Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten

21 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten

Versjon 2, 14.4.211

Innhold 1 Sammendrag og helhetlige vurderinger... 7 1.1 Undervisning og læringsmiljø... 7 1.2 Studieprogrammet... 7 1.3 Rekruttering... 7 1.4 Studiepoeng og gjennomstrømning... 8 1.5 Internasjonalisering... 8 2 Høgskolens arbeid for utdanningskvalitet... 9 2.1 Organisering... 9 2.2 Høgskolens faste utvalg... 1 2.3 Prosesser i kvalitetsarbeidet... 12 3 Avdelingenes arbeid for utdanningskvalitet... 15 3.1 Campus Evenstad/Blæstad, avdeling AØL... 15 3.2 Campus Rena, avdeling ØLR... 19 3.3 Campus Elverum, avdeling HI... 25 3.4 Campus Hamar, avdeling LUNA... 28 4 Nøkkeltall for utdanningsvirksomheten... 3 4.1 Studieprogrammet... 3 4.2 Søkere... 31 4.3 Registrerte studenter... 31 4.4 Studiepoengsproduksjon... 32 4.5 Karakterfordeling... 34 4.6 Internasjonal utveksling... 34 5 Tilfredshetsundersøkelsen 211... 36 5.1 Sammendrag... 37 5.2 Innledning... 38 5.3 Gjennomføring av undersøkelsen... 41 5.4 Resultater... 45 3

4

Forord Denne kvalitetsrapporten omhandler utdanningsvirksomheten i Høgskolen i Hedmark i 21. Den årlige kvalitetsrapporten beskriver det kvalitetsarbeidet som er gjort i utdanningsvirksomheten i høgskolen siste året, og skal gi et bilde av kvaliteten på den utdanningen vi driver. Den skal både gi informasjon fra flere ulike sider av feltet, og prøve å gi et helhetlig bilde og vurdering av kvaliteten og arbeidet som gjøres. Årets rapport er delt inn i 5 hovedkapitler. Kapitel 1 er sammendrag og helhetlig vurderinger av kvalitetsarbeidet innen utdanningsvirksomheten som er gjort i 21. Kapitel 2 og 3 omhandler høgskolens og avdelingenes arbeid for utdanningskvalitet i 21. I kapitel 4 legges det fram tallmateriale på noen sentrale utvalgte områder. Nøkkeltallene er hentet fra database for høyere utdanning (DBH), og er viktige redskaper i høgskolens kvalitetsarbeid. Den årlige tilfredshetsundersøkelsen er et viktig fundament for kvalitetsarbeidet i Høgskolen i Hedmark, og resultatene fra årets undersøkelse presenters i kapitel 4. I tillegg til tall fra DBH, bygger denne rapporten på materiale fra flere viktige informasjonskilder; høgskolens årlige opptaksrapport, høgskolens årsrapport og tilstandsrapport. I forbindelse med andre syklus for godkjenning av høgskolens kvalitetssystem, ble det november 21 utarbeidet et notat om ledelsens syn på status og utfordringer i høgskolens arbeid med kvalitetssikring av utdanningen. Den foreliggende rapporten bygger også på innholdet i dette notatet. Følgende interne benevnelser og forkortelser er brukt i rapporten: Avdeling for anvendt økologi og landbruk AØL Campus Evenstad (inkl. Blæstad) Avdeling for økonomi og ledelsesfag ØLR Campus Rena Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap LUNA Campus Hamar Avdeling for helse- og idrettsfag HI Campus Elverum 5

6

1 Sammendrag og helhetlige vurderinger 1.1 Undervisning og læringsmiljø Samtlige avdelinger har i løpet av 21 iverksatt og gjennomført en rekke tiltak for å utvikle og forbedre undervisning og læringsmiljø. I rapportene fra hver avdeling gjøres det nærmere rede for hvordan resultatene fra Tilfredshetsundersøkelsen 29 er fulgt opp. Følgende er bare et knippe eksempler på aktuelle tiltak relatert til arbeid med undervisning og læringsmiljø: ØLR: Kollegaveiledning, Faglig veiledning, HI: BA Faglærer i kroppsøving: Individuelle samtaler med lærere i planleggingsfasen, med sikte på å skape bedre timeplaner og mer varierte undervisningsformer, LUNA: Mentorordning i matematikk i førskolelærerutdanningen, AØL: Forbedret IT-brukerstøtte for studenter. Prosjekt fleksible utdanninger er et høgskoleprosjekt, og samtlige avdelinger har faglige og studieadministrativt ansatte i prosjektgruppa. Arbeidet startet høsten 21, og forprosjektet skal avsluttes innen utgangen av mai 211. Prosjektgruppa utreder ulike studiemodeller, og modellene vurderes og sammenlignes ut fra styrker og svakheter; faglig, pedagogisk, organisatorisk og økonomisk. Rapporten fra prosjektet vil danne et verdifullt utgangspunkt, og vil bli brukt videre i høgskolens arbeid med utvikling av undervisning og læringsmiljø. Høgskolen arrangerer en årlig Kvalitetskonferanse. Utgangspunktet for konferansen i 21 var St. meld nr 44 (28-29) Utdanningslinja og tema for Kvalitetskonferansen 21 var Forventninger til høyere utdanning. Det ble også delt ut priser: Pris for godt læringsmiljø og Formidlingsprisen. I januar 21 ble det arrangert Høgskolepedagogisk dag. Dagen var for faglig og administrativt ansatte og studenter i høgskolen. Her ble flere aktuelle tema relatert til undervisning og læringsmiljø, løftet fram gjennom innlegg og diskusjon. Gjennom hele 21, har HH hatt fokus på utvikling av høgskolens kvalitetssystem, og spesielt evalueringsordningene: Både underveis- og studieevalueringene er viktige redskaper for å arbeide med undervisning og læringsmiljø. 1.2 Studieprogrammet Det har de siste årene vært jobbet systematisk med å videreutvikle høgskolens studieprogram og fagprofil. Dette arbeidet har fortsatt i 21. Arbeidet har foregått både gjennom høgskoleprosjektet Studiekvalitet i fokus, og ulike avdelingsvise prosjekter. Høgskolen tilbød i 21 32 årsstudier, 46 BAstudier og 7 masterstudier. I tillegg kommer 3 allmenn-grunnskolelærerutdanninger. Dette er en svak økning av antall studier på års- og BA-nivå. Antall masterutdanninger er det samme som i 29. 55 % av studentene i HH er BA-studenter, studentene på årsstudier utgjør 27 %, studentene på allmennog grunnskolelærerutdanningene 11 % og masterstudenter 7 %. I 29 reduserte høgskolen antall utlyste studietilbud, men samtidig økte antall studenter. I 21 ser vi en svak økning i antall tilbud. Selv om antall studenter også økte, må dette følges opp, og høgskolen må blant annet fortsette arbeidet med å vurdere bredere innganger til ulike BA- program. 1.3 Rekruttering Høgskolen har en svak nedgang i antall 1.prioritetssøkere i 21. HH hadde 2297 1.prioritessøkere i 29, mot 2141 i 21. Ser vi på utviklingen fra 27 viser den imidlertid en jevn framgang. Det 7

arbeides godt og systematisk med markedsføring, og tallene fra 21 er en påminnelse om at dette arbeidet må fortsette. Vi har gått fra 1,8 1.prioritetssøker pr studieplass i 29 til 1,6 i det nasjonale opptaket (NOM) i 21. Ser vi på høgskolens resultat av det totale opptaket(nom + LOK), etter registrering av antall studenter pr. 1.oktober 21, ser vi imidlertid at høgskolen har et samlet resultat på + 155 studenter. God søkning til studier utlyst i det lokale opptaket, og god respons på Restetorget gjør at høgskolen samlet, fyller studieplassene i opptaket 21 med god margin. 1.4 Studiepoeng og gjennomstrømning Etter en liten nedgang i studiepoengsproduksjonen i 29, er det en framgang i 21: fra 37 til 318 produserte 6 studiepoengs enheter. Samtlige avdelinger i høgskolen øker fra 29. Det har vært satt sterkt fokus på dette området, og samtlige avdelinger arbeider kontinuerlig med å sikre god gjennomstrømning og øke studiepoengsproduksjonen i høgskolen. Det er iverksatt en rekke ulike tiltak på avdelingene, tilpasset konkrete lokale utfordringer: På LUNA er det nedsatt en egen Gjennomstrømningsgruppe. Det ble 1 21 arrangert et personalseminar ved avdelingen hvor arbeidet i denne gruppa ble lagt fram. På ØLR har Kvalitetsgruppa fulgt opp og videreført arbeidet med anbefalinger fra et gjennomstrømningsprosjekt som avdelingen gjennomførte i 29. AØL skal i løpet av studieåret 21/211 evaluere prosjektet Bachelor på normert tid. Dette prosjektet har da pågått i tre år. Ved HI er det i gangsatt en rekke studiespesifikke kvalitetsprosjekter i 21. Oppsummert, for alle avdelinger, kan vi se at det arbeides både med forbedring av oppfølging og veiledning av studenter, og kvalitet på undervisning og planer. 1.5 Internasjonalisering Høgskolen har et aktivt internasjonalt team. Teamet består av de internasjonale koordinatorene på hver av høgskolens avdelinger, samt internasjonal rådgiver knyttet til høgskoleadministrasjonen. I løpet av 21 har internasjonalisering vært tema for flere saker i Utdanningsutvalget. Høgskolen har et stort internasjonalt netteverk, og mange internasjonale samarbeidspartnere. Det har i løpet av 21 vært arbeidet med en systematisk gjennomgang av høgskolens avtaleportefølje, og målet har vært å identifisere framtidige strategiske samarbeidspartnere for høgskolen. Det har vært arbeidet med en handlingsplan for internasjonalisering, og det skal legges fram en sak om internasjonalisering for høgskolestyret i 211. Høgskolen har i 21 en økning i antall utvekslingsstudenter. Dette bekrefter en tendens vi har sett de siste årene, hvor antallet har økt fra 84 i 28, 92 i 29 og 128 i 21. Det er økning i både inn- og utreisende studenter i 21. 8

2 Høgskolens arbeid for utdanningskvalitet En stor del av høgskolens arbeid med kvalitet i utdanningsvirksomheten har i 21 vært relatert til revisjon av høgskolens kvalitetssystem. Gjennomføring og oppfølging av evalueringer har hatt et spesielt fokus, og hver avdeling har utviklet en egen evalueringsplan som skal sikre systematisk gjennomføring av de ulike evalueringsordningene. Det er lagt stor vekt på å forankre det reviderte kvalitetssystemet blant faglig- og administrativt tilsatte og studenter. Arbeidet med å sikre robuste studieprogram og fagmiljøer og gode læringsmiljøer på høgskolens campuser har fortsatt gjennom 21. Bachelor- i- fokus er videreutviklet og fulgt opp gjennom prosjektet Studiekvalitet i fokus. Dette prosjektet inkluderer også masterstudiene. Også her møter høgskole- og avdelingsledelsen representanter fra fagmiljø og studenter til dialogmøter. Tema her har vært analyse av rekruttering og gjennomstrømning, erfaringer med bruk av den nye Kvalitetshåndboka for utdanning, særlig med underveisevalueringer, arbeid med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og eksamens- og vurderingsformer. Gjennomføringen skjer avdelingsvis med et konkret etterarbeid der resultatet legges fram for høgskolestyret. Etter grundige forberedelser gjennom 29, startet høgskolen i 21 arbeidet med å implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dette innebærer at læringsutbytte løftes fram, både på kandidatnivå og i moduler som er en del av de ulike utdanningsprogrammene. I grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen er rammeverket tatt i bruk, likeledes i alle nye studier i høgskolen. Det er utviklet en ny veileder for fag- og studieplaner. Her understrekes sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingsformer. Fagmiljøene oppfordres også spesielt til å vektlegge emner og perspektiver relatert til innovasjon og entreprenørskap i planene. Høgskolen har fortsatt arbeidet med å øke studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning. Analyse av årsaker og iverksetting av tiltak er kontinuerlig på dagsorden. Utviklingen og avdelingsvise tiltak, følges opp, blant annet i høgskolens Utdanningsutvalg. 2.1 Organisering 2.1.1 Styret Styret har i sin årlige syklus en del saker til behandling som angår utdanningskvalitet. De viktigste er: - Kvalitetsrapport (i april-mai) - Tildelingsbrev, årsrapporter og planer til departementet (Mål- og resultatstyring) (januarmars), Halvårsrapportering (september) - Rapportering fra etatsstyringsmøter med departementet (mars juni) - Studieprogram for kommende studieår (søkertall i april, forberedende orientering i juni, eventuell trekking av studier i juni, forslag til studieprogram i september, opptakstall (august november) endelig vedtak i november) - Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget, Utdanningsutvalget, FoU-utvalget (desember-april) I tillegg har styret i 21 hatt andre aktuelle saker for utdanningskvalitet: - Dialog med Avdeling for helse- og idrettsfag, Avdeling for skog- og utmarksfag og Avdeling for økonomi- og ledelsesfag - Strategi, organisering og finansiering av landbruksfagene - Status for utvikling av grunnskolelærerutdanningene og programplanene for disse 9

- Risiko- og sårbarhetsanalyse for Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap - Søkertall og Opptaksrapport - Oppfølging av reakkreditering av sykepleieutdanningen - Endring av forskrift om eksamen for Høgskolen i Hedmark - Rapport fra Studiekvalitet i fokus ved avdeling ØLR - NOKUTs evaluering av førskolelærerutdaningen - Status i arbeidet med nytt Kvalitetssystem 2.1.2 Høgskolens strategiske ledergruppe Foruten alle løpende saker relatert til utdanningskvalitet (se framstilling av årlig syklus over) har HSL i løpet av 21 vært spesielt involvert i forberedelser til NOKUT- evaluering. HSL har behandlet og drøftet høgskolens forhåndsdokumentasjon, med særlig vekt på utvikling av notatet Status og utfordringer i høgskolens arbeid med kvalitetssikring av utdanning. Dette notatet gikk fra HH til NOKUT 9.november 21. 2.2 Høgskolens faste utvalg 2.2.1 Utdanningsutvalget Utdanningsutvalgets mandat er delt i følgende hovedområder Studiekvalitet, Høgskolepedagogisk arbeid, Arbeid med studier og Internasjonalisering. Utdanningsutvalget har arbeidet spesielt med følgende saker i 21: A. Studiekvalitet: I 21 har høgskolen arbeidet spesielt med kvalitetssikring av utdanningene, og utdanningsutvalget har vært løpende involvert i arbeidet med revisjon av kvalitetssystemet. Evalueringsordningene har hatt spesielt fokus. På møtet 8. 4 21 ble den årlige revisjonen av Kvalitetshåndbok for utdanning gjennomført. Utvalget følger avdelingenes arbeid med ulike tiltak for å forbedre studiekvaliteten og bedre studiepoengsproduksjon og gjennomstrømning. Utvalget er informert om erfaringene fra rundene med Studiekvalitet i fokus på de ulike avdelingene, og har diskutert oppfølging av dette arbeidet. B. Høgskolepedagogisk arbeid: Utvalget har behandlet ulike saker knyttet til vurdering og karakterbruk. Bruk av ekstern sensor har vært spesielt behandlet. Det er arbeidet med og vedtatt et nytt eksamensreglement i 21. Utvalget har behandlet rutiner ved plagiatkontroll, og vedtatt at Ephorus skal benyttes på alle større studentarbeider i høgskolen, samt på størsteparten av alle eksamener hvor det ligger til rette for slik kontroll. Utvalget er holdt løpende orientert om SAK- prosjektene som er relatert til det høgskolepedagogiske arbeidet. Utvalget har vært med i planlegging av Høgskolepedagogisk dag (27.januar 21). Følgende tema ble belyst: Eksamen- sensur og klage,vurdering og karakterbruk, Opphavsrett i undervisning og studier, Bruk av utdanningsplaner og Ephorus Fusk og Plagiatkontroll. 1

C. Arbeid med studier: Utvalget har, med bakgrunn i tallmaterialet i Opptaksrapport 21, diskutert høgskolens studieportefølje og spørsmål knyttet til bruk av brede og smale innganger. Med bakgrunn i tilbakemelding fra etatstyringsmøtet med KD 21, arbeider utvalget med en utvikling mot tydelige BA-programmer med brede innganger. Gjennom forberedelse til Kvalitetskonferansen 21, har utvalget diskutert spørsmål relatert til høgskolens rolle som regional aktør, samarbeid med arbeidslivet og forventninger til innhold og innretning på høgskolens utdanninger. Utvalget er løpende involvert i arbeidet med å implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og har behandlet og vedtatt en ny veileder for utvikling av fag- og studieplaner. D. Internasjonalisering: Utvalget har diskutert ulike sider ved og utfordringer knyttet til høgskolens arbeid med internasjonalisering. Eksempler på saker er rapport til utvalget fra ulike institusjonsbesøk, presentasjon av mulige nye avtalepartnere, utfordringer knyttet til utvikling av engelskspråklige tilbud, internasjonalisering hjemme, kvalitetssikring av tilbudene til internasjonale studenter og praktiske utfordringer knyttet til utveksling. Utvalget har også diskutert et foreløpig utkast til handlingsplan for internasjonalisering. 2.2.2 Læringsmiljøutvalget Fokus for arbeidet i LMU er først og fremst oppfølging av resultatene i tilfredshetsundersøkelsen i forhold til utvalgets fire fokusområder. I 21 ble følgende prioritert: A. Undervisningsforhold : Utvalget har diskutert utfordringer knyttet til studentgjennomstrømning, først og fremst med utgangspunkt i studenten selv og hvordan han/hun blir ivaretatt når pr B. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet: Utvalget har sett nærmere på hva som skal være Studentenes Sosiale Rådgivingstjeneste (SSR) sitt hovedfokus. Tjenesten har utfordringer i forhold til knappe ressurser og behovet både for å være synlige og tilstede på campusene når studentene trenger oppfølging, og også kunne gi allmenne tilbud av forebyggende karakter (eks kurs i eksamensmestring, studieteknikk, ta ordet osv). C. Fysiske forhold: LMU har fulgt opp bygge- og rehabiliteringsprosjekter i HH i forhold til pålagte retningslinjer om universell utforming. I 21 gjaldt dette større rehabiliteringer og nybygg på LUNA og nybygget Terningen Arena. D. Velferds- og studentsosiale forhold: På bakgrunn av resultatene fra tilfredshetsundersøkelsen ble det satt i verk tiltak i forhold til å sikre studentenes krav på helsetjeneste (først og fremst bedre informasjon om fastlegeordningen). I tillegg har LMU hatt en gjennomgang av selve tilfredshetsundersøkelsen, og vedtatt at den kan videreføre undersøkelsen i sin eksisterende form, men justert i forhold til at det har blitt ett felles spørreskjema for alle studenter og ett eget spørreskjema på engelsk for internasjonale studenter. 11

2.3 Prosesser i kvalitetsarbeidet I høgskolens kvalitetshåndbok finnes prosessbeskrivelser for følgende prosesser, relatert til utdanningsvirksomheten: Studieprogram- planer, Markedsføring -opptak, Studiestart, Undervisning og praksis, Internasjonalisering, Studieveiledning, Informasjon og service, Bibliotek, IKT, Studentvelferd og demokrati og Eksamen og vitnemål. I tillegg til oppfølging av de prosessene som er beskrevet i Kvalitetshåndboka, har HH i 21 hatt spesielt fokus på disse områdene: Dialog om studieprogrammer, Utvikling og implementering av revidert kvalitetssystem, Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, Høgskolepedagogiske samarbeidsprosjekt med HiG og HiL (SAK) og Prosjekt fleksible utdanninger 2.3.1 Dialog om studieprogrammene De siste årene har høgskoleledelsen gjennomført tre prosjekter som inneholder en gjennomgang av studiene i høgskolen og en dialog med fagmiljøene, studentene og ledelsen rundt studiene. I 27-28 ble Bachelor i fokus gjennomført, deretter arbeidet med robuste fagområder og fagmiljøer. I 21 er dette arbeidet videreført gjennom Studiekvalitet i fokus. Her er det avviklet X møter. Hensikten med møtene har vært en dialog mellom høgskoleledelse, studenter og faglig ansatte om studieprogrammene, og særlig om arbeidet med studiekvalitet. Nye temaer i forhold til Bachelor- i fokus, er analyse av rekruttering og gjennomstrømning, erfaringer med bruk av den nye Kvalitetshåndboka for utdanning, særlig med vekt på underveisevalueringer, arbeid med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og eksamens- og vurderingsformer. Gjennomføringen skjer avdelingsvis og høgskolestyret orienteres om møtene. 2.3.2 Utvikling av kvalitetssystemet og bruken av det Årlig revisjonsmøte for kvalitetssystem/ kvalitetshåndbok Møtet ble holdt for første gang dette året, som en forlengelse av utdanningsutvalgets møte 8. april. Møtet skal bestå av Utdanningsutvalget i tillegg til kvalitetsgruppene fra alle avdelingene, og skal hvert drøfte utvalgte deler av kvalitetssystemet. Fokus på dette møtet var å vurdere høgskolens kvalitetsarbeid og vår nye Kvalitetshåndbok for utdanning opp mot de kravene NOKUT stiller til kvalitetssystemer for utdanning og de kravene vi stiller til oss selv. Vi ville teste om kvalitetsarbeidet og kvalitetshåndboka holdt mål i forhold til kravene. Innføring av innspillordningen Etter en tids drøfting ble det tidligere avvikssystemet revidert og en ny Innspillsordning ble lansert i mars 21. Det finnes en egen prosessbeskrivelse for ordningen, og det er innført et nettbasert saksbehandlingssystem og et nettbasert skjema for innsending av Innspill. Fra 1. mars 21 til 1. 4. 211 er det sent inn 33 innspill. 4 til avdeling ØLR, 23 til avdeling LUNA, 4 til avdeling HI og 2 til høgskoleadministrasjonen. 12

Innføring av Studieevaluering Siden revideringen av kvalitetssystemet startet i begynnelsen av 29 ble det jobbet med å justere evalueringsordningen som da het Semesterevaluering. En ny Studieevaluering ble utviklet på grunnlag av erfaringer fra de siste årene, og de første slike evalueringene ble gjennomført i høgskolen høsten 21 i avdeling LUNA og ØLR. Etter dette har alle avdelinger laget en rulleringsplan som skal gjøre at alle studier gjennomfører en studieevaluering minst hvert fjerde år. I mars 21 ble det holdt en erfaringsoppsummering etter de første fire evalueringene der studieansvarlige for de aktuelle studieprogrammene møtte høgskoleledelsen for å legge fram og drøfte erfaringer og foreslå justeringer av ordningen. Erfaringene er i hovedsak positive, men det er visse forhold som må videreutvikles. Særlig kom det fram problemer med å fremskaffe nøkkeltall for studier på en enkel og sikker måte. Forberedelser til NOKUT-evaluering Det var ventet at NOKUT ville gjennomføre evaluering av høgskolens kvalitetssystem for utdanning i 21, og arbeidet med revidering av systemet ble i gangsatt i 28 med tanke på dette. Da selve evalueringen ble innledet høsten 21, hadde den derfor allerede initiert aktivitet i nærmere 2 år. Evalueringen ble innledet med at høgskoleledelsen leverte inn forhåndsdokumentasjon høsten 21. Den sakkyndige komiteen hadde så et innledende besøk i januar 211. Mer dokumentasjon skulle så utvikles og leveres, før komiteen i mars gjennomførte to dagers hovedbesøk. Første dag på campus Rena med fokus på lokale forhold der, og andre dag på Elverum med fokus på generelle forhold for hele høgskolen. 1 ulike grupper med til sammen ca. 5 studenter, faglig ansatte, administrativt ansatte og ledere møtte komiteen. Komiteen legger fram sin rapport seinere på våren 211, og prosessen kan forhåpentlig gjøres ferdig med behandling i NOKUTs styre før sommerferien. Arbeidet med kvalitetssystemet de siste årene har hatt denne evalueringen i tanke, men bare som et moment på veien mot et bedre system og et bedre kvalitetsarbeid som gir en bedre høgskole. Vi mener det har fungert slik, og tror prosessen har hevet oss og gjort utdanningsvirksomheten i høgskolen bedre og mer robust. 2.3.3 Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har vært tema på flere samlinger i løpet av 21; både på høgskole- og avdelingsnivå. Fokus er på læringsutbyttebeskrivelser. Fagmiljøene har fått presentert og gjennomgått en ny veileder for utvikling av fag- og studieplaner. Det er spesielt lagt vekt på at læringsutbyttebeskrivelsene skal ses i sammenheng med arbeids- og vurderingsformer i revisjonen av planene. Avdelingene er pålagt å utarbeide en plan for gjennomgangen av fag- og studieplanene, og samtlige plener skal være revidert innen utgangen av 212. 2.3.4 Høgskolepedagogisk samarbeidsprosjekt med HiG og HiL (SAK prosjekter) Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark har, etter søknad, fått tildelt midler fra KD til et SAK-prosjekt innen det høgskolepedagogiske området. Prosjektet har som mål å utvikle studiekvaliteten i eksisterende studietilbud. Det er etablert tre delprosjekter.: 1. Høgskolepedagogikk og førstelektorkvalifisering, 2. Samordning av kvalitetssystemer og 3. Digitale læringsressurser og modeller for fleksibilisering av undervisning. Det skal være gjennomført et hovedprosjekt i hver av gruppene, som skal avsluttes innen utgangen av 211. 13

2.3.5 Prosjekt fleksible utdanninger I november 21 tok høgskoleledelsen initiativ til et prosjekt for å utrede og gi anbefalinger for høgskolens desentrale og fleksible utdanninger. En prosjektgruppe startet arbeidet i desember og skal legge fram sin rapport for styret i juni 211. Rapporten skal beskrive de studiemodellene som brukes i dag, gjøre en sammenlignende analyse av de ulike studiemodellene og gi anbefalinger, både generelt og for de tre stedene der høgskolen i dag har desentrale utdanninger. Anbefalingene skal gjelde både organisering, pedagogisk og administrativ kvalitet og økonomiske forhold. Det forventes at utredningen skal legge grunnlag for en diskusjon om strategier for studieorganisering i de kommende årene. 2.3.6 Årlig Kvalitetskonferanse, Pris for godt læringsmiljø og Formidlingspris Høgskolen arrangerer en årlig Kvalitetskonferanse. Utgangspunktet for konferansen i 21 var St. meld nr 44 (28-29) Utdanningslinja og tema for Kvalitetskonferansen 21 var Forventninger til høyere utdanning. Her var det invitert representanter fra arbeidslivet innenfor tre av høgskolens utdanningsområder. Disse var utfordret til å si noe om sine forventninger- hvilken kompetanse arbeidslivet vektlegger, og hvordan høgskolen skal/bør tilpasse seg disse forventningene. På konferansen deles det ut to priser: Pris for godt læringsmiljø og Formidlingsprisen. I 21 gikk prisene til følgende: Prisen for godt læringsmiljø ble delt mellom tre fagmiljøer: Prosjektet Læring gjennom problembasert arbeid, flerkulturell erfaring og ansvar på Campus Evenstad mottok kr 5,-. Miljøet bak bachelor i digital medieproduksjon mottok kr 25,- for god integrering av teori og praksis i studiet som har gitt svært e studenter. Institutt for sykepleierfag ved Campus Elverum mottok kr 25,- for prosjektet Nye læringsmetoder. Prisen for god formidling ble del mellom to forskere: professor Thomas Nordahl ved Campus Hamar førsteamanuensis Petter Wabakken ved Campus Evenstad. De mottok begge kr 2,- i form av reisestipend, samt et kunstverk. 14

3 Avdelingenes arbeid for utdanningskvalitet 3.1 Campus Evenstad/Blæstad, avdeling AØL I 21 har Campus Evenstad vokst fra å være Avdeling for skog- og utmarksfag til Institutt for skogog utmarksfag (SUE) og Institutt for jordbruksfag (JOB) på Blæstad. Arbeidet med opprettelsen av den nye Avdelingen for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) har gått fort og i prosessen er det mange å takke for at vi har klart å ivareta høy kvalitet på alt arbeidet som er lagt ned. Informasjonsarbeid I prosessen med opprettelsen av ny avdeling har vi vært opptatt av at vi skal ha riktig informasjon på plass til rett tid. Spesielt har vi lykkes godt med å fokusere på formidling på hjemmesidene som nå er blant høgskolens mest brukte campussider. Gjennom at vi på Evenstad har en person som sikrer kvaliteten på informasjonen på våre hjemmesider- og at vi på Blæstad fikk tilsatt en person som raskt kunne gå inn i en tilsvarende rolle, har vi i stor grad lyktes i dette arbeidet. I prosessen med opprettelsen av den nye avdelingen, fikk også alle tilsatte muligheten til å påvirke valg av avdelingenes og instituttenes navn. Tilfredshetsundersøkelsen Når det gjelder institutt for jordbruksfag på Blæstad vil vi først gjennom undersøkelsen som gjennomføres i 211 kunne få tall som gjør oss i stand til å evaluere forhold og vurdere tiltak på de områdene det trengs. For institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad svarte 9 % av studentene i tilfredshetsundersøkelsen i 21 at de var e eller svært e på spørsmålet om deres totale tilfredshet med studiestedet foregående år. Vi er spente på om undersøkelsen for 21 vil gi oss de samme gode resultatene. Våren 21 tok vi ved SUE i bruk en utvidelse av kantina og biblioteket på Evenstad. I tillegg flyttet vi resepsjonsområdet slik at det ble mer tilgjengelig både for studenter og besøkende. I resepsjonen tilsatte vi en person som har førstelinjetjeneste mot internasjonale studenter i tillegg til å ha ansvar for informasjonsarbeid og boligformidling. Studentrådet og studentsamfunnet har også fått egen åpningstid og bruksrett på ett av kontorene i resepsjonen. Vi oppfatter at disse endringene har hatt påvirkning på den totale servicen vi kan yte til studentene og mener at det fører til større trivsel og en bedre kvalitet på våre tjenester når det gjelder service og informasjon. I de foregående undersøkelsene har tallene slått negativt ut på tjenester fra IT og SIH. Dette forandret seg i den siste undersøkelsen. Det var en kraftig forbedring i antallet studenter som er e med IT- brukerstøtte på Campus. Vi har halvårlige møter med IT- tjenesten, noe som gjør at vi sikret en kontinuitet i samarbeidet. Vi har fått beholde en svært god og tilfredsstillende løsning på IT tjenesten med en kontaktperson og et oppfølgingssystem med ukentlige møter i administrasjonen. Sommeren 21 overtok vi ansvaret for all boligformidling på Campus Evenstad. Vi hadde før dette en delt løsning der SIH sto som utleiere av deler av boligmassen. Gjennom å samle alt ansvaret for utleievirksomheten, håper vi at studentene opplever at de har fått et enklere og bedre servicetilbud. Når det gjelder Blæstad vil vi først gjennom undersøkelsen som gjennomføres i 211 kunne få tall som gjør oss i stand til å evaluere forhold og vurdere tiltak på de områdene det trengs. I arbeidet med å utvikle Blæstad som studiested og institutt, har vi gjort mange grep. Vi tilsatte en seniorkonsulent i studieadministrasjon som også er lederstøtte for avdelingen. I overgangsfasen før den nye avdelingen var på plass, hadde vi en fungerende instituttleder på Blæstad. Arbeidet i 15

overgangsfasen ble løst på en meget god måte. Samtidig har det vært viktig å få tilsatt instituttleder i tråd med hva som ble skissert i rapporten Campus Blæstad - En utredning av tiltak for å styrke landbruksfagene ved Høgskolen i Hedmark : faglig, økonomisk og organisatorisk. Ny instituttleder ble tilsatt og startet sitt arbeid 1. januar 211. Fra august fikk vi også på plass en privat drevet kantine med en utvidet åpningstid i forhold til det som eksisterte før, samt at vi har fått tilbakeført bøker til et lite bibliotek på Blæstad. Vi forventer å få nyttige tilbakemeldinger gjennom neste tilfredshetsundersøkelse som vil gi opplysninger vi kan ta tak i for det videre arbeidet med å utvikle Blæstad som studiested. Underveisevalueringer På Evenstad har vi i hele 21 hatt systemet med blokkundervisning der vi har delt studieåret inn i 4 nesten like lange perioder. På Blæstad startet dette systemet med det nye studieåret. Underveisevalueringene gjennomføres midt i hver undervisningsblokk. Dette gjøres ved at hver fagansvarlig sørger for å evaluere egne kurs sammen med studentene, og etter endt evaluering innleveres dette til nestleder på Evenstad eller instituttleder på Blæstad. Underveisevalueringer er med å danne grunnlag for medarbeidesamtaler. Ved behov for endringer i undervisningsopplegg gjøres dette i samråd med studentene, og kommer det melding om større avvik blir disse tatt opp mellom faglærer, studenter og nestleder/instituttleder i et eget møte. I 21 medførte dette ved SUE at vi endret oppstartstidspunkt på forelesninger for alle studenter på mandager til kl.115 slik at de har reisetid mandager og at det ble vedtatt dager forelesningsfritt i forbindelse med jakttid. Kvalitetssikringssystemet Gjennom at vi avholder regelmessige personalmøter på begge institutter, får vi gjennomgått ulike deler knyttet til kvalitetssystemet. I 21 har vi hatt en gjennomgang av den nye eksamensforskriften, herunder bruk av intern og ekstern sensor på begge institutter. Ved SUE har vi i tillegg hatt en gjennomgang av emnebeskrivelser med mindre justeringer. Vi har ved SUE tidligere satt i gang et Prosjekt bachelor på normert tid, og dette prosjektet skal evalueres etter 3 år altså studieåret 21/211. Fram til i dag har vi ikke hatt kapasitet nok til å gjennomføre det slik som planlagt. I 21 fastsatte vi datoer for når de ulike tiltakene skulle gjennomføres for å sikre oss at vi gjennomfører dem. Vi er også i ferd med å få en førsteamanuensis til å ta ansvaret for at dette blir gjennomført. Dette er med på å sikre at de ulike tiltakene blir satt i gang. Vi håper dette bidrar til økt gjennomføring av bachelor- utdanningen. Vi ønsker på sikt at prosjektet skal utvides til å gjelde masterutdanningen slik at fokus på gjennomføring skal være helhetlig på begge gradene ved avdelingen. Prosjektet er i gang, men dette arbeidet krever kontinuerlig oppfølging. I løpet av 21 skulle vi på SUE hatt en større evaluering av vår skogbruksutdanning. Denne evalueringen har blitt utsatt til 211. Kvalitetsstipend I 21 innførte AØL et rekrutteringsstipend på kr 5,- for studenter som startet på BA skogbruk på Campus Evenstad. I tillegg dekkes utgifter til pensumlitteratur. Når studentene har fullført første året med 6 studiepoeng på normert tid vil de motta ytterligere kr 5,-. Rekrutteringsstipendet gjaldt fra opptaket høsten 21. I tillegg innførte vi en ordning med et kvalitetsstipend på kr 25,- til den beste bacheloroppgaven hvert år, for studiene BA i skogbruk (2 stipend), BA i landbruksteknikk, BA i agronomi, BA i utmarksforvaltning og for BA i natur og økoturisme. Det blir også tilsvarende stipend for beste masteroppgave. Hensikten med kvalitetsstipendet er å sette fokus på kvaliteten til 16

oppgavene som leveres, og for å stimulere bachelorstudentene til å fullføre studiene innen normert tid. Det innebærer at oppgaven må leveres innen fristen. I tillegg må oppgaven oppnå et visst karakternivå. Ordningen med kvalitetsstipend gjelder fra våren 211. Det betyr at de beste bachelor- og masteroppgavene som leveres våren 211 er med i denne konkurransen. PhD søknad AØL leverte sin søknad til NOKUT om akkreditering av PhD- utdannelse innen anvendt økologi den 18.august 21. En komité ble oppnevnt av NOKUT i desember. Denne komiteen var på Evenstad i februar 211 og leverer sin foreløpige rapport 7. mars 211. Ved avdelingen har vi gjennom flere år bygd opp vår virksomhet rundt oppbyggingen av denne PhD- utdanningen. Dette har også vært et ledd i Høgskolens PIU- arbeid. Gjennom arbeidet med å kunne oppfylle alle NOKUTs kriterier for utdannelsen, har vi fått en bred gjennomgang av kvaliteten på alle våre virksomhetsområder. Studenter, ledelse og kvalitetsgruppe. Ved SUE opplever studentene at det er kort veg fra studentene både til administrasjonen og til de faglige når det er ting de ønsker å ta opp. Det er gjennom året gjennomført flere møter mellom studenter og ledelsen ved avdelingen uten at de har vært satt opp til bestemte tider med bestemte agendaer. Ved JOB er dette noe vi ønsker å se nærmere på etter at vi får resultatene fra tilfredshetsundersøkelsen 21. Ett av målene for 21 var å etablere faste møter mellom studenter og ledelsen gjennom å etablere en fast kvalitetsgruppe. Ved SUE har vi etablert denne gruppen, men de har ikke hatt faste møter. Det er imidlertid etablert et solid studentråd. Disse har møter hver 14. dag hvor også en representant fra ledelsen deltar. Ledelsen har også ukentlige møter med lederen av studentrådet. Studentrådet sørger for at innspill fra studentene kommer fram og at sakene blir tatt tak i og forsøkt løst raskest mulig. Slik sett har vi lyktes i vår målsetting i å etablere faste møter med studentene. Ved AØL ønsker vi å fortsette å arbeide aktivt for å få til velfungerende studentråd slik at vi kan få en bredere forankring av arbeidet med kvalitet i studier. Studentrådet på Blæstad ble opprettet i februar 211. Kvalitetsledelse og personal Gjennom etablering av forskerskolen, IRSAE, har vi fått til et godt samarbeid med nordiske partnere som deltar aktivt. Skolen hadde en konferanse i 21 på Evenstad og planlegger å avholde også neste konferanse i 211 på samme sted. Vi har en forventning om at denne forskerskolen skal høyne kvaliteten på veiledningen av våre stipendiater og sørge for at disse blir bedre ivaretatt. Gjennom satsningen på en PhD- utdanning har strategien på avdelingen har vært å rekruttere høy kompetanse fremfor å utvikle kompetansen blant våre fagansatte. 6 av våre faglig tilsatte ved avdelingen har også i 21 begynt på høgskolepedagogikkstudiet. Vi har i 21 etablert en professorgruppe ved avdelingen. Denne gruppen arbeider sammen jevnlig og har blant annet ansvaret for arbeidet med FOU og forskningsstrategier. Av de teknisk-administrativt tilsatte fikk alle fast tilsatte tilbud om å søke om midler til etter- og videreutdanning i 21, men ingen søkte. Temaet ble tatt opp på medarbeidersamtaler mot slutten av året, og nå var det flere som hadde tanker omkring hva de kunne tenke seg fremover. Vi hadde i 21 en arbeidsmiljøundersøkelse ved SUE. Tallene far undersøkelsen viste at de ansatte i stor grad var e med sin arbeidsplass. Noe av det vi kunne lese ut av undersøkelsen, er at flere enn før ikke føler så sterk tilknytning til arbeidsplassen. Dette kan skyldes at vi har flere nye ansatte. 17

Det kan også skyldes at antallet studenter og ansatte ved avdelingen har økt kraftig de siste årene og at avgjørelser i mindre grad tas i plenumssituasjoner. Vi forsøker allikevel å arbeide for å ivareta tilhørighet til arbeidsplassen gjennom ulike tiltak også i 211. Mål for 211 Videreføre og videreutvikle prosjektet Bachelor på normert tid slik at det kan føre til robuste og varige løsninger. Fortsatt jobbe aktivt for å få til et velfungerende studentråd slik at vi kan få en bredere forankring av arbeidet med kvalitet i studier. Arbeide videre med kvalitet i ledelse for å ivareta personal, tilhørighet og en rett balanse i medarbeiderskap. Arbeide for å få til et nytt kontorbygg på Evenstad for å samle faglige tilsatte 18

3.2 Campus Rena, avdeling ØLR Campus Renas kvalitetsrapport fremsendes iht HHs rutine om Årlig kvalitetsrapport. Rapporten omhandler 21, samt de tre første månedene av 211. For å få et helhetlig perspektiv, trekkes også noen tråder til kvalitetsarbeidet tilbake i tid. 3.2.1 Tiltak etter evalueringer Avdelingen er i hovedsak tilfreds med den generelt gode utviklingen i studenttilfredshet de siste årene, også med resultatene etter Tilfredshetsundersøkelsen som ble gjennomført i februar 211. Tabellen under viser utviklingen når det gjelder resultatene på oppsummeringsspørsmålet: Alt i alt hvor er du med studiet og studiestedet ditt? Alt i alt - Hvor er du med studiet og studiestedet ditt? 27 28 29 21 211 Svært 9,6 67, 15,33 8, 24,51 82,84 26,47 87,87 3 Fornøyd 57,4 % 64,67 % 58,33 % 61,4 % 56 86 % Verken/eller 23,3 7,33 1,78 8,9 13 Mis 8,51 8,51 5,33 2,94,37 8, % 4,9 % 1,84% Svært mis, % 2,67 1,96 1,47 1,25% Ikke aktuelt,,,,37 1 Selv om vi fra 21 til 211 ser en liten nedgang i andelen e fra 87,87 til 86 %, ser vi samtidig at det i 211 er en ytterligere nedgang i andelen som gir uttrykk for å være mise med studiet og studiestedet. Den positive utviklingen tilskriver vi bl a den systematiske tilnærmingen og oppfølgingen av tilfredshetsundersøkelsen som det er lagt opp til både på høgskole- og avdelingsnivå. Likevel avdekkes det hele tida forhold som ikke oppleves å være tilfredsstillende, og det kan være områder som krever oppmerksomhet gjennom lang tid, for å oppnå synlige resultater. Etter analyse av resultatene fra hvert enkelt år, har avdelingen valgt å fokusere på et begrenset antall områder for forbedring. Av tabellen under framgår det hvilke tiltak avdelingen har prioritert som følge av den årlige tilfredshetsundersøkelsen. Fokusområder utvalgt for forbedring etter Tilfredshetsundersøkelsen 27 28 29 21 Kollegaveiledning Tekniske forhold: PC-er undervisningspersonalet skrivere, trådløst nett i fortsatt Tømmerbygg, temperatur i UV-rom Kollegaveiledning undervisningspersonalet Bruk av student - grupper/ gruppearbeid Oppgradering av auditorier (teknisk utstyr) Administrativ tilrettelegging overfor studentene og mellom vitenskapelig tilsatte og administrasjonen Støtte til Studentrådet Åpningstider/tilbud på kantina, samt hybelsituasjonen Tilgjengelighet studieadministrasjonen Øke tilgjengelighet på faglig veiledning Tekniske forhold: PC-er, skrivere, kopimaskiner, stikkontakter og temperatur i undervisningsrom Åpningstider/tilbud på kantina, samt hybelsituasjonen Fortsatt fokus på tilgjengelighet og responstid hos studieveilederne Fortsatt fokus på tilgjengelighet og forutsigbarhet når det gjelder faglig veiledning Videreutvikling og standardisering av rollen som studieansvarlig 19

Under kommenteres på hvilken måte de identifiserte tiltakene for 21 er fulgt opp ved avdelingen. Faglig veiledning Både i 29 og i 21 viste Tilfredshetsundersøkelsen at flere studenter ønsket økt tilgang på, eller mer planmessig, tilbud om faglig veiledning. Vi forstår faglig veiledning i denne sammenhengen som veiledning knyttet til pensum/undervisning/oppgaver i enkeltemner. Som konsekvens av tilbakemeldinger gjennom Tilfredshetsundersøkelsen, er det lagt inn som et fast punkt i malen for forelesningsplaner at det skal framgå av forelesningsplanen på hvilken måte, og eventuelt til hvilke tidspunkter, foreleser er tilgjengelig for faglig veiledning. Avdelingen anser seg ikke for å være i mål på dette området, og vil fortsatt prioriterere å følge opp allerede igangsatte tiltak og vurdere nye, som legger til rette for veiledning av studenter på en forutsigbar og god måte. Åpningstider/tilbud kantina, samt hybelkapasitet Kantine Etter innspill fra avdelingen besluttet Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) at kantina skulle ha langåpent til kl 19. to dager i uka (mandag og tirsdag) f.o.m. høstsemesteret 21. Disse ettermiddagene er kantina bemannet med studenter. Utvidet åpningstid videreføres i 211 og tilpasses med timeplaner og annen aktivitet på campus fra semester til semester. Avdelingens dekan har oppfordret Studentrådet spesielt til å følge med på behovet og komme med innspill omkring ordningen og eventuelle behov for utvidelse. SIH oppbemannet også staben i kantina med en 4% stilling høsten 21, for å kunne håndtere økt trafikk. Boliger For å sikre bolig til alle studentene, ble det også i 21 engasjert to studenter til å drive boligformidling i avdelingens regi, som et supplement til SiHs tilbud. Studentene kartla det private boligmarkedet og hadde hele den aktuelle perioden oppdatert informasjon om leiemarkedet til studenter som henvendte seg, og de fungerte som bindeledd mellom utleiere og studenter. De samarbeidet også med SiHs boligkontor, og det ble formidlet informasjon begge veier. Under arbeidet ble det identifisert et utvidet hybeltilbud på 4 boenheter på Rena, en utvidelse som viste seg helt nødvendig på bakgrunn av den økte studentsøkningen. Alle studenter ble skaffet bolig til studiestart, og samtlige boenheter hos de store utleierne, inkludert SiH, ble leid ut. Det var m.a.o. et temmelig presist samsvar mellom behov og tilbud i 21. Med tanke på å øke hybelkapasiteten på sikt, har avdelingens dekan vært i dialog med SiH og Åmot kommune angående muligheter for nytt hybelbygg. SiH har signalisert at de vil være interessert i å drive slik hybelbygg, forutsatt at andre aktører bygger. Så langt er ikke planer konkretisert, men det finnes aktuelle tomteområder og prosjekter som det jobbes med. Tekniske forhold Behovet for stasjonære pc-er avtar gradvis, ettersom stadig flere studenter disponerer bærbare pcer, bl a gjennom leasingordning via høgskolen. Det er likevel behov for noen undervisnings- og arbeidsrom med stasjonære pc-er. I 21 valgte avdelingen derfor å prioritere innkjøp av nye pc-er (7 stk) til studentarbeidsrom i biblioteket. Videre ble det anskaffet ny kopimaskin/printer til studentbruk i biblioteket. Dette løste mye i forhold til misnøye som kom til uttrykk gjennom Tilfredshetsundersøkelsen 21. Når det gjelder behovet for strømuttak for bærbare pc-er i undervisningsrom, er status at dette er montert i tre av fire auditorier. Det auditoriet som gjenstår, er det store auditoriet (M11). Avdelingen har vært i dialog med Statsbygg, som huseier, med tanke på å få montert strømuttak også her. Statsbygg har tidligere stått for monteringen i de øvrige auditoriene, men det later til at 2