Plan for trygt og godt skolemiljø Altona Skole og Ressurssenter Oppdraget vårt er å bidra sammen med skoleeier og skolene til å virkeliggjøre Sandnesskolens visjon om inkludering: Alle elever er våre. Altonas visjon: Sammen om læring er en videreføring av dette. Ved Altona Skole og Ressurssenter skal alle elever og foresatte føle seg velkomne og ivaretatt. Vi jobber for å virkeliggjøre målet i opplæringslovens 9A for at den enkelte elev skal oppleve et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ansatte ved skolen jobber konkret ut i fra den enkelte elev sine behov og forutsetninger for å nå deres individuelle mål. Vi har fokus på å skape trygghet og gode gjensidige relasjoner i vårt møte med elever. Gjennom et systematisk arbeid fokuseres det på elevenes styrker og interesser som det bygges videre på sosial og faglig læring. 1
Elevenes skolemiljø. Kapittel 9A i Opplæringsloven Fra 1. august 2017 ble det innført sentrale endringer i kapittel 9A i opplæringsloven. Kortfattet slår det nye regelverket fast: Nulltoleranse mot krenking. Det nye regelverket slår fast: alle elever har rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold og diskriminering. Aktivitetsplikt for skolene. I det nye regelverket har skolen fått en såkalt aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at skolens ansatte har: plikt til å følge med om elevene har et godt skolemiljø plikt til å gripe inn i akutte situasjoner plikt til å varsle all mistanke om og kjennskap til at elever ikke har et godt skolemiljø plikt til å undersøke all mistanke om og kjennskap til at elever ikke har et godt skolemiljø plikt til å sette inn tiltak når elever ikke har et godt skolemiljø Denne aktivitetsplikten gjelder for alle voksne som arbeider på skolen. Meld fra til skolen Dersom en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, kan eleven selv eller de foresatte melde fra til en av de ansatte på skolen. Skolen må da sette inn tiltak som skal sikre at eleven får et godt skolemiljø. Plan over tiltak Det gamle regelverket hadde bestemmelser om at skolene skulle fatte et såkalt enkeltvedtak dersom eleven eller foresatte ba om det. Denne bestemmelsen gjelder ikke lenger. Bestemmelsene om enkeltvedtak er erstattet av skolens plikt til å sette inn tiltak når en elev eller foresatte sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Skolen skal også sette inn tiltak når skolen selv har avdekket at elever ikke har et godt skolemiljø. Skolen skal lage en skriftlig plan over tiltakene. Planen skal vise: Hvilke problem som skal løses Hvilke tiltak skolen har planlagt Når tiltakene skal gjennomføres Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene Når tiltakene skal evalueres 2
Henvendelse til Fylkesmannen Dersom en elev ikke har et godt skolemiljø, kan eleven eller de foresatte melde saken til Fylkesmannen i Rogaland, https//www.fylkesmannen.no/rogaland/ etter at saken er tatt opp med rektor. Fylkesmannen kan da vedta hvilke tiltak skolen må sette inn for å sikre eleven et godt skolemiljø. Dersom Fylkesmannen skal behandle en henvendelse fra en elev eller elevens foresatte, må saken ha blitt meldt til rektor på forhånd og skolen må ha hatt en ukes tid på seg til å sette inn tiltak. Definisjoner av mobbing Trygge og kompetente voksne er de beste til å forhindre mobbing gjennom å skape gode miljøer for læring og trivsel for alle. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland & Sørensen, 2003) En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus, 1992) Krenkende handlinger som diskriminering, rasisme eller vold som skjer en gang skal også tas tak i selv om dette ikke kommer direkte inn under definisjonen av mobbing. Tiltaksplan Skolens tiltak mot mobbing bygger på tre prinsipper: 1. Forebygging 2. Avdekking 3. Handling 1. Forebygging a) Relasjon lærer-elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Altona Skole og Ressurssenter har autoritative voksne som mål, og bruker mye tid på å bygge relasjoner til elevene både enkeltvis og i gruppe. Dette gjelder i alle aktiviteter i løpet av skoletida. b) Relasjon lærer-elevgruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at gruppen oppleves som et trygt og godt sted for alle. Autoritative voksne som alltid er til stede i miljøet både i timer og i pauser. c) Relasjoner elev-elev Elevene i gruppa tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Jobbe med gode grupperelasjoner. 3
Regler som gjelder for alle elever/voksne på gruppa Systematisk arbeid for å styrke elevenes sosiale kompetanse Sosiale mål for hver enkelt elev 2. Avdekking av mobbing a) Jevnlige samtaler med hver enkelt elev hvor fokuset er på det sosiale miljøet i gruppa Ansvarlige: Kontaktlærer b) Vakt og tilsynsordninger Det settes opp tydelige tilsynsordninger for å sikre at elever har det trygt på skolen Voksentetthet Ansvarlige: Teamleder c) Samarbeid skole-hjem Forsterket skole-hjem samarbeid med fokus på sosialt miljø i tillegg til faglig utvikling. Ansvarlige: kontaktlærer 3. Handling Skolen skal ta ansvar og initiativ for å stoppe enhver form for mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang også skal forebygge mobbing på skolen. a) Mindre episoder: Grip inn! 1. Vurder om det er enkeltstående episoder eller ikke. 2. Vurder om det må tas kontakt med hjemmet. Terskelen for kontakt hjem skal være veldig lav. 3. Følg opp både mobber(e) og offer/ofre. b) Alvorlige mobbesaker: 1. Samtale med mobbeoffer for å innhente konkret informasjon. Samtalen skal være konfidensiell. Innhent konkrete eksempler fra mobbesituasjon. Still oppklarende spørsmål. Kartlegg hendelsen og ulike roller. Vær bevisst å få frem elevens stemme. Er dette en enkeltstående situasjon eller noe som gjentar seg? Vær støttende. Si at du skal gjøre det som står i din makt for å få slutt på dette, men ikke lov noe. Fortell hvordan saksgangen er videre. Avtale oppfølgingssamtaler. 4
2. Første samtale med mobber(e) gjennomføres med mobberne hver for seg. En fordel å være to voksne. Mål om å innhentet konkrete fakta på forhånd. Dersom det er flere involverte er det viktig å gjennomføre samtalene uten at de involverte får anledning til å snakke sammen. Hvis du har en mistanke om hvem som er mest proaktiv i mobbesituasjonen, ta han/hun ut sist. I samtalen kan det være nyttig å innlede med; vet du hvorfor vi vil snakke med deg? Da gir en anledning til innrømmelse. En annen mulighet er å starte med å si Jeg vet at du. Presiser at det er du som voksen som tar initiativet, ikke offeret. Jeg/noen har sett/hørt.. Spør aldri hvorfor. Gå ikke inn i diskusjon. ( Mobberen vil ofte gi offeret skylda!) Fokuser på å få mobberen til å ta avstand fra handlingen. Spør: Hva kan du gjøre for å få slutt på mobbingen? De fleste har gode svar her. Følg opp med spørsmålet: Tror du at du klarer det? Fortell at du kommer til å følge nøye med og avtal tid for oppfølgingssamtale. 3. Vurder eventuelt å samle mobberne: Referer til det som har kommet frem i samtalene. Konkluder med at det er positiv vilje i gruppa til å endre atferd. Orienter om at saken er tatt opp med mobbeoffer. Forespeil situasjoner. Spør: Hva vil du gjøre i gitt situasjon? Prøv å få dem til å forplikte seg til en positiv handling hvis en lignende situasjon oppstår. Presiser forventningen om at mobbingen må ta slutt straks. Avtal oppfølgingssamtaler etter 2-3 dager. 5
4. Samtale med foresatte Samtale med offerets foresatte bør foregå samme dag som samtalen med offeret. Det samme gjelder mobbernes foresatte. Vær forberedt på forsvarsmekanismer. Oppfordre til samarbeid. 5. Følg opp over tid. Viktig ikke å slippe taket! 6. Det er viktig å ha gode rutiner for dokumentasjon og utforming av aktivitetsplan. De voksne er pliktige til å jobbe systematisk med håndtering frem til eleven opplever et trygt og godt skolemiljø. Plan om elevenes læringsmiljø tas opp på personalmøte ved skolestart i august hvert skoleår. Planen tas ellers frem ved behov. Revidert Sandnes, 02.03.18 6
Vedlegg til planen: Konkrete trivselstiltak 1. Felles måltid som forberedes av elever/lærer Relasjonsbygging mellom elev-lærer, elev-elev, lærer-lærer, er en forutsetning for å lykkes i jobben som ansatt ved Altona Skole og Ressurssenter. Ved å skape gode rammer rundt et felles måltid hver dag legges det til rette for relasjonsbygging, utvikling av sosial kompetanse og gode spiserutiner. 2. Aktiviteter Altona Skole og Ressurssenter har fokus på aktiviteter som tilbys elevene. Dette er både faste aktiviteter som rullerer gjennom skoleåret (eks klatring, ridning, båtliv), og aktiviteter av kortere og mer spontan karakter (eks aktivitetsdager, fjellturer med overnatting). Alle ansatte deltar i disse ulike aktivitetene ut fra timeplanen. Dette er viktig for å dra erfaringer fra aktivitetene både faglig og sosialt inn i andre arenaer senere. 3. Kino-/teater-/restaurantbesøk Hver av elevgruppene ved Altona Skole og Ressurssenter gjennomfører hvert skoleår et restaurantbesøk for å markere jule- eller sommeravslutningen. Gjennom skoleåret legges det til rette for et kinobesøk og/eller teaterbesøk. Dette er viktig for å skape gode opplevelser, gode relasjoner og sosiale ferdigheter på ulike offentlige arenaer. Lærere ved Altona Skole og Ressurssenter er opptatte av å gi elevene ulike opplevelser og strekker seg derfor langt for å få disse viktige besøkene inn i elevenes årshjul. 4. Aktiviteter i friminutt Elevene ved Altona Skole og Ressurssenter har tilbud om aktiviteter i friminuttene utfra egne ønsker. Eksempler på dette kan være basketball, bordtennis, stylte-gåing, kortspill. Flere voksne er til stede for å sikre at det ikke skjer uønskede hendelser i friminuttene og for å legge til rette for aktiviteter. 7
5. Uteområder Elevene deltar gjennom kunst & håndverk med grafitti på vegger i uteområdet. Dette skaper et eierforhold til plassen og gir gode mestringsopplevelser for den enkelte. På våren plantes det blomster i blomsterkassene og disse må så passes på gjennom sesongen. Uteområdet ryddes av elever og lærere for å gjøre det så trivelig som overhodet mulig og for at det skal kunne brukes til felles aktiviteter som f. eks. grilling og ballspill. 8