PED228 1 Forskningsmetoder

KANDIDAT 5523 PRØVE PED228 1 Forskningsmetoder Emnekode PED228 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 20.12.2016 09:00 Sluttid 20.12.2016 15:00 Sensurfrist 13.01.2017 01:00 PDF opprettet 16.10.2018 14:14 Opprettet av Digital Eksamen 1/6

1 Generell informasjon 20.12.2016 Emnekode: PED228 Emnenavn: Forskningsmetoder Dato: 21.12.2016 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Besvar alle kortsvarsoppgavene, og velg å besvare én av drøftingsoppgavene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 PED228 20/12-16 - Kortsvarsoppgaver Svar på alle spørsmålene/oppgavene under: a) Forklar kort hva avhengig og uavhengig variabler er i kvantitativ forskning. b) Hvorfor er forskningsetikk og personvern så viktig i forskningen? c) Hva er en intervjuguide? d) Hva betyr begrepet ontologi? e) Hva er aksjonsforskning? f) Forklar kort hva hypotetisk deduktiv metode er. Skriv ditt svar her... 2/6

Skriv ditt svar her... a) En variabel er, ifølge Befring, en egenskap eller et fenomen som forventes å innta mer enn èn verdi. Den avhengige og den uavhengige variabelen sier noe om hvilke rolle variablene har i forskningen, og blir gjerne benyttet innenfor kvantitativ metode. Den avhengige variabelen påvirkes av den uavhengige variabelen. Den uavhengige variabelen påvirker altså den avhengige variabelen. Den avhengige variabelen kan betetgnes som en effektvariabel. Den uavhengige variabelen er den som varierer eller forårsaker. Et eksempel på en uavhengig variabel kan være motivasjon, som kan påvirke tilstedeværelse på forelesninger og seminarer og dermed utgjør den avhengige variabelen. b) Forskningsetikk og personvern er viktig innen forskning fordi det ofte dreier seg om mennesker. Personer som gir data til forskeren utleverer noe om seg selv og sine opplevelser. Forskningen kan komme inn på temaer som er særlig såre for enkelte. Dette må derfor behandles med særlig forsiktighet. Anonymitet, taushetspilkt, særlig hensyn til utsatte grupper, informasjon om forskningens formål og samtykke er faktorer som kan avgjøre om forskningen er etisk riktig gjennomført eller ikke. Alle mennesker har en rett til å bli vernet om, slik at svarene de avleverer ikke blir misbrukt. c) En intervjuguide er en forberedelse og et hjelpemiddel som forskeren kan benytte ved et intervju. Intervjuguiden inneholder en problemstilling. Ut fra problemstilingen har forskeren laget forskerspørsmål som skal dekke hovedtemaene i problemstillingen. Ut fra forskerspørsmålene lager forskeren intervjuspørsmål til hvert av forskerspørsmålene. Disse er mer spesiefikke. Intervjuguiden bør læres mer eller mindre utenat før intervjuet for å skape en relasjon til informanten, og for å skape flyt i samtalen. Det er ikke alltid nødvendig med intervjuspørsmål hvis en vil ha en mindre bundet samtale med informanten. Intervjuguidens innhold avhenger også av om forskeren har valgt et strukturer, ustrukturert eller semi-strukturert intervju. d) Begrepet ontologi tar for seg spørsmålet om hva som er virkelig. Er virkeligheten noe som eksisterer i seg selv, eller er det en konstruksjon laget av det enkelte individ? Er det mer virkelig å observere at noe skjer, eller er det mer virkelig å utføre en handling? Dette er spørsmål som avhenger av vår ontologi, vårt syn på virkeligheten. Det er ulike retninger som gir ulike svar på hva som er virkelig. For eksempel realisme og relativisme. e) Aksjonsforskning er en form for forskning hvor en (forskeren) ikke har et klart problem som en ønsker å besvare. Forskeren går inn i en situasjon med åpne øyne. Dette gir større mulighet for å unngå å legge merke til forhold som kan forbedres. Aksjonsforskning kan forklares ut fra en spiral. En starter med nå-situasjonen, altså hvordan situasjonen er i dag. Dernest kommer en planleggingsfase hvor en planlegger hva en skal forske på og hvordan en skal gjøre aksjonen. Aksjonen vil dermed utgjøre den tredje fasen. Deretter kommer en refleksjonsfase/vurderingsfase der en ser på om aksjonen har fungert eller hva som kan gjøres anerledes. Hvis en ønsker å gjøre noe anerledes starter prosessen på nytt. Noe som er spesielt med aksjonsforskning er at forskeren selv er en aktiv del av forskningen og ansatte blir gjerne inkludert i forskningen. f) Hypotetisk deduktiv metode handler om hypotesetesting og fremskaffing av ny kunnskap gjennom hypoteser. Et klassisk eksempel som illustrerer hypotetisk deduktiv metode er hvor det kom frem at det var hygiene som utgjorde så høy dødelighet ved fødsel. En starter med å fremkalle flere hypoteser som kan belyse problemstillingen eller det forskeren ønsker å finne ut av. Deretter testes hypotesene en og for en og avkreftes (falsifiseres) eller strykes. Underveis kan en formulere nye hypoteser. En fortsetter å undersøke og teste hypotesene. Til slutt vil en endten ha falsifisert alle hypoteser, eller stå igjen med èn. Besvart. 3 PED228 20/12-16 Drøftingsoppgave Velg én av disse to drøftingsoppgavene - 1 eller 2: Oppgave 1 Oppgave a: Forklar kort hvordan begrepene validitet og reliabilitet kan forstås innen kvalitativ forskning. Oppgave b: Forklar kort hvordan forskningsspørsmålet kan avgjøre valg av metode. Oppgave c: Drøft hvordan kvalitative og kvantitative metoder kan anvendes innen ulike forskningsdesign. 3/6

Oppgave 2 Oppgave a: Forklar kort hva som menes med den hermeneutiske spiral. Oppgave b: Forklar hvorfor det er viktig at forskerne redegjør for sin forståelse innen kvalitativ forskning. Oppgave c: Drøft hvordan hermeneutikken er forskjellig fra et positivistisk vitenskapssyn. Skriv ditt svar her... Oppgave 2 a) Den hermeneutiske spiral er en måte å forklare vekselvirkningen mellom forforståelse og fortolkning på. En forforståelse er en forkortelse for forutforståelse, noe som innebærer at alle mennesker har et sett med ulike faktorer som for eksempel fordommer, holdninger, meninger, ønsker og/eller kunnskap som er subjektive og som vil påvirke oss som mennesker og vårt møte med andre mennesker. Forforståele trenger ikke nødvendigvis være noe negativt, men noe en bør vite om at en har. Hermeneutikk er en fortolkningslære og den hermeneutiske spiral handler om å tolke noe, det kan for eksempel være en tekst eller et menneske. Opprinnelig handlet hermenutikk om å tolke religiøse tekster, men har senere gått over til også å tolke andre ting. Dette gjør vi med hjelp av vår forforsåelse. Dermed vil vil ved hjelp av vår forforståelse oppnå ny kunnskap, noe som vil prege vår fortolkning. Vår nye kunnskap vil igjen påvirke vår forforståelse, som igjen vil påvirke fortolkningen. Derfor ser en at det er en vekselvirkning mellom forutforståelse og fortolkning som fortsetter og som kan illusreres ved hjelp av en spiral. At spiralen utvider seg kan forklares ved at vår forforståelse og vår kunnskap alltid vil endre seg i tolkningen av et menneske eller en tekst. Forforståelsen og fortolkningen er altså ikke noe som vedvarer, men som endrer seg underveis og utvides gjennom vekselvirkningen. Dette kan føre oss videre til en videreutvikling av den klassise hermeneutiske spiralen. Hans Georg Gadamers hermeneutiske sirkel har byttet ut ordet forforståelse med horisont. Begrepet horisont innebærer noe mer en forfortsåelse. Forforståelsen er bare en del av horisonten mennesket utgjør. Isteden for at forfortsåelsen blir ny eller utvidet, vil horisonten bevege seg når en tilegner seg ny kunnskap gjennom tolkning. b) Med forståelse tolker jeg det som at det menes den grunnleggende forforståelsen mennekser har. Innenfor kvalitativ forskning vil situasjonen bære preg av subjektivitet, dette gjelder både for forskeren og for personen eller personene som en samler data fra. Ifølge Gadamer, som er representant for nyhermeneutikken, har alle mennesker en forforståelse som vil påvirke han eller henne som person og andre mennsker som personen omgås med. Det kan synes å være en umulighet å legge bort denne forforståelsen fordi det ifølge Gadamer er noe grunnleggende ved mennesket. Selvom det kan være vanskelig å bli kvitt forforståelsen, noe som heller ikke nødvendigvis er et mål i og med at objektivitet nærmest er en umulighet innenfor kvalitativ metode, kan en vurdere nytten av å regjøre for sin forståelse. Dette kan innebære å snakke om eller skrive ned sine forventninger, kunnskap om temaet som skal undersøkes, holdninger og meninger angående det som skal forskes på eller reflektere rundt forskningen. Forståelsen en har som forsker trenger ikke nødvendigvis være noe negativt som en bringer med seg inn i forskningssituasjonen. Fordi forforståelsen er vanskelig å legge helt bort, er det bedre at en er bevisst på og er klar over hvilke forståelse en har enn å forsøke å fortrenge noe så grunnleggende ved en selv. Å redgjøre for sin forståelse er også viktig for å ikke farge forskningen med sine subjektive holdninger, meninger, følelser, fordommer, kunnskap eller lignende. Dette kan betegnet som reseacher bias. Forskningen i kvalitativ metode vil mest sannnsynlig alltid bære preg av forskerens forforstålese, men subjektiviteten kan forminskes ved å redgjøre for forståelsen i forkant og underveis i forskningsprosessen. I forskningsprosessens fjerde del, innsamling av data, er det i kvalitativ metode relevant å bruke et intervju. Her er det ikke bare forskerens forforståelse som er relevant å redgjøre for, også informanten (den som blir intervjuet) kan for eksempel komme med sine forventninger til intervjuet. Dette vil hjelpe forskeren med å tilpasse seg informanten. Hvis informanten er nervøs er det kanskje nødvendig med et introduksjonsspørsmål eller med regjørelse av forskerens forståelse slik at også informanten kan være klar over dette. Et intervju kan betegnes som en prosess, noe som betyr at samspillet mellom informant og forsker står sentralt. Forskeren og informanten produserer sammen et datamateriale gjennom en samtale. Forskerens spørsmål, forforståelse, kunnskap, holdninger og meninger er da noe som vil prege intervjuet og de svarene informanten gir. Forskeren skal strukturere intervjuet og sørge for at intervjuet tar den retning som han eller hun ønsker for å besvare problemstillingen på best mulig måte. På grunn av at forskeren har så stor påvirkning på forskningen innenfor kvalitativ metode, vil det være særlig viktig å redgjøre for forskerens forståelse. Men også informantens forståelse vil være av interesse for forskeren for at han eller hun skal kunne vite hvilke temaer som kan være spesielt sårbare, eller om informanten er nervøs og om intevjuet må tilpasses deretter. 4/6

c) Den kommende delen av oppgaven vil drøfte hvordan hermeneutikken er forskjellig fra et positivistisk vitenskapssyn. Positivismen og hermeneutikken står i klar motsetning til hverandre og de er ulike på forskjellige måter. Oppgaven vil se nærmere på hvilket kunnskapssyn positivisme og hermeneutikk er forankret i. Deretter peke på vesentlige forskjellene mellom de to vitenskapstradisjonene. Videre hvilke ulike metoder positivisme og hermeneutikk benytter seg av. Til slutt vil det komme en oppsummering. To ulike kunnskapssyn En vesentlig forskjell mellom positivisme og hermeneutikk er at de er forankret i to ulike kunnskapssyn. Mens positivisme er forankret i naturvitenskapen, er hermeneutikken forankret i humanvitenskapen. Naturvitenskapen handler om å se på verden som noe som skjer gjennom en årsak-virkningssammenheng. Naturivitenskapen vil spørre hvordan noe skjer og forklare hvordan noe skjer. Naturvitenskapen handlet i utgangspunktet om å forsøke å forstå sammenhenger i naturen, ofte formulert som en lov eller som fysiske prinsipper. Naturen er bare, og naturen ser ikke menneskets ønsker, drømmer eller meninger. På den måten kan en se at naturvitenskapen ser på mennesket mer eller mindre som en maskin, enn som et helhetlig vesen. Hermeneutikken er på sin side forankret i humanvitenskapen. Denne vitenskapen forsøker å forstå hvorfor noe skjer, fremfor å forklare. I humanvitenskapen kan en stille spørsmålet hvorfor fremfor hvordan. Humanvitenskapen ønsker å se mennesket som mer enn et årsak-virkningsforhold. Hele mennesket skal i følge humanvitenskapen bli sett, noe som kan innebære å se menneskets ønsker, behov og meninger. En kan ut i fra de ulike kunnskapssynene positivisme og hermeneutikk er forankret i, se at deres syn på kunnskap er svært ulike. Likevel kan de være nyttig å kombinere fordi de utfyller hverandre. Et praktisk eksempel kan være en sykepleier som må ha kunnskap om den humanvitenskapelige kunnskapstradisjonen for å se, skape trygghet for og ha omsorg for den syke pasienten. Men i tillegg er det høyst nødvendig at sykepleieren har kunnskap innenfor den naturvitenskapelige kunnskapstradisjonen for å kunne kurrere sykdommen slik at pasienten blir frisk. Positivisme og hermenutikk, to ulike vitenskapstradisjoner Positivisme kan forklares ut fra to punkter. Det første handler om det som kan telles og måles. Det andre handler om det som kan oppfattes med våre logiske sanser. Positivismen kan deles inn i tre deler. Klassisk positivisme, logisk empirisme og postpositivisme. Oppgaven vil fortelle kort om logisk empirisme, men fokusere på klassisk positivisme i og med at dette er mest sammenlignbart med hermeneutikk. Logisk empirisme handler i korte trekk om å bruke logikken som verktøy for å skille mellom meningsfulle og meningsløse utsagn. En person som kan nevnes som bidragsyter innenfor logisk empirisme er Arne Næss. Innenfor klassisk positivisme finner vi bidragsytere som Auguste Comte og Locke. Den klassiske positivismen handler om å bruke sansene som verktøy for å få kunnskap. Erfaring spiller en stor rolle innenfor klassisk positivisme. Med erfaring menes det som kan sanses, for eksempel noe en har sett med egne øyne. For den klassiske positivismen handler det om å erfare eller observere det som kan måles og telles. Hermeneutikk kan på sin side deles inn i klassisk hermeneutikk, nyhermeneutikk og kritisk hermeneutikk. Oppgaven vil fokusere på klassisk hermeneutikk. Innenfor klassisk hermeneutikk finner vi bidragsytere som Schleiermacher og Dilthey. Opprinnelig handlet hermeneutikk om å tolke religiøse tekster. Dette gjorde en gjennom en vekselvirkning mellom del og helhet. Vår forsåelse av teksten blir utvidet ved at vi gjennom helheten tolker en del, og gjennom tolkningen av denne delen får vi en ny forståelse av helehten. Innenfor nyhermeneutikk kan Hans Georg Gadamer nevnes som bidragsyter. Innenfor kritisk hermeneutikk finner en Jürgen Habermas. Hermeneutikk handler i tillegg til å tolke tekster om å tolke mennesket ved at det ønsker å forstå menneskets ønsker, behov, meninger og lignende. En kan ut i fra dette se at positivismen og hermeneutikken er to vidt forsjellige vitenskapsteorier der positivismen fokuserer på det observerbare og målbare, mens hermeneutikken vil se og forsøke å forstå hele mennesket. I tillegg til dette kan en se at hermenetutikken er en subjektiv prosess fordi den handler om å forstå mennesket, og da spiller forforståelsen en viktig rolle. Positivismen på sin side krever mer avstand fra feltet ved at man ikke skal blande sine egne forforståelser inn i forskningen. Om dette i det hele tatt er mulig kan diskuteres. To ulike metoder Positivisme og hermeneutikk har så ulike syn på virkeligheten, at de har ulike metoder å komme frem til kunnskap på. Kvalitativ metode er basert på hermeneutikk, i tillegg til fenomenologi. Fenomenologi handler om læren om fenomnenene, og om perspektivtaking. Kvantitativ metode er på sin side basert på en positivistisk vitenskapstradisjon. En kan finne kjennetegn fra positivismen i kvantitativ metode. For eksempel at en bruker sansene for å komme frem til det som kan måles 5/6

og tallfestes. Innenfor kvantitativ forsnkning vil en derfor ha mulighet til å få data fra et stort antall informanter, fordi svarene som regel innenbærer ting som kan tallfestes og kvantifiseres over. Dalland beskriver noen punkter som forklarer vesentlige forskjeller på kvantitativ og kvalitativ metode. Innenfor kvantitativ metode går en i bredden, mens i kvalitativ metode går en i dybden. Å gå i dybden er noe som kjennetegner hermeneutikken. I et intervju vil en for eksempel forsøke å få tak i innholdsrike informanter, fremfor mange informanter. I kvantitativ metode har en fjernhet fra feltet, mens i kvalitativ metode har en på sin side nærhet til feltet. Dette kan en kjenne igjen i måten positivismen vil streve etter objektivitet, mens hermeneutikken på sin side vil forsøke å få komme nærme et mennekse eller det en ønsker å undersøke, for eksempel en informant. Det kvantitative fokuserer på det gjennomsnittlige, mens det kvalitative fokuserer på det særegne. I kvantitativ metode handler det om å oppnå presisjon, mens i kvalitativ metode handler det i større grad om følsomhet. En ønsker i kvantitativ metode å forklare, mens en i kvalitativ metode ønsker å forstå. Positivismen ønsker å forklare årsak-virknings forhold på en så presis måte som mulig, mens hermeneutikken vil få tak i det særegne og forstå dette på en så god måte som mulig. I kvantitativ metode vil forskeren være en tilskuer, lik som i positivismen, mens i kvalitativ metode vil forskeren være en deltaker ved at han eller hun påvirker forskningen med sin forforståelse, slik som i hermeneutikken. Oppsummering Oppgaven har drøftet hvordan hermeneutikken er forskjellig fra et positivistisk vitenskapssyn. En kan se at positivismen og hermeneutikken er forankret i to svær ulike kunnskapssyn, naturvitenskapen på den ene siden og humanvitenskapen på den andre. Videre kan en se at positivisme og hermeneutikk har svært ulike kjennetegn. Positivisme og hermeneutikk har to ulike metoder å komme frem til kunnskap på. En kan på den ene siden finne mange kjennetegn fra positivismen innenfor kvantitativ metode, og på den andre siden mange kjennetegn fra hermeneutikken innenfor kvalitativ metode. Dalland beskriver forskjellen mellom kvantitativ og kvalitativ metode, og en kan ut fra disse metodene finne kjennetegn ved positivismen og hermeneutikken som peker på deres ulikheter som vitenskapssyn. Besvart. 6/6