Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: 1. Status med bakgrunn i framdriftsplan: Informasjonsrunde til kommunale enheter, politisk komité og brukerorganisasjoner: Modellkommuneforsøket er presentert i aktuelle kommunale enheter, samt hos brukerorgansiasjoner som Mental helse, Voksne for barn og RIO. Det gjenstår å få innpass hos NAV, samt det nye Tildelingskontoret i kommunen. Det er her gjort avtale om møte i forhold til informasjon og rutineutvikling. Etablering av Åpen barnhehage: Lokalene med en del av utstyr og møbler er på plass. Det arbeides nå med å få økonomien på plass før rekruttering av førskolelærer kan starte. Har fått innvilget prosjektmidler fra Rbup Nord for å utvikle et planverktøy for Åpen barnehage. Forprosjekt/utvikling av opplæringsprogram tverrfaglig kompetanseheving i forhold til førskolebarn. Kommunen har i samarbeid med Rbup utviklet en studiemodul psykisk helsearbeid med barn og unge. 15 studiepoeng, med oppstart januar 2010. Implementere relevant kartleggingsverktøy (EPDS): Opplæring av helsesøstre, barneansvarlige i kommunen i november 2009. Signert samarbeidsavtale med Sped- og småbarnsnettverket. Fått midler til kommunepsykolog, og stillingen som skal plasseres på helsestasjonen lyses ut i disse dager. Kontakt med familievernkontoret i forhold til bistand fram til kommunepsykolog er på plass. EPDS i bruk på helsestasjonene fra februar 2010. Opplæring ifht Tweak planlegges nå. Målsetting om å gjennomføre den innen april 2010. I forbindelse med implementeringen av disse verktøyene må man jobbe med å avklare/få på plass regional koordinator sin rolle i forhold til dette arbeidet. Dialogkonferanser. Utprøving av konsept, samt informasjonsinnhenting i forbindelse med sjumilssteget: Kommunen har arrangert to dialogkonferanser i 2010. Prosjektkoordinator for Modellkommuneforsøket deltok i arbeidsgruppa i forbindelse med disse konferansene. Tema har vært fokus på FN sin barnekonvensjon. Prosessen har blitt ledet av Ungdomsrådet i Tromsø. Deltakere har vært fra offentlig sektor og humanitære organisasjoner. Dokumentasjonen fra konferansen har blitt brukt i Tromsø kommune sin foreløpige tilstandsrapport i forbindelse med Sjumilssteget. Kartlegging av antall barn av psykisk syke og rusavhengige i kommunen: Vi har i sendt ut spørreskjema til ulike enheter i kommunen, både de som jobber direkte og indirekte med barn av. Vi har ikke inkludert barnehagene da det ville blitt en for omfattende jobb i første omgang (det er ca 100 barnehager i Tromsø). Det har stort sett gått greit å få tilbakemelding fra de som ble spurt. Noen hull har vi, men vi har fått fram et bilde ifht hvor mange barn i målgruppa vi er kjent med i Tromsø. I tillegg har det blitt satt fokus på problematikken hos de ulike enhetene ifbm utfyllingen av skjemaet. Forprosjekt/planlegging av innholdet i Familiens hus: Arbeidet med etablering
av Familiens hus gjøres i tett samarbeid med rådgiver for forebyggende barnevern. Målet er at familiens hus skal være i drift høsten 2010. Modellkommuneforsøket jobber med planlegging av familiegrupper i tilknytning til Familiens hus. Har fått prosjektmidler fra Rbup nord til dette. Det jobbes nå med finansiering av en koordinatorstilling i Familiens hus. Etablering av samarbeidsrelasjon med koordinator i Helse Nord: Prosjektkoordinator har hatt et møte samt dialog på e-post med koordinatoren i Helse Nord. Avtale om samarbeid i 2010. Konkret plan om felles opplæring av barneansvarlige i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Utarbeide rutiner i samarbeidet mellom UNN og kommunen: Se punkt over. I tillegg er det etablert samarbeid med erfaringskonsulent i Voksenpsykiatrien (spesialisthelsetjenesten) i forhold til barneansvarlige og etablering av andre samarbeidsrutiner mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Arbeidet vil fortsette i 2010, og vil også inkludere BUP. Det er også startet et arbeid i forhold til å se på rutinene mellom kommune og spesialisthelsetjenesten i forhold til gravide med en rushistorie. Arbeidet involverer forsterket helsestasjon, sosialtjenesten ved sosialmedisinsk senter, barneverntjenesten, fødeavdeling, jordmødre (kommunale og i spesialisthelsetjenesten) og koordinator Modellkommuneforsøket. Arbeidet er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Fortsetter i 2010. Utarbeide rutiner og internkontroll i forhold til Rus- og psykiatritjenesten og Tildeldingskontoret i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige: Arbeidet er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Vil jobbes videre med i 2010. Oppnevning av barneansvarlige i Rus- og psykiatritjenesten: Det er oppnevnt 4 barneansvarlige i Rus- og psykiatritjenesten. Se punktene over ifht opplæring. Forprosjekt tverrfaglige verksteder. KS Flink med folk i første rekke. Tromsø kommune er deltakere i Flink med folk i første rekke i regi av KS. Vi har hatt en tverrfaglig veiledning med KS med fokus på det å styrke tverrfaglig samhandling og tidlig intervensjon overfor førskolebarn. I prosessen har vi nå valgt å se nærmere på Øyvind Kvello sin modell for Tidlig intervensjon. Kommunen har etablert en dialog med Kvello, og man vil utrede modellen hans nærmere med tanke på implementering i Bydelspilot nordøya. Brukermedvirkning. Har hatt brukerorganisasjoner som deltakere i to dialogkonferanser i 2009. Mental helse og RIO er også deltakere i arbeidsgruppa i forhold til etableringen av familiegrupper i Familiens hus. 2. Arbeidet med ca. antall barn (med alder) innenfor målgruppa i 2009 / instans: Kartlegging Barn av psykisk syke og rusavhengige 0-6 år i Tromsø kommune. Gjennomført høsten 2009 Enhet Antall barn Oppfølging fra andre Hvem?
Sosialtjenesten 25 13 Barneverntj. Sosialmedisinsk senter - sosialtjenesten 33 (LAR-temet 10) 20 (LAR-temet 7) Barneverntj, PPT, BUP, Spedbarnsenter, Helsesøster, besteforeldre Barneverntjenesten 77 (herav 2 ufødt) 38 Sosialtj, SMS, RPT, Rusinst, BUP, PPT, Famvernkont, Mødrehjem, Barnehage. Helsestasjonene Sentrum: Stakkevollan Mangler rapportering fra flere helsestasjoner. 19 15 13 6 Priv. Psykolog, barneverntj, Home start, LAR, SMS, Rus og psykiatritj., Familievernkontor, LAR i Nord, VOP, psykomotorisk fys, psykososialt team, barsel, helsestasjonen Psykiatritjenesten 23 7 Barneverntjeneste, helsestasjon Denne kartleggingen er gjort i forhold til instanser som både jobber indirekte og direkte med barna. Det er ikke gjort kartlegging i forhold til barnehagene, da dette er svært ressurskrevende (vi har ca 100 barnehager i kommunen). Ut fra kartleggingen ser vi at barneverntjenesten sammen med helsestasjonen er en sentral aktør i forhold til oppfølging av disse barna. Det er verd å merke seg at det kun er barneverntjenesten som har satt opp barnehagen som aktør som følger opp barnet. 3. Om prosjektorganiseringen / - deltakere: Arbeidsgruppe: Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester, Rus- og psykiatritjenesten, PPT, representant for barnehagene, tillitsvalgt Utdanningsforbundet, representant Voksne for barn, Fagteamet Bufetat, overlege barne- og ungdomsmedisin, Home Start, Rådgiver forebyggende barnevern, Tildelingskontoret. Styringsgruppe: Representanter fra Rådmannen, enhetsledere fra Forebyggende helsetjenester, barneverntjenesten, PPT, barnehage, Rus- og psykiatritjenesten, representant for Fag- og utviklingsenheten, leder Helse- og omsorgskomiteen (denne lederen har sluttet, slik at styringsgruppen må suppleres med en erstatter). 4. Møtestruktur / samarbeidsformer (internt i kommunen / med spes.tjenestene): 8 møter i Arbeidsgruppa 3 møter i Styringsgruppa 4 møter med Regional koordinator 1 samarbeidsmøte med koordinator Helse Nord
2 samarbeidsmøter med erfaringskonsulent UNN Arbeidsgruppa har blitt så stor at vi har valgt å dele gruppa opp i flere handlingsgrupper med mandat: Mandat til handlingsgrupper Modellkommuneforsøket i 2009. Tidsaspektet i arbeidet: Desember 2009. Metodikk: Avgjøres i hver enkelt gruppe (møter/telefon/e-post.). Rapportering: Handlingsgruppene rapporterer til arbeidsgruppa. Her kan vi drøfte problemstillinger og progresjon i arbeidet i de ulike gruppene. Prosjektkoordinator følger prosessen i de ulike gruppene, og er tilgjengelig for drøftinger/avklaringer underveis i arbeidet. Oppdrag: Hver gruppe besvarer konkrete spørsmål. Fokus i handlingsgruppene skal hele tiden være målgruppa i Modellkommuneforsøket Barn av psykisk syke og rusavhengige. Ressurser: Hyppigheten på møtene i arbeidsgruppa reduseres noe, slik at det blir tid til arbeidet i handlingsgruppene. Handlingsgrupper Kartleggingsverktøy. Juridiske avklaringer og plan for implementering. Hvilke juridiske problemstillinger finnes det i forhold til bruk av kartleggingsverktøy i barnehagene for å identifisere barn i risiko? Hva er viktige faktorer i en plan for implementering av kartleggingsverktøy? (Stikkord) Brukermedvirkning dialogforum. Hva er gode konsepter for brukermedvirkning? Hvordan etablere og prøve ut dialogmodeller? EPDS. Hvordan fokusere på målgruppa i modellkommuneforsøket i implementeringen av EPDS i Tromsø kommune? I forhold til EPDS er det allerede skissert en arbeidsgruppe (May-Lis) Kompetanseheving i barnehagene. Hva bør ansatte i barnehagene inneha av kompetanse om barn av psykisk syke og rusavhengige/barn i risiko? Åpen barnehage/gruppetilbud i forbindelse med Åpen barnehage. Hvordan sikre at vi når målgruppa i Modellkommuneforsøket gjennom tilbudet Åpen barnehage? Hva er gode gruppetilbud for målgruppa i Modellkommuneforsøket i forbindelse med Åpen barnehage? Hvordan skal slike gruppetilbud organiseres og drives?
Etablere samarbeidsrelasjon med spesialisthelsetjenesten. Hva er en god samarbeidsrelasjon mellom kommune og spesialisthelsetjenesten i forhold til målgruppa i Modellkommuneforsøket? (Voksenpsykiatrien) Hvilke rutiner må utvikles? Etablere kontakt med frivillige organisasjoner. Hvilke frivillige/humanitære organisasjoner har vi i Tromsø som har fokus på målgruppa i Modlellkommuneforsøket? Hvordan kan kommunen og de frivillige/humanitære organisasjonene samhandle til det beste for målgruppa i Modellkommuneforsøket? Spørsmålene knyttet opp mot hver gruppe er ment å gi en retning på arbeidet. 5. Ressurser for å identifisere målgruppa (prosedyrer, screenings- / kartleggingsverktøy): Forebyggende heletjenester (Helsestasjonene) benyttet seg av følgende kartleggingsverktøy i 2009: Eyberg score: God erfaring med bruken av dette. Sats: 2,5 års undersøkelsen. Fornøyd med bruken. Språk 4: God erfaring. Har bidratt til en bedret samarbeidsrutinene mellom barnehage, PPT og helsestasjonen. Oppstart av bruk ASQ: Brukes målrettet i forhold til premature barn, samt barn der foreldrene har en rushistorie. Barneverntjenesten benyttet seg av: ASQ. Benyttes selektivt i undersøkelsesfasen (2 mnd til 5 år). Brukes også i forbindelse med Marte Meo i tiltak, samt i fosterhjem i enkelte saker. Barnehagene benyttet seg av (noen barnehager, ikke systematisk): Tras Alle med 6. Tiltak til målgruppa (individuelt / gruppe / familie); hvilken innstans er utøver: Forebyggende helsetjenester har følgende tiltak: De utrolige årene. Foreldrekurs. Tilbys til foreldre som ønsker det. Ikke selektivt i forhold til barn av psykisk syke og rusavhengige. Ressurskrevende å drive dette kurset. ICDP. Benyttes både individuelt og i gruppe. Selektivt i forhold til de familiene
man vurderer har behov for det. Fornøyd med dette tiltaket. ICDP i forhold til minoritetspråklige. Barneverntjenesten har følgende tiltak: Marte Meo. I forbindelse med at en ansatt i barneverntjenesten utdanner seg til supervisor ifht Marte Meo, er det satt i gang en tverrfaglig gruppe som skal skoleres til terapeuter. To ansatte i barneverntjenesten er i gang med opplæring i forhold til ICDP rettet mot minoritetspråklige. Planlagt oppstart i 2010. II. Aktivitetsplan 2010 1. Framdriftsplan 2010: Mål Aktør Frist EPDS er tatt i bruk Helsestasjonene 1. mars Opplæring i forhold til Tweak er gjennomført Gjennomført undersøkelse av kjennskapet til kunnskapsgrunnlaget i MK Interne rutiner er på plass i aktuelle enheter. De barneansvarlige har fått opplæring Heftet Hvordan hjelper jeg mitt barn? er tatt i bruk. Arbeidsgruppe i forhold til familiegrupper er etablert. Familiegrupper er et tilbud i Familiens hus Prosjektkoordinator, 1. mai helsesøster og overlege barne- og ungdomsmed Prosjektkoordinator, 1. november forebyggende barnevern og Rbup Prosjektkoordinator i 1. desember samarbeid med de aktuelle enhetene Prosjektkoordinator i Våren 2010 samarbeid med spesialisthelsetjenesten Prosjektkoordinator, Våren 2010 barneansvarlige Prosjektkoordinator 1. mars Prosjektkoordinator og 1. september arbeidsgruppe
Evaluering av familiegrupper Prosjektkoordinator, 1. desember gruppeledere og arbeidsgruppe Kontakt med Bup er etablert. Prosjektkoordinator 19. januar Videreføre arbeidet ifht kartlegging Evaluere studiemodul Etablering av Åpen barnehage Arrangere fagseminar/dialogkonferanse Rutineutvikling Forsterka helsestasjon, barneverntjenesten, UNN, sosialtjenesten Rutineutvikling barneverntjenesten, barnehagene Tverrfaglige verksteder (Kvello modellen) er godkjent politisk og administrativt Arrangere fagdag med fokus på TI-modellen til Kvello Informasjon/opplæring til Rus- og psykiatritjenesten fra barneverntjenesten og helsestasjon Prosjektkoordinator, overlege barne- og ungdomsmedisin. Prosjektkoordinator, Våren 2010 forebyggende barnevern, Rbup, barnehagene Forebyggende barnevern, Høsten 2010 Fag- og utvikling, mfl. Arbeidsgruppa Høsten 2010 Helsesøster forsterka 1. oktober helsestasjon, samt handlingsgruppa Fagkonsulent 1. april barneverntjenesten, representanter fra kommunale og private barnehager. Forebyggende barnevern, 1. desember prosjektkoordinator (TI)?? Fagkonsulent 24. mars barneverntjenesten, fagutvikler forebyggende helsetjenester Etablert samarbeid og Prosjektkoordinator 1. november
utviklet rutiner ifht NAV (tidligere sosialtjenesten) Informasjon om Modellkommuneforsøket til Tildelingskontoret Samarbeidsavtaler med BUP er på plass Deltakelse på samlinger i Modellkommuneforsøket Kunnskapsheving gjennom deltakelse på kurset Når mamma har trøbbel Foreldreveiledningspool er etablert. Prosjektkoordinator Prosjektkoordinator, BUP, Rådmannen Arbeidsgruppe og styringsgruppe Representanter fra arbeidsgruppe Forebyggende barnevern 10. februar 1. desember 21. og 22. april høsten 2010 Høsten 2010 1. desember