Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU
En geologs drømmesituasjon
En skredgeologs hverdag: Observasjoner fra Bergen kommune NGU 2006
Poenget er: Kom deg ut og løft blikket! NGU 2006 4
Sel i Gudbrandsdalen: Selsvegen 546 juni 2011. THB Seksjon for Skredkunnskap og -formidling
Men her har det da aldri gått skred før!
Skredfarekartlegging Kvikkleirekartleggingen i Norge startet tidlig på 1980-tallet etter Rissaskredet (NGU/NGI). Kartet viser områder der de større kvikkleireområder er kartlagt i Nord-Trøndelag
Kvikkleiresoner i Snåsa Fra: Skrednett.no Skredatlas.nve.no
Aktsomhetskart steinsprang
Aktsomhetskart snøskred/steinskred
Plan for skredfarekartlegging Status og prioriteringer for oversiktskartlegging og detaljert skredfarekartlegging i NVE regi (NVE fikk det nasjonale skredansvaret 1.1.2009)
Bakgrunn Hvorfor St.prp. nr 1 (2008-2009): NVE vil utarbeide en plan for statlig skredfarekartlegging.. Hva Planen vil legge rammene for skredfarekartleggingen i årene framover og klargjøre prioriteringene med hensyn til farekartlegging for ulike type skred. Planen vil være styrende for NVEs og NGUs arbeid med skredfarekartlegging. Hvem NVE vil utarbeide en plan.,..i samarbeid med NGU.
Prosess og gjennomføring Spørreundersøkelser - 1. halvår 2010 Kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner Behov for kartlegging av skredfare?, skredtype? Anvis områder med skredfare og prioritering, mm. Skredfaglig vurdering av områder plukket ut ved GISanalyse Kartleggingsplanen: Samlerapport + 4 delrapporter Bebyggelse prioritert
Finnes på: nve.no/skredfarekartlegging 14
Skredtyper Steinsprang/steinskred Fjellskred Steinskred Fjellskred Jordskred Erosjonsskred Kvikkleireskred
Snøskred Flakskred Sørpeskred
Kartlegging av fare for fjellskred NGU kartlegger nå systematisk og detaljert, med feltstudium og i noen tilfeller overvåkning på ulike nivå Pr. i dag er over 200 ustabile fjellparti registrert i Norge Først og fremst i M&R, S&Fj og Troms
Kartlegging av fare for steinsprang og steinskred Kartlegging siden 1980 NGI (steinsprang/snøskred) i bebygde områder Vestlandet / Nord Norge NGU nye kart 2009 aktsomhetskart steinsprang hele Norge utløsningsområder og tilhørende potensielle utløpssoner. Basert på terrengmodeller og GIS Faresonekartlegging trengs ytterligere metodeutvikling/ retningslinjer for modeller / identifisering og prioritering av områder Viktig med geologisk kartlegging for å påvise potensielle utløsningsområder i fjellsider
Kartlegging av fare for jordskred Jordskred: prioriterte områder på bakgrunn av skråningshelling og forekomst av løsmasser Ut fra GIS analyse er nærmere 30 000 områder identifisert, derav 144 høyrisikoområder prioritering mellom disse i 3 grupper (41, 53, 50) Detaljerte aktsomhetskart under utarbeiding av NGU basert på ny DTM (10 m x 10 m)
Kartlegging av fare for kvikkleireskred Regional kartlegging av større forekomster (over 10 da) av kvikkleire i Norge siden 1980 NGU/NGI Østlandet og Trøndelag. Ikke detaljkartlagt. Ca 1700 kvikkleiresoner pr. i dag. Risikoklassifisert Metodeutvikling - boring/ prøvetaking best økonomisk og arbeidsmessig svært omfattende. På gang en innsamling av data fra nye og eldre grunnundersøkelser. Kombinere med løsmassekart (kvartærgeologiske kart) sammenstille. Konkret kvikkleirekartlegging NGU/NGI 21 09.09.2013
Kartlegging av fare for snøskred Aktsomhetskart i 2010 utarbeidet ved hjelp av datamodell. Basert på helning og modellering av utløpssone. NGI sine gamle steinsprang- og snøskredkart kan brukes der det finnes data.: Skrednett.no Faresonekartlegging lite oversiktlig. Gamle rapporter og farevurderinger rundt omkring, men liten oversikt. Eventuell kartlegging svært omfattende. Prioritering av områder?
Sammenstilt:
Pilot faresonekart - oppsummert 25 09.09.2013
NVEs arbeidsmodell i forvaltning av skredansvaret 1. Kartlegge og informere om fareområder Føre-var-prinsippet best og billigst... Unngå bygging i skredutsatte områder 2. Veilede og følge opp arealplanlegging og arealdisponering 3. Planlegge og gjennomføre sikringstiltak mot skred 4. Overvåke og varsle skredfare 5. Gi skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner 26
Eksempel: Aktsomhetskart Viser områder med potensiell fare. Sier IKKE om faren er reell og hvor stor den er (dvs. ubrukelig til sikring og ifm varsling eller beredskap). 27 9. sep. 2013
Resultat ca.120 kommuner med behov for faresonekart (bratt terreng) De fleste av disse kommunene har flere bebygde områder i potensiell fare (og flere skredtyper) Omfattende arbeid Kartleggingen startet i 2012 med Odda, Årdal og Norddal kommuner. (NGI og NVE) I 2013 kartlegges Loppa, Høyanger, Ulvik og Balestrand (NGI og NVE)
Eksempel: prioriterte områder i Nord-Trøndelag FERDIG!!
Kvikkleirekartlegging Snåsa