FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Like dokumenter
Læreplanen - ny overordnet del

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Fornyet generell del av læreplanverket

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

FAGFORNYELSEN KOLLEKTIV UTØVELSE TIL ELEVENES BESTE? LÆREPLANFORSTÅELSE. Inger Sofie B. Hurlen

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Vedlegg: doc; doc

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Velkommen til Hommelvik skole

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Å planlegge for framtida. Skolelederdagen Universitetet i Oslo

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Læreplan i fremmedspråk

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl onsdag 18. april, kl

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Velkommen til Hommelvik skole

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Felles utvalsmøte 19.februar 2019

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Reviderte læreplaner

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

Velkommen til Hommelvik skole

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Fagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Hva er likeverdig kompetanse?

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Transkript:

FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt potensial 3. De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse 4. Alle lykkes i opplæringen og utdanningen Inger Sofie B. Hurlen

Overordnet del - verdier og prinsipper

Opplæringens verdigrunnlag Menneskeverdet Identitet og kulturelt mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning

VI SKAL DANNE & UTDANNE Inger Sofie B. Hurlen

1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og Opplæringa framtida og gi elevane i skole og lærlingane og lærebedrift historisk og skal, kulturell i innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som samarbeid og forståing med heimen, opne dører respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, mot verda verdiar og som framtida òg kjem til uttrykk og gi i ulike elevane religionar og og livssyn og som er forankra i menneskerettane. lærlingane historisk og kulturell innsikt og Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles forankring. internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle Ho kunnskap, skal fremje dugleik og demokrati, holdningar for å kunne likestilling meistre liva og sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap vitskapleg i samfunnet. tenkjemåte. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar Elevane og rett til medverknad. og lærlingane Skolen og skal lærebedrifta utvikle skal kunnskap, møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong

ET KLOKT HODE & ET VARMT HJERTE

"Jo mer ledere fokuserer sitt arbeid på kjernevirksomheten, som handler om undervisning og læring, jo større påvirkning vil de ha på elevenes læringsresultater Viviane Robinson, Auckland university

Man utøver oppdraget slik man forstår oppdraget! Inger Sofie B. Hurlen

Hvilke ønsker har elevene for fremtidens skole?

Kompetanse i læreplananalyse og forståelse av intensjonene i læreplanverket er avhengig av gode og langsiktige prosesser med bred involvering også i implementeringsfasen. Inger Sofie B. Hurlen

Hva må lederne og lærerne i skolen kunne?

PRINSIPP #1 HELHET OG SAMMENHENG Inger Sofie B. Hurlen

KARTLEGGING AV LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER VISER AT: Rundt 35 % av skolene oppgir at generell del inngår i det lokale arbeidet med læreplaner. - Enighet blant skoleeiere og skoleledere Rundt 25 % av skolene oppgir at Prinsippene for opplæringen inngår i det lokale arbeidet med læreplaner - Enighet blant skoleeiere og skoleledere Rundt 90 % av skolene oppgir at kompetansemål inngår Rundt 75 % av skolene oppgir at vurdering inngår Rundt 68 % av skolene oppgir at grunnleggende ferdigheter inngår - Rundt 70 % av grunnskolene - Rundt 55 % av videregående skoler «Ingen» endring fra 2012 til 2014, små endringer i 2016. Påpekt tidlig i Evaluering av KL, fulgt opp gjennom Spørsmål til Skole-Norge

RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV NASJONALE LÆREPLANER LK20

1) OM FAGET: Læreplanstruktur LK20 OPPLÆRINGSLOVEN Fagets relevans for eleven, samfunnet og arbeidslivet Kjerneelementer i faget 2) KOMPETANSEMÅL Fagspesifikk tekst om verdier og prinsipper i Overordnet del 3) VURDERING Tverrfaglige temaer i faget Grunnleggende ferdigheter i faget

Om faget: Tydeliggjør retning og innhold - En helhet, men beskriver samtidig Fagets relevans Kjerneelementer i fag Fagspesifikk tekst om verdier i faget Tverrfaglige tema ulike deler av helheten i Grunnleggende ferdigheter kompetansen. Inger Sofie B. Hurlen

LK20 Opplæringsloven Overordnet del av læreplanen Menneskeverd bevissthet- skaperglede- respektmedvirkning Verdier og prinsipper for grunnopplæringen Om faget: Beskriver hva som er det viktigste i faget, og hvilken kompetanse vi trenger i faget for å bidra til å ta vare på verdiene i generell del. HVORFOR og HVA Vurdering i faget: Sier noe om hvordan elevene skal vurderes i faget ut fra fagets egenart og opp mot verdiene og prinsippene i Overordnet del HVA kan du? ( og hvem ble du?) Kompetansemålene Sier hvordan elevene skal arbeide med faget for, som voksne å bli i stand til, å ta vare på verdiene som ligger i generell del Fagets skal være relevant for eleven, samfunnet og arbeidslivet HVORDAN

Fra kap. 2 Kompetanse i fagene SKOLEN SKAL SE OPPLÆRINGEN I FAG I LYS AV DE VERDIENE OG PRINSIPPENE SOM HELE OPPLÆRINGEN BYGGER PÅ

Eleven skal kunne for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Inger Sofie B. Hurlen (utdrag fra formålspargrafen)

Man utøver oppdraget slik man forstår oppdraget! Inger Sofie B. Hurlen

Hva må lederne og lærerne i skolen kunne?

Overordnet del - verdier og prinsipper

Prinsipper for læring, utvikling og danning Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

Dybdelæring er: Å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse for begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflektere over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Inger Sofie B. Hurlen

Enten- eller, eller både - og? Inger Sofie B. Hurlen

Inger Sofie B. Hurlen PRINSIPP #2

2.2. «SKOLEN SKAL SE OPPLÆRINGEN I FAG I LYS AV DE VERDIENE OG PRINSIPPENE SOM HELE OPPLÆRINGEN BYGGER PÅ.» LK06: Kompetanse: evne til å løyse oppgåver og meistre komplekse utfordringar. LK20 Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.

Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking. INGER SOFIE B. HURLEN

Ny kompetansedefinisjon: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking.

Kunnskap + ferdighet = kompetanse http://utdanningsnytt.no/debatt/2016/mars/larere-kan-ha-en-tendens-til-a-fokusere-pa-kunnskap-snarere-enn-ferdighet/ http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsta-kompetanse/

Naturfag (mangfold i naturen) etter 10.trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene. 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet?

LK2020 Samfunnsfag vg1 fellesfag Mål for opplæringa er at elevene skal kunne bruke samfunnsfaglige metoder, perspektiv og kilder til å utforske dagsaktuelle tema, argumentere for egne meninger og forstå andre sine meninger og verdier 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet? 3. forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning?

LK2020 Matematikk 1T Mål for opplæringa er at elevene skal kunne lese og forstå matematiske bevis og utforske og utvikle bevis i relevante matematiske emne 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet?

LK2020 bruke utforske argumentere forstå Samfunnsfag vg1 fellesfag Mål for opplæringa er at elevene skal kunne bruke samfunnsfaglige metoder, perspektiv og kilder til å utforske dagsaktuelle tema, argumentere for egne meninger og forstå andre sine meninger og verdier Hvilke grunnleggende ferdigheter trener elevene på her? Lesing Regning skriving Digitale Muntlige

LK2020 Lese Forstå Utforske Utvikle Matematikk 1T Mål for opplæringa er at elevene skal kunne lese og forstå matematiske bevis og utforske og utvikle bevis i relevante matematiske emne Hvilke grunnleggende ferdigheter trener elevene på her? Lesing Regning Skriving Digitale Muntlige

"Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Inger Sofie B. Hurlen Kilde: innstilling 19 S (2017-2017)

Eleven skal kunne for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Inger Sofie B. Hurlen (utdrag fra formålspargrafen)

Man utøver oppdraget slik man forstår oppdraget!

Inger Sofie B. Hurlen PRINSIPP #3

Progresjon INGER SOFIE B. HURLEN CREDIT: Getty

Progresjon -i læreplan og kompetansemål Læreplanene inneholder progresjon i faget. Forventningen til elevenes kompetanse øker gjennom opplæringsløpet, og dette er uttrykt i kompetansemålene. Progresjon mellom kompetansemålene kommer til uttrykk på ulike måter: Verb (ferdigheten) Kontekst (kunnskapen) Fra det nære til det fjerne ( kjent-abstrakt) Kvalitet (adjektiv) http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/a-forsta-progresjon/ Inger Sofie B. Hurlen

LK20/utkast Læreplan i engelsk Etter 10. Trinn Skal eleven kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål, mottaker og kommunikasjonssituasjon. Inger Sofie B. Hurlen Etter 1 vg studieforberedende uttrykke seg nyansert og presist med flyt og sammenheng tilpasset formål, mottaker og kommunikasjonssituasjon

Progresjon INGER SOFIE B. HURLEN CREDIT: Getty

Eleven skal kunne observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid Eleven skal kunne undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem Eleven skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene Eleven skal kunne gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Plasser i progresjonsrekkefølge etter årstrinn Hvor tror du disse kompetansemålene hører hjemme?

Progresjon -i læreplan og kompetansemål Læreplanene inneholder progresjon i faget. Forventningen til elevenes kompetanse øker gjennom opplæringsløpet, og dette er uttrykt i kompetansemålene. Progresjon mellom kompetansemålene kommer til uttrykk på ulike måter: Verb (ferdigheten) Kontekst (kunnskapen) Fra det nære til det fjerne ( kjent-abstrakt) Kvalitet (adjektiv) http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/a-forsta-progresjon/ Inger Sofie B. Hurlen

Progresjon- en rød tråd Etter 2. trinn Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn 1 vgs NATURFAG Elevene skal kunne: gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem

Grunnleggende ferdigheter i naturfag Digitale ferdigheter i naturfag - er å bruke digitale verktøy for å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid Lesing i naturfag - er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter fra å kunne finne og bruke uttrykt informasjon til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. fra å kunne lytte og samtale til å kunne presentere og diskutere mer komplekse emner Skriving i naturfag: er bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser beskrive observasjoner og erfaringer rapportere fra feltarbeiding.fra enkle uttrykksformer til mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon Regne i naturfag er å innhente, bearbeide og fremstille tallmateriale..regning er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger

LK20 Progresjon- en rød tråd Etter 2. trinn Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn 1 vgs SAMFUNNSFAG Elevene skal kunne: utvikle digitale produkt for å presentere eit samfunnsfagleg tema utvikle digitale produkt med samfunnsfagleg innhald utforske eit samfunnsfagleg tema ved å søkje i digitale kjelder og bruke digitale ressursar i kommunikasjon og samhandling bruke digitale ressursar til å utvikle samfunnsfaglege modellar bruke digitale ressursar til å designe og utvikle samfunnsfaglege produkt utforske korleis innovasjon og teknologi påverkar samfunns- og arbeidslivet bruke eigne og andre sine digitale fotavtrykk til å undersøkje kven som har tilgang til data og personopplysningar, og reflektere over korleis denne informasjonen kan brukast eller misbrukast

LITT OM VURDERING Inger Sofie B. Hurlen

Den røde tråden...og vurdering Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn Elevane skal kunne: lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og forklare konsekvenser ved å bryte normene Samfunnsfag presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning gi eksempler på hvordan et lovbrudd er behandlet, diskutere årsaker til og følger av kriminalitet og forklare hvordan rettsstaten fungerer

Man utøver oppdraget slik man forstår oppdraget! Inger Sofie B. Hurlen

Inger Sofie B. Hurlen

Demokrati & medborgerskap Bærekraftig utviklingfagfornyelsen Du kalles herved inn til 2. gangs intervju til 50 % stilling i Fagfornyelsesteam. Folkehelse & livsmestring

Man utøver oppdraget slik man forstår oppdraget! Inger Sofie B. Hurlen

Hva må lederne og lærerne i skolen kunne?

3 råd for videre arbeid 1. Fokuser på overordnet del nå og sørg for at den sitter i hode, hjerte og ryggrad 2. Skap et felles forståelse og språk rundt sentrale begrep Kompetanse Dybdelæring Progresjon Sammenheng -læreplanforståelse 3. Bygg kollektiv kapasitet gjennom læring og deling hos lærerne og lederne på skolen

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Inger Sofie Berge Hurlen hurlenkompetanse@gmail.com