Kognitiv utredning i habiliteringstjenesten før skolestart Einar Aagaard Tryti Psykolog, Seksjon for nevrohabilitering, barn Oslo Univseritetssykehus
Om meg! Utdannet ved NTNU Normalpsykologisk og klinisk utdanning 178 cm høy Arbeidsbakgrunn i psykiatri, hjerneskaderehabilitering, arbeidsattføring og habilitering. Jobber for tiden med utforming av nye retningslinjer for utredning av utviklingshemming.
Psykisk utviklingshemming (Intellektuell funksjonsnedesettelse)
Årsak/virkning? Årsaksdiagnose Angelmans syndrom CdLs Fragilt X Duchennes Prader Willis Retts Mikrodelesjoner +++ Funksjonsdiagnose Psykisk utviklingshemming/ Intellektuell funksjonsnedsettelse
Diagnose utviklingshemming Stilles etter retningslinjer gitt av verdens helseorganisasjon, i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen, 10. utgave (ICD-10, WHO 1992). Tre kriterier: 1. Kognitivt funksjonsnivå <2,3 % 2. Adaptiv atferd <2,3 % 3. Sykdomsdebut i utviklingsalderen 4. Fire alvorlighetsgrader: Diagnose Aldersekvivalent ved 18 år LETT 9-12 MODERAT 6-9 ALVORLIG 3-6 DYP <3
Utviklingsbaner MA Normalutvikling 18 12 Lett Moderat 9 Alvorlig 6 KA 6 9 12 18
Hva innebærer en kognitiv utredning?
Hva er viktig å vite før skole? Om mulig presis diagnose. Kommunikasjon med PPT, skole og andre instanser. Sørge for sammenheng mellom skole og barnehage. Delta i ansvarsgruppemøter. Sørge for at instansene er kjent med utredningsresultatet og hva det betyr.
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet Evnen til å løse problemer som ikke kan løses utelukkende ved hjelp av vaner eller lærte ferdigheter. Evnen til å observere et nytt fenomen og forstå det. Evnen til å resonnere logisk med kjente premisser og prinsipper. VIKTIG FOR: Problemløsning, matematikk, praktiske ferdigheter, innlæring, sosialt samspill.
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet Dybden og bredden i kulturelt verdsatte kunnskaper og ferdigheter Språkferdigheter og utvikling Generell allmenkunnskap VIKTIG FOR: Lesing, skriving, matematikk, kommunikasjon, samspill
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet Evnen til å benytte mentale bilder for å løse problemer. Evnen til å gi mening til det man ser Evnen til å oppfatte komplekse mønstre og se for seg hvordan de vil se ut fra andre vinkler eller i kombinasjon med andre bilder. VIKTIG FOR: Sosialt samspill, matematikk, motorisk kontroll, retningssans og stedsans, mengdeforståelse
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet Evnen til å innkode, opprettholde og manipulere informasjon som er umiddelbart tilgjengelig for bevisstheten. Minnespenn: Hvor mye informasjon som kan oppbevares og umiddelbart reproduseres (f.eks. et telefonnummer). Arbeidsminne: Hvor mye informasjon som kan bearbeides til enhver tid. VIKTIG FOR: Oppmerksomhetsstyring, samtale, språk, setningslengde, alle skolefag.
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet Evnen til å lagre, knytte sammen og gjenhente informasjon over perioder på minutter, timer, dager og år. Vi undersøker: Assosiativ hukommelse Meningsfylt minne Fri gjenkalling Ordflyt Assosiasjonsflyt +++ VIKTIG FOR: Utbytte av skolen, valg av læringsstrategi, tilrettelegging
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet Hvor raskt og flytende man kan gjennomføre kjente og ukjente oppgaver. Avgjør hvor fort man lærer, og hvor fort man kan gjennomføre kjente oppgaver. VIKTIG FOR: Læringstempo, valg av tilrettelegging i skolen,
Kognitive funksjonsområder Flytende resonnering Krystallisert kunnskap Visuospatial resonnering Langtidshukommelse Korttidshukommelse Tempo og effektivitet GJENNOMSNITT FOR JEVNALDRENDE GRENSE INTELLEKTUELL FUNKSJONSNEDSETTELSE
Adaptiv atferd «Gjennomføring av de daglige aktivitetene som kreves for å klare seg på egenhånd både på et personlig og et sosialt plan» Kritisk supplement til evneutredningen: forhindrer feildiagnostisering. Omfatter en vurdering av: Kommunikasjon Dagliglivets ferdigheter Sosiale ferdigheter Motorikk
Adaptiv atferd Adaptiv atferd er aldersrelatert: Barnet vurderes alltid etter det som forventes av jevnaldrende barn. Adaptiv atferd er definert basert på andre menneskers forventninger. Adaptiv atferd er modifiserbar: I motsetning til evnenivå som er stabilt over tid, kan adaptiv fungering forbedres eller forverres over tid, avhengig av tiltak og tilrettelegging o.l. Utredningen omfatter strukturerte intervjuer, samtaler, observasjon og innhenting av opplysninger.
Moderat Utviklingshemming, sosiale og konseptuelle ferdigheter Konseptuelle ferdigheter: Gjennom hele utviklingen, ligger personens konseptuelle (kognitive) ferdigheter klart bak de jevnaldrende. Utviklingen av språkferdigheter, skriving, matematikk og tids- og pengeforståelse er markert begrenset sammenlignet med jevnaldrende. Hos voksne er akademiske ferdigheter som regel på barneskolenivå, og de trenger støtte for all bruk av akademiske ferdigheter i arbeid og privat. Kontinuerlig støtte fra dag til dag er nødvendig for å gjennomføre konseptuelle dag-til-dag-oppgaver, og andre kan fullstendig ta ansvar for disse oppgavene for individet. Sosiale ferdigheter: Sammenlignet med jevnaldrende, har individet har markerte avvik i sosial atferd og kommunikasjon gjennom hele utviklingen. Talespråk er det primære kommunikasjonsverktøyet, men det er mye mindre komplekst enn hos jevnaldrende. Det er god evne for nære relasjoner til familie og venner, og individet kan ofte ha gode venner og av og til romantiske forbindelser i voksenalderen. De vil allikevel ikke oppfatte eller tolke sosial informasjon presist. Sosial dømmekraft og beslutningsevner er begrenset, og omsorgspersoner må hjelpe personen å fatte viktige avgjørelser. Vennskap med normalutviklete jevnaldrende begrenses ofte av sosiale begrensinger og kommunikasjonsbegrensninger. Betydelig sosial og kommunikativ støtte er nødvendig for å lykkes i arbeid.
Moderat Utviklingshemming, praktiske ferdigheter Praktiske ferdigheter: Som voksen kan individet kan ta hånd om en del personlige behov, bl.a. spising, bekledning, toalettbesøk og hygiene, selv om det kan kreve en lang periode med opplæring og tid til gjennomføring før individet er selvstendig på disse områdene, og påminnelser kan være nødvendige. Tilsvarende kan deltakelse i alle oppgaver i hjemmet oppnås i voksenalderen, selv om det forutsetter en omfattende opplæringsperiode, og vedvarende støtte vil være nødvendig for å prestere på nivå med voksne. Uavhengig ansettelse i yrker som forutsetter begrensede konseptuelle og kommunikative ferdigheter kan oppnås, men betydelig støtte fra kolleger, ledere og andre er nødvendig for å mestre sosiale forventninger, komplekse oppgaver og støtteoppgaver, slik som planlegging, transport, helsespørsmål og økonomiske spørsmål. De kan oppnå stor bredde i rekreasjonsaktiviteter. Det forutsetter imidlertid mye støtte og læringsmuligheter over lang tid. Maladaptiv atferd forekommer i en betydelig minoritet, og skaper sosiale vansker.
Absolutt minimum for å stille diagnose Standardisert kartlegging av kognitivt evnenivå Grov kartlegging av brede kognitive områder Krystallisert intelligens og språk Rom- og retningsoppfatning Flytende intelligens Tempo Arbeidsminne Standardisert kartlegging av adaptive ferdigheter Hvordan man bruker sine evner i dagliglivet. Tre funksjonsområder 1. Kommunikasjon og språk 2. Praktiske ferdigheter 3. Sosiale ferdigheter Anamneseopptak Vanligvis nødvendig med en rekke tilleggsundersøkelser
Hva er en funksjonshemming? Funksjonshemming innebærer at man ikke er i stand til å møte omgivelsenes krav uten hjelp. Gapet mellom krav og forutsetninger fylles bl.a. av tjenesteytere i kommunen. Derfor er egenskaper ved tjenesteyterne vel så viktige som egenskaper ved den funksjonshemmede.
Hva er habilitering? «Habilitering, (til habil), dyktiggjøring; planmessig arbeid for at den som er funksjonshemmet pga. sykdom, skade eller lyte, skal utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig selvstendighet og livskvalitet på egne premisser.» -Store norske leksikon
Hva vektlegger vi? Selvstendighet Ferdighetslæring Skolegang Akademiske ferdigheter Uavhengighet Trening Ytre motivasjon Livskvalitet Mestringsopplevelse Sosialt samvær Gode sanseopplevelser Selvbestemmelse Kontroll Indre motivasjon
Kasus Gutt, 5 år Sosiale vansker, uro, uoppmerksomhet Barnehage: «Mistanke ADHD» Familie: «Mye krangling om enkle ting, klarer ikke noe av det yngre søsken klarer» Einar: «La oss evneutrede!»
Resultat fra utredning Konklusjon: F70: Lett psykisk utviklingshemming Høyere adaptive ferdigheter enn kognitive evner Sterk overvurdering av hans verbale evner Sannsynlig høye implisitte forventninger han ikke kan leve opp til
Tiltak og tilrettelegging Mindre fokus på ferdighet, mer fokus på mestring. Erkjennelse av at han ofte sa «jeg forstår» når han ikke forstod. Reduserte forventninger til læring. Reduserte forventninger til effekt av samtaler.
Resultat Resultat: Oppmerksomhetsvanskene er borte. Færre utageringer hjemme. Foreldrene syns det er lettere å forholde seg til sønnen sin.
Så du tror du skal gjøre dette
mens du i virkeligheten skal gjøre dette.
Kunnskap om faktiske forhold + lik praksis = trygge tiltak