Aurskog-Høland kommune TID: 28.11.2011 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 27 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 151/11 SENIORPOLITISK PLAN Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører
SAK NR.: 150/11 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 21482/11 Møtedato: 28.11.2011 Arkivsaksnr.: 11/7678 Saksbeh.: Petter Nygård Arkivnøkkel.: 400 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering 22.11.2011 21/11 Komite for teknisk drift og kultur 22.11.2011 26/11 Komite for oppvekst og utdanning 22.11.2011 28/11 Administrasjonsstyret 28.11.2011 6/11 Formannskapet 28.11.2011 150/11 Kommunestyret / SENIORPOLITISK PLAN Vedlegg: 1. Forslag til seniorpolitisk plan 2. Høringsuttalelser fra Fagforbundet, Fysioterapiforbundet, Akademikerforbundet, Ergoterapeutforbundet, NITO/Tekna/Naturviterne, Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, vernetjenesten og personalavdelingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Sammendrag av Fafo-rapport fra mai 2011 Ulikt arbeid ulike behov Saksopplysninger: Personalavdelingen (daværende Organisasjonsutvikling ) fikk våren 2010 i oppgave av rådmannen å utarbeide forslag til seniorpolitisk plan. Som hjelp i dette arbeidet ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter for ledere, arbeidsgiver- organisasjonene og for gruppa +55 år. Første møte mellom personalavdelingen og gruppa ble holdt i september 2010, og siste møte ble holdt i april 2011. Personalavdelingen la fram sitt forslag til seniorpolitisk plan for Administrasjonsstyret 23. mai 2011, og det ble fattet følgende vedtak: 1. Vedlagte forslag til seniorpolitisk plan sendes ut på høring i perioden 24. mai 24. juni. 2. Høringsinstanser er de ansattes organisasjoner v/hovedtillitsvalgte, vernetjenesten v/hovedvernombudet, sektorene v/kommunalsjefene og stabsavdelingene v/ stabssjefene. 3. På bakgrunn av høringsrunden legger rådmannen fram sak til endelig politisk behandling tidlig på høsten 2011.
Ved høringsfristens utløp var det kommet inn i alt 9 høringsuttalelser; 7 fra arbeidstakerorganisasjonene, 1 fra vernetjenesten og 1 fra sektorene/stabene. Høringsuttalelsene er relativt sammenfallende, og kan i grove trekk oppsummeres slik: - De uttrykker glede over at det nå foreligger et forslag til seniorpolitisk plan. - Målene i planforslaget støttes av de aller fleste. - Evalueringsforslaget i planutkastet støttes av de som uttaler seg om denne delen. - De alle fleste høringsuttalelsene peker på at det er manglende eller dårlig sammenheng mellom målene og det som står i innledningen til planutkastet på den ene siden; og tiltaksdelen på den andre siden. - De tiltakene som ligger inne i planen oppfattes av mange kun som omskriving av de kravene som allerede ligger i arbeidsmiljøloven. - Det stilles en del spørsmål ved de økonomiske beregningene. Flere mener at det må gjøres nye beregninger. - Alle uttalelsene har med forslag om tiltak i tillegg til de som allerede ligger inne i planutkastet. De to tiltakene som går igjen hos stort sett alle er 80/90 % arbeid med 100 % lønn og flere fridager. - Flere av uttalelsene peker på viktigheten av at det må ligge tydelige føringer i planen, og at vi må sørge for at lederne kjenner til og eier planen når den er vedtatt. - Flere konkluderer i sine uttalelser med at planforslaget bør sendes tilbake til ny administrativ behandling. Relevante bestemmelser: For Aurskog-Høland kommunes vedkommende gir både Arbeidsmiljøloven, IA-avtalen og Hovedtariffavtalen føringer av betydning for kommunens seniorpolitikk. I arbeidsmiljølovens 4-2 står bl.a. følgende: I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. IA-avtalen har bl.a. følgende formuleringer under delmål 3 Avgangsalder : a. Ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av virksomhetens personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. b. Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. Hovedtariffavtalen sier følgende om seniorpolitiske tiltak i første del av kap. 3.2.3: Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller lignende Vurderinger: 3
Rådmannen har i sine vurderinger primært tatt utgangspunkt i ønsket om og behovet for at flere medarbeidere står lenger i arbeid før de går over på trygd eller tidligpensjonsordninger. Det har ikke vært et uttalt mål å legge opp til tilleggsgoder for seniorene. Dette har sammen med de økonomiske vurderingene vært avgjørende for valg av tiltak. Rådmannen har videre sett på hvilke erfaringer som er gjort i andre organisasjoner. Et sentralt dokument i denne sammenhengen er en forskningsrapport fra Fafo i mai i år: Ulikt arbeid ulikt behov. I denne rapporten har forskerne sett nærmere på norske virksomheters seniorpolitiske praksis, og det sies bl.a. følgende: De arbeidstakergruppene som står i fare for å bli uføretrygdet og kanskje har størst behov for tiltak, kan derfor ikke alltid dra nytte av seniortiltakene, da de gjerne alt har gått av innen de runder 62 år. Seniortiltakene i casebedriftene er derfor lite treffsikre, de fremstår mer som seniorgoder for arbeidstakere som likevel ville ha fortsatt i jobben, enn som effektive tiltak for å redusere tidligpensjoneringen. Svært få, under 1 % av virksomhetene, evaluerer igangsatte tiltak. Det er også svært få virksomheter som fører statistikk over uførepensjonering/afp-pensjonering i egen virksomhet. - - - - Vårt inntrykk fra casestudiene av at det igangsettes mange ulike tiltak i offentlig så vel som privat sektor uten at det sjekkes om de har den ønskede effekten, styrkes dermed. I rapporten konkluderes det med bl.a. følgende: - Arbeidstakere med fysisk hardt arbeid trenger andre tiltak enn arbeidstakere med administrativt arbeid. - Det kan være like viktig for ansatte å bli sett, som ekstra ferie og mer lønn. - Retrettstillinger kan være et forebyggende tiltak, men brukes nesten ikke. - Mentorordninger, som bidrar til overføring av faglig og bedriftsspesifikk kunnskap og erfaring, kan være gunstig. Rådmannen har bitt seg merke i at samtlige høringsuttalelser fra arbeidstakerorganisasjonene og fra vernetjenesten er svært tydelige på at tiltak av typen 80/90 % arbeid med full lønnskompensasjon og/eller flere fridager er helt nødvendige for å oppnå målet om at flere står lenger i jobb. Ut fra Faforapporten nevnt over, er det imidlertid lite forskningsmessig hold i denne påstanden. Rådmannen har ikke lagt inn denne typen tiltak i sin innstilling, men vil under Alternativer og konsekvenser synliggjøre noen slike tiltak m/økonomiske konsekvenser. I vurderingen av alternativet flere fridager bør det skjeles noe til kommunens erkjentlighetsreglement. Etter 25 og 35 års tjeneste i kommunen kan medarbeidere velge henholdsvis 1 og 2 uker fri med lønn som ett alternativ, noe de aller fleste gjør. Spesielt 35-årstiltaket treffer i stor grad den aktuelle aldersgruppen for seniorpolitiske tiltak. I 2010 utgjorde disse erkjentlighetstiltakene ca ½ årsverk totalt. Undervisningspersonalet har i egen sentral arbeidstidsavtale redusert undervisningsplikt for aldersgruppen over 55 år. Fra 55 t.o.m. 59 år er reduksjonen 5,8 %, og for aldersgruppen over 60 år er reduksjonen 12,5 %. Intensjonen med denne avtalen er å lette arbeidssituasjonen for eldre arbeidstakere. Arbeidstiden bortfaller ikke, og den reduserte undervisningstiden skal brukes til annet pedagogisk arbeid. 4
30.05.11 ble det for perioden 01.08.11-31.07.12 inngått lokal arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet mellom A-H kommune og Utdanningsforbundet A-H. For arbeidstakere over 55 år sier avtalen følgende: Tiden som omdisponeres til annet pedagogisk arbeid for arbeidstakere over 55 år skal benyttes til: 1. For- og etterarbeid 2. Pedagogisk utviklingsarbeid, for eksempel faglig oppdatering og kollegaveiledning i personalet Både Staten og Akershus Fylkeskommune skiller i sine seniorpolitiske tiltak mellom undervisningspersonalet og øvrige tilsatte. I begge organisasjonene gis det et antall fridager pr år for ansatte over 62 år. Undervisningspersonalet omfattes ikke av disse ordningene, med begrunnelse i at sentrale avtaler om redusert undervisningstid ivaretar dette seniortiltaket. Hvis felles tiltak av typen flere fridager velges som en del av Aurskog-Høland kommunes seniorpolitikk, må det foretas en egen vurdering av hvorvidt sentral og lokal særavtale for undervisningspersonalet allerede gir ønsket effekt for denne gruppen av kommunens ansatte. Økonomiske vurderinger: Det er i utgangspunktet ikke gitt signaler om ekstra budsjettmidler knyttet til seniorpolitisk plan. Aurskog-Høland kommune nyter i dag store fordeler av å være med i dagens utjevningsordning i KLP, og for å kunne høste evt. økonomiske gevinster av at flere står lenger i stilling etter fylte 62 år må vi velge en ordning med 50 eller 100 % egendekning. Merkostnaden ved å gå over til en ordning med egendekning er imidlertid så stor at det er helt urealistisk å tro at dette vil kunne oppveies ved at flere står lenger i arbeid. Dette betyr at alle kostnader må dekkes innenfor sektorenes/stabenes eksisterende budsjettrammer. Dette har vært et viktig utgangspunkt for rådmannens vurderinger. Enkelte av de foreslåtte tiltakene i utkastet til seniorpolitisk plan vil ha noen kostnader knyttet til seg, men disse bør kunne håndteres innenfor dagens økonomiske rammer. Tiltak nevnt under Alternativer og konsekvenser bør etter rådmannens vurdering ikke legges inn uten at lønnsbudsjettene styrkes. Alternativer og konsekvenser: Etter rådmannens vurdering vil det mest aktuelle av de foreslåtte tiltakene fra arbeidstakerorganisasjonene være et antall fridager med lønn pr år. Oppsettet under viser både beregningsgrunnlaget, direkte lønnskostnader og estimerte vikarkostnader. Grunnlaget for beregningene Grunnlaget for beregningene nedenfor er alle ansatte i kommunen pr mars 2011 som er født årene 1946 t.o.m. 1950. Disse vil være i alderen 62 år til 66 år i 2012. De økonomiske beregningene tar utgangspunkt i stillinger og lønn for disse slik de er registrert i lønnssystemet samme mnd. Utvalget vil i 2012 være fordelt på de enkelte årskullene slik: Fødselsår/alder i 2012 Antall ansatte Årsverk 1946 66 år 12 8,02 5
1947 65 år 10 5,67 1948 64 år 21 13,14 1949 63 år 29 21,84 1950 62 år 29 24,36 Sum 62 66 år *) 101 73,03 *) Merknad: Dersom mønsteret for tidligpensjonering i Aurskog-Høland kommune ikke endrer seg betydelig, vil antallet ansatte/årsverk fram mot og i løpet av 2012 reduseres betydelig. Særlig gjelder dette for de som er født i 1950 og i siste halvår av 1949, siden disse enda ikke er nådd AFP-berettiget alder. Lønnskostnader I tabellen nedenfor er lønnskostnader for hele utvalget ovenfor beregnet etter to alternativer: a) 8 dager fri med lønn, tilsvarende statens ordning på området b) 5 dager fri med lønn Kostnadene er beregnet ut fra den enkelte ansattes brutto tarifflønn pr. d.d.. For ansatte i delstillinger er kostnadene i begge alternativer beregnet forholdsmessig etter stillingsstørrelse i samsvar med ordningen i staten. 8 dager 5 dager 1946 66 år 93 092,- 58 182,- 1947 65 år 62 919,- 39 324,- 1948 64 år 158 541,- 99 088,- 1949 63 år 263 549,- 164 718,- 1950 62 år 285 973,- 178 733,- Sum 864 074,- 540 045,- Arb.giveravgift og pensjonskostnader på til sammen ca 30 % vil komme i tillegg, slik at samlet lønnskostnad vil være henholdsvis ca 1.123.000,- og ca 700.000,- kroner. Dersom alle over 62 år som gis 8 dager/alt. 5 dager fri med lønn, skal erstattes med vikarer, vil de samlede utgifter til tiltaket utgjøre anslagsvis 2 x kostnadene ovenfor. Slik vil det i praksis neppe arte seg. Nedenfor er det gjort et forsøk på mer differensierte vurderinger og beregninger av hvordan dette vil kunne slå ut i praksis dersom tiltaket iverksettes. I statens ordning har seniorlærerne i statlige skoler en egen ordning, denne er tatt inn og beregnet i ett av alternativene nedenfor. 1. Ansatte i turnusstillinger Ansatte i stillinger med turnustjeneste utgjør i utvalget tilsammen 11,8 årsverk. Lønn for disse i 8 dager utgjør kr 111 911,-. Alternativet 5 dager utgjør til sammen kr 69 944,- for de ansatte i turnusstillinger. En ordning med fridager for turnusansatte vil utløse et vikarbehov som i utgangspunktet bør beregnes til samme kostnad som lønnsutgiftene for de som gis fri. 6
2. Lærerpersonalet Ansatte i lærerstillinger utgjør i utvalget til sammen 13,8 årsverk. Lønn for disse i 8 dager utgjør kr. 194 116,-. Lønn i 5 dager utgjør til sammen kr. 121 323,- Fridager i skoleåret for lærerpersonalet vil utløse et tilsvarende vikarbehov. I staten er lærerne ikke omfattet av seniortiltaket fridager med lønn, men er gitt en ordning med omveksling av arbeidsoppgaver fra fylte 60 år. I det kommunale skoleverket er det samme nedfelt i sentral tariffavtale og allerede innarbeidet, men da fra fylte 62 år. Siden våre tiltak er tenkt satt inn fra 62 år, er det ikke gjort beregninger av tiltak for lærerne fra 60 år. 3. Andre ansatte Resten av utvalget i andre stillinger enn de i pkt 1 og 2 ovenfor utgjør til sammen 47,8 årsverk. Lønn for disse i 8 dager utgjør til sammen kr. 526.018,- Lønn i 5 dager utgjør til sammen kr. 328.761,- Det er ikke realistisk å se for seg at alle disse vil bli erstattet av vikarer. Det vil antakelig heller ikke være praktisk mulig å gjennomføre i alle tilfelle. Det er derfor etter en gjennomgang av alle stillinger konkludert med at det maksimale antallet av disse årsverkene som praktisk sett vil kunne erstattes med vikarer, vil være 20,5 årsverk (43 % av utvalget). Ut fra en gjennomsnittlig årslønn på kr. 320.000,- vil vikarkostnadene til disse stillingene utgjøre kr 202.000 for 8-dagersordning og kr 126 000 for 5-dagersordning. Oppsummering av alternativene ALT 1 ALT 2 ALT 3 ALT 4 8 dager til alle 5 dager til alle ekskl lærerne inkl lærerne 8 dager fri til alle inkl lærerne 5 dager til alle ekskl lærerne Lønn turnuspers. kr. 112 000,- kr. 112 000,- kr. 70 000,- kr. 70 000,- Vikarer turnus kr. 112 000,- kr. 112 000,- kr. 70 000,- kr. 70 000,- Lønn lærere kr. 195 000,- 0,- kr. 121 000,- 0,- Vikarer lærere kr. 195 000,- 0,- kr.121 000,- 0,- Lønn andre kr. 526 000,- kr. 526 000,- kr. 329 000,- kr. 329 000,- Vikarer andre kr. 202 000,- kr. 202 000,- kr. 126 000,- kr. 126 000,- Pensjon og kr. 403 000,- kr. 286 000,- kr. 251 000,- kr. 178 000,- arbeidsgiveravg. Sum Kr. 1 745 000,- Kr. 1 238 000,- Kr. 1 088 000,- Kr. 773 000,- Når det gjelder kostnadene knyttet til 80/90 % arbeid og opprettholdelse av full lønn, er det ikke gjort nøyaktige beregninger. Dette er imidlertid tiltak som blir vesentlig dyrere enn 5 eller 8 dager fri med lønn. Et forenklet utgangspunkt for å anskueliggjøre hva det kan være snakk om av kostnader, er antall aktuelle årsverk og en gjennomsnittlig årslønn på 320.000 kroner: 80 % arbeid og full lønnskompensasjon: 20 % av 73 årsverk = 14,6 årsverk = ca 6.100.000 kroner (inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift). 7
90 % arbeid og full lønnskompensasjon: 10 % av 73 årsverk = 7,3 årsverk = ca 3.050.000 kroner (inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift). I tillegg kommer utgiftene til vikar. Det er også viktig å peke på at både tiltaket ekstra fridager og redusert arbeid m/full lønn vil medføre redusert tjenesteproduksjon der det ikke settes inn vikar. Konklusjon: Forslaget til seniorpolitisk plan slik det forelå i høringsutkastet, opprettholdes. Rådmannens innstilling:. 1. Rådmannens forslag til seniorpolitisk plan iverksettes f.o.m. 01.01.12. 2. Rådmannen sørger for at planen gjøres kjent blant alle ledere, og tas i bruk på alle tjenestesteder. 8