30 år med urbanhydrologisk forskning i Bergen. Historikk Hva har vi lært Hva har det betydd Hvordan bruker vi resultatene

Like dokumenter
Bergen Europas mest nedbørrike by!

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Tekna konferanse om Overvannshåndtering ii urbane områder Oslo, april Prosjekt urbanhydrologisk forskning i Bergen (PUB)

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Norsk Vann årskonferanse 2013

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Vannet og byens liv. Sjøfartsbyen Bergen. Vannet var livsgrunnlaget. Regnbyen er vårt varemerke

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Kommuneplankonferansen 19

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Klimaendringen utfordringer for Sandnes

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Overvann Har du en plan?

UTFORMING AV OVERVANNSANLEGG SIVILINGENIØR TORSTEIN DALEN, BERGEN KOMMUNE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Velkommen til fagdag på Svartediket

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

I forbindelse med utbygningen av Grønskjeret 7 er det utarbeidet en reguleringsplan, plan ID , for eiendom gnr./bnr. 186/143 m.fl.

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Plan for helhetlig overvannsdisponering

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

multiconsult.no Fagdag VA-etaten Samferdsel og infrastruktur Asle Aasen

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Overvannshåndtering krever nye grep

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder konsekvenser for overordnet planlegging og kommunens rolle som planmyndighet

Peter Shahres minnefond

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Sammensetning av løsninger og beregningsmetoder for overvannssystemer. Klimatilpasningsdagene 2018 Per Møller-Pedersen

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Kommunens arbeid med usikkerhet

Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Lokale utfordringer og løsninger i Tromsø by. v/ Gaby Kern Vann og avløp, Tromsø kommune

Tomasjordneset

1 Innledning Grunnlag Valg av løsning Dimensjonering av overvannssystemet Videreført suspendert stoff...

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

VA-dagene i Midt-Norge 2015

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN DEPONI. 1 Innledning Utførte undersøkelser... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Hvordan håndtere vegvann?

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Tre steg til en blågrønn by

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato:

Blågrønn struktur i by og tettsted

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA

Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Byrådssak /19 Saksframstilling

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg Vannforsyning Spillvann Overvann...

Overvannsstrategi for Drammen

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll


Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

Overvannsstrategi for Drammen

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Revidert: Skrevet av: AO / FBT. Ref. VA-etaten: ELES

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune

Kurs i klimatilpasning og overvann

Transkript:

30 år med urbanhydrologisk forskning i Bergen Historikk Hva har vi lært Hva har det betydd Hvordan bruker vi resultatene Magnar Sekse Fagdirektør VA Juleseminar 07.12.11 PUB ms 1

Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk forskning i Bergen Urbanhydrologisk gruppe i Bergen opprettet mars 1981 for å lede og koordinere forskningsaktivitetene i Sandslifeltet. Opprinnelige medlemmer: 1. amanuensis Sveinn T. Thorolfsson, Institutt for Vassbygging NTH Overing. Rolf Skretteberg NVE hydrologisk avdeling Prosjekteringssjef Alf Rustad Bergen kommune, Anleggsseksjonen Overing. Olav Totland Bergen Tomteselskap Rådg. Ing. Alvald Ness - Asplan Senere (1986) skiftet navn til: Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk forskning i Bergen, forkortet PUBergen Juleseminar 07.12.11 PUB ms 2

Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk forskning i Bergen (PUB). Historikk. Bakgrunn: Utbyggingen av Kokstad og Sandsliområdet på slutten av 1970-tallet og utover 1980-tallet. Stor utbygging i et lite berørt område (urbaniseringsgrad 40-50 %). Vassdrag med flomutsatte jordbruksområder nedstrøms. Økt avrenning pga urbanisering var forventet å forverre naturtilstand. Beregninger fra NVE viste økning i flomvannføring fra 4m 3 /s til 7m 3 /s som følge av planlagt urbanisering. Behov for å iverksette spesielle tiltak mht overvannshåndtering. Unngå bygging av flomtunnel. Rundt 1980 ble det gjennom bl.a. NTH, NHK og NVE satt fokus på overvannshåndtering fra urbane områder/felt pga kunnskapsmangel. Behov for forskningsinnsats for å lære mer om sammenhengene. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 3

Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk forskning i Bergen (PUB). Forskningsprosjektet. Sveinn Thorolfsson og PUB lanserte forskningsprosjektet De hydrologiske parametres innvirkning på avrenningsforhold i et urbant felt, med basis i Sandslifeltet. Fikk tilskudd fra NTNF (PTV/VAR-utvalget) og NHK. I perioden 1981 1983 ble det investert ca kr 800.000,- i oppbygging og instrumentering av feltet. Det ble ydet en betydelig arbeidsinnsats fra enkeltpersoner/institusjoner (NTH/IVB v/stt og NVE) Gitt årlig støtte fra NTNF (PTV og VAR-utvalget) og NHK. Bergen kommune og Bergen tomteselskap har bidratt med tilrettelegging og oppfølging. Instrumentering i hovedsak kjøpt fra Aanderaa. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 4

Juleseminar 07.12.11 PUB ms 5

Boundary of the Birkeland basin N 0 100 200 300m Contour interval 25m Skrane Lake +40.5 Bergen Birkelandsfeltet med Kokstad og Sandsli 460 ha stort 75 75 75 Kokstad Local Road Birkeland Lake Sandsli (Research area) Sandsli-brook 50 +28 50 50 Håvardstun Lake Precipitation gauge Discharge gauge Weather station 25 25 +36 Airport highway Håvardstun-brook 50 Diversiontunnel Skage-brook SKAGE BRIDGE 50 Built-up areas Lakes Flooded areas (Thorolfsson) Juleseminar 07.12.11 PUB ms 6

Juleseminar 07.12.11 PUB ms 7

Urbanstasjonen i Sandsli Juleseminar 07.12.11 PUB ms 8

Juleseminar 07.12.11 PUB ms 9

Hva er gjort og hva var Sandsliprosjektets mål. Målinger av avrenningen fra hele feltet samt registrering av korttidsnedbør startet i januar 1981. Feltet ble instrumentert og tilrettelagt for å kunne være et forskningsfelt for overvannsteknologiske problemstillinger. Målet var å gi grunnlag for bedre, billigere og riktigere dimensjonering av overvannssystem for Bergen spesielt og kyststrøkene på Vestlandet generelt, herunder: Lokal håndtering av overvann Avrenning fra frossen mark Avrenning fra gjennomtrengelige flater skulle vurderes spesielt Forskningsprosjektet styrt av Sveinn T. Thorolfsson og PUB Gjennomført en rekke Diplomoppgaver ved NTH Juleseminar 07.12.11 PUB ms 10

Sandsliprosjektet resultater med mer. Gjennom forskningsarbeider og diplomoppgaver ble det dokumentert flere sammenhenger som tidligere ikke var tydelig fokusert, bl.a.: Avrenningen fra samme felt varierer betydelig avhengig av nedbørssituasjon og årstid: Sommersituasjon (korte intense regn) Høstsituasjon (langvarig regn vått felt) Vintersituasjon (regn og/eller snøsmelting + frossen mark) Vårsituasjon (snøsmelting) Behov for kontinuerlige måleserier av nedbør og avrenning og avrenningsmodeller som håndterer dette. Behov for vannbalansestudier over tid. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 11

Sandsliprosjektet resultater med mer. Sandslifeltet Bergen, statusrapport utgitt av Norsk Hydrologisk Komite NHK i 1986 (skrevet av VIAK). Rapporten dokumenterer svært forskjellig maksimalavrenning for like nedbørsvolumer avhengig av nedbørssituasjon og årstid. Rapporten peker på at avrenningen består av 2 delavrenninger: Primæravrenning: Fra tette flater som raskt ledes til ledningssystemet (< 5 min) Sekundæravrenning: Fra permeable flater, infiltrasjonsmagasin, fordrøyningsmagasin og perkolasjonsanlegg. Har et mye tregere forløp, og når først sin topp når nedbøren har avtatt eller sluttet helt. Lokal håndtering har økt systemets kapasitet og derved sikkerhet. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 12

Juleseminar 07.12.11 PUB ms 13

Sandsliprosjektet aktiviteter etter1986. Innsamling av måledata for nedbør og avrenning hele perioden. Feltdokumentasjon og analyse av måledata og etterprøving av ulike typer overvannsanlegg for lokal håndtering + vannbalansestudier. Bruk av erfaringer til å planlegge overvannsløsning for Lønningen næringsområde Evaluering av overvannshåndteringen i Lønningen Opprettelse av nytt studieområde, Ulriken Lægdebotn. Modellering av en avløpssone i Sentrum Syd. Bruk av måledata/erfaringer til dimensjonering av avskjærende avløpsssystem for Sentrum Syd/Nord. Kartlegging av miljøgifter i overvann. Arbeid utført gjennom diplomoppgaver (NTH/STT) og PUB og støttet av NTNF/NHK/SFT/NTH/Bergen kommune, Bergen Tomteselskap. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 14

* PUB har vært på studiereiser Sandsliprosjektet ekstern aktivitet. Nov. 1986 til Milton Keynes i England ( Balancing Lakes ) Aug. 1991 til Island for å se på overvannshåndtering, avskjærende avløpsanlegg med mer i Reykjavik og omegn. PUB har hatt deltagelse i Norsk Hydrologisk Komite (NHK). PUB (STT) har deltatt med foredrag på en rekke nasjonale og internasjonale kurs, seminarer og konferanser. PUB har hatt flere utenlandske fagfolk/delegasjoner på visitt/befaring med mer. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 15

Juleseminar 07.12.11 PUB ms 16

Problemstillinger, Lønningen-feltet: Planlagt utbygging (industri/næring) i området. Flomutsatt vassdrag. Flatt område med noe myrområder og noe fjell i dagen. Begrenset kapasitet på bekkesystem og bekkelukking nedstrøms utbyggingsområdet. Planlagt urbanisering ville gi økt avrenning krav om tiltak for å hindre forverring av flomforhold i vassdraget. Erfaringer fra Sandsli-feltet ble benyttet ved planlegging og valg av løsninger for Lønningen-feltet. Avrenningsmålinger og vannstandsmålinger ble iverksatt (1987). Vannprøver fra førsituasjon. Krav til utbygging : Avrenning fra ferdig utbygd område skal ikke overstige dagens avrenning fra nedbørfeltet. Utbygging skal ikke medføre øket oppstuvning i Vestretjern. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 17

Lønningen-feltet Commercial area Lønningen park Blomstervalley Local road Vestrelake Boundary of the Ådlandsbasin Boundary of Lønningen Ljosarlake +30.35 - +31.70 Ådlands -lake Midtrelake Road made as a tight dam 2 +28.6 1 Vestrelake Ådlandsbrook Kviturspollen Detention basin 1 and 2 Measuring and controlling points (Thorolfsson) Juleseminar 07.12.11 PUB ms 18

Lokal overvannshåndtering (LOD), Sandsli/Lønningen: Prinsipp: Fordrøyning lokalt og i vann/vassdrag Løsninger: Markinfiltrasjon (utnytte vegetasjon og marksone, oppsprukket berggrunn) Infiltrasjon i områdets innstrømningssone. Sprengsteinsfyllinger/-grøfter (masseutskiftning i myr). Tetningskjerne mot eksisterende veg (fordrøyningsmagasin) - Lønningen. Vannstand i magasin/område styres ved hjelp av reguleringskummer. Pukkfylte veggrøfter. Pukkfylte VA-/kabelgrøfter. Sand-/steinfang på alle innløp til lednings-/fordrøyningssystemet (hindre tiltetting). Nødflomveg. Masser: pukk 8-22mm (porøsitet 30%) Juleseminar 07.12.11 PUB ms 19

Byen og vannet byvisjon 2020 Vannet som miljømessig kvalitet Vann skal vektlegges i byutviklingen Spiller opp mot Grøntplan for Bergen Hovedplan for avløp og vannmiljø 1997-2007 Juleseminar 07.12.11 PUB ms 20

Vann i by Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen. Overvannet skal pryde byen, ikke skade den. Overvannet skal være en miljøskaper i nærmiljøet. Rent overvann er en viktig ressurs og må utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av byplaner, bebyggelsesplaner.. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 21

Hovedplan for avløp og vannmiljø 2005-2015 Fokus på vassdrag og vannmiljø Prioritering av vassdrag og badeplasser Koordinering med vassdragsplanen Tiltaksutvelging ut fra miljøhensyn Løfte fram overvann i by som ledd i klimatilpasning Lokal overvannhåndtering - hvis mulig Vann som positivt element i nærmiljøet Juleseminar 07.12.11 PUB ms 22

Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune Kan lastes ned på www.bergenvann.no Juleseminar 07.12.11 PUB ms 23

Overvannshåndtering Retningslinjer for overvannshåndtering, vedtatt i Bergen bystyre 27. mars 2006 Ny veileder for Bergen (2005) Inngår som vedlegg til VA-norm Er retningsgivende og anvendes generelt i plansaker/byggesaker Vi vil gjøre en ny vurdering av intensitets- varighetskurvene som ligger i normen for å sikre at disse tar tilstrekkelig høyde for klimaendringene. Skal gjøres som en del av MARE-prosjektet som jeg omtaler mer senere. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 24

Mål for overvannshåndtering i Bergen kommune: Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner. Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der dette er mulig. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 25

Kobling til kommuneplanens arealdel Kap 20 Vann, avløp og overvannshåndtering VA-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Reguleringsplaner skal i nødvendig utstrekning identifisere og sikre arealer for overvannshåndtering. Hjemmel PBL 20-4, 2. ledd Juleseminar 07.12.11 PUB ms 26

Overvannshåndtering veileder Norsk Vann Husk også på vintersituasjon kaldt klima NORVAR veiledning i overvannshåndtering, rapport 144/2005 Norsk Vann rapport 162/2008, Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering Finnes på www.norskvann.no Juleseminar 07.12.11 PUB ms 27 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no

Sandsliprosjektet resultater. Sandslifeltet er vel kjent i inn- og utland gjennom en rekke publikasjoner og presentasjoner i all hovedsak gjennomført av Sveinn Thorolfsson NTNU. Har bidratt til å sette Norge på overvannskartet (kaldt klima). Har bidratt til å heve kompetansen innen overvannshåndtering. Har stått for innsamling av verdifulle måledata for nedbør og avrenning (korttidsmålinger også om vinteren). Har bidratt med viktige grunnlagsdata for dimensjonering av avskjærende avløpsanlegg. PUB har bidratt til utdanning av en rekke siv.ing. som fortsatt har sitt virke i Bergensområdet. Samarbeidet med NTNU masteroppgaver + rekruttering Juleseminar 07.12.11 PUB ms 28

Oppsummering Hva har Sandsliprosjektet betydd for Bergen? Kontinuitet på overvannsområdet Bidratt til utvikling av overvannshåndteringen Kompetanseheving kunnskapsutvikling Teori/Praksis måling og etterprøving Vann i by fokus og Blå-Grønne løsninger som viktige grep i klimatilpasningstiltak MARE-prosjektet, Fremtidens byer Undervisning kontakten mot NTNU og studentoppgavene har vært av stor verdi. Juleseminar 07.12.11 PUB ms 29

Takk for oppmerksomheten! Juleseminar 07.12.11 PUB ms 30

Tilpasse/forebygge effekter av klimaendringer Planlegging Hydrologiorientert planlegging Viktig del av arealplanleggingen Dimensjonering Dimensjonerende situasjon, forutsetninger Type nedbør og felt, sommer-, høst-, vintersituasjon Kapasitet på systemene (rør/naturlige system) Økende nedbør Kompetansebygging Vi deltar som partner i EU-forskningsprosjektet MARE - Interreg IVB, Nordsjøregion Juleseminar 07.12.11 PUB ms 31

Undervisning Kompetanse Teori/Praksis Kontinuitet MARE EU-prosjekt Tilpasningsstrategier og økt kompetanse Framtidens byer VA-området Åpne opp vassdrag som i dag ligger i rør. Rensing av overvann blir mer aktuelt Juleseminar 07.12.11 PUB ms 32