Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Like dokumenter
TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Økonomien i robotmelking

Driftsgranskingar 2013

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

NOTAT Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

Utbyggingsbruk i Hordaland

Bruksutbygging Økonomi

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2012

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

DB

Tine Produksjonsplan - ØRT

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Undersøking av pasienterfaringar med bruk av legevakta

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Driftsgranskingar 2010

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Gardsmodellen - geitebruk

Driftsgranskingar 2009

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Fôring med lite grovfôr til geit

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 24. november LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Utbyggingsbruk i Hordaland

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Anders Mona. 26. oktober 2010

Hvordan skal økokua fôres

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2017

Driftsøkonomien i landbruket

Rekneskapsrapport per august 2017

Eksamen LGA2004 Produksjon, miljø og kvalitet. Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Økonomi nydyrking Fylkesmannen i Rogaland 14. September 2017 Tveit Regnskap AS

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland

Økonomien på store mjølkebruk

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET I NORD-FRON 2012

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Hva kjennetegner en inntektseffektiv produksjon av melk og storfekjøtt?

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Øko-nytt. 2018: Salget av økologiske meieriprodukter går ned. Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE

ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Transkript:

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive? Hans Haga Kristian Lindblad Øivind A. Nilsen Bjørn Gunnar Hansen Bygd på ei masteroppgåve ved Norges Handelshøgskole våren 2018

Disposisjon Lønsemd- er det skilnader? Tidlegare og nye funn Kven er mest effektive av økobruk og konvensjonelle?

Tidlegare funn Nibio 2008 Moland og Lenning 2016 Ingen statistisk skilnad i lønsemd, tendens til høgare lønsemd pr årsverk Økobønder mindre opptekne av økonomisk resultat enn andre Miljøomsyn viktige for økobønder Høgare effektivitet ved økologisk drift Arbeidstimar var medrekna NIBIO 2014-2016 2014: Økologiske bruk har høgare lønsemd. 2015 og 2016: Ingen skilnad. Ingen skilnad i arbeidsforbruk

Tidlegare og nye funn Andrè Myrseth, Tine 2017 Bjørn Gunnar Hansen, Tine 2019 Mjølkonomi 2016 63 økobruk og 1000 konvensjonelle Økobruk oppnår høgare mjølkepris MEN Mykje høgare kraftfôrpris +0,25 kr/mj Litt lågare tørrstoffinnhald i mjølka Same brutto grovfôrkostnad Høgare grovfôropptak Liten skilnad i driftsresultat Mjølkonomi 2017 43 økobruk og 793 konvensjonelle Høgare mjølkepris 5,87-5,36 Høgare kraftfôrpris 0,24 kr/mj Litt høgare mjølk minus fôr (+26 øre) Same brutto grovfòrkostnad pr MJ 77 % av avlingsnivået Litt høgare driftsresultat, +768 kr/mke

Konklusjon frå tidlegare og nye funn Ingen vesentlege skilnader i lønsemd Er økologiske bruk meir effektive?

Denne studien starta i Østfold ein januardag i 2018. Hans fordjupar seg i Buskap Hans Kristian

Føremål med studien Finne kva for bruk som har høgast lønsemd av økobruk og konvensjonelle bruk Finne kva for bruk som er mest effektive?

Materiale Følgde dei same bruka i Mjølkonomi i tre år, 2014, 2015 og 2016

Korleis unngå å samanlikne eple og pærer? Matching Føremål: Konstruere ei konvensjonell kontrollgruppe med tilnærma like føresetnader som økobruka. Variablar Økologiske (n=59) Alle konvensjonelle (n=854) Statistisk skilnad før? Andel i AB 51 % 29 % x Andel i CD 34 % 45 % x Andel i EFG 15 % 26 % x Andel med robot 36 % 32 % Andel i samdrift 14 % 16 % Andel omsetnad frå mjølk 80 % 76 % x Jordbruksareal (daa) 534.4 429.4 x MKE 51.40 52.13 Mjølkekvote (l) 258 295 257 801 Statistisk skilnad etter?

Er det skilnader i lønsemda? Driftsresultat etter matching Rekneskapstal Økologiske bruk (n=59) Kontrollgruppe konvensjonelle bruk (n=177) Statistisk sikker skilnad? Produksjonsinntekter (kr) 2 207 152 2 063 103 Tilskott (kr) 543 622 428 924 x Sum inntekter (kr) 2 750 774 2 492 027 Sum kostnader (kr) 2 255 943 1 929 075 Driftsresultat (kr) 494 832 562 952

Konklusjon steg 1- lønsemd Ingen sikker skilnad i lønsemd medllom økologiske og konvensjonelle bruk Støttar andre studiar dei seinare åra

Steg 2- Effektivitet Kva meiner vi med effektivitet?

Effektivitet handlar om utbyte i høve til innsatsfaktorar. Kvote 150.000 Driftsresultat 500 Bruk A Kvote 150.000 Driftsresultat 500 Bruk B Kva for eit bruk er mest effektivt?

Korleis måle effektivitet? Stokastisk frontanalyse (SFA) Vanleg metode uansett type bedrift Inntekt: All inntekt i mjølk- og kjøtproduksjon inkl alle tilskott Innsatsfaktorar -kapital i form av: Grovfôrareal, mjølkekvote, variable kostnader, faste grovfôrkostnader, avskrivingar bygningar og grøfter (arbeidstimar mangla dessverre) Modell: totale inntekter = f(mjølkekvote + grovfòrareal + variable kostnader + avskrivingar bygningar og grøfter + faste grovfôrkostnader + år + feilledd ) Feilleddet består av to komponentar, tilfeldig støy og eit ledd som fortel kor effektiv produsenten er

Kan vi samanlikne økobruk og konvensjonelle utan vidare?

Nei, vi kan ikkje dèt To ulike måtar å drive på Kvar sine føresetnader- ulik produksjonsteknologi T.d. : Ville økobruka produsert på same måten om dei ikkje fekk meirpris? Og motsett Folk tilpassar seg rammevilkåra Konsekvens: Vi må samanlikne dei med seg sjølve

Middel økobruk =83 % Middel konvensjonelle =76 % Resultat

Konklusjonar frå steg 2 -Gitt føresetnadene dei har er økologiske bruk meir effektive enn konvensjonelle bruk, eller sagt på ein annan måte: -Økologiske bruk må være meir effektive enn konvensjonelle bruk for å oppnå same lønsemd.

Synspunkt? Kvifor er økobruka meir effektive?

Kvifor er økobruka meir effektive? Låge variable kostnader God drift (og godt grovfôr?) Meirpris Andre undersøkingar har synt at jamført med konvensjonelle bønder har økobøndene: meir utdanning indre motivasjon større interesse for ikkje- økonomiske faktorar

For dei som vil vite meir.. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2560062

Takk for merksemda!

Nokre skilnader mellom økobruka og dei konvensjonelle 2017 130476 140186 Areal daa Kvote liter 1000 Tal årskyr Avling FEm Kg EKM pr årsku Kjøt kg pr årsku Mjølkepris, kr/l Mjølkfòr, kr/l DB u. tilskot, kr pr årsku Økologiske 491 298 41,4 341 (85%) 7342 174 5,58 3,71 27.315 Konvensjonelle 361 228 30,1 403 7792 267 4,82 3,09 26.317 Var. grovfôrkostnad, kr pr FEm Kraftfôrkostnad, kr pr FEm FS-tal Kraftfôr,% av totalfôret Kvalitetstillegg, øre/l Arbeid, timar Daa pr årsku Økologiske 0,53 4,62 72 36 55 3749 11,9 Konvensjonelle 0,94 3,52 64 41 61 3189 12