Statsminister Erna Solberg Statsministerens kontor Postboks 8001 0030 Oslo postmottak@smk.dep.no Deres referanse: Vår referanse: Eva I. Holt 13/10003 Dato 20.12.2013 Dato Seniorpolitiske betraktninger og innspill til statsbudsjettet for 2015 Statens seniorråd har med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 utarbeidet dette brevet der vi peker på en del områder hvor vi mener at det er viktig at regjeringen øker sin innsats i statsbudsjettet for 2015. Vi vil også framsette noen råd og ønsker til regjeringen om framtidas seniorpolitikk i vid forstand. Dagens råd ble oppnevnt i 2010 og vi er nå i ferd med å avslutte vår fireårige funksjonsperiode. Vi har i denne, som i tidligere rådsperioder, vært opptatt av å bidra til en helhetlig seniorpolitikk, bygd på kunnskap og innsikt i seniorenes liv, og samfunnets holdninger og forventninger til seniorene og det å bli gammel. Som regjeringens råd har vi tro på at også det neste rådet kan være en nyttig samarbeidspartner for regjeringen og bidra både tidlig og underveis i prosessene for å sette lys på de seniorpolitiske utfordringene Norge står overfor. Mange av de synspunkter og forslag vi framlegger her framgår også av vårt handlingsprogram, Seniorpolitiske utfordringer 2010-2013. En helhetlig seniorpolitikk er folkehelse i praksis Vi har i ulike sammenhenger påpekt behov for en ny stortingsmelding om seniorpolitikk. Vi har også etterlyst en mer helhetlig omtale av seniorpolitikken i statsbudsjettet hvert år. Sist seniorpolitikken var omtalt, var i statsbudsjettet for 2010 - under Arbeidsdepartementet. Økt levealder og en stadig økende andel eldre byr på utfordringer, men også muligheter. Vi ønsker oss en seniorpolitikk som i tillegg til arbeidslivet også har et åpent blikk for områder som frivillighet, kultur, livskvalitet, helseforebyggende tiltak, tilrettelegging av for eksempel bolig og infrastruktur og som tar opp i seg mulighetene en frisk og ressurssterk aldrende befolkning gir. I denne sammenheng er folkehelsearbeid viktig. Dette er samfunnets felles innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse, og redusere faktorer som kan medføre helserisiko. Vi mener at en helhetlig og aktiv seniorpolitikk er folkehelse i praksis, fordi den inviterer til og forventer deltakelse i arbeidslivet og frivillig arbeid, i samfunnsliv og politikk, i utdanning og kulturliv, og i familien.
2 En helhetlig og aktiv seniorpolitikk består av forebyggende tiltak som både gir økt livskvalitet for den enkelte og sparte kostnader for samfunnet. Gode forebyggende tiltak for å fremme eldres helse omfatter alt fra fysiske aktivitetstilbud, strødde fortau til tiltak mot ensomhet. Det er spesielt viktig at eldre har samme tilgang til og mulighet for å delta som andre aldersgrupper på viktige samfunnsarenaer som arbeidslivet, politiske organer og frivillig sektor. Aldersdiskriminering Et av våre hovedsatsingsområder i denne perioden har vært å skape større oppmerksomhet omkring aldersdiskriminering og aldersgrenser både innenfor og utenfor arbeidslivet. Vi har tatt til ordet for at de øvre aldersgrensene i arbeidslivet må bli fjernet så raskt som mulig. Vi viser også til brev til regjeringen av 10. desember i år der vi tar opp aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet og der vi etterlyser et sterkere diskrimineringsvern for eldre. Seniorpolitiske innspill innen arbeid- og velferd Aldersgrenser Statens seniorråd har vært en aktiv pådriver for å få til endringer av reglene om aldersgrenser i arbeidslivet. Vårt prinsipielle standpunkt er at alle aldersgrenser som ikke er saklig begrunnet må fjernes. Vi håper at våre synspunkter nå er i ferd med å få gjennomslag og at resultatet blir at øvre aldersgrense i arbeidslivet blir opphevet. Loven må utformes slik at det heller ikke gjøres unntak for bedriftsinterne aldersgrenser. Vi imøteser det videre arbeidet med en gjennomgang av særaldersgrensene. Her mener vi at det er viktig å vurdere de enkelte yrkesgruppenes reelle arbeidssituasjon og risiko i dag i forhold til gamle fastsatte grenser. Seniorpolitikk i arbeidslivet/ia Statens seniorråd mener at det er viktig å videreføre IA-avtalen om inkluderende arbeidsliv og at seniorpolitikk fortsatt må være en viktig del av avtalen. Vi mener at det er viktig å satse på en bevisst og livfaseorientert personalpolitikk for å skape trivsel og arbeidsglede, og at fokus på arbeidsmiljø og personalpolitikk må bli en mer integrert del av IA-avtalen. Det forebyggende arbeidet for å hindre utstøting fra arbeidslivet må begynne lenge før arbeidstakerne har fylt 62 år. En livsfaseorientert personalpolitikk inkluderer bl.a. tilrettelegging, etter- og videreutdanning og ved behov; gode permisjonsordninger. I forbindelse med utforming av en ny pårørendepolitikk er det bl.a. behov for å få på plass ordninger som gjør det mulig å kombinere omsorg for familiemedlemmer med deltakelse i arbeidslivet bedre enn i dag. For eksempel kan dagens folketrygdordning for syke barn utvides til også å gjelde for syke eldre familiemedlemmer. Verdig avgang fra arbeidslivet Statens seniorråd mener at det er viktig at alle som må forlate arbeidslivet pga. arbeidsløshet eller helsemessige problemer får en verdig avgang fra arbeidslivet. Selv om det er få seniorer som blir arbeidsledige, er det vanskelig for eldre arbeidstakere å få seg
3 ny jobb. I mars neste år opphører arbeidsavklaringspengene for mange som har mottatt slik ytelse fra NAV. For de som har fylt 62 år kan alderspensjon kanskje være aktuelt, men flertallet vil sannsynligvis ha for lav opptjening til å kunne ta ut alderspensjon. Det er derfor viktig at myndighetene tar ansvar for å sikre disse en verdig avgang og ordninger utover sosialhjelp og minimumsordninger. Sykepenger til arbeidstakere over 67 år Statens seniorråd mener at det er aldersdiskriminerende at arbeidstakere over 67 år ikke har rett til sykepenger i mer enn i 60 dager. Eldre arbeidstakere som blir syke blir ikke behandlet som vanlige arbeidstakere med fulle sykepengerettigheter, men kan i stedet bli nødt til å ta ut pensjon før de hadde planlagt. Det har lenge vært varslet en høring om nye regler for korttidsytelser og alderspensjon. Vi er klar over at det kan være flere vanskelige forhold her som vil berøre seniorene. Målet må være å få til et mest mulig rettferdig og rimelig regelverk som ikke rammer sosialt skjevt. Vi tror at Statens seniorråd vil kunne bistå departementet og være en nyttig samtalepartner når disse reglene skal utformes. Skjermingsreglene for levealdersjustering til de som tidligere mottok uførepensjon Regjeringen har varslet avvikling av skjermingen av alderspensjonen mot levealdersjustering der alderspensjonisten tidligere var ufør. Vi vil minne om at de som har fått uførepensjon ikke har hatt mulighet til å forlenge arbeidskarrieren på samme måte som de som har stått i arbeid til de tok ut alderspensjon. Planen var at ordningen skulle evalueres innen utgangen av 2018. Statens seniorråd frykter for at ordningen kan gi svært usosiale utslag og spesielt ramme (eldre) kvinner. Vi vil anbefale regjeringen å vente på evalueringen før det endelig besluttes om ordningen skal opphøre. Bedre pensjonsopptjeningsregler for pårørende Dagens ordning med pensjonsopptjening pga. omsorg bør utvides til 75 år på samme måten som vanlig pensjonsopptjening. De fleste som har omsorg for eldre og syke, er selv over 70 år. Det at omsorgsopptjeningen stopper før fylte 70 år, oppfatter vi som en form for usaklig forskjellsbehandling pga. alder. Dette punktet bør ses i sammenheng med punktet om pårørendepolitikk under helse- og omsorg. Seniorpolitiske innspill innen helse- og omsorg Statens seniorråd er glade for den økte satsingen på helse- og omsorgssektoren som er varslet i regjeringsplattformen og påplussingene dette medførte i forslag til nytt statsbudsjett for 2014. Spesielt vil vi framheve økte bevilgninger og endrede rammer til finansiering av bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene som viktig og nødvendig. Gjennom samhandlingsreformen og andre helsereformer er kommunene pålagt flere og flere krevende oppgaver. For kommunenes innbyggere mener vi det er bra at det finnes et hjelpeapparat i nærheten. Sannsynligvis er det også enklere for kommunene å mobilisere og samarbeide med frivillige krefter. Vi har tro på at kommunene vil kunne løse oppgavene de har ansvar for på en god måte, så sant de får tilstrekkelig økonomiske ressurser og samtidig blir bevisstgjort sitt ansvar, gjennom god veiledning og tydelig regelverk. Selv om mange kommuner er dyktige og gir et svært godt tilbud til sine innbyggere, viser undersøkelser gjort av Helsetilsynet at andre kommuner hadde trengt tydeligere regler og
4 kanskje mer øremerkede tilskudd for å kunne gi sine innbyggere et godt og trygt omsorgstilbud. Den forrige regjeringen la gjennom Omsorgsplan 2015 et godt grunnlag for en forbedret kommunal omsorgstjeneste. Vi håper og tror at denne planen videreføres av ny regjering samtidig som den gradvis avløses av Omsorgsplan 2020. Omsorgsplan 2020 framgår som en del av Stortingsmelding om Morgendagens omsorg. Planen legger viktige føringer for utvikling og innovasjon for å utvikle og ta i bruk omsorgsteknologi, forebygging/tidlig innsats for eksempel ved bruk av hverdagsrehabilitering og en ny pårørendepolitikk. Nedenfor følger en del innspill på flere helse- og omsorgsområder som berører seniorer og eldre, og som vi mener at regjeringen bør prioritere i forbindelse med planlegging av nytt statsbudsjett for 2015. Tannhelse I Norge har vi hatt tradisjon for at tannhelse har vært den enkeltes ansvar og at det meste av tannbehandlingen har vært privat finansiert. I de siste årene har vi sett en dreining mot at det offentlige påtar seg mer ansvar, men slik vi ser det er dette langt fra nok. Vi hilste ordningen med støttet til tannhelsekontroll hvert annet år velkommen, men påpekte samtidig at det var behov for en langt større satsing. Vi beklager at denne ordningen nå er fjernet. Imidlertid er det de store tannbehandlingsutgiftene som virkelig kan få dramatiske følger for enkeltmenneskers økonomi. Vi etterlyser derfor en mer forutsigbar tannhelseordning for eksempel at nødvendig utgifter til tannbehandling inngår i et egenandelssystem, på samme måte som for andre helseutgifter. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen pålegger kommunene mye ansvar. Aldersfordelingen i befolkningen er forskjellig fra kommune til kommune. Det samme er ressurser i form av økonomi og kompetent personell. Forutsetningen for samhandlingsreformen er et godt samspill mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten til beste for pasientene. Imidlertid har mye av reformen til nå handlet mest om hvordan man skal få kommunene til å ta mer ansvar for pasientene i sin kommune og finansieringsordninger for dette. Statens seniorråd er opptatt av at spesialistog primærhelsetjenesten samarbeider godt og sørger for at innbyggerne i alle faser av livet tilbys et likeverdig og godt helse- og omsorgstilbud. Vi mener derfor at det er nødvendig med styrket samarbeid og gjensidig veiledning mellom de ulike nivåene innen geriatri, psykiatri og rehabilitering. Det er også viktig å styrke kommunene spesielt, slik at de faktisk vil fungere som likeverdige parter i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. Økte bevilgninger til kommunale praksisplasser, opplæring og forskning vil kunne være et viktig virkemiddel til dette. Statens seniorråd er opptatt av at eldre pasienter skal få best mulig diagnostikk, behandling og oppfølging av det nivået som har best kompetanse på området. I mange tilfeller vil det innebære at spesialisthelsetjenesten må på banen og at et kommunalt akutt døgntilbud ikke er nok. Forutsetningen for et kommunalt døgntilbud er at det kommunale tilbudet som etableres er like godt eller bedre for pasientene. Det er også viktig at tilbud i spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før et godt kommunalt tilbud er etablert.
5 Kommunene tar nå imot utskrivningsklare pasienter i et mye større omfang enn før samhandlingsreformen ble igangsatt. Dette medfører et sterkt trykk på kommunene ikke bare etterspørselen etter omsorgsboliger og sykehjemsplasser, men også økt behov for gode kommunale behandlings og rehabiliteringstilbud. Skal kommunene kunne ivareta sine forpliktelser på dette området må de ha nok ressurser og den kompetansen som kreves. Kommunale omsorgstjenester Det er gjennom tilsyn, presseomtale og forskning avdekket flere uønskede hendelser, avvik og mangler i de kommunale omsorgstjenestene de siste årene. Selv om det i mange kommuner skjer en positiv utvikling og at større ansvar også medfører en sterkere bevissthet, ser vi signaler om at omsorgstjenesten i mange kommuner er under sterkt press. Dette kan både gå ut over tilbudet til mottakerne av tjenestene og de ansatte. Vi vil advare mot et system som legger opp til en type forretningsmessig drift der antall timer og minutter telles og kartlegges, og der det blir liten tid til menneskelig samvær og omsorg. Uavhengig av hvordan kommunene velger å organisere driften av sine omsorgstjenester, må nok tid til hver enkelt bruker og godt kvalifisert personale, som evner og se hver enkelt bruker, vektlegges. Nedenfor peker vi på noen viktige punkter innen kommunale omsorgstjenester som vi mener at det er viktig at regjeringen prioriterer: Sykehjemsplasser Samhandlingsreformen har medført et sterkt trykk på etterspørselen etter sykehjemsplasser i kommunene. Vi er derfor glade for de økte bevilgningene og endrede rammene for finansiering av sykehjemsplasser. Vi håper at dette gjør det mulig for kommunene i sterkere grad å prioritere utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Selv om mange eldre ønsker å fortsette å bo hjemme lengst mulig, og Omsorgsplan 2020 vektlegger dette, er det viktig at kommunene har nok sykehjemsplasser for både å ta i mot ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset og for å kunne tilby hjemmeboende som har behov for det korttidsopphold. Vi har registrert at regjeringen ønsker å innføre en rabattordning for sykehjemsbeboere som ufrivillig må dele rom ved langtidsopphold. Vi har forståelse for at dette kan være en rimelig ordning, men vil påpeke at rabattordningen ikke må bidra til å undergrave «eneroms-garantien». Målet må fortsatt være at alle som er innvilget langtidsopphold i sykehjem skal ha eget rom. Dagaktivitetstilbud til demente Omsorgsplan 2015 og Demensplan 2015 fastsatte et mål om at hjemmeboende med demens skulle få tilbud om et dagaktivitetstilbud. I stedet for å lovfeste at kommunene skal ha en plikt til å gi et slikt tilbud med en gang, er det i de siste årene gitt øremerkede tilskudd til kommunene for utbygging av et slikt tilbud. Kommunene har imidlertid i liten grad benyttet seg av disse tilskuddene. Målet var 23 000 plasser i 2015. I 2011 fantes det 3000 plasser på landsbasis. I løpet av 2012 til medio august 2013 var det bare gitt tilskudd til 1140 plasser til sammen. Forrige regjering foreslo en reduksjon på 173,4 mill. kroner fra 254,8 mill. kroner (budsjett for 2013) til bare 81,4 mill. kroner for 2014. Vi kan ikke se at dagens regjering har endret på dette, noe som vi mener er meget uheldig. At kommunene ikke benytter seg av pengene kan tyde på det må gjøres endringer på selve innretningen
6 av tilskuddene. Det kan også tyde på at det haster å få på plass en lovhjemmel som pålegger kommunene å gi et slikt tilbud til alle som har behov for det. BPA Regjeringen har i regjeringsplattformen varslet at den vil rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Forrige regjering har utarbeidet et forslag til ny lov innenfor dagens kostnadsrammer. Statens seniorråd har i vår høringsuttalelse påpekt at lovforslaget, slik det foreløpig er utformet, der alder under 67 år er et kriterium for å få rett til BPA, er direkte aldersdiskriminerende. Det må være den enkeltes behov for hjelp og støtte som må være avgjørende for om rett til BPA er oppfylt. Ressurskrevende tjenester Levealderen øker for hele den norske befolkningen. Også mennesker med funksjonshemming, som tidligere døde forholdsvis unge, opplever nå å bli gamle. Samtidig som mange eldre rammes av alvorlig sykdom som demens og hjerneslag, ser vi også en økning av alvorlige nevrologiske sykdommer blant yngre. Disse sykdommene er krevende, ikke bare for den enkelte, men også for kommunene som har ansvar for å gi hver enkelt et verdig omsorgstilbud. Likevel har tilskuddene som kommunene har fått til ressurskrevende tjenester stadig blitt redusert. Statens seniorråd mener at det derfor er på høy tid at de øremerkede tilskuddene som ytes til kommunene til ressurskrevende tjenester økes betraktelig og utvides til også å gjelde aldersgruppen over 67 år. Utvikling og implementering av velferdsteknologi Statens seniorråd har i denne rådsperioden fulgt interessert med på satsing og utvikling av velferdsteknologi og innovasjon i omsorg. Vi støtter det utviklingsarbeidet som nå blir gjort og er glade for regjeringens satsing så langt. Utvikling og implementering av velferdsteknologi utgjør en viktig del av Omsorgsplan 2020 og vi imøteser derfor økt satsing i årene framover. Vi vil påpeke viktigheten av at den teknologien som allerede finnes og som kan benyttes, bør tas i bruk. For eksempel bør det legges til rette for at alle som har behov for det får, tilgang til trygghetsalarm, uavhengig av bostedskommune og økonomi. I budsjettet for 2015 forventer vi økt satsing på teknologi som et hjelpemiddel i omsorgsarbeidet både de kjente hjelpemidlene og mer innovative ordninger. Innovasjon i omsorg innebærer ikke bare tekniske nyvinninger. Også nye arbeidsmetoder og nye samarbeidsløsninger kan være innovative. Det bør derfor også avsettes midler til å videreutvikle og ta i bruk slike nye metoder og løsninger. Hverdagsrehabilitering Økt satsing på hverdagsrehabilitering og hjemmerehabilitering inngår også som en viktig del av Omsorgsplan 2020. Statens seniorråd tror at riktig og nok trening, kan gi mange eldre muligheten til et nytt og bedre liv. Eldre vil imidlertid trenge lengre tid på å komme tilbake til tidligere funksjonsnivå, og det er derfor viktig at det avsettes nok tid til opptrening og rehabilitering. Vi mener at det er viktig at de som har ansvaret for opptrening og rehabilitering har god kunnskap og rett fagkompetanse. Det bør derfor stilles krav til kommunene om i større grad å ansette, eller på annen måte benytte seg av, fagprofesjoner som fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder. Pårørendepolitikk Om lag halvparten av alt omsorgsarbeid som utføres i Norge i dag er frivillig. Samfunnet vil
7 i de kommende tiår stå overfor krevende omsorgsutfordringer både pga. et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og omsorgspersonell. Behovet for frivillig omsorg og pårørendeomsorg vil derfor ikke bli mindre i framtiden. Av den grunn mener vi at det er svært viktig at det legges til rette for gode ordninger som kan støtte opp om pårørendeomsorgen. Vi støtter tiltakene for et pårørendeprogram som varsles i budsjettet for 2014, men som vi allerede har påpekt må det avsettes mer penger til utbygging av avlastnings- og dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens eller andre alvorlige lidelser. Mange pårørende er pensjonister med krevende hverdager. Omsorgsansvaret kan være tungt både psykisk og fysisk og mange føler seg lite verdsatt. Ved siden av at ordningen for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid bør utvides til 75 år, bør Regjeringen derfor også vurdere å innføre en ny og forbedret omsorgslønnsordning. Skal pårørende virkelig mobiliseres mer enn det som i dag er vanlig må man innføre ordninger som gjøre det mulig å kombinere omsorg for familiemedlemmer med deltakelse i arbeidslivet. Da må man få på plass bedre og lønnede permisjonsordninger, for eksempel at dagens «sykt barn-ordning» utvides til også å gjelde for syke eldre familiemedlemmer, når det er nødvendig. Utdanning innen helse Vi er glade for den høye satsingen på etter- og videreutdanning innen helse- og velferdsyrkene som regjeringen legger opp til. Økt fagkunnskap og bevissthet hos de ansatte, har vist seg å gi økt kvalitet i pleie- og omsorgsarbeidet. Ansatte som får tilbud om etter- og videreutdanning får muligheten til faglig utvikling og de vil føle seg mer verdsatt. Dette bidrar til livslang læring som igjen kan bidra til å forhindre frafall og utstøting fra arbeidslivet. Én stor utfordring er å få unge til å utdanne seg til helse- og omsorgsarbeidere. Et av problemene er at mange unge som ønsker å utdanne seg til omsorgsarbeider ikke får lærlingeplass og risikoen for frafall blir derfor stort. Et av virkemidlene for å få flere til å utdanne seg til omsorgsarbeidere er derfor økt satsing på lærlingeplasser. Statens seniorråd vil også peke på at et økende antall brukere av pleie- og omsorgstjenesten vil ha minoritetsbakgrunn. Mange av de som arbeider i denne tjenesten har også minoritetsspråklig bakgrunn. Utfordringen må da være å koble disse gruppene, samtidig som de ulike helseutdanningene styrkes når det gjelder opplæring i ulike pasientgruppers kulturelle og religiøse bakgrunn. Det er også behov for økte midler til norskopplæring av minoritetsspråklige helsearbeidere og midler til å styrke tolkeutdanningen, slik at minoritetsspråkliges språkkunnskaper kan komme til nytte i pleieog omsorgssektoren. Tidlig utskriving av pasienter og økt fokus på rehabilitering øker behovet for kompetent personale som fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder i kommunene. Skal kommunene lykkes med disse oppgavene trenger de folk med riktig kompetanse. Samtidig mener vi at utdanningskapasiteten for leger, spesielt innen geriatri, må økes. Aktivitetssenter/seniorsenter De fleste eldre er friske og selvhjulpne og de fleste eldre karakteriserer sin helse og livskvalitet som god. Etter hvert som man blir eldre vil mange likevel oppleve større grad av ensomhet, delvis som følge av sviktende helse og tap av livsledsager, familie og venner. Da er det viktig at de finnes tilbud og aktiviteter som gir livet mening og verdi. Et
8 slikt tilbud kan for eksempel være aktivitetssenter (seniorsenter/eldresenter) som vi mener bør lovfestes som et kommunalt ansvar. Den kulturelle spaserstokken Statens seniorråd er glade for at den kulturelle spaserstokken, som rådet var en pådriver for å få innført, nå ser ut til å være etablert som et spleiselag mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet og som en fast post på statsbudsjettet. Statens seniorråd registrerer at det forslåtte tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken er på 30,8 millioner kroner for 2014. Dette er 1 million kroner mer enn det som ble avsatt og brukt i 2013. Økningen er på 3,36 prosent, dvs. marginalt over generell prisvekst/inflasjon. Vi mener at innføring av Den kulturelle spaserstokken har vært en suksess og at den har bidratt til kulturformidling og mye glede for relativt lite ressurser. Med de høye kvalitetsmessige krav som settes til Den kulturelle spaserstokken, mener vi at de økonomiske bevilgningene bør økes betraktelig. Forskning på aldersdiskriminering, omsorgstjenester og omsorgsteknologi Som det framgår av vårt tidligere brev om aldersdiskriminering vet vi i dag for lite om omfanget av alle former for aldersdiskriminering. Det er derfor behov for mer forskning og kunnskap om dette. Vi vil derfor oppfordre regjeringen til å avsette midler og ressurser til mer forskning på dette området. Norges forskningsråd hadde i sine forskningsprioriteringer for 2014 foreslått en vekst i forskningsprosjektet Flere aktive og sunne år (FASE) på 75 mill. kroner og at FASEprosjektet skulle ha inngått i et såkalt stort program. Så vidt vi har brakt på det rene har ikke dette store programmet blitt noe av. Uavhengig av hvordan programmet organiseres ber vi om at forskningen på helse, omsorg og velferdstjenester, innovasjon og ny velferdsteknologi og inkludering av eldre arbeidstakere prioriteres. Seniorpolitiske innspill innen IKT, bolig og levekår IKT Statens seniorråd støtter regjeringens arbeid med å digitalisere offentlige tjenester. Det vil gi bedre tjenester for brukerne og frigi offentlige ressurser til andre viktige oppgaver. For mange eldre er digitale løsninger nå en naturlig del av hverdagen og eldres bruk av PC og internett likner stadig mer på den øvrige befolkningens bruk. Spesielt gjelder dette for aldersgruppen under 75 år. Det vil imidlertid alltid være noen som av ulike årsaker ikke kan benytte digitale løsninger, og særlig blant de aller eldste er det fortsatt mange som ikke behersker den nye teknologien. Mange eldre vokste opp i et samfunn med andre arbeidsverktøy og teknologier enn de man benytter i dag. Enkelte ble pensjonister før PCer ble vanlig å benytte i arbeidslivet. De som ikke kan benytte digitale og elektroniske løsninger, må derfor sikres tilfredsstillende tilgang til offentlige tjenester. For å få flest mulig kvalifisert til å ta i bruk digitale tjenester, må det tilbys opplæring, for eksempel på biblioteker, frivilligsentraler og eldresentre. Flere organisasjoner og frivillige gjør en betydelig innsats for å lære opp eldre til å kunne bruke den nye teknologien. Dette er nyttig både for den enkelte og samfunnet. Vi vil derfor oppfordre regjeringen til å sørge for at disse får tilstrekkelig økonomisk støtte til å kunne fortsette sitt nyttige arbeid.
9 Universell utforming av selvbetjente IKT-løsninger er et viktig virkemiddel for å oppnå likeverdig deltakelse i samfunnet. Statens seniorråd finner det derfor gledelig at diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 2, 11 og 16 nylig ble fulgt opp med en forskrift med konkrete krav og standarder. Det gjør det lettere for tjenesteleverandører å tilby universelt utformede nettjenester og automatløsninger, og lettere for brukerne å benytte løsningene. Det er spesielt viktig for personer med funksjonsnedsettelser, blant dem flere eldre. For å nå målet om et universelt utformet Norge, mener vi at det bør gis så få dispensasjoner som mulig fra denne forskriften. Tilskudd til tilpasning av egen bolig De fleste eldre ønsker å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. I tillegg har samhandlingsreformen ført til at flere mennesker med helse- og omsorgsbehov forventes å kunne motta nødvendige tjenester i eget hjem. Økt tilgjengelighet gir økt selvstendighet og mindre behov for tjenester, men også at boligene er bedre tilrettelagt for tjenesteyting i hjemmet når det er nødvendig. Husbankens erfaring er dessverre at «mange kommuner ikke bruker tilskudd til tilpasning så aktivt som ønskelig. Det er store variasjoner i kommunenes praksis for tildeling av tilskudd.» (Husbankens årsrapport 2012). For 2013 var det avsatt 172,5 millioner kroner. Første halvår 2013 var 48 prosent av avsatte midler fordelt på 252 kommuner, samtidig som 41 kommuner i samme periode hadde fått avslag fordi de fortsatt hadde ledige midler igjen fra tidligere år. Tilskudd til tilpasning av egen bolig er et tiltak som både er samfunnsøkonomisk lønnsomt og gir bedre livskvalitet for den enkelte. Det er et stort behov for å gjøre eksisterende boliger mer tilgjengelige. Størrelsen og bruken av tilskudd til tilpasning av egen bolig står ikke i forhold til det reelle behovet. Vi mener dette viser at det er behov for å vurdere både ordningens størrelse og innretning, og om den er tilstrekkelig kjent i kommunene. Bostøtte Bostøtten har de siste årene hvert år utgjort om lag 3 milliarder kroner samtidig som antall mottakere gradvis har blitt færre. Det er særlig andelen alderspensjonister som har blitt redusert. I 2014 forventes det at bare en femtedel av dem som skal motta bostøtte er alderspensjonister. Det utgjør om lag 23 800 personer, hvorav de fleste er enslige kvinner som er minstepensjonister. I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å endre bostøttens innretning slik at husstander med 3 eller flere personer får en forholdsvis større økning enn en-persons og to-persons husstander. Boutgiftstaket øker kun med kr 800 for husstander med en person, fra 61 000 til 61 800, altså opp 1,3 prosent, mens det for husstander med 3 personer øker med 5,1 prosent (fra 70 000 til 73 600 kroner) og for husstander med 4 personer øker med 6,7 prosent (fra 74 500 til 79 500). Statens seniorråd mener det er bra at regjeringen ønsker å gi utsatte barnefamilier økt økonomisk handlingsrom, men ser ingen grunn til at ikke en-persons og to-persons husstander også blir tilgodesett med en tilsvarende prosentvis økning av sine boutgiftstak. Enslige minstepensjonister som mottar bostøtte er vedvarende fattige, med få eller ingen muligheter til selv å forbedre sin økonomiske situasjon. Deres bostøtte bør derfor, som ett minimum, følge kostnadsveksten. Forslaget for 2014 innebærer i praksis enn forverring av deres kår, fordi det er om lag ett prosentpoeng lavere enn forventet kostnadsvekst.
10 Trygdeavgiften Trygdeavgiften er et viktig verktøy for rettferdig fordeling av skattebyrden. Pensjonister har som regel lavere inntekt enn lønnsmottakere og bør derfor ha en lavere trygdeavgift. I senere år har imidlertid trygdeavgiften for pensjonister økt vesentlig mer enn trygdeavgiften for lønnstakere. I 2010 var trygdeavgiften for pensjonister 3 prosent og for lønnsmottakere 7,8 prosent, slik at differansen var på 4,8 prosentpoeng. I januar 2011 ble trygdeavgiften for pensjonister økt fra 3 prosent til 4,7 prosent, mens lønnsmottakerne beholdt den tidligere prosentsatsen. Det innebar at pensjonistene den gang fikk en økning av avgiften på 56,7 prosent. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2014 foreslått at trygdeavgiften for både pensjonister og lønnsmottakere økes med 0,4 prosentpoeng, dvs. at den for pensjonister økes fra 4,7 prosent til 5,1 prosent, og for lønnsmottakere økes fra 7,8 prosent til 8,2 prosent. Det innebærer at differansen på 3,1 prosentpoeng opprettholdes, men at pensjonister får en forholdsvis større økning. Fra 2010 til 2014 er trygdeavgiften for pensjonister økt med hele 70 prosent. Samtidig er det innført underregulering av pensjonene. Samlet sett innebærer dette en negativ utvikling for mange pensjonisters økonomi. Statens seniorråd oppfordrer regjeringen til ikke å fremme ytterligere forslag som svekker pensjonistenes økonomiske handlingsrom. Vi vil til slutt benytte anledningen til å ønske den nye regjeringen lykke til i arbeidet ikke minst på det seniorpolitiske området. Vennlig hilsen Ivar Leveraas Leder av Statens seniorråd Sølvi Sæle Sekretariatsleder Brevet sendes også: Statsråd Bent Høie, Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd Robert Eriksson, Arbeidsdepartementet Statsråd Jan Tore Sanner, Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsdepartementet Statsråd Thorhild Widvey, Kulturdepartementet Statsråd Siv Jensen, Finansdepartementet