Trygve Bøe c/o Albert Bøe A/S Postboks 1223 Torstrand, 3254 Larvik Tønsberg 10. november 2009 Vedr. sak gnr 4058, bnr 26, Stavensveien 65b, Larvik. 6 boenheter. Klage. Fortidsminneforeningens vurdering av kulturminnedelen av saken. Fortidsminneforeningens Vestfold avdeling er gjort oppmerksom på bygge- og klagesaken vedr. naboeiendom til Stavernsveien 67, Balders hage - Stavernsveien 65b gårds og bruksnummer 4058/26. Vi viser til samtale om saken. Vi beklager at vi ikke tidligere har vært oppmerksomme på denne saken da den berører viktige kulturminneinteresser og på den bakgrunn bør byggesaken få en tilstrekkelig kulturminnefaglig belysning. Den foreliggende saksbehandlingen vi har gjort oss kjent med, mangler kulturminnefaglig redegjørelse. Det indikeres i sakspapirene at vurderingstemaet har vært herskapsvillaen Balders hages behov for plass og luft, men det foreligger ingen skriftlig redegjørelse for dette. Området dette dreier seg om må sees i større sammenheng enn kun i relasjon til Balders hage, Stavernsveien 67. En kulturminnefaglig vurdering må inkludere eiendommene Stavernsveien 59, 61, 65a og 67. Nr 63 er oppført senere uten sammenheng med det opprinnelige anlegget, men er diskret plassert og trenger seg ikke inn i den historiske sammenhengen slik sammenhengen kan leses gjennom aksen Stavernsveien 59 til 67. Det kan dog sies om nr 65 at den følger opp tradisjonen i området med boliger for Treschowansatte. Alle de fire eiendommene er eldre eller opprinnelige deler av herskapsanlegget Balders hage oppført i 1879 av grosserer og tobakksfabrikant Jacob Wilhelm Falch, senere eiet og utvidet av Treschow i 1910-20 årene og under siste krig rekvirert av Organisation Todt. Videreutviklet av Treschow som boliger for ansatte etter krigen. Nr 65a er en yngre bygning som skal være oppført for Treschow i 1954 og tegnet av Færvik (ansatt hos TF). Et eldre relativt uklart fotografi av området (1900?) viser en liten eldre bygning samme sted. Tradisjonelt utformet, en etasje, med smårutede vinduer og pipe med ku. Vi antar det er denne bygningen det refereres til mht okkupasjonsmaktens bruk av nr 65a. En flergarasje beliggende ved stallen kan ha tilknytning til enten til okkupasjonsmakten eller eier rett etter krigen (Treschow). Anlegget med utgangspunkt i grosserer Falchs villa representerer det ypperste Larvik kan vise til av villaarkitektur fra siste halvdel av 1800-årene. Fritzøehus og Christiansenvillaen på Nanset tilhører dette sjiktet. Etter Fortidsminneforeningens oppfatning er Balders hage i fredningsklasse med tanke på eksteriør og historisk sammenheng. Området som helhet inneholder også en ukjent mengde bunkere, fjellhaller og andre installasjoner bygget i regi av okkupasjonsmakten. Krigsminnene må også belyses i sammenhengen når områdets totale verneverdi skal klarlegges. Det er alminnelig kulturminnefaglig enighet i dag om at historiske anlegg må sees under ett og at omgivelsene/konteksten har en sentral plass i vurderinger av hva som er tilrådelig utvikling. Tatt i betraktning at byggetiltaket tenkes plantet ned i Balders hage/fritzøe villa-anleggets opprinnelig bygningsmasse, bør det foreligge en kulturminnefaglig vurdering som både begrunner og konkluderer mht. hvilke konsekvenser nybygget vil få for lesbarheten og forståelsen av det bevarte mangfoldige historiske anlegget. I kommunens saksfremlegg vises det til at saken har vært mye diskutert med Vestfold fylkeskommune og man skal ha kommet til at tiltaket kan aksepteres. Da det ikke foreligger noen skriftlig redegjørelse med faglig begrunnelse for fylkeskommunens syn på saken, må vi gå ut fra at Side 1 av 10
saken kun har vært belyst ut fra den gamle villaens behov for plass og luft rundt seg, slik dette fremstår som den kulturminnefaglige spørsmålsstillingen i sakens dokumenter. Fortidsminneforeningen vil påpeke at saken i kulturminnefaglig forstand ikke alene dreier seg om villaens behov for plass og luft, men i like stor grad om sammenhengen mellom villaen og bygningene som utgjorde villaens nødvendige driftsbygninger samt de krigshistoriske anleggene og sammenhengene. Krigshistorien i området bør vurderes ut fra en nasjonal vinkling med tanke på Larviks og Brunlanes strategiske betydning under okkupasjonen. Nr 63 var opprinnelig stall og nr 65 var gartnerbolig. Nr 65a er oppført i forbindelse med Treschows etterkrigsbruk og erstattet et eldre enetasjes bygg. Temaet for en kulturminnefaglig vurdering må være hvorvidt et nybygg på nummer 65b innordner seg det historiske anlegget og de historiske sammenhengene eller om nybygget bryter opp lesbare sammenhenger og forkludrer et kulturhistorisk bevart miljø. Det fremkommer ikke i saken om dette har vært et vurderingstema. Fortidsminneforeningen har vurdert tegningene til nybygg på nr 65b og konkluderer at byggehøyden og den fremskutte plasseringen bryter opp forholdet mellom de opprinnelige drifts- og ansatteboligene og hovedbygningen. Nybygget vil gjennom sin høyde og volum samt den leddede forlengelsen dominere de særpregede landskapsbildet og den historiske bygningsmassen og dermed fremstå uheldig og forkludrende for muligheten til å lese historien på stedet og oppfatte sammenhengene mellom drifts/ansattebygninger og herskapsbolig. Fortidsminneforeningen er forundret over arkitektens valg av volum, høyde og pastisjtype for nybyggets utforming. Hoveddelen av bygningen fremstår litt udefinerbart, men som noe i retning av et leddet trønderlån eller en toetasjes Røroshytte med verandaer og en lang leddet forlengelse som klynger seg til den høyereliggende knausen. Det blir lett malplassert og historieforfalskende å skyte inn en bygningskropp som fremstår med røtter i 1700-årenes landsens byggeskikk uten relasjon til dette områdets historie. Det har stått en enetasjes bygning med smårutede vinduer på tomten til 65a/b før 1954 da nåværende hus ble ført opp som erstatning. Sansynligvis oppført av P.O.Iversen i slutten av 1860-årene og tilknyttet utnyttelse av de store flyndre (skrubbe) forekomstene rundt Falcheskjær. Skrubbehul betegner grunne havbunnformer som er ypperlige for flyndre. Denne bygningen var ikke høyere enn Stavernsveien 65a, som heller ikke er noe stort hus. Bygningen ble sannsynligvis benyttet av Falch som drengestue etter at hovedbygningen var satt opp. Området har en lokalhistorie som også bør ivaretas ved en mer moderat utbygging. Ønskes en pastisj, bør pastisjen i hvert fall forholde seg til historiske realiteter i et historisk område. Slik Fortidsminneforeningen ser det er denne saken best tjent med en ny behandling hvor de kulturminnefaglige vurderingene gis tilstrekkelig tyngde og ikke minst begrunnes på forsvarlig vis. Fortidsminneforeningen viser til kommunens egen vedtatte Kommuneplanens arealdel hvor det fremgår i planbeskrivelsens retningslinjer at kommunen skal vurdere slik: Bygningers antikvariske og kulturhistoriske verdi skal vurderes i forbindelse med plan- og byggesaker. Antikvarisk verdifulle bygninger, og/eller bygninger og anlegg som er del av et helhetlig kulturmiljø, skal bevares og ikke rives eller endres slik at dens/deres verdi forringes. Fortidsminneforeningen viser også til Veneziacharteret vedr. behandling av historiske områder. Vi vil ikke sitere, bare konstatere at den kulturminnefaglige konklusjonen i saken ikke ser ut til å være i tråd med Veneziacharterets ånd og prinsipper. Norge har ratifisert charteret som ligger til grunn for overordnet norsk vernepolitikk. På bakgrunn av saksfremlegget er det ikke mulig å vurdere hvordan fylkeskommunen faktisk har vurdert saken utover at helheten i området ikke ser ut til å tillegges vekt. Et nybygg på tomten 65b bør etter Fortidsminneforeningens oppfatning ikke være større enn nr 65a i høyde og volum. I hvertfall bør et nybygg som ikke gjenoppretter et element i en historisk kontekst, trekkes godt tilbake fra veien og i minst mulig grad forstyrre siktlinjer mot Balders hages hovedbygning slik at lesbarheten opprettholdes og de historiske sammenhengene ikke forkludres. Fortidsminneforeningen mener den kulturminnefaglige konklusjonen slik den er fremført av kommunen ikke bør bli stående uimotsagt eller uavklart. Vi mener det foreligger nye momenter i saken som bør ha konsekvenser for en kulturminnefaglig vurdering. Side 2 av 10
Fortidsminneforeningen beklager at vi ikke har anledning til å klage da fristen for vår del forlengst er oversittet. Fortidsminneforeningen vil også i denne sammenhengen påpeke at det er uheldig at Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune praktiserer muntlig saksbehandling av vernesaker. Det er viktig for kulturminneforvaltningens etterprøvbarhet, for Fortidsminneforeningen som har interesse i slike saker og for den enkelte eiers rettsikkerhet, at saksbehandling som ligger til grunn for kommunale vedtak gjøres skriftlig og med begrunnet konklusjon. Fortidsminneforeningen vil derfor be om at denne praksisen endres. Vi håper denne vurderingen kan være til hjelp. For styret Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling Ragnar Kristensen leder Stein Hagen styremedlem Kopi: advokat Ole Løken ved Dalan advokatfirma DA Vedlegg: Fotografier derav fotomontasjer av tiltaket. Arkitektens tegning. Side 3 av 10
VEDLEGG: Øverst: Situasjonen slik den er nå sett fra Balders hages gårdsplass. Huset i bakgrunnen skal ha blitt oppført rundt siste krig og ble benyttet av Organisastion Todt. Under: Vår fotomontasje hvor vi har lagt inn arkitektens tegning. Bygningen er anlagt videre i ulike ledd opp en fjellknaus til høyre utenfor bildet. Side 4 av 10
Over: Om boligen til venstre er det sagt at den er tegnet av Anders Færvik i 1954. Bygningen skal ha erstattet en eldre enetasjes bygning. På øverste bilde sees perspektivet til Falchs villa. Side 5 av 10
Øverst: Gartnerboligen skal være oppført i 1935 ved at en eldre sveitserbygning som sto ved Jordfallen, etter et større jordras ble flyttet opp hit. Bygningen er ompanelt men det opprinnelige panelet skal befinne seg under det nyere. Under: Stallen ble oppført av Fritz Treschow i første del av 1900-årene, er ombygget til bolig, men har sin hovedform i behold. Side 6 av 10
Over: Balders hage, hovedhuset sett fra porten ved nr 65a. Under hovedhuset sett fra hagen. Side 7 av 10
Øverst: Balders hage, hovedhuset sett fra utsiktspunktet mot Larviksfjorden. Under: Tømmerbygning syd for hovedhuset. Bygningen ble tegnet som gildehall for J.W.Falch i 1893. og ble levert av Strømmen trevarefabrikk som også leverte en lignende bygning til dr. Holm som var eier av Larvik bad. Tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Fjellknausen her inneholder i likhet med de andre knausene i området omfattende spor etter Organisation Todts virksomhet her. Side 8 av 10
Over: Arkitekt Bruun-Trulsens tegninger til nybygg på Stavernsveien 67b. Under vår montasje av prosjektet i landskapet på flyfoto: Side 9 av 10
Fotografi fra rundt 1900 (Larvik og omegn) som viser en eldre enetasjes bygning beliggende tilbaketrukket (se forholdet til hovedbygningen og den elliptiske rotunden) i forhold til den senere Stavernsveien 65a som antagelig er oppført til erstatning for den eldre bygningen i 1954. Adkomstveien går i dag nærmere rotundens nedre spiss. Vi antar at den eldre bygningen kan ha vært oppført før Balders hage ble anlagt. Sannsynligvis i 1869 av forretningsmannen P.O.Iversen. Bygningens bruk kan ha hatt forbindelse til flyndrefiske. Panteboken omtaler stedet som det såkalte skrubbehull i 1869. Skrubbehull betyr en grunn havbunnformasjon som tiltrekker Skrubbe, en flyndrefisk som ligner rødspette. Formodes at bygningen i Falchs tid fungerte som drengestue. I drengestuen bodde i 1900 gartneren Amandus Holm fra Sverige med hustru Marie fra Sandeherred og tre barn. Også Herskabskusk Kasper Hansen bodde i drengestuen. Side 10 av 10