Jakten på operatør til nye Doffin er i gang

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 28/2011 Fredag 2. september 1. Jakten på operatør til nye Doffin er i gang 2. Da måtte hensynet til konkurranse vike 3. Modig KOFA-avgjørelse 4. Konferanser, gebyr og renholdsavtale 5. Det offentlige stiller irrelevante krav 6. Fikk milliarder uten å levere som avtalt 7. Har lest 30 000 artiklar på jakt etter syndarar 8. Avgrensa verknad av sosial dumping-krav Jakten på operatør til nye Doffin er i gang Jakten på en kompetent operatør av den norske nettbaserte kunngjøringstjenesten Doffin er i gang. Om et drøyt halvt år får vi svaret, og 1. januar 2013 skal nye Doffin se dagens lys. I tillegg til best mulig funksjonalitet for de alminnelige kunngjøringskravene, skal den nye operatøren imøtekomme en lang rekke krav fra den brede høringen som er gjennomført. Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som har ansvaret for denne anskaffelsesprosessen. Prosessen med å velge ut ny leverandør for Doffin (Database for offentlige innkjøp i Norge) skal foregå som en begrenset anbudskonkurranse. Fristen for å melde seg på til konkurransen er 10. oktober. Maksimalt seks leverandører vil bli invitert til å komme med tilbud, fremgår det av konkurransevilkårene. Utvelgelseskriteriene i fall det melder seg flere enn seks leverandører, er erfaring fra utvikling og drift av storskala databasetjenester og integrasjonstjenester (40 pst), kompetanse på offentlige anskaffelser (40 pst.) og erfaring med brukerstøttetjenester (20 pst.) Nåværende Doffin driftes av Millstream Associates Ltd på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kontrakten løper ut 31. desember 2012, og dagens kontraktverdi er seks millioner kroner pr. år. Ny leverandør skal etter planen være på plass i annet kvartal neste år, og Difi regner med en innkjøringsperiode på åtte måneder. 6000 7000 daglige besøk Doffin har normalt mellom 6000 og 7000 besøkende hver arbeidsdag, og det publiseres normalt mellom 50 og 100 kunngjøringer hver av disse dagene. Det er registrert nærmere 5 000 oppdragsgivere som har publisert kunngjøringer på Doffin, og om lag 60 000 leverandører har registrert sin interesse for en eller flere kunngjøringer. Ca. 1

5 000 av totalt nær 14 000 årlige kunngjøringer blir videreformidlet til EUs doffin, TED (Tender Electronics Daily). Det finnes i dag 29 ulike typer kunngjøringer. Arbeidet med å anskaffe og innføre ny systemløsning for Doffin er organisert i form av et eget prosjekt i Difi, under ledelse av prosjektleder Peder Bentsen. Forut for igangsettelse av selve anskaffelsesprosessen har prosjektet gjennomført en bred høring, der det har vært mulig og ønskelig, å komme med innspill til hvilke krav nye Doffin skulle leve opp til. I tillegg til å tilfredsstille nasjonale og internasjonale kunngjøringsforpliktelser skal nye Doffin bl.a. gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å få tilgang til offentlige oppdrag, kunngjøre flere kontrakttildelinger, og legge til rette for at det oppleves som enklere å lage kunngjøringer. Krav til nye Doffin Andre krav som blir stilt er å redusere muligheten for å gjøre feil, å gjøre det enklere å identifisere offentlige oppdragsgiveres innkjøpsbehov, og få fram mer statistikk og bedre statistikkgrunnlag. Når det gjelder statistikk, er det ønskelig med mer oppmerksomhet rettet mot innovasjon, miljø og samfunnshensyn i offentlige kontrakter. Åpenhet, informasjon og tidlig kommunikasjon med markedet står også på ønskelisten. Dessuten satser prosjektet på at Doffin som et nasjonalt kontaktpunkt mellom kjøpere og leverandører skal kunne bidra og legge til rette for andre verdiøkende tjenester som kan bidra til bedre, enklere og sikrer offentlige anskaffelser. Da måtte hensynet til konkurranse vike Noen ganger må hensynet til konkurranse vike for andre, viktigere hensyn. Slik kommenterer daglig leder av KOFAs sekretariat, direktør Anneline Vingsgård (bildet), klagenemndas ferske avgjørelse i saken om kjøp av enkeltplasser for barn i institusjoner. Om, og i tilfelle hvilke, konsekvenser avgjørelsen kan få for andre, liknende tilfeller er ikke klarlagt i og med denne prinsipielle avgjørelsen i nemnda. Men det kan for eksempel behandlingen av klager på lignende saker bidra til. Kjøp av enkeltplasser for barn i private barneverninstitusjoner uten forutgående kunngjøring er ok. Det har altså KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) prinsipielt slått fast etter sin behandling av en klage fra NHO. Klagen (KOFA-sak 2010/364) gjaldt avtaler med ulike leverandører uten forutgående kunngjøring om enkeltkjøp av private institusjonsplasser for barn. Bakgrunnen var Riksrevisjonens rapport fra 2009, Dokument 1 (2010-2011), der det ble påpekt at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) hadde kjøpt flere slike plasser utenfor regelverket for offentlige anskaffelser. KOFA-avgjørelsen gav Bufetat medhold i at dette ikke dreide seg om ulovlige direkteanskaffelser. I sin vurdering peker klagenemnda på at avtaler om institusjonsplassering av barn har en helt spesiell karakter. Disse helt spesielle særtrekk ved tjenesteytelsen innebærer, ifølge nemnda, at i relasjon til valg av institusjon er det økonomiske aspektet ( pecuniary interest ) helt underordnet. Direktør Vingsgård i KOFA-sekretariatet kommenterer: 2

Godt eksempel - Jeg er glad for at nemnda har kommet til at enkeltkjøp av institusjonsplasser til barn er unntatt kunngjøringsplikt fordi dette er kontrakter som ikke er egnet til å gjennomføres etter forskriftens bestemmelser. Saken er et godt eksempel på at hensynet til konkurranse noen ganger må vike for andre, viktigere hensyn. Nemnda kom dessuten til at rammeavtaler om kjøp av institusjonsplasser fremdeles må kunngjøres, men her er det mulig å ivareta barnets beste gjennom utformingen av konkurransegrunnlaget. - KOFA-avgjørelsen synes også interessant fordi den trekker opp en grense for hva som er offentlig myndighetsutøvelse? - Ja, det er også svært interessant at nemnda har kommet til at slike kontrakter kan unntas etter EØS- avtalen og EUs anskaffelsesdirektiv fordi det gjelder utøvelse av offentlig myndighet, poengterer Vingsgård. Terskelen for å anse en kontrakt for å være utøvelse av offentlig myndighet er høy, og det er første gang klagenemnda har tatt stilling til rekkevidden av EØS avtalens bestemmelse på dette området. Andre, liknende tilfeller? Et foreløpig åpent spørsmål er om det finnes liknende tilfeller, der KOFAs avgjørelse kan få konsekvenser. I saksutredningen i barnevern-saken skriver klagenemnda for eksempel: Tjenesten som leveres er ikke av en annen karakter enn for eksempel en avtale om plassering i fosterhjem, som vanskelig kan kategoriseres som en avtale av pecuniary interest. Vingsgård slår fast at sakens betydning for andre tilgrensende tilfeller ikke er klargjort i full bredde i denne avgjørelsen. - Klagenemnda har imidlertid tatt stilling til et prinsipielt og tidligere uavklart rettsspørsmål som vil kunne bli nærmere definert i fremtidig praksis dersom nemnda mottar klager på lignende forhold, konstaterer KOFAs sekretariatsleder i sin kommentar til avgjørelsen. Modig KOFA-avgjørelse Foto: Marit Hommedal - Gjennom å åpne for at enkeltkjøp kan unntas for regelverket, har KOFA valgt å la hensynet til barna veie tyngst. Nemnda har gjennom dette valgt å gi stat og kommune lov til å bruke hodet for å gi det beste tilbudet til barn som er tilknyttet barnevernet, skriver konkurransedirektør Christine Meyer (bildet) i en aviskronikk. Avgjørelsen fra nemnda er modig, påpeker hun, og minner om at barnevernet er et område hvor det i lengre tid har vært et stort behov for avklaring rundt innkjøpsregelverket. I kronikken som ble offentliggjort i Dagens Næringsliv for en tid tilbake, skriver konkurransedirektør Meyer: - Som konkurransetilsyn hører det til sjeldenhetene at vi roser avgjørelser som begrenser konkurransen. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har vist at det finnes områder der offentlige anbud ikke er et egnet virkemiddel. Nemnda har åpnet for at 3

enkeltkjøp av institusjonsplasser innenfor barnevernet kan unntas fra regelverket som skal sikre konkurranse om innkjøp fra offentlig sektor. Avgjørelsen fra nemnda er modig og viser at KOFA tør å la hensynet til konkurranse vike i saker der hensyn til dem som skal motta tjenestene, veier tyngst. I dette tilfellet er det hensynet til barn som er tilknyttet barnevernet. Stort behov for avklaring Meyer minner om at barnevernet er et område hvor det i lengre tid har vært et stort behov for avklaring rundt innkjøpsregelverket. - Det er mange grunner til at unntaket som nå er gitt er klokt, fremholder hun. For det første er barnevernet et område der det å plassere et barn i institusjon er en del av det offentliges myndighetsutøvelse. Videre er det ofte lite hensiktsmessig å bruke tid på å lyse ut en konkurranse når det er behov for å plassere barn raskt. Barn som har behov for akutt plassering kan ikke vente i dager eller uker når det er vold eller annen alvorlig omsorgssvikt i hjemmet. - Når barn er relasjonsskadd, er det også viktig å holde på tiltak som fungerer, heter det bl.a. i kronikken. Å stille krav om at kontraktene fornyes gjennom at de utsettes for konkurranse ved jevne mellomrom blir i dette tilfellet helt galt, særlig når vi vet at et av de største problemene barnevernsbarn sliter med er hyppige skift av hjem. Eventuell flytting må styres av barnets behov, ikke det offentliges behov for å lyse kontraktene ut på anbud. Det å bruke anbud for plassering av enkeltbarn vil også bety at mye sensitiv informasjon om det enkelte barn legges ut. Nemnda konkluderer med at det er problematisk i forhold til barne-konvensjonen. Dette er barneskjebner som ofte har en lang, vanskelig og traumatisk historie bak seg og informasjonen om dem bør deles med så få som mulig. Andre hensyn enn de økonomiske Konkurransedirektøren poengterer at selv om det offentlige anskaffelsesregelverket primært er rettet mot å skaffe det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, er det stort rom innenfor regelverket for å legge andre hensyn enn de strengt økonomiske til grunn. Det er også helt nødvendig innenfor barnevernet: - Mange barn er relasjonsskadd og sliter med å knytte seg til og ha tillit til voksne. For andre barn er det viktig å finne et tilbud som innebærer at de i en periode blir tatt bort fra sitt nærmiljø. Det vil derfor være viktigere å finne institusjoner som er i stand til å skreddersy sitt tilbud til det enkelte barns behov enn å finne det billigste alternativet. Sparer en for mye på ressursene som settes inn i denne fasen, kan dette gi svært uheldige konsekvenser på lengre sikt. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Konferanser, gebyr og renholdsavtale Ny innkjøpskonferanse for bygg og eiendom i kommunene, Sauda skal arrangere en ny Faitrade-konferanse og KS Innkjøpsforum skal ha årssamling og årsmøte i Stavanger neste år. Nytt overtredelsesgebyr fra KOFA til Oppgård kommune denne gangen på 180 000 kroner, og Oslo kommune hever renholdsavtale med en leverandør. I Danmark slår Klagenævnet for Udbud fast at navn på de prekvalifiserte i begrensede anbudskonkurranser må offentliggjøres, og i Sverige viser offisiell statistikk at statlige myndigheters 4

kjøp av miljøbiler avtar. Konferanse: Smartere bygg-innkjøp Samtidig med at Bygg Reis deg foregår på Lillestrøm, skal konferansen Smartere innkjøp gir bedre bygg arrangeres. Det skjer den 20. oktober 2011 på Thon Hotel Arena, Lillestrøm. Innkjøpssamarbeid er hovedteamet. Interkommunalt samarbeid kan være effektivt for å få mest mulig igjen for skattepengene. Det store antallet KOFA-saker med brudd på anskaffelsesregelverket viser at kommunene fremdeles har et potensial til å heve kompetansen og kvalitetssikringen av anskaffelsene. Arrangementet er et samarbeid mellom bl.a. Norsk Kommunalteknisk forening, Difi, Byggenæringens landsforening og KS. Mer info finner du her 180 000 kroner i gebyr til Oppegård Oppegård kommune er ilagt et overtredelsesgebyr av KOFA på 1890 00 kroner på grunn av ulovlig direkte anskaffelse av legevikar-tjenester til kommunalt sykehjem. Kommunen hadde inngått en rekke kortvarige, suksessive kontrakter uten kunngjøring. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) fant at anskaffelsens anslåtte verdi oversteg grensen for krav til kunngjøring, og at Oppegård kommune hadde opptrådt i det minste grovt uaktsomt ved at anskaffelsen ikke ble kunngjort. Gebyret utgjør rundt 13,2 prosent av anskaffelsens verdi. Fairtrade-konferanse i Sauda Fairtrade-kommune Sauda med god faglig støtte fra Initiativ for etisk handel (IEH) og Fairtrade Norge inviterer til nasjonal konferanse. Den 5. nasjonale konferansen om Fairtrade og etisk handel i Sauda finner sted onsdag 21. og torsdag 22. september. Regjeringen er representert med statssekretær Kirsti Bergstø fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hun tar for seg ansvarlig forvaltning av fellesskapets ressurser og kaller foredraget Offentlig sektor som etikk-drivkraft. Fylkesordfører Tom Tvedt skal snakke om Derfor ønsker Rogaland å bli det første Fairtrade-fylket, mens Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ved Rigmor Haga skal oppdatere på aktuelt nytt. KS Innkjøpsforum årssamling 2012 Hold av dagene 26. -27. april 2012, oppfordrer KS Innkjøpsforum. I disse dagene skal neste års fagsamling og årsmøte foregå. Arrangementssted er Radisson Blue Atlantic Hotel i Stavanger. Lokalt vertskap er Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Oslo kommune hever renholdsavtaler Utviklings- og kompetanseetaten har gjennomført en revisjon av lønns- og arbeidsvilkår hos kommunens rammeavtaleleverandører i renhold. Revisjonen avdekket flere avvik. Hos ett renholdsbyrå, Askeladden Renhold, er avvikene når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår så alvorlige at samtlige av byråets renholdsoppdrag heves. Rammeavtalen mellom partene er utløpt, men flere virksomheter har avtaler som fremdeles har varighet. Disse heves fra 15. oktober 2011. 5

Må få vite hvem som er prekvalifisert De leverandørene som avvises i forbindelse med begrensede anbudskonkurranser, har krav på å få vite navnene på de leverandørene som ble prekvalifisert. Det fremgår av en avgjørelse som danske Klagenævnet for Udbud har gjort. Det henvises til den danske håndhevingsloven, der EUs håndhevingsdirektiv er nedfelt. Klagenævnet fremholder at klagefristen på 30 dager i forbindelse med mangel på prekvalifisering først begynner å løpe når navnene på de prekvalifiserte er kunngjort for deltakerne i konkurransen. Kjøper lavere andel miljøbiler Transportstyrelsen i Sveige har offentliggjort statistikk som viser at statlige oppdragsgivere er blitt dårligere på å kjøpe miljøbiler Det er først og fremst ved innkjøp av lette lastebiler det svikter. Mens 94 prosent av de innkjøpte lette lastebilene var godkjente miljøbiler i 2009, sank andelen i 2010 til 68 prosent. Andelen utrykningskjøretøy som er miljøgodkjente, sank fra 60 til 51 prosent i samme tidsrom. Transportstyrelsen har fått i oppdrag av regjeringen å rapportere om utviklingen i kjøp av miljøbiler i det offentlige. Småbedrifts-dom: Det offentlige stiller irrelevante krav I Sverige er det ikke flere småbedrifter som deltar i offentlige anbudskonkurranser i dag enn det var for tre år siden. Potensialet er der, men: 4 av 5 småbedrifter mener det offentlige stiller irrelevante krav, og godt over halvparten av de småbedriftene som er med i slike konkurranser, mener det er blitt mer komplisert å delta i konkurransene. I tillegg tar det lang tid å være med. Dette er hovedgrunnene til at småvirksomheter avstår fra å delta i konkurransene, fremgår det av en fersk undersøkelse i regi av Företagarna i Sverige. Företagarna er en svensk interesseorganisasjon som representerer om lag 70 000 som driver en eller annen form for forretningsvirksomhet, vesentlig små foretak. Deres undersøkelse om småbedrifter og offentlig innkjøp ble gjennomført i mars-april i år. Noe over 1200 av de 4000 som ble invitert til å delta i den webbaserte undersøkelsen, svarte. En tilsvarende undersøkelse ble gjort for tre år siden. Som for tre år siden viser undersøkelsesresultatene at 27 prosent av småbedriftene rapporterer at de deltar i offentlige anbudskonkurranser. Imidlertid befinner hele 75 prosent av småbedriftene innenfor produktområder der det offentlige er kjøper. Dermed, konstaterer Företagarna i en kommentar, er det et stort potensial for å få flere små med i konkurransene, og således styrke konkurransen om oppdragene. 31 prosent sier for øvrig at de er interessert i å delta i slike konkurranser en gang i fremtiden. Flere synes det er komplisert Hovedårsaken til at småbedriftene ikke deltar i offentlige anbudskonkurranser, er at det tar for lang tid og at det er komplisert. Undersøkelsen denne gangen avdekker dessuten at det er flere som oppgir dette som hovedgrunner i dag enn for tre år siden 28 prosent mot 17 prosent. Likeledes mener 56 prosent av de som virkelig deltar i slike konkurranser, at det er blitt ytterligere komplisert de siste tre årene. I tillegg har andelen foretak som synes at det forekommer irrelevante krav i forbindelse med offentlige 6

konkurranser, økt til 80 prosent. I 2008 var det 60 prosent. 41 prosent av småbedriftene avstår ra å legge inn tilbud nettopp på grunn av irrelevante krav, fremgår det av undersøkelsesresultatene. Det at kontraktene er for store, gjør at 15 prosent av de spurte i undersøkelsen ikke deltar i offentlige anbudskonkurranser. Bare 27 prosent av småvirksomhetene som deltar i offentlige anbudskonkurranser, leverer klage på kontrakttildelingen dersom de mener at anskaffelsen ikke har gått rett for seg. To grunner peker seg ut: Det krever for mye tid og ressurser (47 prosent), og at man ikke ønsker å ødelegge framtidige muligheter til forretninger med den aktuelle offentlige oppdragsgiveren (35 prosent). Forslag til tiltak Företagarna lanserer for øvrig en liste på ni punkter med tiltak som de mener vil fremme deltakelse fra småbedriftene. De oppfordrer bl.a. offentlige oppdragsgivere til å finne en god måte å utvikle konkurransegrunnlag og kravspesifikasjoner på, og begynne å stille rimelige og relevante krav. Kravene må stå i rimelig forhold tilmålet med anskaffelsen, og med det som skal kjøpes. Konkurransegrunnlaget kan for eksempel også inneholde en sjekkliste over alle de informasjoner som den enkelte tilbyderen må levere. Å levere tilbud elektronisk kan gjøre det lettere for småbedriftene, heter det, og ved store anskaffelser bør det være anledning til å levere tilbud på deler av det. Viktig er det også, slik Företagarna ser det, at oppdragsgiveren følger opp de krav som ble stilt i konkurransen overfor den som fikk kontrakten. Det er viktig for tilliten til offentlige anskaffelser. Muligheter for samarbeid mellom flere små kan være aktuelt, likeså varsling i god tid før ny konkurranse skal kunngjøres. Företagarna legger også vekt på at kunngjøringen av konkurransen blir kommunisert tydelig på oppdragsgivers hjemmeside, i lokalavisen og i kunngjøringsbaser på nett. Fikk milliarder uten å levere som avtalt Mangelfulle leveranser i et landsdekkende, integrert IKT-system for pasientinformasjon får knallhard medfart i en granskningsrapport i regi av det britiske parlamentet. Det er Helsedepartementets kontraktoppfølging som får det glatte lag. Leverandørene har hittil fått utbetalt 15 16 milliarder kroner uten i særlig grad å ha levert etter kontrakt. I granskingsrapporten reises det derfor spørsmål om departementet bør vurdere om man skal fortsette med det ambisiøse IKT-programmet eller om de gjenværende investeringene kan benyttes bedre på annen måte. I det engelske parlamentet er det en politisk sammensatt granskningskomite som skal etterse at bevilgede penger virkelig blir brukt som forutsatt. I sitt arbeid samarbeider den gjerne med National Audit Office, som er den britiske riksrevisjonen. Det er denne komiteen som nylig la fram en rapport om utviklingen av IKT-programmet som var ment å skulle forbedre pasientbehandlingen. Det nasjonale programmet for IKT i helsevesenet er et ambisiøst program i regi av Helsedepartementet, som ble lansert i 2002. Investeringsrammen er på om lag 100 milliarder kroner, og fram til nå er nær 56 milliarder brukt. Parlamentsgranskningen har 7

tatt for seg en sentral del av programmet, nemlig etableringen av et integrert elektronisk pasientregister som i utgangspunktet skulle koste noe over 70 milliarder kroner. Målet var at hver eneste pasient i helsevesenet skulle ha sine pasientopplysninger elektronisk, slik at presis helseinformasjon raskt kunne hentes fram uansett hvor i systemet pasienten befant seg. Forsinket og dyrere Imidlertid er etableringen av systemet blitt svært forsinket, og kostnadene har gått i været. Departementet har ikke kunnet, heter det i rapporten, gjøre tilfredsstillende rede for hvilke fordeler som er oppnådd for de allerede investerte ca. 25 milliardene. Departementet blir bedt om å vurdere om det er hensiktmessig å fortsette programmet eller om det gjenværende beløpet mede fordel heller kan kunne benyttes annensteds. Årsaken til kalamitetene er at departementet ikke har fått det beste ut av sine leverandører, trass i at de to hittil har fått utbetalt i størrelsesorden 15 16 milliarder kroner. Den ene av de to har for eksempel ennå til gode å levere størstedelen av det systemet de er kontraktforpliktet til. I stedet er et stort antall midlertidige løsninger etablert. Parlamentskomiteen skriver at departementet har forhandlet med denne leverandøren i over et år uten å bli ferdig, men har signalisert at det kan bli dyrere å avslutte kontrakten enn å fullføre den. Man ber regjeringen seriøst vurdere om denne leverandøren faktisk har demonstrert at han ikke er kvalifisert til annet arbeid for myndighetene. Færre, men dyrere Den andre leverandøren har heller ikke maktet å levere i henhold til kontrakt. Helsedepartementet har godkjent en revidert kontrakt, der antall systemer som skal leveres er redusert, men der prisen pr.system er økt. Departementet overbetaler klart leverandøren, heter det i rapporten, ved at det betales godt over 80 millioner kroner for implementeringen på hvert sted, selv om den samme jobben blir gjort for godt under 20 millioner kroner hos institusjoner i helsevesenet som ikke er med i dette ambisiøse programmet. Parlamentskomiteen slår fast at en av årsakene til at det er gått galt, er departementets svake programledelse. Den ansvarlige har, i tillegg til programledelsen, hatt en rekke andre ansvarsfulle oppgaver å ta hånd om samtidig. Han bør få fortsette, men ta et vesentlig fastere grep om utviklingen av programmet, heter det. Har lest 30 000 artiklar på jakt etter syndarar I eitt år har de svenske tevlingsstyresmaktene no vore på jakt etter offentlege oppdragsgjevarar som har gjort alvorlege brot på reglane om offentlege innkjøp, særleg brot på kunngjeringsplikten (ulovlege direktekjøp). Etter gjennomlesing av 30 000 avis- og tidsskriftartiklar og gjennomgang av nærare 3000 dommar har Konkurrensverket klar to saker for domstolane fleire kjem til hausten, heiter det i ein rapport om verksemda til den svenske regjeringa. Svenskane har hatt ordninga med marknadsskadeavgift innanfor offentlege i innkjøp sidan sommaren 2010. Ho vart innførd i samband med at handhevingsdirektivet ra EU vart teke inn i svensk lovgjeving, og kan samanliknast med gebyret som KOFA her heime 8

har høve til å gje ved særleg alvorlege brot på innkjøpsreglane. I første rekkje er det ulovlege direktekjøp det gjeld, det vil seie brot på kunngjeringsplikten. 10 pst. maks Medan KOFA har høve til å gje opp til 15 prosent av kontraktverdien som sanksjon, kan dei svenske forvaltingsdomstolane ikkje går høgare enn 10 prosent og ikkje meir enn 10 millionar kroner. Konkurrensverket fekk ved innføringa av dei nye handhevingsreglane i Sverige høve til å trekkje offentlege oppdragsgjevarar inn for domstolane ved alvorlege brot på innkjøpsreglane. Fram til no er det to saker frå tevlingsstyresmaktene som ventar i domstolane: Akademiska Hus i Uppsala AB (kontraktverdi en mrd; framlegg til sanksjon 10 millionar) og Migrationsverket (kontraktverdi 69 mill; framlegg til sanksjon ca. fem millionar). I rapporten til regjeringa fortel Konkurrensverket om korleis dei jobbar for å finne syndarane. For det første les dei aviser og tidsskrift. Dagleg reknar dei med at dei går gjennom om lag 200 artiklar nærare 30 000 på eit år. Dei søkjer etter bestemde nøkkelord, og dersom dei finn noko som kan tyde på ulovlege direktekjøp, går dei vidare med saka. 3000 domstolsavgjerder Dei går òg gjennom alle avgjerder i domstolane som gjeld offentlege innkjøp. Det gjer dei for å vere visse på at alle saker som gjeld ulovlege direktekjøp, også er rapporterte til tevlingsstyresmaktene. Dessutan går dei gjennom alle avgjerder i domstolane der den offentlege oppdragsgjevaren er bede om å rette opp eller omgjere tevlinga. I det eine året som den nye handhevingsordninga har vore svensk rett, tyder det på at Konkurrensverket har gått gjennom nærare 3 000 avgjerder i domstolane. Av desse er om lag 220 følgd opp. Sjølv om arbeidet fram til no berre har ført til to saker med krav om marknadsskadeavgift, melder Konkurrensverket at det er fleire på gong. I rapporten nemner dei sju konkrete saker, som dei reknar med vil vere klare til hausten. Samstundes ventar styresmaktene på den første avgjerda i domstolane, slik at dei har noko meir å halde seg til i saksframføringa. Avgrensa verknad av sosial dumping-krav Den danske kommune ønskte å hindre sosial dumping og stilte krav om danske løns- og arbeidsvilkår eller liknande, i ei tilbodstevling. Men ein stor del av den eine entreprisen vart likevel utført i Baltikum, på vilkår som gjeld der. Det var mykje billegare. Entreprenøren hadde ikkje gjort noko gale EU-reglane gjer at krav om nasjonale løns- og arbeidsvilkår ikkje gjeld i utlandet. Då saka vart kjend, kom det sterke reaksjonar frå handverkarane i Danmark. På same måten som i Noreg har mellom anna fagrørsla og småverksemdene i Danmark vore særs oppteken av å hindre sosial dumping, det vil seie å hindre at arbeid skal gjerast på løns- og arbeidsvilkår lågare enn det som er vanleg til dømes etter tariffavtalane. Men den danske regjeringa har fram til no ikkje gjort framlegg om ei eiga føresegn for å freiste å tryggje like løns- og arbeidsvilkår. 9

Frå tid til annan skriv offentlege oppdragsgjevarar inn i tevlingsunderlaget at arbeidet skal gjerast på vanlege tariffavtalevilkår. Det gjorde til dømes Århus kommune då musikkhuset deira skulle renoverast. Her heitte det at dersom arbeidet som skal gjerast, ikkje er dekt av tariffavtale, skal..løn og arbejdsvilkårene ikke være mindre gunstige end de vilkår, der indenfor det fag eller den industri, i hvilken entreprenøren har sin virksomhed, i almindelighed bydes under tilsvarende forhold. Drog til Baltikum Oppdraget var delt inn i ulke fagentreprisar. Ein av desse gjaldt dei om lag 1600 stolane i salen i musikkhuset. Dei skulle trekkjast om. Han som fekk kontakten, demonterte alle stolane, og sende dei til ein underentreprenør i Baltikum for å få arbeidet gjort. Oppdragstakaren monterte så dei ferdige stolane då dei kom attende frå Baltikum. Etter det bladet Licitationen skriv, er det rekna ut at oppdraget på denne måten kom på om lag 2,2 millionar kroner, medan det ville kosta mellom 4 og 4,5 millionar om arbeidet skulle vore gjort på danske vilkår. Både løner og materialar er mykje billegare i Baltikum enn i Danmark. Ikkje gjort noko gale Det syner seg at entreprenøren som fekk oppdraget med stolane, ikkje har gjort noko gale trass i det som stod i tevlingsunderlaget. Etter EU-reglane gjeld nemleg krav om like vilkår ikkje utanfor landegrensene. Det vil seie at kravet frå Århus gjaldt arbeid som vert utført i Danmark, ikkje utanfor landet. Ikkje minst har Dansk Håndværk reagert sterkt på opplevinga. Dette syner, heiter det i ein kommentar, kor vanskeleg det er å tryggje danske handverksverksemder når det er så lett å omgå krav om danske avtalevilkår. EU-reglane er ei bombe under den danske arbeidsmarknadsmodellen, hevdar Dansk Håndværk, som meiner at lovgjeving trengst for å tryggje rettferdige tevlingsvilkår for danske verksemder i samband med dei offentleg tilbodstevlingane. 10