FAGFORNYELSEN KOLLEKTIV UTØVELSE TIL ELEVENES BESTE? LÆREPLANFORSTÅELSE. Inger Sofie B. Hurlen

Transkript

1 FAGFORNYELSEN KOLLEKTIV UTØVELSE TIL ELEVENES BESTE? LÆREPLANFORSTÅELSE NORDLAND 13. NOVEMBER

2 Styrke bevisstheten rundt lederes rolle i i felles utøvelse av læreplan og ledelse av læreres læring Mål for økta Få bedre kjennskap til fagfornyelsen og innholdet i Overordnet del av læreplanverket Øke bevisstheten knyttet til begreper og helheten i læreplanverket

3 FASER I FAGFORNYELSEN Fase 1: kjerneelementer i fag sammenheng mellom verdigrunnlaget og fag grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema Fase 3: Skolene forbereder bruk av læreplanverket læreplanutvikling læreplanutkast veilednings og støtteressurser Fase 2: skolene tar i bruk læreplaner i klasserommet Fase 4: 2020 Nye læreplaner innføres trinnvis: Skoleåret : trinn +Vg1 Skoleåret : 10. trinn+vg2 Skoleåret : Vg3 Involvering og implementering Evaluering

4 LÆREPLANENE FOR ALLE FAGENE I GRUNNSKOLEN OG DE GJENNOMGÅENDE FAGENE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Høsten 2018 vil læreplangruppene jobbe videre med å utvikle læreplanene for de enkelte fagene. Ferdig utkast jan Oktober Udir deler utkast til læreplanene og ønsker tilbakemelding fra alle som er interessert. Høring mars til mai/juni 2019 Læreplanene sendes KD 15.september- og fastsettes av KD i løpet av høsten Jobbes parallelt med ny digital visning av læreplanene Ulike tiltak rundt vurdering igangsettes noen forslag ligger under fagene i utkastene. INGER SOFIE B. HURLEN

5

6 Fagfornyelsen skal bidra til at elevene gjennom fordypning og god progresjon i opplæringen oppnår økt mestring og forståelse i fag og på tvers av fag. Dette forutsetter innsats fra alle aktørene i skolen og i tilknytning til skolen. Lærere, skoleledere og skoleeiere må arbeide med implementering av nye læreplaner for fag som del av sitt kontinuerlige arbeid med å sikre at opplæringen bidrar til læring og utvikling for elevene.

7 Styring gjennom læreplaner og endringer i læreplaner kan ikke forstås utelukkende som prosesser som foregår ovenfra og ned. Skolen består av ulike aktører som fortolker og tar i bruk læreplanene ut fra sin forståelse og sin eksisterende praksis. For å lykkes med implementering av læreplaner og andre tiltak er det viktig å sette noen tydelige mål for hva endringene skal bidra til, samt å skape delt forståelse blant alle aktører for behovet for endring. At de som skal gjennomføre endringene utvikler eierskap til dem og gis rom for å analysere hvordan de kan imøtekomme dem, er avgjørende for at endringer i læreplanverket skal få betydning for praksis og for elevenes læring. Det samme gjelder kompetanse og kapasitet til å ta endringene i bruk. Oppfølging av tiltak og måloppnåelse og justering av kursen underveis etter hvert som man høster erfaringer med det som er satt i gang, er også viktig.

8 Mål for fagfornyelsen. Fagfornyelsen skal føre til at elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse

9 Fagfornyelsen skal føre til at lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at : læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse -læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket

10 -For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur og endringsvilje

11 Hvilke ønsker har elevene for fremtidens skole?

12 Overordnet del - verdier og prinsipper

13 Overordnet del - verdier og prinsipper kap. 3 Prinsipper for skolens praksis

15 Prinsipper for skolens praksis Et inkluderende læringsmiljø Undervisning og tilpasset opplæring Samarbeid hjem og skole Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv Profesjonsfelleskap og skoleutvikling

16 Ledelse i skolen handler både om hvordan skoleledelsen legger til rette og støtter opp om læreres profesjonelle arbeid og hvordan lærere leder læringsarbeidet i klasserommet. Lærerne er avhengige av elevene sine for å oppnå mestring i klasserommet, tilsvarende er rektor avhengig av lærerne for å lykkes i sitt læringsarbeid

17 SKOLEN SKAL VÆRE ET PROFESJONSFAGLIG FELLESSKAP DER LÆRERE, LEDERE OG ANDRE ANSATTE REFLEKTERER OVER FELLES VERDIER, OG VURDERER OG VIDEREUTVIKLER SIN PRAKSIS. Overordnet del kap. 3 profesjonsfelleskap og skoleutvikling

18 HVORDAN KAN SKOLEN VÆRE ET PROFESJONSFAGLIG FELLESSKAP DER LÆRERE, LEDERE OG ANDRE ANSATTE REFLEKTERER OVER FELLES VERDIER, OG VURDERER OG VIDEREUTVIKLER SIN PRAKSIS? Overordnet del kap. 3 profesjonsfelleskap og skoleutvikling

19 Styring gjennom læreplaner og endringer i læreplaner kan ikke forstås utelukkende som prosesser som foregår ovenfra og ned. Skolen består av ulike aktører som fortolker og tar i bruk læreplanene ut fra sin forståelse og sin eksisterende praksis. For å lykkes med implementering av læreplaner og andre tiltak er det viktig å sette noen tydelige mål for hva endringene skal bidra til, samt å skape delt forståelse blant alle aktører for behovet for endring. At de som skal gjennomføre endringene utvikler eierskap til (målene) dem og gis rom for å analysere hvordan de kan imøtekomme (målene) dem, er avgjørende for at endringer i læreplanverket skal få betydning for praksis og for elevenes læring. Det samme gjelder kompetanse og kapasitet til å ta endringene i bruk. Oppfølging av tiltak og måloppnåelse og justering av kursen underveis etter hvert som man høster erfaringer med det som er satt i gang, er også viktig.

20 HVA ER KAPASITET? - Hva er kollektiv kapasitet?

21 Kapasitet Kapasitet er evna til å ta opp, lagre, produsere eller yte. Det kan òg tyde å ha stor arbeidskraft eller å vere dugande til noko Kollektiv Et kollektiv er en plural enhet eller et fellesskap. Det kommer fra det latinske ordet colligere, som betyr å samle på norsk. Ordet er etymologisk knyttet til kollekt, kollegium, kollega, kollektor

22 Verdier Kompetanse Individets Kapasitet Motivasjon Kapasitet Enkelt individets kapasitet består av: - Kompetanse - Verdier - Motivasjon Flashpoler et al 2008

23 Individets Kapasitet Individets Kapasitet = Organisasjonskapasitet Kapasitet Alle individenes samlede kapasitet = organisasjonskapasitet Individets Kapasitet

24 Individets Kapasitet Individets Kapasitet Kapasitet Alle individenes samlede kapasitet = organisasjonskapasitet KOLLEKTIV KAPASITET Kapasiteten som bygges mellom individene i en organisasjon er den kollektive kapasiteten Individets Kapasitet

25 HVORDAN BYGGE KAPASITET?

26 Økt utbytte for barn og familier Implementeringsdrivere Vurdering av innsats/ytelse Veiledning System intervensjoner Trening Adaptive (tilpasningsdyktige) Fasilitering/administrasjon Utvelgelse Integrerte & kompensatoriske Tekniske Ledelse Data som støtte til avgjørelser Blake, Dyke Fixen & Bailey, 2012

27 Møter med en plan. FØR UNDER ETTER Basert på Knut Roald, Lærende møter som følges opp av ledere. Som setter møtet inn i en sammenheng og skaper relevans for lærerne.

28 Meetings play a central role in knowledge development and professional learning in educational systems. Some meetings can be characterized as productive, i.e. learning meetings, where educators learn new things and change their practice accordingly and permanently in ways that benefit student learning. Other meetings are more non-productive, i.e. a waste of time and resources. A few meetings can even be counter-productive. The dynamics in these meetings have adverse effects on professional and student learning, and it would be better if these meetings never were held. Listen to Knut Roald describe productive, learning meetings.

29 LEDERS ROLLE...

30 "Jo mer ledere fokuserer sitt arbeid på kjernevirksomheten, som handler om undervisning og læring, jo større påvirkning vil de ha på elevenes læringsresultater V. Robinson

31 Viviane Robinson Ledelsesdimensjoner Anvende relevant kunnskap Lederferdigheter Løse komplekse problemer Bygge tillitsrelasjoner Etablere mål og forventninger Strategisk bruk av ressurser Forsikre seg om kvaliteten på undervisningen som gis Høy kvalitet på undervisning og læring Lede lærernes læring og utvikling Sikre et velordnet og trygt læringsmiljø Auckland UniServices Ltd, 2013

32 Hva kan ledere gjøre som påvirker elevenes læring? Etablere mål og forventninger Bruke ressurser strategisk Sikre opplæringens kvalitet Lede lærernes læring og utvikling Sikre velordnet og trygt læringsmiljø Robinson 2014 Effektstørrelser

33 Elevsentrert LEDELSE handler om å mestre forbedringene ved å: - bygge TILLIT, -gjennom stadig å LÆRE - og å skape FREMGANG SAMMEN

34

35 Prinsipper for skolens praksis Oppgave 1: Et inkluderende læringsmiljø Undervisning og tilpasset opplæring Individuelt: Ta utgangspunkt i spørsmålene: Reflekter over hva som bekrefter og hva som utfordrer din egen praksis med å lede læreres læring på egen skole/ kommune Hva får vi til? Hva får vi ikke helt til/ trenger å øve mer på? Er det noe jeg bør endre/slutte med? Samarbeid hjem og skole Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv Profesjonsfelleskap og skoleutvikling 3 min

36 Prinsipper for skolens praksis Oppgave 1: Del med en annen som sitter ved siden av deg. Et inkluderende læringsmiljø Undervisning og tilpasset opplæring Samarbeid hjem og skole Ta utgangspunkt i spørsmålene: Hva bekrefter og hva utfordrer din egen praksis med å lede læreres læring på egen skole/ kommune? Hva får vi til? Hva får vi ikke helt til/ trenger å øve mer på? Er det noe jeg som leder bør endre/slutte med? Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv 10 min Profesjonsfelleskap og skoleutvikling

37 NYTT LÆREPLANVERK

39 Opplæringens verdigrunnlag Menneskeverdet Identitet og kulturelt mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning

40 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og Opplæringa framtida og gi elevane i skole og lærlingane og lærebedrift historisk og skal, kulturell i innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som samarbeid og forståing med heimen, opne dører respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, mot verda verdiar og som framtida òg kjem til uttrykk og gi i ulike elevane religionar og og livssyn og som er forankra i menneskerettane. lærlingane historisk og kulturell innsikt og Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles forankring. internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle Ho kunnskap, skal fremje dugleik og demokrati, holdningar for å kunne likestilling meistre liva og sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap vitskapleg i samfunnet. tenkjemåte. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar Elevane og rett til medverknad. og lærlingane Skolen og skal lærebedrifta utvikle skal kunnskap, møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong

41 Lærere og skoleledere, de sentrale profesjonene i skolen, har avgjørende betydning for elevenes læringsutbytte og for læringsmiljøet på skolen. Lærerprofesjonen og skoleledere har et felles ansvar for at egen praksis er i tråd med formålsparagrafen og læreplanverket, for å ivareta elevenes beste, og for at skolen i fellesskap utvikler seg for å nå sine mål.

42 Kompetanse i læreplananalyse og forståelse av intensjonene i læreplanverket er avhengig av gode og langsiktige prosesser med bred involvering også i implementeringsfasen

43 Man utøver oppdraget slik man forstår oppdraget!

44 Hva må lederne og lærerne i skolen kunne?

45 LÆREPLANSTRUKTUR

46 Overordnet del kap. 2 Kompetanse i fagene SKOLEN SKAL SE OPPLÆRINGEN I FAG I LYS AV DE VERDIENE OG PRINSIPPENE SOM HELE OPPLÆRINGEN BYGGER PÅ

47 Overordnet del kap. 2 Kompetanse i fagene HVORDAN SKAL SKOLEN SE OPPLÆRINGEN I FAG I LYS AV DE VERDIENE OG PRINSIPPENE SOM HELE OPPLÆRINGEN BYGGER PÅ

48 #LK2006 Opplæringsloven Generell del av læreplanen (overordna del) Demokrati ytringsfrihet toleranse omsorg Verdigrunnlaget Formål med faget Sier hvilken kompetanse vi trenger i faget for å kunna bidra til å ta vare på verdiene i generell del Kompetansemålene Hovedområder i fag Grunnleggende ferdigheter Sier hvordan elevene skal arbeide med faget for, som voksne å bli i stand til, å ta vare på verdiene som ligger i generell del

49 KARTLEGGING AV LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER VISER AT: Rundt 35 % av skolene oppgir at generell del inngår i det lokale arbeidet med læreplaner. - Enighet blant skoleeiere og skoleledere Rundt 25 % av skolene oppgir at Prinsippene for opplæringen inngår i det lokale arbeidet med læreplaner - Enighet blant skoleeiere og skoleledere Rundt 90 % av skolene oppgir at kompetansemål inngår Rundt 75 % av skolene oppgir at vurdering inngår Rundt 68 % av skolene oppgir at grunnleggende ferdigheter inngår - Rundt 70 % av grunnskolene - Rundt 55 % av videregående skoler «Ingen» endring fra 2012 til 2014, små endringer i Påpekt tidlig i Evaluering av KL, fulgt opp gjennom Spørsmål til Skole-Norge INGER SOFIE B. HURLEN

50 Norsk Samfunnsfag Fellesfag uds&vgs Naturfag Kroppøving Engelsk Matematikk

51 #LK2020 RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV NASJONALE LÆREPLANER LK20

52 1) OM FAGET: Læreplanstruktur LK20 OPPLÆRINGSLOVEN Fagets relevans for eleven, samfunnet og arbeidslivet Kjerneelementer i faget 2) KOMPETANSEMÅL Fagspesifikk tekst om verdier og prinsipper i Overordnet del 3) VURDERING Tverrfaglige temaer i faget Grunnleggende ferdigheter i faget

53 #LK2020 Opplæringsloven Overordnet del av læreplanen Menneskeverd bevissthet- skaperglede- respektmedvirkning Verdier og prinsipper for grunnopplæringen Om faget: Peker på fagets relevans for eleven, samfunnet og arbeidslivet - sier hvilke kjerneelementer vi trenger i faget. Knyttes opp mot verdiene i overordnet del. HVORFOR Vurdering i faget: Sier noe om hvordan elevene skal vurderes i faget ut fra fagets egenart og opp mot verdiene og prinsippene i Overordnet del HVORDAN Kompetansemålene Sier hvordan elevene skal arbeide med faget for, som voksne å bli i stand til, å ta vare på verdiene som ligger i generell del HVA

55 Opplæringens verdigrunnlag Menneskeverdet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Identitet og kulturelt mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Oppgave2 : Diskuter med den/de som sitter rundt deg: Hvordan vil du at dine kolleger skal merke at du etterlever verdiene i overordnet del? Hvordan vil du at elevene og hjemmet skal merke verdiene i møte med skolen? 10 min Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning

56 Opplæringens verdigrunnlag Oppgave 1: Gå til Bruk kode: c) Individuelt: Trekk ut tre begrep/ord fra del 1 - verdigrunnlaget, som du tenker er viktigst å etterleve i din relasjon til skole. Legg inn i menti.com min.

57 Hva må lederne og lærerne i skolen kunne? Lede læring Helhet og sammenheng

58 #LK2020 Verdier «Verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og hjemmene» «Skolen skal være et profesjonsfaglig felleskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurdere og videreutvikler sin praksis! Overordnet del Praksis Læring «skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis»

59 LÆREPLAN PRINSIPPER

61 Overordnet del - verdier og prinsipper kap. 2 Prinsipper for læring, utvikling og danning

62 Overordnet del kap. 2 Prinsipper for læring, utvikling og danning Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

63

64 Fremtiden?

65 Overordnet del kap KOMPETANSE I FAGENE «SKOLEN SKAL SE OPPLÆRINGEN I FAG I LYS AV DE VERDIENE OG PRINSIPPENE SOM HELE OPPLÆRINGEN BYGGER PÅ.» LK06: Kompetanse: evne til å løyse oppgåver og meistre komplekse utfordringar. LK2020: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking. INGER SOFIE B. HURLEN

66 #LK2020 Ny kompetansedefinisjon: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenking. INGER SOFIE B. HURLEN

67 INGER SOFIE B. HURLEN

68 #LK2006 KRLE (religiøst mangfold) etter 10.trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet? INGER SOFIE B. HURLEN

69 #LK2006 Naturfag (mangfold i naturen) etter 10.trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene. 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet? INGER SOFIE B. HURLEN

70 #LK2020 INGER SOFIE B. HURLEN

71 #LK2020 INGER SOFIE B. HURLEN

72 #LK utkast 2018 Naturfag etter 10.trinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser av menneskelige påvirkninger i et naturområde og bruke relevante faglige begreper for å beskrive og drøfte funn. 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet? INGER SOFIE B. HURLEN

73 #LK utkast 2018 Naturfag etter vg1: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelse av et økosystem og drøfte sammenhenger mellom ulike faktorer i økosystemet. 1. Hva er kunnskapen i dette målet? 2. Hva er ferdighetene i dette målet? INGER SOFIE B. HURLEN

75 TRIVSEL/LAREPLANVERKET/STOTTEMATERIELL-TIL- OVERORDNET-DEL

76 Hva må lederne og lærerne i skolen kunne? Lede læring Helhet og sammenheng Kompetansebegrepet

77 Overordnet del kap. 2 SKOLEN SKAL LEGGE TIL RETTE FOR OG STØTTE ELEVENES UTVIKLING AV DE FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE GJENNOM HELE OPPLÆRINGSLØPET? Grunnleggende ferdigheter

78 Overordnet del kap. 2 HVORDAN SKAL SKOLEN LEGGE TIL RETTE FOR OG STØTTE ELEVENES UTVIKLING AV DE FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE GJENNOM HELE OPPLÆRINGSLØPET? Grunnleggende ferdigheter

79 #LK2020 Overordnet del kap GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER «SKOLEN SKAL LEGGE TIL FOR OG STØTTE ELEVENES UTVIKLING AV DE FEM GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE GJENNOM HELE OPPLÆRINGSLØPET» I undervisningen må de grunnleggende ferdighetene ses både i sammenheng med hverandre og på tvers av fag. De grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Enkelte fag vil ha et større ansvar enn andre. Utvikling av faglig kompetanse skal derfor skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter i faget slik det er beskrevet i læreplanene for fagene. Lærere i alle fag skal støtte elevene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter. INGER SOFIE B. HURLEN

80 #LK2006 KRLE (religiøst mangfold) etter 10.trinn: Samtale om, forklare, vise evne til dialog, vise respekt Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn Hvilke grunnleggende ferdigheter trener elevene på her? Muntlige Skriving Lesing Regning Digitale INGER SOFIE B. HURLEN

81 #LK2006 NATURFAG (MANGFOLD I NATUREN) ETTER 10.TRINN: Undersøke, registrere, forklare MÅL FOR OPPLÆRINGA ER AT ELEVEN SKAL KUNNE UNDERSØKE OG REGISTRERE BIOTISKE OG ABIOTISKE FAKTORER I ET ØKOSYSTEM I NÆROMRÅDET OG FORKLARE SAMMENHENGER MELLOM FAKTORENE. Hvilke grunnleggende ferdigheter trener elevene på her? Lesing Regning skriving Digitale Muntlige INGER SOFIE B. HURLEN

82 Hva må lederne og lærerne i skolen kunne? Lede læring Helhet og sammenheng Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter

84 #LK2006 Eleven skal kunne observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid Eleven skal kunne undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem Eleven skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene Eleven skal kunne gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Plasser i progresjonsrekkefølge etter årstrinn Hvor tror du disse kompetansemålene hører hjemme? INGER SOFIE B. HURLEN

85 #LK2006 Etter 2. trinn Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn 1 vgs NATURFAG Elevene skal kunne: gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem INGER SOFIE B. HURLEN

87 #LK2006 Progresjon -i læreplan og kompetansemål Læreplanene inneholder progresjon i faget. Forventningen til elevenes kompetanse øker gjennom opplæringsløpet, og dette er uttrykt i kompetansemålene. Progresjon mellom kompetansemålene kommer til uttrykk på ulike måter: Verb (ferdigheten) Kontekst (kunnskapen) Fra det nære til det fjerne ( kjent-abstrakt) Kvalitet (adjektiv)

88 #LK2006 Læreplan i engelsk Etter 10. Trinn... skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon. Etter videregående skole...skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon.

89 #LK2006 Progresjon -i læreplan og kompetansemål Læreplanene inneholder progresjon i faget. Forventningen til elevenes kompetanse øker gjennom opplæringsløpet, og dette er uttrykt i kompetansemålene. Progresjon mellom kompetansemålene kommer til uttrykk på ulike måter: Verb (ferdigheten) Kontekst (kunnskapen) Fra det nære til det fjerne ( kjent-abstrakt) Kvalitet (adjektiv)

90 #LK2006 Progresjon- en rød tråd Etter 2. trinn Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn 1 vgs NATURFAG Elevene skal kunne: gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem INGER SOFIE B. HURLEN

91 Grunnleggende ferdigheter i naturfag #LK2006 Digitale ferdigheter i naturfag - er å bruke digitale verktøy for å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid Lesing i naturfag - er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter fra å kunne finne og bruke uttrykt informasjon til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. fra å kunne lytte og samtale til å kunne presentere og diskutere mer komplekse emner Skriving i naturfag: er bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser beskrive observasjoner og erfaringer rapportere fra feltarbeiding.fra enkle uttrykksformer til mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon Regne i naturfag er å innhente, bearbeide og fremstille tallmateriale..regning er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger

92 "Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. Kilde: innstilling 19 S ( )

93 Hva må lederne og lærerne i skolen kunne? Lede læring Helhet og sammenheng Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter Progresjon

94 VURDERING

95 ninger/politikk-ogsamfunn/drammen/jala-oss-snakke-omfremtidens-skole-ifremtidenssamfunn/o/

96 ytt.no/utdanning/artikler/ 2018/oktober/paringshaugungdomsskole-harelevene-karakterfrihverdag/

97

98

99 #LK2020 Overordnet del og vurdering

100 #LK2020

101 #LK2006 Læreplanforståelse og vurdering Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn Elevene skal kunne: lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og forklare konsekvenser ved å bryte normene Samfunnsfag presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning gi eksempler på hvordan et lovbrudd er behandlet, diskutere årsaker til og følger av kriminalitet og forklare hvordan rettsstaten fungerer

103

104 Fagfornyelsen som felles lederoppdrag hvilke muligheter ser vi for helhet og sammenheng mellom skoleslagene og forbedret vurderingspraksis? Oppgave: Hvordan kan Skoleeier/skoleledelsen sikre god læreplanforståelse og vurderingspraksis, slik at skolen gir god opplæring for alle elever? Gå til Bruk kode:

106 Hva må lederne og lærerne i skolen kunne? Lede læring Helhet og sammenheng Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter Progresjon Vurdering

107 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! INGER SOFIE B. HURLEN