EKSPORTEN I OKTOBER 2018

1 EKSPORTEN I OKTOBER 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2018 Verdiendring fra oktober 2017 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 99,5 32,2 - Råolje 28,8 64,0 - Naturgass 27,0 35,9 - Kondensater 0,5 79,1 - Skip og plattformer 0,0-93,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 43,2 15,3 Januar-okt. 2018 Verdiendring fra jan.-okt. 2017 I alt - alle varer 827,7 17,6 - Råolje 227,5 24,9 - Naturgass 207,4 27,6 - Kondensater 5,2 29,1 - Skip og plattformer 7,6-20,5 - Fastlandseksport (trad. varer) 333,7 10,0 Fra svak september til sterk oktober Sammenlignet med oktober 2017, økte samlet vareeksport med hele 32 prosent i fra samme måned i fjor. Det var også 20 prosent økning fra september, og det var den høyeste eksportverdien som er registrert for en enkeltmåned. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 15,3 prosent fra året før, og 19 prosent fra måneden før. Flere forhold synes å ha slått ut positivt i oktober ett er at måneden hadde 23 virkedag, som er en dag mer enn i fjor. Veksten i fastlandseksporten tidligere i år har tydet på en underliggende vekst-trend på 8-10 prosent i eksportverdien. Korrigert for en dag mer var også fastlandseksporten i oktober (i verdi) vel 10 prosent opp fra oktober i fjor. Fram til og med oktober har fastlandseksporten økt med 10,0 prosent. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og energiproduktene har dratt eksportverdien opp. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på 6,0 prosent så langt i år. NOK Milliarder 42 40 38 36 34 32 30 28 Fastlandseksport - varer Mrd.NOK 6 4 2 0 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2016 2017 2018

2 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Det er også publisert pris- og volumindekser for 3. kvartal. Disse viser at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 9,2 prosent høyere enn i 3. kvartal i fjor, mens volumet i samme periode var 2,7 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. I oktober økte råoljeeksporten med 64 prosent og naturgasseksporten med 35,9 prosent, sammenlignet med oktober i fjor. Så langt i år er det en økning på henholdsvis 24,9 og 27,6 prosent. I oktober var det også økte priser som sto for økningen i begge gruppene. Råoljeprisen økte med 44,3 proset fra oktober i fjor og var 676 kroner fatet. I januar i år passerte oljeprisen 500 grensen for første gang siden november 2014. Det ble eksportert 9,9 milliarder standard kubikkmeter naturgass i september, ned 3,6 prosent fra året før. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 60 50 40 30 20 2016 2017 2018 Moderat oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og

3 aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum lite vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til august 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte noe igjen gjennom 2018. I 2018 har det flatet ut og vørt svakere i EU. Svak markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017 til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til august 2018. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen

4 NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2. kvartal 2018 viser 0,5 prosent vekst i fastlands-bnp (bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 1. kvartal, etter 0,4 prosent vekst kvartalet før. Det er særlig tjenesteproduksjon som varehandel, forretningsmessige tjenester og informasjonsteknologi som bidrar til veksten. Privat tjenesteproduksjon økte samlet sett med 1,1 prosent i 2. kvartal, etter 0,7 prosent vekst de tre foregående kvartalene. Aktiviteten innen bygg- og anlegg er historisk høy, og bidrar også fortsatt til veksten. Lite nedbør reduserte kraftproduksjonen, og bidro til å redusere veksten i fastlands-bnp med nærmere 0,2 prosentpoeng i 2. kvartal. BNP i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt med 0,7 prosent i 2. kvartal, og samlet BNP økte dermed med 0,4 prosent fra 1. kvartal, etter 0,2 prosent vekst kvartalet før. Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte med 4,1 prosent i 2. kvartal, etter nedgang på 4,8 prosent kvartalet før. Det er næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet - som trekker investeringene opp og forklarer en stor del av økningen. Vindkraftverk, nettinvesteringer og utrulling av intelligente strømmålere drar el-investeringene opp. Leveranse av tre nye kampfly i 2. kvartal bidro også til at investeringene i offentlig sektor økte med hele 8,5 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for tredje kvartal på rad, men disse er kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst fra begynnelsen av 2015. Etter nedgang i 1. kvartal økte petroleumsinvesteringene med 13,2 prosent i 2. kvartal. Dette bidro til at de samlede norske bruttoinvesteringene i fast kapital økte med 5,4 prosent i 2. kvartal, etter 6,4 prosent nedgang kvartalet før. Statistisk sentalbyrås 3. kvartals undersøkelse viser at petroleumsinvesteringene i 2018, vil bli omtrent på nivå med 2017. De første anslagene for 2019 peker i retning av en økning, som kan bli på 10-15 prosent. Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn ved inngangen til 2017. I sin siste konjunkturrapport påpekte Statistisk sentralbyrå at vekst i utlandet og økte oljeinvesteringer ventes å gi norsk økonomi et løft, selv om fallende boliginvesteringer og sterkere krone drar i motsatt retning. SSB legger til grunn en vekst på 2,4 prosent i år, 2,3 prosent i 2019 og 2020 og litt ned til 2,1 prosent i 2021. For tradisjonell vareeksport viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene nå en vekst nedjustert til 1,7 prosent i 2017, etter nedgang på 8,6 prosent i 2016. SSB anslår en volumvekst på 3,2 prosent i 2018 og 3,6, 3,3 og 2,8 prosent de neste årene. I sin siste konjunkturraport legger SSB til grunn at oljeprisen vil holde seg noenlunde konstant rundt dagens nivå (75 USD fatet) i tiden framover og fram til ut 2021.

5 ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge barometeret, som ligger her: (https://www.ssb.no/energi-ogindustri/artikler-og-publikasjoner/bredoptimisme-i-industrien ). Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 2. kvartal 2018- Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 2.kvartal 2018. Anlegg hadde en midlertidig nedgang på 4 prosent fra 4. til 1. kvartal, men steg igjen i 2. kvartal. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008

6 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober Her nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2018 og 2019 fra 3,9 til 3,7 prosent. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) justeres enda mer ned - til 4,2 prosent i år og 4,0 prosent i 2019. I 2017 vokste handelen med 5,2 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 4,4 prosent i 2017, antas nå, etter nedjustering, å bli 3,4 og 3,1 prosent. Det er også nedjustering for eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene fra 6,9 prosent i 2017 til 4,7 og 4,8 prosent i 2018 og 2019. Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første halvår av 2018. Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Om Kina sier IMF at veksten fortsatt vil være sterk, men at den gradvis avtar. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte i vår, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year) Difference from July 2018 WEO update projections Economic growth Percent change 2016 2017 2018 2019 2018 2019 World output 3,2 3,7 3,7 3,7-0,2-0,2 USA 1,5 2,2 2,9 2,5 0,0-0,2 Japan 0,9 1,7 1,1 0,9 0,1 0,0 Euro Area 1,8 2,4 2,0 1,9-0,2 0,0 Russia -0,2 1,5 1,7 1,8 0,0 0,3 China 6,7 6,9 6,6 6,2 0,0-0,2 India 7,1 6,7 7,3 7,4 0,0-0,1 Brazil -3,5 1,0 1,4 2,4-0,4-0,1 Sub-Saharan Africa 1,4 2,7 3,1 3,8-0,3 0,0 Source: IMF WEO, October 2018

7 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene.

8 OECD kom med sin siste halvårlige Economic Outlook i mai og en «Update» av denne i september. Som IMF justerer også OECD ned anslagene for global vekst, og påpeker at nedside risikoen har økt. Vekst kan ha passert toppen, og de anslår 3,7 prosent vekst i verdensøkonomien både i år og neste år. OECD slår også fast at veksten er mindre bredt basert og at variasjonen er større mellom de store landene, noe som spesielt gjelder for vekstøkonomiene. EUs høst-rapport (European Economic Forecast - November 2018) sier EU at veksten ble mer moderat i første halvår 2018, og at de nå venter svakere vekst. De påpeker også at den økonomiske veksten utenfor EU er blitt mer differensiert og at risikoen for at veksten svekkes ytterligere (nedsiderisikoen) har økt av flere grunner (geopolitikk, proteksjonisme og handelskonflikt, nedtrapping av stimulanser fra myndigheter og sentralbanker og økte energipriser. Eurolandene stimuleres fortsatt av pengepolitikk med svært lav rente, selv om det er ventet at denne stimulansen vil bli gradvis redusert. Arbeidsmarkedet, husholdningenes gjeldssituasjon har utviklet seg positivt, og det er ventet at ledigheten fortsatt vil gå ned og privat forbruk øke, selv om veksten har passert toppen og avtar. Til tross for at økte energipriser har bidratt til oppjustering, ventes fortsatt en prisstgning å begrense seg til 1,8 prosent både i 2018 og 2019, fallende til 1,6 prosent i 2020. Veksten i bruttonasjonalproduktet i EU og euroområdet er nedjustert til 2,1 prosent i 2018, 1,9 prosent for 2019 og prognosen for 2020 er 1,7 prosent for eurolandene og 1,9 for hele EU27. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en

9 utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i 2017 20 prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satses det på mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner og med sin vekst og størrelse og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner - en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA har også tidligere innført 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå har laget en egen oversikt som viser at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tolfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA. Det skal holdes et G20 møte i Argentina 30. november, der verdens toppledere møtes. Trump har truet med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Samtidig er det også signaler som kan tyde på økt kompromissvilje. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) nå i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten.

10 BREXIT I Europa er nå Brexit prosessen inne i en avgjørende fase. Det foreligger et utkast til utmeldelsesavtale. Denne gir UK fortsatt tollfri adgang til EU markedet ved at de fortsatt blir i tollunionen. Slik unnngår de også en tollgrense som deler Irland. Denne avtalen vil gjelde inntil en handelsavtale er på plass, og godtatt av begge parter. Dette betyr at UK, inntil videre, i hovedsak vil fortsette som om de var medlem, med unntak på noen få områder, og uten deltagelse i de bestemmende organer i EU. Statsminister Mays langsiktige mål er en handelsavtale som ligger nær tollunion når det gjelder varer, men som gir frihet og selvråderett på andre viktige områder som lovgivning og til å forhandle med andre land om bilaterale handelsavtaler (slik Norge som EØS medlem kan). Hun vil også ha egen landbruks og fiskeripolitikk, noe som foreløpig ikke er behandlet. Fiskeripolitikken kan bli en av de store utfordringene i tillegg til delingen av Irland. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. I følge en artikkel i Financial Times (14.11.2018) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni 1970 8 timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. Etter 10,3 prosent økning i oktober, er det så langt i 2018, 3,8 prosent økning i eksportverdien for fisk sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene er i gjennomsnitt 1,4 prosent lavere, mens volumet var 5,7 prosent høyere enn i samme periode i 2017. For laks er det 6,8 prosent økning i eksportert kvantum, mens verdien gikk opp med 4,7 prosent. Selv om lakseprisen i begynnelsen av året var lavere enn det høye nivået i begynnelsen av 2017, ligger fortsatt på et høyt nivå, og den lå noen uker på rekordhøyt nivå, før det falt noe tilbake. De siste ukene har prisen ligget nær og mellom nivåene i 2016 og 2017, og det gjelder også for volumet. Høye priser bekymrer de som videreforedler laks både hjemme og i utlandet. Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og landet har så langt en økning i verdien på 13,0 prosent til 8,4 milliarder kroner. Laks utgjør 87 prosent av dette, og laksen blir i stor grad videreforedlet i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015.

11 Hittil i år er det en økning på 15,1 milliarder kroner eller 31 prosent fra samme periode i fjor, etter en økning på 35 prosent i oktober. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 17,5 milliarder kroner eller 6,0 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. I oktober alene var det 3,6 milliarder i økning - opp 11,6 prosent fra oktober i fjor. Eksporten av kjemiske produkter har økt med 4,9 milliarder kroner eller 10,8 prosent så langt i år, etter 25 prosent økning i oktober. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 5,3 milliarder eller 7,9 prosent så langt i år. I oktober var det 9,4 prosent økning. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) viser så langt i år en økning i eksportverdien på 12,7 prosent eller 5,0 milliarder kroner. I oktober alene var det 0,9 prosent økning fra oktober i fjor. Statistisk sentralbyrå har hatt betydelig underrapportering for aluminium tidligere i år og har gjort oppjustering av tidligere månedstall. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var uendret. Nå viser prisindeksene utflating og nedgang for de fleste metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en økning på 4,7 prosent, etter 50 prosent økning i oktober. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en nedgang i eksportverdien på 8,2 prosent så langt i år. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på nær 12 prosent, etter 8 prosent nedgang i oktober. For klær og møbler er det så langt i år liten endring i eksportbeløpene fra fjoråret. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner eller 2,4 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en økning på 3,6 milliarder kroner eller 6,1 prosent. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene innen verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det ble ikke eksport nye skip for i oktober i år, og så langt er det eksportert nye skip for 5,8 milliarder kroner og brukte skip for 1,7 milliarder. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 4,1 milliarder og brukte skip for 5,4 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring, etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien.

12 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017 til 2018. Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar - oktober 2017-2018 2017 2018 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de ti første månedene av 2017, var det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler. utenom Asia og Sør-Amerika, som hadde henholdsvis 9 og 5 prosent nedgang. Det var 12 prosent eksportøkning til Europa, 18 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 51 prosent økning til Afrika og 52 prosent økning til Oceania. Kina er så langt i 2018 det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis opp 7,5 prosent for Kina, opp 11 prosent for Japan, ned 4 prosent for Sør- Korea og ned 47 prosent for Singapore. Eksporten til USA har økt med 22 prosent, og til Canada sank den med 12 prosent. For Brasil er det 13 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I oktober var vareimporten 14,3 prosent høyere enn i oktober 2017. Hittil i 2018 er importøkningen 8,7 prosent (11,7 prosent utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land har så langt i år økt med 8,6 prosent (10,2 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia falt den med 5,0 prosent (3,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 7,3 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 38 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 17 prosent og importen fra Oceania økte med 46 prosent. Importen fra Kina har så langt i år økt med 6,5 prosent (6,6 prosent økning utenom skip). Importen fra Sør Korea, som viste sterk økning tidligere i år, er nå 33 prosent lavere enn i samme periode i fjor (opp 1,0 prosent utenom skip og plattformer). Etter 4,3 prosent økning i oktober, har importen av kjøretøy økt med 5,3 prosent til 66,4 milliarder kroner så langt i år. Av dette utgjør personbiler mv. 41,2 milliarder og økningen er 3,7 prosent, etter 0,6 prosent økning i oktober. Avgiftsunntakene har gitt køer for kjøp av elbiler og i oktober ble det satt ny månedsrekord for import av elektriske biler. Denne måneden ble det importert vel 6100 elbiler til en verdi av 1,6 milliarder kroner. Det ble også importert hybridbiler for vel 600 millioner kroner i oktober en nedgang på 800 millioner fra oktober 2017. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt

13 Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 ble handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste året, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse. Den høye eksportverdien nå i oktober dro som vi ser også overskuddet opp, selv om importen også økte markert. Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 35 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg opp. 250,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 200,0 150,0 100,0 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri

14 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i oktober 2018, sammenlignet med oktober 2017. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (71%). Deretter fulgte Vest-Agder (33%), Akershus (32%), Troms (29%), Aust-Agder (25%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (24%), Telemark (23%), Hordaland (21%) Hedmark (18%), Rogaland (15%), Møre og Romsdal (4%) og Buskerud (1%). De 6 fylkene som hadde lavere eksportverdi i oktober i år er Finnmark (-6%), Nordland (- 6%), Oppland (-7%), Østfold (-9%), Oslo (-15 %) og Sogn og Fjordane (-20%). Så langt i 2018 er det 15 fylker som har økning, sammenlignet med samme periode i 2017. Størst prosentvis økning har Akershus (25%), Hordaland (19%) Hedmark (18%), Vestfold (16%), Vest-Agder (15%), Rogaland (15%), Aust-Agder (14%), Telemark (14%), Trøndelag (11%), Troms (11%), Oppland (9%), Nordland (6%), Møre og Romsdal (5%), Finnmark (3%) og Østfold (2%). Det er 3 fylker som har lavere eksportverdi så langt i år. Disse er Sogn og Fjordane (-7%), Oslo (-14%) og Buskerud (-15%). Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, noe vi har sett de siste månedene. For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 19). Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - oktober 2017 2018 Prosent endring fra året før Akershus Hordaland Hedmark Vestfold Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Trøndelag Troms Oppland Nordland Møre og Romsdal Finnmark Østfold Sogn og Fjordane Oslo Buskerud - 13,7-14,5-6,6 24,5 18,8 18,0 15,6 15,0 14,6 13,9 13,7 11,4 11,1 9,3 5,6 4,7 2,6 2,1-20 0 20

15 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar - oktober 2017-2018 NOK Millioner Hordaland 65110 Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Vestfold Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud 35106 34185 27177 24103 23256 19957 19779 14541 10915 10129 Troms Oppland Oslo Akershus Finnmark Hedmark Aust-Agder 8138 6358 6235 5520 5106 3895 2948 2017 2018 0 20000 40000 60000 80000

16 Fylkesfordelt eksport oktober 2018 Prosent endring fra oktober året før Vestfold Vest-Agder Akershus Troms Aust-Agder Trøndelag Telemark Hordaland Hedmark Rogaland Møre og Romsdal Buskerud 32,9 31,4 28,8 25,1 24,0 23,3 21,2 18,2 15,0 4,2 0,8 70,7 Finnmark Nordland Oppland Østfold Oslo Sogn og Fjordane -5,6-6,4-7,3-8,6-15,0-20,2-60 -40-20 0 20 40 60 80

17 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i oktober 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desemberutgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-oktober 2017 til januar-oktober 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 6,3 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M10 2018M10 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 81483 85222 4,6 % Fisk 75673 78518 3,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 15239 16820 10,4 % Brenselsstoffer 55607 72655 30,7 % drikkevarer, tobakk 193189 205389 6,3 % Varer i alt 345518 380086 10,0 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 849 887 4,5 % Fisk 52 39-25,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1985 1847-7,0 % Brenselsstoffer 16 5-68,8 % drikkevarer, tobakk 11396 11802 3,6 % Varer i alt 14246 14541 2,1 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 432 746 72,7 % Fisk 27 160 492,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 175 145-17,1 % Brenselsstoffer 5 4 drikkevarer, tobakk 3822 4626 21,0 % Varer i alt 4433 5520 24,5 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 312 522 67,3 % Fisk 26 39 50,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 318 316-0,6 % Brenselsstoffer 6 6 drikkevarer, tobakk 6586 5390-18,2 % Varer i alt 7222 6235-13,7 %

18 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 94 328 248,9 % Fisk 2 236 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1414 1552 9,8 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk 1791 2012 12,3 % Varer i alt 3300 3895 18,0 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 25 39 56,0 % Fisk 0 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 131 194 48,1 % Brenselsstoffer 6 6 drikkevarer, tobakk 5654 6120 8,2 % Varer i alt 5817 6358 9,3 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 31 43 38,7 % Fisk 2 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 437 576 31,8 % Brenselsstoffer 1 2 drikkevarer, tobakk 11380 9509-16,4 % Varer i alt 11849 10129-14,5 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 448 154-65,6 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 680 681 0,1 % Brenselsstoffer 8616 11272 30,8 % drikkevarer, tobakk 7526 7850 4,3 % Varer i alt 17271 19957 15,6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 181 203 12,2 % Fisk 49 31-36,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 368 621 68,8 % Brenselsstoffer 278 302 8,6 % drikkevarer, tobakk 16576 18653 12,5 % Varer i alt 17403 19779 13,7 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 278 337 21,2 % Fisk - 1 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 172 225 30,8 % Brenselsstoffer 0 0

19 drikkevarer, tobakk 2139 2386 11,5 % Varer i alt 2589 2948 13,9 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 136 137 0,7 % Fisk 118 124 5,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 337 204-39,5 % Brenselsstoffer 1 9 drikkevarer, tobakk 23150 26827 15,9 % Varer i alt 23624 27177 15,0 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 3508 3246-7,5 % Fisk 2739 2115-22,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1521 1589 4,5 % Brenselsstoffer 13175 16483 25,1 % drikkevarer, tobakk 12425 13788 11,0 % Varer i alt 30629 35106 14,6 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 12616 11652-7,6 % Fisk 12346 11346-8,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1196 1437 20,2 % Brenselsstoffer 27744 37520 35,2 % drikkevarer, tobakk 13256 14501 9,4 % Varer i alt 54812 65110 18,8 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 4418 3778-14,5 % Fisk 4400 3673-16,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 364 355-2,5 % Brenselsstoffer - 1 drikkevarer, tobakk 6903 6782-1,8 % Varer i alt 11684 10915-6,6 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 15942 16271 2,1 % Fisk 15410 15665 1,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1198 1510 26,0 % Brenselsstoffer 12 4-66,7 % drikkevarer, tobakk 15487 16401 5,9 % Varer i alt 32639 34185 4,7 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 13567 15470 14,0 % Fisk 13317 15241 14,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 832 990 19,0 %

20 Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 6476 6796 4,9 % Varer i alt 20875 23256 11,4 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 11428 12202 6,8 % Fisk 11335 11940 5,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 754 775 2,8 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 10635 11126 4,6 % Varer i alt 22818 24103 5,6 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 6610 7357 11,3 % Fisk 6416 7318 14,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 68 73 7,4 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 645 708 9,8 % Varer i alt 7323 8138 11,1 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 3991 4325 8,4 % Fisk 3966 4322 9,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 320 315-1,6 % Brenselsstoffer 556 399-28,2 % drikkevarer, tobakk 109 67-38,5 % Varer i alt 4976 5106 2,6 %

21 Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder for de ni første månedene av 2018, viser en økning fra året før, både for norske og utenlandske overnattinger. Økningen var 1,9 prosent totalt, 2,2 for utenlandske - og 1,8 for norske overnattinger. I september var det nedgang i antall overnattinger for alle typer av overnattingsbedrifter, sammenlignet med samme måned året før. Det er første måned i 2018 som har en slik bered nedgang. Samlet var nedgangen 4,1 prosent, norske ned 3,9 prosent og utenlandske ned 4,7 prosent. For bare hotell (og lignende overnattingssteder), som sto for vel 77 prosent av de totale overnattingene i september, var det 3,0 prosent nedgang i september, ned 2,9 prosent for norske og ned 3,3 prosent for utenlandske. For hyttegrendene var det 12,1 prosent nedgang i overnattingene i september, ned 4,1prosent i utenlandske overnattingene og ned nesten 18 prosent i de norske overnattingene. For alle overnattinger er det så langt i år størst økning (i antall) for USA, Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Østerrike, Russland, Sveits, Australia, Finland, Ukraina, og Belgia. Størst nedgang registreres for Storbritannia, Kina, Brasil, Sør Korea, Sverige, Danmark, Island, Spania, Litauen, Sør-Afrika, Japan, Latvia og Polen. Fylkesfordelt var det i september (sammenlignet med september i fjor) økning utenlandske overnattinger for bare 5 fylker. Disse er Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark. Hyttegrender og campingplasser har størst andel i sommermånedene. Campingplasser sto for 15 prosent av overnattingene i september, og det er bobiler som drar opp (opp 30%), mens tradisjonell camping går tilbake. For hotelldelen (77 prosent av overnattingene i september) viser statistikken fordeling på feriebaserte overnattinger (ferie/fritid) og de som er knyttet til yrkesopphold og kurs/konferanse. Hotellandelen var markert høyere enn i september 2017 da andelen var 67 prosent. For feriebaserte overnattinger var det 0,7 prosent økning fra september 2017. Sterkest var denne økningen i Vest-Agder, S&Fj, M&R, Hordaland, Finnmark, Svalbard og Akershus. For Oslo, Telemark, Østfold og Vestfold var det markert nedgang i disse overnattingene i september. Tabellen aller bakerst viser fylkesfordelt oversikt over hotellovernattingene etter formål i september. Det er også i september variasjoner mellom fylkene. Denne måneden er ferie og fritid, som tabellen viser, viktigst for seks fylker, mens det var viktigst for nesten alle fylker i august. De seks var Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Hordaland og Sogn og Fjordane. For Rogaland og Nordland var over halvparten av hotellovernattingene i september yrkesbaserte (utenom kurs/konferanse).

22 SSB publiserte 18. oktober en analyse, som viser utviklingen i overnattinger i sommer, der den mer langsiktige trenden også inngår, under tittelen «Amerikanerne kommer»: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-ogpublikasjoner/amerikanerne-kommer Type overnatting, vekst og fordeling mellom disse September måned Januar - september 2018M09 Endring Andel 2018M09 Endring Andel Overnattingar i alt I alt 2673915-4,1 % 100,0 % 28455619 1,9 % 100,0 % Utlandet i alt 715474-4,7 % 100,0 % 9035068 2,2 % 100,0 % Norge 1958441-3,9 % 100,0 % 19420551 1,8 % 100,0 % Hotell og liknande overnattingsbedrifter I alt 2069222-3,0 % 77,4 % 19065887 2,4 % 67,0 % Utlandet i alt 533611-3,3 % 74,6 % 5732468 1,0 % 63,4 % Norge 1535611-2,9 % 78,4 % 13333419 3,0 % 68,7 % Campingplassar I alt 401073-5,4 % 15,0 % 7018951 3,0 % 24,7 % Utlandet i alt 89541-10,7 % 12,5 % 2018437 6,7 % 22,3 % Norge 311532-3,8 % 15,9 % 5000514 1,6 % 25,7 % Hyttegrender I alt 176510-12,1 % 6,6 % 2081578-4,7 % 7,3 % Utlandet i alt 81004-4,1 % 11,3 % 1150925 1,6 % 12,7 % Norge 95506-17,9 % 4,9 % 930653-11,5 % 4,8 % Vandrarheimar I alt 27110-12,3 % 1,0 % 289203-4,2 % 1,0 % Utlandet i alt 11318-19,4 % 1,6 % 133238-4,6 % 1,5 % Norge 15792-6,3 % 0,8 % 155965-3,9 % 0,8 %

23 Overnattinger i september 2017-2018 - fylkesfordelt Endring 2017M09 2018M09 Endring % 0 Hele landet I alt 2788246 2673915-114331 -4,1% Utlandet i alt 750552 715474-35078 -4,7% Norge 2037694 1958441-79253 -3,9% 01 Østfold I alt 63801 59544-4257 -6,7% Utlandet i alt 7749 7353-396 -5,1% Norge 56052 52191-3861 -6,9% 02 Akershus I alt 216312 228510 12198 5,6% Utlandet i alt 53314 48562-4752 -8,9% Norge 162998 179948 16950 10,4% 03 Oslo I alt 473976 450482-23494 -5,0% Utlandet i alt 182071 167993-14078 -7,7% Norge 291905 282489-9416 -3,2% 04 Hedmark I alt 83554 86359 2805 3,4% Utlandet i alt 12077 14740 2663 22,1% Norge 71477 71619 142 0,2% 05 Oppland I alt 216740 194224-22516 -10,4% Utlandet i alt 39285 35592-3693 -9,4% Norge 177455 158632-18823 -10,6% 06 Buskerud I alt 165270 159006-6264 -3,8% Utlandet i alt 31633 28521-3112 -9,8% Norge 133637 130485-3152 -2,4% 07 Vestfold I alt 78231 62387-15844 -20,3% Utlandet i alt 9350 6495-2855 -30,5% Norge 68881 55892-12989 -18,9% 08 Telemark I alt 93909 92601-1308 -1,4% Utlandet i alt 9584 8997-587 -6,1% Norge 84325 83604-721 -0,9% 09 Aust-Agder I alt 42642 36192-6450 -15,1% Utlandet i alt 7235 6035-1200 -16,6% Norge 35407 30157-5250 -14,8% 10 Vest-Agder I alt 78347 68228-10119 -12,9% Utlandet i alt 12681 10169-2512 -19,8% Norge 65666 58059-7607 -11,6% 11 Rogaland I alt 176554 159238-17316 -9,8% Utlandet i alt 42534 38744-3790 -8,9% Norge 134020 120494-13526 -10,1% 12 Hordaland I alt 319975 309796-10179 -3,2% Utlandet i alt 130696 126111-4585 -3,5% Norge 189279 183685-5594 -3,0% 14 Sogn og Fjordane I alt 129896 119032-10864 -8,4%

24 Utlandet i alt 56330 58169 1839 3,3% Norge 73566 60863-12703 -17,3% 15 Møre og Romsdal I alt 124719 130777 6058 4,9% Utlandet i alt 38207 43677 5470 14,3% Norge 86512 87100 588 0,7% 50 Trøndelag I alt 231492 220001-11491 -5,0% Utlandet i alt 40679 36446-4233 -10,4% Norge 190813 183555-7258 -3,8% 16 Sør-Trøndelag (-2017) I alt 176670 166514-10156 -5,7% Utlandet i alt 33520 30470-3050 -9,1% Norge 143150 136044-7106 -5,0% 17 Nord-Trøndelag (-2017) I alt 54822 53487-1335 -2,4% Utlandet i alt 7159 5976-1183 -16,5% Norge 47663 47511-152 -0,3% 18 Nordland I alt 132755 130736-2019 -1,5% Utlandet i alt 36430 36567 137 0,4% Norge 96325 94169-2156 -2,2% 19 Troms - Romsa I alt 102130 103641 1511 1,5% Utlandet i alt 24299 23935-364 -1,5% Norge 77831 79706 1875 2,4% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 47866 51437 3571 7,5% Utlandet i alt 12198 13201 1003 8,2% Norge 35668 38236 2568 7,2% 21 Svalbard I alt 10077 11724 1647 16,3% Utlandet i alt 4200 4167-33 -0,8% Norge 5877 7557 1680 28,6% Overnattinger hittil i 2018 landfordelt Endring 2017M09 2018M09 Endring % I alt 27927067 28455619 528552 1,9% Utlandet i alt 8842041 9035068 193027 2,2% Norge 19085026 19420551 335525 1,8% Tyskland 1623909 1718017 94108 5,8% Sverige 1000419 975910-24509 -2,4% Nederland 675911 699334 23423 3,5% USA 576622 693525 116903 20,3% Danmark 679167 665276-13891 -2,0% Storbritannia 593865 527724-66141 -11,1% Resten av Asia 409222 440225 31003 7,6% Kina 432156 405340-26816 -6,2%

Frankrike 354012 379050 25038 7,1% Spania 313920 306462-7458 -2,4% Italia 221304 241523 20219 9,1% Sveits 207781 216741 8960 4,3% Polen 213804 211323-2481 -1,2% Finland 173293 181334 8041 4,6% Belgia 132399 137439 5040 3,8% Russland 109272 122589 13317 12,2% Australia 95822 104613 8791 9,2% Østerrike 89162 103911 14749 16,5% Sør-Korea 115113 100159-14954 -13,0% Japan 100543 94346-6197 -6,2% Tsjekkia 85034 87008 1974 2,3% Resten av Europa 83908 77633-6275 -7,5% Litauen 75302 67915-7387 -9,8% Brasil 61369 44774-16595 -27,0% Canada 38500 40832 2332 6,1% Resten av Afrika 34108 40819 6711 19,7% Resten av Sør-Amerika 35148 39370 4222 12,0% Estland 34351 37201 2850 8,3% Latvia 32351 29780-2571 -7,9% Portugal 26006 26427 421 1,6% Ungarn 22848 24991 2143 9,4% Ukraina 18884 24954 6070 32,1% Tyrkia 24510 24129-381 -1,6% Irland 21406 23487 2081 9,7% Island 29181 21680-7501 -25,7% Slovakia 19978 21084 1106 5,5% Resten av Oseania 18149 18424 275 1,5% Hellas 12204 15483 3279 26,9% Slovenia 10149 10022-127 -1,3% Sør-Afrika 16471 9728-6743 -40,9% Luxembourg 7437 8787 1350 18,2% Mexico 9029 8273-756 -8,4% Kypros 3098 2836-262 -8,5% Malta 2880 2547-333 -11,6% Liechtenstein 1849 2043 194 10,5% 25

26 Overnattinger på hotell i september 2018 Andel etter formål med overnattingen Kurs, konferanse Yrke Ferie, fritid Overnattinger i alt Overnattinger 2069222 14,3 % 38,8 % 46,9 % 01 Østfold 35770 25,2 % 37,6 % 37,2 % 02 Akershus 214350 31,2 % 39,3 % 29,5 % 03 Oslo 432941 8,5 % 45,2 % 46,3 % 04 Hedmark 51115 10,2 % 32,7 % 57,1 % 05 Oppland 109542 10,9 % 20,3 % 68,8 % 06 Buskerud 110698 19,8 % 22,6 % 57,6 % 07 Vestfold 50747 37,5 % 36,4 % 26,1 % 08 Telemark 42525 11,1 % 34,9 % 54,0 % 09 Aust-Agder 15948 8,8 % 42,8 % 48,4 % 10 Vest-Agder 48259 12,6 % 41,4 % 46,1 % 11 Rogaland 132705 14,1 % 52,2 % 33,7 % 12 Hordaland 264219 8,1 % 31,5 % 60,4 % 14 Sogn og Fjordane 76228 8,3 % 19,4 % 72,3 % 15 Møre og Romsdal 95923 10,0 % 43,4 % 46,7 % 16 Sør-Trøndelag 130633 13,3 % 47,0 % 39,7 % 17 Nord-Trøndelag 34320 21,9 % 49,2 % 28,8 % 18 Nordland 89212 12,1 % 50,7 % 37,2 % 19 Troms - Romsa 82455 17,8 % 39,1 % 43,1 % 20 Finnmark - Finnmárku 39908 9,1 % 46,9 % 43,9 % 21 Svalbard 11724 17,1 % 19,8 % 63,1 %