l.
FORUMETS ADRESSER Formann: Lennart L. Jensen Emma Hjorths Hjem 1300 Sandvika Tlf. 02 132250 Redaktør i Nordisk tidsskrift før beteendeterapi: Willy-Tore Mørch Barneskolen, Emma 1300 Sandvika Hjorths Hjem Tlf. 02 132250 Kasserer:Sylvi Storvik Karistua skole 3500 Hønefoss Ansvarlig for.iidiskriminanten": Nina Tollefsen Sørligt. 40 Oslo 5 Postgiro-adresse og nummer: Forum for Anvendt Atferdsanalyse,FANA Oslo nr. 2 22 41 86 NB~ Ikke glem å betale medlemskontingenten. Den er nå kr. 150.-, og kr. 75.- for studenter og elever. Lenger ut i Diskriminanten finner du det foreløpige programmet for kurset på Hallingskarvet til høsten. Les det nøye,og finner du ut at du har noe.~j bidra med innenfor noen av delene i programmet må du kontakte oss snarest.
FORUM FOR ANVENDT ATFERDSANALYSE,FANA, ARRANGERER KURS PÅ HALLINGSKARVET TURISTHOTELL 2. TIL 4. OKTOBER 1980 FORELØPIG KURSPROGRAM: (Endelig kursprogram vil bli sendt ut i månedskiftet aug/sept.) Kurset starter kl. 15.00 torsdag 2. okt. og avsluttes kl. 12.00 lørdag 4. okt. 1'ORSDAG Alternativ I Teoretisk analyse av straff. Et panel vil presentele ulike analyser av straff og dens virkninger i operant atferdsanalyse. og forskjellen mellom positive og negative (aversive) kontrollstrategier. Alternativ Il Idføri~g i operant atferdsanalyse. Grunnleggende begreper og analysemodeller. (Alte;r:mativIl er beregnet på de kursdeltagere som ikke er helt fortrolig med atferdsanalytiske grunnbegreper og analysemodeller. Det vil bli lagt vekt på de samme problemstil~ lingene som under alternativ I.) FREDAG Tema Formiddag. Kurset deles i 4- temaer under hovedrubrikken "erfaringer fra praktisk arbeid". Det blir lagt vekt på å vise hvorledes en kan gjøre bruk av positive kontrollstrategier. Det vil bli flere innledere innenfor hvert tema. Tema skoler. Arbeidmed Arbeidi stoffrnissbrukere. atferdsmønstrei kommunikasjons- psykisk alkohol 4: l': 3: 2: og utviklingshemmede. og Ettermiddag. Kort innledning til disktusjon om temaet: Institusjonalisert vold-og tvang. - perspektiver på Reitegjerdet-saken. FANA holder årsmøte. LØRDAG- FANA vil i år gjøre et forsøk med det etter hvert så. vanlige "pos ter sessions ". vi vil arrangere en rekke s tar1ds i to l'luljerhvor folk kan få 2_nledning til å presentere det de holder på med på en uformell måte. Aktuelt å presentere er kasusbeskrivelser, treningsprogrammer, kartleggings8kjema~r. lysbilder, film osv.
JJRDER Vier i gang med planleggingen av vårt tradisjonsrike ~lh's på Hallingskarvet høyfjellshotell,og trykker det foreløpige programmet i dette nummer av DISKRIMINANTEN. Dette er en invitasjon til dere om å bli med i den videre planleggingen, og vi håper dere griper sjansen. Den norske redaktøren av Nordisk Tidsskrift f8r Beteendeterapi, Willy Tore Mørch,etterlyser norske bidrag til tidsskriftet.han ser det som en oppgave å gjøre slutt på den dominerende stilling svensker og andre utlendinger har hatt i bladet i alle g,r.dette anser imidlertid redaktøren for ~ være en for stor oppgave for han alene,og tar gjerne imot bidrag fra dere. FANA,er dessuten interessert i å informere meningsfeller, om i de andre nordiske land1noe av det som skjer innenfor feltet anvendt atferdsanalyse i norge idag. Vi er overbevist om at mange vgktige og bra arbeider aldri kommer lenger enn 'til skrivebordet,og ikke får den publisitet og oppmerksomhet de fort~ener.derfmr kunne det være en idåa. sende slike arbeider t il vår meget vennlige Og dyktige redaktør. Et annet og stadig forekommende hj-ertesukk kommer fra vår kasserer som blir stadig mere forundret over atferdsterapeuters dårlige råd,eller mangel på folkeskikk,og/eller mangel på reaksjonsevne. Som kjent er vi ikke glad i aversive kontrollstrategier,og har til nå forsøkt med vennlige oppfordringer om å betale den årlige koningenten. NB!!! Vi md. :få presisere.at li vsle.ngt medlemskap Fana koster mere enn kr.100. Det koster faktisk pr. f980 kr.150 kr. 75 forstuaenter. DETTE ER B}!rt.{l.J.Jl~ FOR ETT AH 11l 15e som ikke be-!:;a1erna, kommer på trykk i neste DISKRIMINANT Med et lønnlig h}p om at dette skal virke aver8ivt!~!
EN ANALYSE AV HILSEPLIKTEN I FORSVARET Av WILLY-TORE MØRCH vi presenterer her en artikkel Willy-TOre Mørch skrev mens han t;enestegjorde i forsvaret, etter at -han var blitt anmødet avcsine overordnede om å gjøre en analyse av hilseplikten i forsvaret. Selv om temaet ikke er blant de atferdsanalytikere oftest kommer i kontakt med, tror vi at artikkelen vil være av interesse fordi den illustrerer hvordan en kan benytte atferdsanalytiske begreper i studiet aven rekke aspekter ved menneskelig atferd. Red. Den følgende analyse og vurdering av hilseplikten i forsvaret baseres ikke på direkte kunnskap om hvordan den enkelte soldat faktisk reagerer på hilseplikten. Jeg er her henvist til å foreta en analyse av hvordan en emosjonell og atferdsmessig reaksjon på slik hilseplikt kan arte seg ut fra den kunnskap vi i dag forvalter vedrørende menneskets atferd, og atferdenes kontrollbetingelser. vi vet i dag at all atferd resulterer i endringer i de umiddelbare omgivelser og at disse endringene virker tilbake på den samme atferd når den oppstår under lignende betingelser senere. Man kan kalle dette.for at all atferd får konsekvenser. Disse konsekvensene former et individ i et s9sialt system slik at individets atferd tenderer til å endre seg hvis konsekvensene endrer seg. vi kaller slike atferder for konsekvens formet atferd. Hvis imidlertid de konsekvensene som et sosialt system administrerer ikke er egnet til å forme atferder som man anser som nødvendige for å nå spesielle mål, er det nødvendig å lage regler for hvordan man skal handle. Slike handlinger kalles for regelstyrte handlinger. Innenfor ethvert sosialt system finnes enorme mengder av både konsekvensforrnede og regelstyrte handlinger. Hvis vi konsentrerer oss om forsvaret som sosialt system synes det selvfølgelig at både soldater og befal i stor utstrekning må regelstyres. Det ville være umulig å tenke seg at det skulle være innebygget i et sosialt system naturlige reaksjoner på atferd som skulle kunne konsekvensforme de atferder som er nødvendige i forsvaret. Det ville også ta alt for lang tid før soldater og befal ervervet seg slike atferder. Det er altså ingen tvil om nødvendigheten av regelstyringer.. Det er imidlertid to problemer som melder seg straks når vi foretar en analyse av de regelstyringer som man finne i forsvaret. For det ene regelens faktiske innhold. For det andre hvilke kontrollfaktorer som får soldatene til.å følge regelen. Jeg anser det siste problemet som det viktigste og vil kort kommentere dette. En regel karakteriseres ved at den inneholder informasjon
om hva soldaten skal gjøre (atferdens topografi). Videre under hvilke betingelser atferden skal gjennomføres og til sist atferdens konsekvenser. Hvis vi appliserer denne modellen på hilseplikten vil altså det å føre høyre hånd til lua på en bestemt måte representere atferdens topografi, dette skal gjøres når man møter befal i uniform vil være betingelsene og befalet skal hilse tilbake vil være konsekvensene på hilseatferden. Hilseatferdens konsekvenser (at befalet hilser tilbake) ville kunne vært tilstrekkelig til å opprettholde hilseatferden hvis det var betydningsfullt for soldaten at befalet hilste. Det er imidlertid sjelden, for ikke å si aldri,.tilfelle. Vi ser at de vanlige, eller logisk riktige konsekvensene på atferden ikke er tilstrekkelig til å opprettholde hilseatferden.. Dette er slett ikke begrenset bare til fenomenet hilsing i forsvaret. men er et fellestrekk ved svært mange regelstyringer. Innenfor psykologien er det derfor blitt en slags selvstendig regel at de konsekvenser som regelen spesifi~ serer al,jri oppret tholder det å følge regelen. Etter nærmere ettertanke synes også dette rimelig. Nødvendigheten av å regelstyre atferder ligger nettopp i at disse atferdene umiddelbart ikke etableres automatisk (konsekvensformet) i det aktuelle sosiale system, d.v.s. man forstår ikke umiddelbart nødvendigheten av å utføre den aktuelle atferden. For at soldaten skal kunne følge regelen er det derfor nødvendig å "legge på" konsekvenser for det å følge eller ikke følge regelen. Hvis man legger på positive konsekvenser for det å følge :regeie n ville regelen kunne blitt karakterisert som et råd, oppfordring, løfte eller avtale noe avhengig av hvordan regelen formuleres. Hilseregelen ville trolig vært en avtale eller løfte. Hvis man iinidlertid gir negative konsekvenser på det å ikke følge regelen kan regelen karakteriseres som trussel, ordre, instruks eller plikt. Hilseplikten er en plikt eller trussel ved at forsvaret sanksjonerer negativt hvis soldaten ikke hilser slik regelen foreskriver. vi Ser at slike atferder er under negativ kontroll. Atfrder som opprettholdes av positive konsekvenser sier man er under positiv kontroll. Det karakteristiske og problematiske med atferder som er under negativ kontroll er at den som kontrolleres (soldaten) har følelsen av å være kontrollert eller ufri. Når et menneske har følelsen av å være under kont~oll har det ~endens til å handle i retning av å bryte kontrollen. Detter ikke noe spesielt for norsk ungdom un~ der militærtjeneste, men er kort og godt et normalt trekk ;ved nesten enhver levende organisme. Man har demonstrert slik "motkontroll"' på dyr i en rekke sammenhenger. Det problematiske med dettemotkontrollfenomenet i forsvaret er at nesten enhver atferd som søker å bryte følelsen av å være kontrollert vil bryte nye regler, eller dra på seg nye problemer. Soldaten kommer derfor eltt inn i onde sirkler som det er vanskelig å komme ut av.
Når det gjelder det første av de problemene som seg antydet ovenfor, nemlig regel ens faktiske innhold, er dette et problemområde som jeg ikke kan kommentere i kraft av fagmann. Regelenes faktiske innhold berører politikk, etikk, normer og moral og fagmilitære områder. Når det gjelder hilseplikten er det vel tale om hvilke sosiale ot etiske normer man bør følge. Jeg skulle imidlertid tro at det er en liten uenighet om at man bør omgås hverandre med normal høflighet. Det er imidlertid ett forhold som jeg kort vil kommentere, selv om det av noen hevdes å tilhøre et mer fagmilitært felt, nemlig nødvendigheten av å drille inn atferder som soldaten ofte ikke umiddelbart ser nødvendigheten av fordi.dette vil dyktiggjøre soldaten i kr~ Herunder nevnes både en del regler som f.eks. hilseplikt, gjenknepte knapper i uniform, regler for å melde seg for befal, ordrenektingsproblematikken o.a. og nødvendigheten av 'negativ kontroll av atferd. Til dette er å si at argumentasjonen kun er gyldig så senge det dreier seg om inntrening av lange og kompliserte kjeder av handlinger. som det er nødvendig at soldaten utfører nærmest automatisk for å kunne nå en eventuellmålsetting i en krigssituasjon. All annen atferdskontroll hviler på det man i dagligtalen kaller motivasjon. Disiplinproblemer i fredstid vil aldri kunne sammenlignes med tilsvarende problemer i krig. Det vil så langt jeg kan forstå være umulig å skape motivasjonsbetingelser som tilnærmelsesvis ligner de man finner i krig. Soldater og befal vil derfor også med nødvendighet handle forskjellig i krig og fred. Som en konklusjon på det ovenstående når det gjelder hilseplikten (og for såvidt andre regler som opprettholdes ved negativ kontroll) må de være sentralt å unngå de motkontrollfenomener som naturlig vil komme. Jeg ser klart det problematiske i å etablere positive kontrollbetingelser for alle regler i forsvaret. Det vil vel heller ikke være verken mulig eller ønskelig. En mulig vei å gå vil trolig være å lage reglenes faktiske innhold så nært opp til almene regler i vår kultur som mulig og gjøre innholdet så fornuftig og begripelig som mulig. Hvis jeg bruker ovennevnte modell for reglers innhold igjen, innebærer dette at man tilstreber at atferdens sosialt logiske eller naturlige konsekvenser i størst mulig grad skal opprettholde det å følge regelen. Altså man hilser på folk fordi det er vanlig høflighet og at man blir hilst tilbake. I praksis skulle dette trolig innebære at soldaten skal hilse på det befal som er ens foresatte og som han kjenner om morgenen, samt at selve hilseatferden normaliseres mot de regler som finnes i samfunnet forøvrig.
OM VERBAL ATFERD DEL 1: GRUNNBEGREPER I EN FUNKSJONELL ANALYSE AV ATFERD. Den analysen som Skinner har foretatt av verbal atferd er ikke-eksperimentell. Grunnleggende begreper i analysen har derimot en eksperimentell bakgrunn. De viktigste eksperimentene ble utført i et standard eksperimentbur (en såkalt skinnerboks), dvs. et bur inneholdende ulike stimuluskilder, ett eller flere operanda, f.eks. en spak som et forsøksdyr kan manipulere og mekanismer som muliggjør eksperimentell arrangering av responskonsekvenser. Denne første delen vil bestå aven avgrensning av særlig sentrale begreper i en funksjonell atferdsanalyse: Omgivelser. Stimulus. Alt som kan ha en effekt på en organisme. Omgivelsene kan være ting eller levende vesener. En organisme som handler i forhold til virkeligheten forandrer disse omgivelsene, og slike handlingskonsekvenser vil igjen virke på den handlende organisme. Den verden som er innenfor huden består av fysiske, kjemiske elementer som også eksisterer utenfor huden. Et individ kan reagere i forhold til både det som er innenfor og det som er utenfor huden. Det er ingen prinsipielle forskjeller på den private verdens virkninger på organismen og den offentlige (felles tilgjengelige) verdens virkninger på organismen. Det byr på metodiske problemer å studere det som er inni kroppen fordi det er vanskelig tilgjengelig, men i en vitenskapelig analyse av hva som kan ha effekter på en organisme må selvfølgelig både det indre og det ytre miljø trekkes inn. En historisk fullstendig redegjørelse for atferd må imidlertid alltid ende opp i ytre årsaker. En del av omgivelsene. Tilbakeholdeise av stimuli som organismen tidligere har hatt tilgang til. NB: En viktig effekt av deprivasjon er at tiloakeholdte stimuli som senere presenteres for organismen avhengig av visse av dens gjøremål vil kunne Øke eller opprettholde slike gjøremål. Organismen blir tilført stimuli. Dette er det motsatte av deprivasjon. NB: En viktig effekt av metning er at når de tilførte stimuli opphører, avhengig av visse av organismens gjøremål, vil dette kunne øke el ler opprettholde hyppigheten av slike gjøremål.
Atferd. Respons. Operant atferd. Bevegelse eller opprettholdelse av posisjon av større eller mindre deler aven organisme. NB! Dette betyr ikke at en atferdsanalyse utelukkende eller først og fremst er en analyse av slike bevegelser eller opprettholdelse av stillinger. Det er forhold mellom atferd og omgivelser som er viktig.for effektivt å kunne klassifisere atferd må en kjenne t±l de omstendigheter den forekommer under. En del av den stadig løpende atferdsstrømmen, vanligvis avgrenset som en instans tilhørende en funksjonelt bestemt klasse. Forskere og praktikere trenger en atferdsenhet bestående aven identifiserbar responsform som står i en,funksjonell relasjon til omgivelsesmessige hendelser. Innenfor litteraturen om atferdsmodifikasjon henviser "målresponser" til de responser en foretar seg et eller annet i forhold til. Atferd som er modifiserbar av konsekvenser. Responser som har samme effekt på omgivelsene Øker i frekvens som resultat av at en eller flere slike responser har visse konsekvenser. Stimuli som presenteres eller fjernes og dermed virker frekvensøkende på responser med samme effekt på omgivelsene som den respons som stimulusendringen etterfulgte, kalles forsterkere. a} b} Positiv forsterkning. Den forsterkende konsekvensen best~r i at en stimulus presenteres. Den presenterte stimulus kalles E.Q:2.itivforsterker. Ne~tiv forsterkning. Den forsterkende konsekvensen består i at en stimulus fjernes. Den fjernede stimulus kalles riegativforsterker eller ~~rsiv stimulus. En.operant. Operant forsterkni~_ Diskriminativ stimulus. En klasse responser som har en type effekt på omgivelsene som konsekvenser relevante for samme type deprivasjon eller aversiv stimulering er forbundet med, og som derfor på samme måte er funksjonelt relatert til den aktuelle deprivasjon eller aversive stimulering og evt. forutgående stimuli (diskriminative operanter). En operant er kjennetegnet ved stor grad av samsvar mellom den responsklasse som etableres av de forsterkende konsekvenser stiller kriterium og den responsklasse for slike forsterkende som tilfreds konsekvenser. En stimulus som kontrollerer responser innenfor en bestemt klasse, i den forstand at stimulusens nærvær gjøn responser i denne klassen ekstra sannsynlige.
Forsterkningsbetingelser. Sd _ R _ sr I Forholdene mellom (l) stimuli i situasjonen der en respons opptrer, (2) responsen selv og (3) forsterkende konsekvenser. En adekvat formulering av sarnspillet mellom en levende organisme og dens omgivelser må spesifisere ovennevnte tre ting. NB! Atferd bestemt av et gitt sett av forsterkningsbetingelser kan redegjøres for uten henvisning til hypotetiske indre tilstander eller prosesser. Klassisk be.. tinging respondent be... tingin-g. En metode utviklet avluån7.pavlov til å bringe stimulusutløst atferd (såkalte reflekser) under kontroll av andre stimuli. Dette skjer ved at den ubetingete stimulus (utløserstimulus) gjentatte ganger presenteres i kontinuitet med (ca. 0,5 sek. etter) en annen stimulus. Når stimulusutløst atferd på denne måte er brakt under kontroll av nye stimuli, kalles disse betingede stimuli. Ekstinksjon.,.illXT ) Straff. Opphør av forsterkende konsekvenser av de aktuelle responser (målresponser) a} TilfØring av negativ forsterker. b} Fjerning av positiv forsterker. NB! NB! Straff er således prosedyrer som ikke defineres ved sine virkninger på atferd. Selv om en responsform synker i hyppighet når positive forsterkere eller aversivt stimuli er fjernet avhengig av responsene eller negative forsterkere er formidlet avhengig av responsene må oppgangen av annen atferd ses i forhold til straffen og de konsekvenser som denne alternative atferd får. Det er en forenkling å definere straff som en prosedyre som midlertidig eller varig senker hyppighet av atferd. Nedgang i frekvens av straffet atferd skyldes at atferd som er uforenlig med den straffede atferd blir styrt igang av straffen for deretter å bli forsterket positivt eller negativt. I løpet av den prosessen som foregår når straff anvendes vil en rekke alternativt responsformer som kan kalles flukt eller unngåeisesatferd etableres under kontroll av stimuli, som gjør at disse typer stimuli vil betegnes som betingede aversive stimulig. Ved senere forekomst av såkalte betingede aversive stimuli vil det foruten flukt- og unngåeisesatferd også dukke opp emosjoner. Emosjoner vil da kunne etableres avhengig av forekommende betingede aversive stimuli i sammenhenger hvor emosjonene utgjør store problemer. Når den som straffes anlegger aversivp betingelser avhengig av strafferens atferd så er dette et eksempel på motkontroll.uønsket fluktelier uunngåelsesatferd,-emosjonex:-som utgjør
problemer, uakseptabell motkontroll og manglende styring av Ønsket atferd gjør at straff ikke bør anvendes som atferdsreduserende metode. Når atferd Ønskes redusert i hyppighet har vi følgende metoder: al Ekstinksjon bl Betinging av uforenlig atferd el Metning av atferdensforsterkere dl La tiden gå. Anledning eller foranledning til atferden må fjernes. Glemsel vil nå kunne finne sted. Dette kan skje ved eliminering av diskrimhanter. I tillegg til dette har enkelte psykiatre og andre leger eksperimentert med fysiske restriksjoner (f.eks. reimbinding), medikamenter, elektrosjokk gjennom hjernen og kirurgiske inngrep (f.eks. lobotomi).. e) --Avl ivni.~. Differensiell forsterkni!!9:.:.. Periodisk (intermitterende) forsterkning. Forsterkning av bare visse typer responser, og evtl. bare i nærvær av visse typer stimuli. Forsterkende konsekvenser kan følge etter bare enkelte responser aven bestemt type, etter forskjellige skjemaer: Fast intervall (fixed interval, Fl). Forsterker formidles etter første.målrespons etter T sek. Varierende intervall (variable interval, VI). Forsterker formidles etter første målrespons etter T sek. der T varierer. Fast ratio (fixed ratio, FR). Tilsammen N målresponser forekommer før forsterker formidles. Varierende ratio (variable ratio, VR). Forsterker formidles etter tilsammen N målresponser, der N varierer. Kontinuerlig forsterkning (eontinuous reinf., CRF, Forsterker formidles etter hver FRI) målrespons. Differensiell forsterkning av lav responsrate (DRL). Forsterker formidles etter første målrespons etter T sek. uten målresp. Differensiell forsterkning av høy responsrate (DRH) Forsterker formidles etter en målrespons dersom minst N målresponser er forekommet etter T sek.
Diffe-rensiell forsterkning av annen atferd (DRO). Forsterker formidles etter T sek. uten mål-respons. _.1& Ohtogene'$e._ Fylogehes'e. Forming {shaeing} Fylogenetisk forming. Prompt og probe. tilleggsstimulering:. Endring aven organisme. Endring aven art over generasjoner. Differensiell forsterkning av visse responsformer, der forsterkere følger avhengig av responser hvis form gradvis endres i en bestemt retning. Shaping er synonymt med ontogenetisk shaping. Atferdsendringer over generasjoner som er resultat av gradvise forandringer av overlevelsesbetingelser. NB: Ontogenetiske betingelser kan forholdsvis lett eksperimentelt analyseres. Fylogenetiske betingelser er atskillig mindre tilgjengelig for slike analyser. Stilt overfor atferd som er felles for individer av sammt art har man ofte feilaktig antatt fylogenetisk opprinnelse. Selv om visse stimuli har høynet sannsynligheten for en respons aven bestemt form, kan det av og til være nødvendig med en viss tilleggsstimulering for at responsen umiddelbart skal forekomme. Dersom den som sørger for tilleggsstimuleringen kan identifisere den respons som skal framkalles, er tilleggsstimuleringen en "prompt" (hjelpestimulus). Ellers kalles tilleggsstimuleringen en "probe". Både "prompt" og "probe" kan klassifiseres som formal eller tematisk. De er formale dersom de kontrollerer responser som de har en punkt-til-punkt overensstemmelse med. Ellers er de tematiske.