PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert partner og barn under 20 år etter medlem av pensjonskassen kan søke etterlattepensjoner. Ny pensjonsreform Stortinget vedtok Ny folketrygd som trådte i kraft fra 2011 og det er også noen endringer i offentlig pensjonsordninger. Resultatet fra lønnsoppgjøret pr. 01.05.2009 ble at reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til den nye folketrygden. Det innebærer noen endringer. De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd Nyttige lenker: www.minpensjon.no (NAV) www.spk.no (Statens pensjonskasse) www.klp.no (Kommunal Landspensjonskasse) Avtalefestet pensjon (AFP) AFP er en tariffestet pensjon som kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale. Formålet med ordningen er å gi eldre yrkesaktive større valgfrihet med henblikk på avgangstidspunktet mellom fylte 62 og 67 år. Dersom du oppfyller kravene, kan du gå av med hel eller delvis AFP fra den 1. i måneden etter at du har fylt 62 år. Fra 62 til 65 år Når du er mellom 62 og 65 år, er det alltid folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen. AFP svarer til den alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen fram til fylte 67 år (dette kalles folketrygddelen av AFP ). Dessuten får du et AFP-tillegg på kr. 20.400 pr. år. Fra 65 til 67 år AFP fra 65 år kan bli omregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen hvis dette utgjør mer enn en folketrygdberegnet AFP. Pensjonen blir i så fall 66% av pensjonsgrunnlaget (normalt sluttlønnen + pensjonsgivende tillegg). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert. Garanti Pensjonen skal ikke være lavere enn den AFP du fikk eller kunne ha fått før du fylte 65 år. For å komme inn under denne garantien må du fylle vilkårene som gjelder for å få AFP fra 62 til 65 år. AFP og evt andre pensjonsytelser AFP-pensjonen går inn i samordningsloven, og betraktes i den sammenheng som om den var en folketrygdytelse. Utbetaling av AFP kan derfor føre til reduksjon av enkelte andre pensjoner, f.eks. sjømannspensjon. Det er ikke mulig å kombinere fleksibel alderspensjon i folketrygden (Nav-pensjon) med AFP. Dersom du allerede får ytelser fra folketrygden som ufør eller etterlatt, må du frasi deg den ytelsen for å få AFP. AFP etter fylte 65 år beregnet
etter reglene for alderspensjon (TPO-ordningen) kan likevel utbetales samtidig med uførepensjon fra folketrygden. Spør i tilfelle pensjonskassen hvordan dette stiller seg for ditt vedkommende. Du kan ikke få utbetalt alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter særaldersgrense før 67 år dersom du har tatt ut AFP. Du kan ikke frasi deg retten til AFP, dersom du har benyttet deg av den, for så å ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen før 67 år. Kombinasjonen AFP og arbeidsinntekt Når du søker AFP skal du anslå hvor stor arbeidsinntekt du vil få etter uttak av AFP. Pensjonen skal fastsettes i forhold til reduksjon i arbeidsinntekten din. Hvis samlet inntekt etter uttak av AFP er mindre enn kr. 15.000, skal pensjonen ikke reduseres. Når skatteligningen foreligger vil pensjonskassen foreta et etteroppgjør hvis faktisk arbeidsinntekt avviker med mer enn kr. 15.000 i forhold til det du har oppgitt til pensjonskassen. For lite pensjon blir da etterbetalt mens for mye utbetalt pensjon skal tilbakebetales. Fra 65 til 67 år gjelder andre regler. Dersom du har AFP beregnet etter reglene for alderspensjon fra pensjonskassen (TPO-ordningen), er reduksjonen avhengig av hvilken type arbeidsinntekt det er snakk om. Inntekt fra privat sektor vil ikke påvirke pensjonen uansett hvor stor inntekten er. Har du derimot inntekt fra stilling i det offentlige, vil pensjonen bli redusert eller falle bort. Med virkning fra 01.05.2014 kan AFP-pensjonister som mottar AFP beregnet etter reglene for alderspensjon fra pensjonskassen(tpo-ordningen) engasjeres på pensjonistvilkår, dvs. at du kan arbeide så mye du vil i offentlig virksomhet for kr. 180 pr. time + faste tillegg. Har du etter fylte 65 år en AFP-pensjon etter garantibestemmelsen (folketrygdberegnet) gjelder samme regler som fra 62-65 år. Les mer i kap. 4 i HTA. Søknadskjema AFP-pensjon ALDERSPENSJON Som medlem i SkP har du rett til alderspensjon fra oss i tillegg til pensjonen fra folketrygden (Nav) når du har oppnådd stillingens aldersgrense, eller inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid i off. pensjonsordning er minst 85 år eller du har fylt 67 år. Aldersgrensen er knyttet til stillingen du har. Den ordinære aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år, men enkelte stillinger har lavere aldersgrense. Det kalles særaldersgrense. Alderspensjonen løper fra den første dagen du ikke lenger mottar lønn, og er en livsvarig ytelse. Pensjonens størrelse Størrelsen på pensjonen er avhengig av fem forhold: Pensjonsprosenten Pensjonsgivende tjenestetid (medlemstid) Pensjonsgrunnlag Deltid (stillingsprosent) Samordning med andre offentlige pensjons- eller trygdeytelser Pensjonsprosenten er 66%. Pensjonsgivende tjenestetid
Full tjenestetid er 30 år. Har du ikke full tjenestetid, avkortes pensjonen i forhold til antall år du har vært medlem. Har du vært medlem i f.eks. 22 år på det tidspunktet du når aldersgrensen/pensjonsalderen og fratrer med rett til pensjon, blir pensjonen 22/30 av full pensjon. Alle perioder du har vært medlem av en offentlig pensjonsordning legges sammen og den samlede medlemstiden rundes av til nærmeste hele år. Som medlemstid regnes også den tid du har ferie, permisjon med lønn, mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uførepensjon. Ved dødsfall regnes medlemstiden fram til aldersgrensen. Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget er som regel den faste lønnen pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg du har ved fratreden. Lønn over 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (12G) tas det ikke hensyn til. Deltid Hvis du i den pensjonsgivende tjenestetiden har hatt perioder med deltid, vil pensjonen din bli redusert. Pensjonsordningen velger alltid ut de 30 beste årene av din tjenestetid som gir best resultat for deg, og beregner et gjennomsnitt av disse. Hvis du ikke har full tjenestetid vil det bli beregnet et gjennomsnitt av alle årene. Det er ikke mulig å legge sammen to deltidsår til et heltidsår for å oppnå bedre pensjon. Eksempel på beregning av alderspensjon fra pensjonskassen.: Pensjonsgrunnlag: 400.000 Pensjonsprosent: 66% Pensjonsgivende tjenestetid: 22 år Gjennomsnittlig deltid: 75% 400.000 x 66% x 22/30 x 75% = kr. 145.200 Beløpet skal levealderjusteres med et forholdstall beregnet ut fra gjennomsnittet av dødelighetsratene for eldre årskull de siste ti årene før fastsettingstidspunktet. F.eks. er forholdstallet for 1953-kullet anslått til 1,053. Etter at levealdersjustering er foretatt, skal pensjonen samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Samordning innebærer at tjenestepensjonen reduseres med et samordningsfradrag mens alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut. Hovedregelen for samordning med folketrygden er at følgende beløp går til fradrag: 75% av grunnbeløpet 100% av tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Hvis tjenestetiden i pensjonsordningen er mindre enn 30 år, gjennomsnittlig deltid ler lavere enn 100% eller det ikke utbetales 100% pensjon, reduseres samordningsfradraget tilsvarende. Kombinasjon alderspensjon og arbeidsinntekt Du har anledning til å kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt. Med virkning fra 01.05.2014 kan du inngå avtale om fortsatt arbeid i kommunen og da til en fastsatt pensjonistavlønning som pt er kr. 180.- pr. time samt evt faste tillegg. Dette får ingen konsekvenser for din alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen (SkP). Inntekt fra stilling i privat sektor Inntekt fra arbeidsgiver som ikke har pensjonsordning i en offentlig tjenestepensjonsordning som er med i overføringsavtalen(kommune, fylkeskommune eller staten) påvirker ikke
alderspensjonen fra SkP. Du kan arbeide så mye du vil i privat virksomhet og fortsatt beholde full pensjon fra SkP. Delvis (gradert) alderspensjon Med arbeidsgivers samtykke kan du ta ut delvis alderspensjon ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10% av full stilling. Da beholder du ordinær lønn og vilkår i forhold til den delen du fortsetter å arbeide i. Les mer i kap. 2 og 5 i HTA. OBS! Folketrygden og pensjonskassen har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. Søknadsskjema alderspensjon UFØREPENSJON Uførepensjon er aktuelt dersom du på grunn av sykdom eller skade ikke er i stand til å opprettholde hele eller deler av stillingen din. Vi skiller mellom midlertidig og varig ytelse avhengig av ytelsen du får gjennom folketrygden. I folketrygden er hovedregelen at du må være minst 50% ufør for å få rett til en uføreytelse. I SkP er det ikke noe slikt minstekrav. Du kan for eksempel få innvilget 20% brutto uførepensjon fra SkP, og fortsette å jobbe i 80% av stillingen. Dette til tross for at folketrygden kan ha avslått en eventuell søknad om uførepensjon grunnet for lav uføregrad. SkP gjør en selvstendig vurdering ut fra mottatt søknad og legeerklæring om inntektstapet skyldes sykdom eller skade, og at du ikke anses å kunne skaffe deg annet arbeid som erstatter dette inntektstapet. Brutto uførepensjon innvilges for inntil 1 år av gangen med mulighet for å søke fortsatt tilståelse. Karens Ved behandling av uføresøknad foretas alltid karensvurdering. Dersom du blir arbeidsufør innen 2 år etter innmelding i SkP, og uførheten skyldes en sykdom du led av og kjente til ved innmelding, vil du ikke ha rett til midlertidig eller varig uførepensjon fra pensjonskassen, selv om du får ytelse fra folketrygden (NAV). Tidspunkt for utbetaling Pensjonen utbetales fra det tidspunkt lønn blir redusert eller stoppet, eller retten til sykelønn opphører. I praksis betyr dette at pensjonen vanligvis blir utbetalt først etter at uførheten har var i ca. 1 år. Det nærmere tidspunkt for utbetaling er avhengig av at NAV har behandlet din søknad om ytelser som arbeidsufør. Pensjonens størrelse Størrelsen på pensjonen beregnes på grunnlag av de samme faktorer som benyttes ved beregning av alderspensjon med tillegg av uføregraden. Når det gjelder pensjonsgivende tjenestetid (medlemstid) får du medregnet tiden som gjenstår fra uføretidspunktet og fram til aldersgrensen for stillingen din som om du var i arbeid. Uføregraden i SkP retter seg hele tiden etter hvilket inntektstap du har som følge av sykdom eller skade. Dersom du som følge av sykdom eller skade er helt ute av stand til å fortsette i din stilling, og du heller ikke er i stand til å skaffe deg inntekter ved annet egnet arbeid, vil uføregraden bli satt til 100%. Dersom du har en del av arbeidsevnen i behold, vil
uføregraden bli fastsatt i forhold til den reduksjonen av inntekten som sykdommen eller skaden har medført. Friskmeldt/økt inntekt/ytelse fra folketrygden opphører Uførepensjonen er en kompensasjon for inntektstapet du har på grunn av sykdom eller skade. Dersom du blir frisk og ikke lenger oppfyller de medisinske betingelsene for å motta pensjon, opphører retten til pensjon. Har du fått ny eller økt inntekt, slik at du ikke lenger har inntektstap, opphører også retten til pensjon. Opphører ytelsen fra folketrygden, vil dette normalt også medfører at ytelsen fra SkP opphører. Overgang til alderspensjon Når du som uførepensjonist når aldersgrensen for stillingen, omregnes uførepensjonen til vanlig alderspensjon. Når du går over til alderspensjon, blir det beregnet en gjennomsnittlig stillingsprosent på vanlig måte. Perioder med deltidsarbeid kan resultere i en alderspensjon som blir forskjellig fra uførepensjonen. Kombinasjon uførepensjon og arbeidsinntekt Skjer det endring i din helsetilstand, stilling eller arbeidsinntekt plikter du å melde fra til pensjonskassen. Du er innvilget uførepensjon fra pensjonskassen som kompensasjon fordi du pga sykdom eller skade midlertidig eller varig ikke lenger kan fortsette i, eller må redusere din stilling. Dersom du endrer din stilling skal uføregraden justeres i samsvar med dette. Normal forhøyelse av inntekten skal ikke medføre endring av uføregraden. Arbeider du utenfor Stokke kommune er det satt en nedre grense for hvilken inntektsøkning du kan ha uten å gi beskjed til pensjonskassen. Ta kontakt med pensjonskassen for nærmere informasjon om reglene for arbeid utenfor kommunen. Inntekt fra arbeid i Stokke kommune For at din pensjon til enhver tid skal være riktig, må du snarest gi beskjed til pensjonskassen i følgende tilfeller: Fast endring av stilling i form av høyere eller lavere deltid Bortfall eller økning av tilleggslønn Ekstravakter utenom det som er tatt hensyn til ved fastsettelse av pensjonen I tilfeller der man f.eks. er innvilget 50% uførepensjon av 100% stilling og øker sin stilling et kvartal med gjennomsnitt 10%, vil pensjonen fra pensjonskassen reduseres til 40%. Dersom du neste kvartal ikke arbeider ekstra, vil pensjonen øke til 50% igjen. Ta kontakt med pensjonskassen dersom du er usikker på hvor mye du kan tjene ved siden av din pensjon. Folketrygden har andre regler for friinntekt Folketrygden har andre regler som setter grense for hvor høy inntekt du kan ha uten at det berører ytelsene derfra. Ta kontakt med NAV trygd for nærmere opplysninger. Les mer i kap. 2 og 5 i HTA. Søknad om uførepensjon (også brutto uførepensjon) Søknad om fortsatt tilståelse av brutto uførepensjon
ETTERLATTEPENSJON Rett til ektefellepensjon har gjenlevende ektefelle eller registrert partner. Etterlatt samboer har ikke rett til pensjon. Fraskilt ektefelle kan ha rett til slik pensjon. Hvilken form for ektefellepensjon du har krav på, avhenger av når avdøde ble meldt inn i pensjonsordningen, og gjenlevedes alder. Netto ektefellepensjon Det ble innført nye regler for beregning av etterlattepensjon fra 1. januar 2001. Dersom gjenlevende er født etter 30. juni 1950, skal ektefellepensjonen utbetales med 9% av avdødes pensjonsgrunnlag, uavhengig av den etterlattes egen inntekt og eventuell pensjon fra folketrygden. Unntak fra denne bestemmelsen gjelder enker etter medlemmer som var innmeldt i pensjonsordningen første gang før 01.10.1976. Disse kan ha rett til ektefellepensjon etter reglene om «gullenker». Ervervsprøvet ektefellepensjon Alle enkemenn, og enker etter menn som ble medlem av offentlig pensjonsordning første gang etter 01.10.1976, vil kunne ha rett til denne type ektefellepensjon, med mindre du har rett til netto ektefellepensjon. Full årlig ektefellepensjon utgjør 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag. Pensjonen reduseres i forhold til gjenlevedes inntekt og/eller egen alders-/uførepensjon fra offentlig sektor og samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden. Ektefellepensjon som ikke er ervervsprøvet «Gullenker» Unntak fra regelen om inntektsprøving gjelder for enker etter menn som ble medlem av pensjonsordningen før 01.10.1976. Disse får ikke pensjonen redusert med egen inntekt og/eller alders-/uførepensjon fra offentlig sektor. Det skal imidlertid foretas samordning med eventuell pensjon fra folketrygden. Alle gullenker er pålagt å søke folketrygdens etterlattepensjon. Ektefellepensjonen opphører hvis den etterlatte inngår nytt ekte-/partnerskap. Hvis det nye ekte-/partnerskapet oppløses vil pensjonen igjen komme til utbetaling. Fraskilt ektefelle/partner har rett til etterlattepensjon etter den til enhver tid gjeldende ekteskapslovgivning. Loven beskriver hvorledes pensjonen eventuelt skal deles mellom gjenlevende og fraskilt ektefelle. Dersom avdødes medlemstid i pensjonskassen er mindre enn 30 år, reduseres ektefellepensjonen til så mange trettideler av full pensjon som avdøde hadde medlemsår. Les mer i kap. 2 og 5 i HTA. Søknad om etterlattepensjon BARNEPENSJON Dersom du skulle falle fra, vil dine barn få pensjon til de fyller 20 år. Pensjonskassen kan også tilstå barnepensjon til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget. Fra 01.01.2001 ble det innført nye nettoregler for beregning av barnepensjon. Fra denne datoen skal barnepensjonen utbetales med 15% av medlemmets pensjonsgrunnlag, uavhengig av barnets inntekter og eventuell pensjon fra folketrygden.
Er den avdødes medlemstid i pensjonskassen mindre enn 30 år, reduseres barnepensjonen i forhold til så mange trettideler av full pensjon som avdøde hadde medlemsår. Les mer i kap. 2 og 5 i HTA. OPPSATT PENSJON Utmeldt medlem med minst 3 års opptjening har rett på oppsatt pensjon. Medlemstid under 3 år gir ingen rettigheter. Opptjeningen kan være fra en eller flere ulike offentlige arbeidsforhold. Ved samlet tjenestetid på 3 år, er det siste ordning vedkommende er medlem av som utbetaler pensjonen på vegne av alle ordninger som er tilknyttet overføringsavtalen. Oppsatt pensjon gjelder for varig uførepensjon, alderspensjon og etterlattepensjon. Oppsatt pensjon beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. Dersom medlemmet har hatt varierende arbeidstid, skal det ved pensjonsordningen fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag. Rett til alderspensjon inntrer fra det tidspunkt det tidligere medlemmet når den aldersgrense som gjaldt for medlemmets stilling, likevel tidligst fra fylte 65 år og senest fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden.