Oppdrag: P07012 - VA-rammeplan Dato: 2009-11-23 Skrevet av: Andreja Ostojic VA-RAMMEPLAN for Gravdal 1
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1 INNLEDNING...3 2 EKSISTERENDE ANLEGG...3 3 PLANLAGT SITUASJON...4 4 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG...4 4.1 Vanntilførsel/brannvann og spillvannshåndtering...4 4.1.1. Vanntilførsel...4 4.1.2. Spillvann...5 4.2 Overvannshåndtering...5 Vedlegg: VA-rammeplan - Kart 2
1 INNLEDNING I henhold til Kommuneplanens bestemmelse pkt. 20 skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Det skal utarbeides en helhetlig VA-rammeplan for planområdet parallelt med reguleringsarbeidet. Det må i reguleringsbestemmelsene (jf. Pbl. 26) stilles krav om godkjent VA-rammeplan før det gis rammetillatelse/tillatelse til tiltak for det enkelte tiltak innenfor reguleringsplanen. Dette vil sikre at utviklingen skjer i samsvar med overordnede hovedplaner. VA-rammeplan skal godkjennes av VA-etaten og vil være styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. I forbindelse med planarbeid på et mindre område i Gravdal, Laksevåg bydel, SOM omfatter gnr 146 bnr 298, gnr. 146 bnr 5 og deler av gnr 146 bnr 267 (Wallemsvikveien) er det krav om en tilhørende VA-rammeplan før evt. godkjenning av ny reguleringsplan. VA-rammeplanen viser prinsippløsning vanntilførsel (inkl. brannvann), spillvannshåndtering og overvannshåndtering. 2 EKSISTERENDE ANLEGG Vannet i området leveres fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på vannledningsnett i området er normalt maks 90 moh. Det ligger en kommunal 150 mm vannledning i grått duktilt støpejern i Wallemsvikveien ved nummer 18, som videre går inn i en kommunal 40 mm vannledning i plastikk over planområdet på vestsiden av Wallemsvikveien. I en uttalelse fra VA-etaten fra står det: Tilknytning til eksisterende kommunale 40 mm ledning tillates ikke. Avløpet i området føres til Holen kommunale avløpsrenseanlegg. Det ligger en 225 mm felles avløpsledning (spillvann + overvann) i betong i Wallemsvikveien fremført til nummer 14. I brevet sitt fra 13. jul 2009 og e-posten fra 09.10.2008 peker John Jørgensen på kloakkløsning for eiendommen av Wallemsvikveien 10A: Kloakk går til drenskum i planområdet og derfra til kum i hagen til Kommandantboligen. I e-posten mottatt den 09.10.2008 står det at det er plassert rør og drenskum over eiendommen gnr.146 bnr. 298 til gnr. 146 bnr. 5. Han ber om at utbygger tar hensyn til dette. Etter befaring på eiendommen ble ledningene registrert inn og skissert på det vedlagte kartet. Det finnes ikke separate overvannsledninger i området. Det antas at overvann fra planområdet i dag drenerer ned til elven. Friområdet heller fra øst til sørvest, mens området regulert til boliger har en liten helning fra vest til øst, og møtes med overvann fra friområdet, for så å renne ut til elven gjennom en eksisterende stikkrenne. 3
På VA-etatens kart som viser ledningssituasjon i området fra 9.4.2009 er det vist hydrant i Wallemsvikveien sør for eiendommen. Det er slukkevannsuttak i Wallemsvikveien ved nummer 18 (kum med brannventil). Planområdet består av et delvis planert terreng omkranset av et mindre skogsområde av trær og busker. Vegetasjonen i planområdet består av lyng, kratt og gressmark. En trerekke av kastanjetrær følger Wallemsvikveien. 3 PLANLAGT SITUASJON Planområde omfattet arealer på øst- og vestsiden av Wallemsvikveien hvor deler av området på østsiden ønskes regulert til spesialområde - friområde. Det planlegges tre eneboliger på den vestlige delen av planområdet, som alle vil ha adkomst fra Wallemsvikveien. Planområdet er på ca. 4,9 daa. Tomteutnyttelsen % BRA er beregnet til å være 50 % og maks byggehøyde er satt til 10 m. I nåværende reguleringsfase er det ikke avklart om bygg blir planlagt sprinklet. 4 TILKNYTNING TIL EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Vanntilførsel/brannvann og spillvannshåndtering Det kan påregnes at nybygg i planområdet får tilknyttingsrett til offentlig vann og avløpsnett nord for området. Skal private ledninger benyttes må ansvarlig prosjekterende foreta en faglig vurdering av disse mhp. kvalitet og kapasitet. Dimensjon på ledning avhenger av om sprinkling blir aktuelt. 4.1.1. Vanntilførsel Den kommunale 40 mm vannledningen i plastikk over planområdet på vestsiden av Wallemsvikveien demonteres. I VA-rammeplanen er vanntilførsel foreslått knyttet til en kommunal 150 mm vannledning i grått støpejern/duktilt i Wallemsvikveien ved nummer 18. VA-etaten skriver For ny bebyggelse (hvert enkelt brannobjekt) skal maks. avstand til slukkevannsuttak være 200m, målt langs kjørbar vei. For TU mellom 40-60% (rekkehus/gruppehus) er det krav om at alle brannobjekt skal nås med minst to uttak innenfor maksimalavstanden. Dersom det blir høy utnyttelsesgrad, kan en påregne å måtte føre slukkevannsuttak inn i planområdet. I brev fra Bergen brannvesen fra 12.03.2004 står det: Brannkum /hydrant bør plasseres innenfor 20-25 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Hydranten i Wallemsvikveien sør for eiendommen ligger nærmere enn 25 meter fra planlagt bebyggelse. Derfor foreslås også et slukkevannsuttak ved enden av den nye vannledningen. Vannledning fram til slukkevannsuttak skal overtas av kommunen v/va-etaten. Offentlig vannledning skal utføres i 150 mm duktilt støpejern. 4
Det er ikke avklart om boligene skal utrustes med sprinkleranlegg. Ledningsdimensjon på vannledning må ses i sammenheng med dette mulige behovet. I forbindelse med rammesøknad for igangsetting av tiltak skal det i anmodning om forhåndsuttalelse fra VA-etaten i så fall klarlegges hvor mye sprinkelvann og til hvilket trykk det er behov for. VA-etaten vil avgjøre om eksisterende vannforsyningsnett har kapasitet til å tilfredsstille dette behovet. Dersom eksisterende nett ikke har kapasitet vil det sannsynligvis være behov for et basseng (med evt. pumpeløsning) i planområdet som kan levere tilstrekkelig brannvannsmengder med tilfredsstillende trykk til sprinkelanlegg. 4.1.2. Spillvann Det etableres separat spilledning fra eksisterende kum i en 225 mm felles avløpsledning (spillvann + overvann) i betong i Wallemsvikveien fremført til nummer 14. Siden planlagt bebyggelse ligger noe lavere enn VA-trase i Wallemsvikveien fremført til nummer 14, vil det være behov for å pumpe spillvann frem til eksisterende ledningstrase. Avhengig av den endelige veitraseløsningen kan det bli aktuelt med andre traseer og tilknytting til for eksempel avløpsledning i Wallemsvikveien ved nr.14. Pumpeledning legges parallelt med vannledning. 4.2 Overvannshåndtering Overvannshåndtering skal løses i tråd med Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune og Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport nr. 162/2008). I brev fra VA-etaten datert 29.04.04 (snr. 200404759-3) står det: Overvannshåndtering må løses lokalt, da det ikke er noen separate overvannsledninger i området. Overvannets sammensetting vil være en kombinasjon av takvann fra boliger og vann fra friområde. De økte mengder overflatevann vil ikke kreve ytterligere rensing. Veggrøfter langs vegen som går gjennom planområdet skal transportere overflatevann fra vegbane og avkjørsler/parkeringsplass. Fra lavpunkt på atkomstveg kan den eksisterende stikkrenne med utløp mot elven sørvest for planområdet opparbeides til å ta imot de økte mengder overflatevann. Den kan fungere som flomveg i lavbrekk. En del av overvann fra tette flater kan ledes til infiltrasjon- / grøntareal som er avsatt til dette i området sør for reguleringsområdet for at vannet skal forsinkes. For å få til tilfredsstillende overvannshåndtering kan bruk av ikke-tette overflatedekker i stedet for tett asfalt på gang-, sykkel- og parkeringsareal være en fordel. Av samme grunn foreslås mest mulig bevaring av opprinelig infiltrasjonsgrunn og vegetasjon. Hvis ikke dette alternativet velges kan det være nødvendig med at fordrøyning av takvann fra tette flater forsørges ved etablering av fordrøyingsmagasin med sluk hvor overløp knyttes til flomvegen og videre ned til elven. Fordrøyingsmagasin kan plasseres under parkeringsareal og skal dimensjoneres i forhold til økt mengde tette flater. 5