Prosjektbeskrivelse: UV-B mot soppsjukdommer i plasttunneler og veksthus (UV-Bær)

Prosjektbeskrivelse: UV-B mot soppsjukdommer i plasttunneler og veksthus (UV-Bær) DEL 1: Innovasjonen 1. Overordnet idé Den overordna idéen (Fig. 1) med UV-Bær er å overføre kunnskapen om bruk av ultrafiolett stråling (UV-B), som har vist seg å være en effektiv bekjempelse av soppsjukdommen meldugg, til praktisk dyrking av bær og grønnsaker i høye plasttunneler og veksthus. Men det vil også arbeides med bekjempelse av andre viktige sjukdommer som gråskimmel. Vi vil utnytte samspillet mellom UV-B og kunnskapen om hvordan lys, daglengde og fuktighet påvirker soppene. Det skal utvikles teknisk utstyr tilpasset praktisk bruk. Forskningsgruppen som deltar i dette prosjektet, har gjort et pionérarbeid med bruk av UV-B og lyskvaliteter mot meldugg i mange ulike kulturplanter som f.eks. roser, agurk, tomat, jordbær og kryddervekster. Denne teknologien har gitt minst like god eller bedre bekjempelse enn kjemiske midler (fungicider), uten negative miljømessige konsekvenser eller risiko for utvikling av fungicidresistens. 2. Innovasjonsgrad Bruk av høye plasttunneler og veksthus sikrer en konkurransedyktig og bærekraftig matproduksjon i hele landet, men sjukdommer som meldugg og gråskimmel kan gjøre stor skade. I prosjektet MelduggFri (finansiert av RFF Oslofjord og veksthusnæringen i regionen og eid av G3 Ungplanter) har det blitt utviklet prototyper for bruk av UV-B-teknologi i to kommersielle veksthus og ved NMBU/Bioforsk på Ås (Suthaparan et al. 2013). Noen få minutters eksponering for UV-B gitt i svært lave energimengder, har gitt mer enn 90 % reduksjon i angrep av meldugg (Suthaparan et al. 2012a, 2012b, 2013, 2014). MelduggFri har vist at teknologien kan brukes i veksthus, men utstyret Fig. 1. Skisse med overordnet idé for UV-Bær Fig. 2. Mobil UV-B-enhet for bekjempelse av meldugg i veksthus. Foto: A. Suthaparan. er så langt ikke satt i produksjon, og det er heller ikke tilpasset dyrking i høye plasttunneler. Teknologien som vi ser for oss skal bli utviklet i UV-Bær, vil være en videre tilpassing av en eksisterende mobil enhet fra MelduggFri (Fig. 2). En utfordring for denne teknologien er at bærproduksjonen i høye plasttunneler følger terrenget, og det må utvikles et system som kan håndtere dette. I tidligere prosjekt har vi kun arbeidet med meldugg, men vil her inkludere detaljerte studier av effekt mot gråskimmel og andre soppsjukdommer i laboratorium, vekstrom og i praktisk produksjon. De norske forskerne i teamet har i en årrekke hatt et nært samarbeid med kollegaer i USA og deltar i de nylig oppstarta prosjektene «The novel use of light to suppress a broad group of plant pathogens affecting sustainable production of organically grown crops» og «Strategic UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 1/10

management of multiple diseases in strawberry nurseries and production fields in the Eastern U.S.». I begge disse prosjektene er bruk av UV-B til bekjempelse av meldugg sentrale tema. Det nære samarbeidet fortsetter i UV-Bær. I tillegg samarbeider de norske forskerne med nederlandske kollegaer i prosjektet «An energy dynamic Norwegian greenhouse industry (Veksthus Dynamikk)», et prosjekt som inkluderer grunnleggende problemstillinger rundt effekter av UV-B på meldugg. Det er stor interesse for å utvikle teknologi som kan bidra til å redusere/eliminere behovet for kjemiske sprøytemidler, og den norske forskningsgruppens arbeid med UV-B har også fått betydelig oppmerksomhet i de andre nordiske land og ellers i Europa og i Japan. Internasjonal oppmerksomhet rundt denne FoU-virksomheten og bygging av solide faglige nettverk, vil kunne bidra sterkt til å åpne for markeder i andre land. 3. Verdiskapingspotensial Myhrene AS er en viktig tilbyder av teknologi og infrastruktur til norsk og nordisk hagebruk, spesielt av systemer for dyrking i høye plasttunneler. Myhrene AS tilbyr spesialtilpassede løsninger så vel som mekaniske og elektriske kontrollsystemer. Det er derfor et godt samsvar mellom målsetningene i UV-Bær og søkers strategiske planer. Myhrene AS og de andre deltakerne fra næringen er først og fremst opptatt av å redusere tap og utgifter i forbindelse med bekjempelse av meldugg og andre soppsjukdommer, men også å bruke denne formen for bekjempelse som del av et miljøvennlig plantevern. Dette kan så brukes i markedsføringen av de respektive bedriftene. De tekniske innretningene utviklet i prosjektperioden, vil bli forsøkt patentert og enten videreutviklet av Myhrene AS eller solgt videre til et annet firma. Det samlede arealet med tunnelproduksjon av bær (jordbær og bringebær) i Norge er økende og er i dag på omtrent 120 hektar. Den gjennomsnittlige omsetningen er 80 kr pr. m 2, dvs. en estimert totalomsetning på 96 mill. kr. Det er nesten like mye som den totale førstehåndsverdien av norsk produksjon av frukt. Meldugg gir i gjennomsnitt en avlingsreduksjon på 10 % i jordbær, men tapet er enkelte år og hos enkelte produsenter langt høyere, og total avlingssvikt kan forekomme. Noen sorter av bringebær som er på vei inn på markedet, er utsatt for meldugg, og UV-B-teknologien i dette prosjektet skal kunne tilpasses denne produksjonen. De totale prosjektkostnadene (6 mill. kr) vil være langt mindre enn tapet pga. meldugg i høye plasttunneler i løpet av bare en sesong. Dersom man inkluderer veksthus i dette regnskapet, vil den samlede reduksjon i avlingstap være betydelig større dersom UV- B-teknologien blir innført. Vi antar at behovet for å bruke syntetiske fungicider kan bli nær eliminert i de kulturene der UV-B blir tatt i bruk. Prosjektet vil først og fremst redusere problemene med meldugg og andre soppsjukdommer i høye plasttunneler og veksthus, men også redusere miljøbelastningen og utgifter i forbindelse med sprøyting. Videre vil sterkt redusert bruk av soppmidler kunne brukes i markedsføring av sunne bær, grønnsaker og urter. Regjeringen vil trolig åpne for import av jordbærplanter. Det er særlig interessant med import av såkalte remonterende sorter (Fig. 3). De blomstrer kontinuerlig gjennom vekstsesongen og utover ettersommeren/høsten, og disse sortene vil gi et betydelig potensiale i økte markedsandeler for norsk produksjon om høsten. Bærene plukkes samtidig som plantene blomstrer. Den viktigste kjemiske bekjempelsen skjer under blomstringa. Det er derfor ikke lov å sprøyte mot meldugg i remonterende sorter med de syntetiske fungicidene som finnes tilgjengelig. Videre har det de senere årene vært økende fokus på bruk av kjemisk plantevern i produksjon av bær. Jordbær er av de bærslagene man finner mest rester etter Fig. 3. Remonterende jordbær cv. Flamenco. Foto: Ashridge Trees Ltd. plantevernmidler i, og forbrukerne etterspør økologiske jordbær. Myhrene produserte økologiske jordbær i 2007 2010, og en hovedutfordring var holdbarhet. Eksponeringstiden i butikken var meget kort, og bærene råtnet raskere enn konvensjonelle bær. Gjennom UV-Bær vil en kunne redusere risikoen for råtning, noe som klart vil øke holdbarheten til bærene og bidra til å å øke norsk miljøvennlig bærproduksjon. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 2/10

4. Forskningsbehovet Fig. 4 og 5. illustrerer effekten av UV-B mot meldugg, i dette tilfellet agurk- (Fig. 4) og jordbærmeldugg (Fig. 5). Ved å eksponere plantene og soppen for 5 10 minutter med UV-B i nattfasen har angrepet av meldugg blitt redusert med minst 90 % uten å skade plantene (Suthaparan 2014). Det har lenge vært kjent at UV-C dreper sopp og bakterier, noe som har vært prøvd mot sopp i ulike hagebrukskulturer (Charles et al. 2008, van Hemelrijck et al. 2010). Foreløpig har den praktiske anvendelsen vært vanskelig, fordi plantene lett blir skadet, og UV-C er meget skadelig for mennesker og dyr. UV-B er langt mer skånsomt mot planter, mennesker og dyr. UV-Bær har et klart fokus på å få kunnskap og teknologi ut i næringen, men det har også en betydelig forskningskomponent. Vi forstår ennå ikke helt de grunnleggende mekanismene av den økte effekten av UV-B i nattfasen vs. dagfasen. Det samme gjelder samspillet med blått og rødt lys og hvordan dette kan utnyttes. Videre har det lenge vært antatt at pigmenterte sopper, som Botrytis cinerea, soppen som gir gråskimmel, kan motstå UV-B. Men det finnes ikke noe bevis for at så er tilfelle. En viktig del av forskningen i Fig. 4. Scanning elektron-mikroskopi bilde av meldugg 6 dager etter smitting. Ubehandlet (over) og 10 minutt daglig med 1 W/m 2 UV-B (under). Foto: A. Suthaparan. dette prosjektet vil være å finne nærmere ut av potensialet som finnes for å bruke UV-B, men også ulike lyskvaliteter, til bekjempelse av nye grupper av skadegjørere. Bekjempelse av soppsjukdommer ved hjelp av UV-B er veldig relevant for fremtidens produksjon av jordbær og bringebær. Det er en økning i produksjon av disse kulturene i høye plasttunneler, og for eksempel i England og Frankrike foregår nå 80 til 90 % av jordbærproduksjonen i veksthus eller plasttunneler. Under slike forhold er meldugg og gråskimmel blant de største plantevernutfordringene, men selv de mest effektive fungicidene gir ofte ikke god nok virkning. I veksthusgrønnsaker og urter er både meldugg og gråskimmel betydelige skadegjørere. I en miljøvennlig produksjon finnes det i dag svært få effektive tiltak mot disse soppene. DEL 2: FoU-aktivitetene Fig. 5. Jordbærplanter behandlet med UV-B (venstre) eller ikke. Ingen negativ effekt av UV-B på veksten hos plantene. Foto: A. Stensvand. 5. Mål Hovedmål: Eliminere meldugg og andre soppsjukdommer i høye plasttunneler og veksthus Delmål: 1. Utstyr tilpasset bruk av UV-B mot meldugg i høye plasttunneler og veksthus 2. Bruke UV-B til bekjempelse av gråskimmel og andre soppsjukdommer 3. Utnytte samspillet mellom lys og UV-B ved bekjempelse av meldugg UV-Bær vil ha tre arbeidspakker (AP1, AP2 og AP3) som reflekterer delmålene i prosjektet. I tillegg er det to arbeidspakker som går på prosjektledelse (AP0) og kommunikasjon (AP4). UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 3/10

6. FoU-utfordring og metode AP0: Prosjektledelse Det vil bli satt av ressurser til prosjektledelse og faglig koordinering. AP1: Teknologi tilpasset produksjon i plasttunneler og veksthus Vi vil her få spesialdesignet bommer og lamper for vertikal og horisontal bestråling i høye plasttunneler og veksthus (Fig. 6). I denne delen av prosjektet vil det være et nært samarbeid mellom Myhrene AS, de tre andre gartneribedriftene og tekniske eksperter ved NMBU (arbeid med en bevegelig bom) og Renselar Polytechnic Institute i USA (arbeid med kilder for UV- B og lys). Aktivitetene vil foregå i gartneriene og ved NMBU. Det vil bli lagt vekt på å utvikle og tilpasse tekniske løsninger for det enkelte deltagende gartneri, men også å finne standardløsninger med mulighet for senere markedsføring. Basert på erfaringer i Fig. 6. Montering av prototype for automatisert UV-B bom i prosjektet MelduggFri. Foto: A. Stensvand. prosjektene MelduggFri og VeksthusDynamikk, vil det arbeides med å finne lamper innen ønsket frekvens av UV-B og lys og reflektorer og reflekterende materiale som kan gi optimal bestråling i plantebestandene. Målinger av lys og UV-stråling vil bli gjennomført som beskrevet tidligere (Suthaparan et al. 2010 og 2012a). Plasttunneler er plassert rett på bakken, og denne vil alltid være noe ujevn (Fig. 7). Vi vil derfor ha en spesiell utfordring med å få bommen til å følge terrenget. Mest sannsynlig vil dette bli løst ved å strekke renner langs en rad i midten av tunnelen som bommen kan gå i. Bommen må kunne bevege seg med jevn fart og mellom tunnelene. Behandlingene vil foregå i nattfasen for å få best effekt av UV-B (Suthaparan et al. 2014). Fig. 7. «Table top» (venstre) og regulær jordbærproduksjon i bakken hos Myhrene AS. Det vil være aktuelt å utvikle UV-bommer tilpasset begge systemer. Foto: A. Stensvand Utviklingen av bommene vil bli basert på eksisterende teknologi for sprøytebommer og skal kunne gå frem og tilbake langs enkeltrader og enkeltbord i plasttunnelene og veksthusene. Det vil være naturlig å lage en mindre prototype med begrenset arbeidsbredde og mange muligheter for innstillinger i de første forsøkene. Det vil gjøre det mulig å finne fram til optimal innstilling, mulig fleksibilitet og kapasitet. Forsøksresultatene fra disse forundersøkelsene vil derfor være med på å bestemme hvordan de endelige bommene vil se ut i full skala. Viktige mål for protypen er funksjonalitet, pris og fleksibilitet. Det er vesentlig for implementering av utstyret i praksis at det i tillegg til miljøbesparelse også er med på å holde kostnadene nede. I denne forbindelse vil en se på muligheten til å bygge om eksisterende utstyr som allerede brukes til andre oppgaver i veksthus, eksempelvis egnede typer av sprøyteutstyr. Vi vil samarbeide med en eller flere bedrifter for endelig kommersialisering av en UV-bom, noe som garanterer for god oppfølging av brukerne gjennom tilfredsstillende delelager og service. Risiko med AP1. Vi vurderer risikoen for ikke å lykkes med å utvikle UV-bommer tilpasset høye plasttunneler og veksthus som liten. NMBU og Bioforsk har et bredt sammensett forskningsteam, inkludert de internasjonale samarbeidspartnerne, og de har lykkes med å utvikle lignende teknologi tidligere, blant annet gjennom prosjektet MelduggFri. Myhrene AS har lang erfaring med tekniske løsninger for hagebruksnæringen og har et meget godt UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 4/10

internasjonalt nettverk innen hagebruksteknikk. To av deleierne i Myhrene AS, Turid Aas Myhrene og Simen Myhrene, har utdanning og lang erfaring innen produksjon og mekanikk. AP2: UV-B mot gråskimmel og andre sjukdommer Optimalisering av UV-B. Tidligere publiserte forsøk i laboratorium har vist at UV-B (Demkura og Ballare 2012) og rødt lys (Islam et al. 1998) kan potensielt redusere angrep av gråskimmel (Fig. 8), men dette har ikke blitt bekreftet under praktiske vekstforhold. Hypotesen vår er at UV-B vil redusere angrep av gråskimmel og andre soppsjukdommer. Ulike intensiteter og eksponeringstider av UV- B vil bli testet i forsøk i laboratorium, vekstrom og veksthus/plasthus. Vi vil først og fremst inkludere B. cinerea (gråskimmel), men Fig. 8. Gråskimmel på bær og stengel hos bringebær i plasttunnel. Foto: A. Stensvand. også ta med noen andre aktuelle sopper som Penicillium sp. og Didymella lycopersici, som begge gir stengelråte og andre skader på tomat. Vi vil starte med forsøk i laboratorium ved NMBU/Bioforsk og undersøke effekter på sporedanning, sporespiring og hyfevekst. I innledende forsøk vil vi arbeide med flere isolat av samme sopp for å finne ut om det er variasjon mellom dem i hvordan de reagerer på UV-B. Dette er viktig for å kunne generalisere virkningene og dermed standardisere senere anbefalinger i så stor grad som mulig. Soppene vil bli inokulert på plantemateriale, og forsøk og registreringer vil bli gjennomført under kontrollerte forhold i vekstrom ved Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) på Ås og deretter i veksthus/plasthus hos bedriftene som deltar i UV-Bær. Forsøkene vil følge prosedyrer vi har lang erfaring med fra tidligere arbeid med meldugg i veksthuskulturer (Suthaparan 2009, 2010, 2012a, 2012b, 2013, 2014). Vi vil også vurdere muligheten for å studere effekten av lyskvaliteter mot gråskimmel innen rammen av dette prosjektet. Relativ luftfuktighet (RF). Det er kjent at høy RF fremmer infeksjon og utvikling av gråskimmel og flere andre soppsjukdommer. Vi har også observert at høy RF (> 85 %) ved bruk av UV-B i større grad kan ha negativ effekt på plantevekst enn lavere RF. Ved utprøving av UV-B mot gråskimmel ønsker vi å undersøke hvordan samspillet er mellom eventuell endret plantevekst som følge av behandling med UV-B og variasjon i RF. Vi vil variere RF mellom 60 og 90 % i nattfasen og ha behandlinger med eller uten tilførsel av UV-B. Forsøkene vil foregå i vekstrom ved SKP. Effekter på sopp, plantevekst, fotosyntese og utvikling av fenoler i plantene vil måles som i tidligere forsøk (Suthaparan et al. 2012b). Risiko med AP2. Vi vurderer denne delen av UV-Bær som å ha høyest risiko av de tre arbeidspakkene. I preliminære forsøk har det vært virkning av UV-B mot gråskimmel (A. Suthaparan, upubliserte data), men vi kan ikke si noe om den potensielle virkningsgraden av UV-B mot gråskimmel eller de andre soppene/sjukdommene, slik som vi nå vet om meldugg. AP3: Samspill UV-B og lys mot meldugg Lyskvalitet. Meldugg er et problem i høye plasttunneler og veksthus (Fig. 9), men hvorfor meldugg er problematisk i dette produksjonssystemet er ikke helt klart. Høy RF og dårlig ventilasjon nevnes ofte som faktorer som bidrar til dette. Men det finnes ikke tilstrekkelig vitenskapelig bevis for at Fig. 9. Hvorfor er det mer problemer med meldugg i plasttunneler og veksthus? Endringer i stråling eller høy RF? Foto: A. Stensvand. endringer i RF, luftbevegelser eller temperatur skulle kunne gi så store endringer i forekomsten av meldugg. Og en greier ikke å kontrollere meldugg i dette produksjonssystemet ved å modifisere disse klimafaktorene. Det er kjent at UV-B i liten eller UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 5/10

ingen grad går gjennom plastikk eller glass, og det er en annen mulig faktor som kan øke forekomsten av meldugg i plasttunneler og veksthus. Forsøk med meldugg i vindruer viste at ved å skjerme plantene for UV-B-stråling fra sollys, økte angrepet med 30 % (Austin & Wilcox 2012). Men dette er fortsatt mye mindre enn den forskjellen i meldugg man ser mellom dyrking på friland og i tunneler/veksthus. Det er tidligere vist at lysforholdene (daglengde og lyskvalitet) også sterkt påvirker utviklingen av meldugg (Suthaparan et al. 2009, 2010, 2014). Vi ønsker å teste en hypotese om at økt forekomst av meldugg i plasttunneler og veksthus er påvirket av sammensetningen av UV-B og lys. Men vi ønsker også å teste i hvilken grad den totale lysmengden og relativ luftfuktighet påvirker meldugg. Ved hjelp av et radiometer vil vi måle spektralfordelingen og forholdene mellom blått, rødt og mørkerødt lys. Vi vil så bruke LED («light emitting diodes») lys til å gjenskape ulike lysforhold under kontrollerte lys- og fuktighetsforhold for å isolere effekten av lys. Effekten på sporulering og sjukdomsutvikling vil bli registrert. I tillegg til å få svar på fundamentale spørsmål knyttet til hvordan lysstråling påvirker melduggsoppen sin biologi, vil vi kunne spesial-designe lamper med optimal effekt mot sjukdommen. Spektralmålinger vil bli foretatt hos de deltagende bedriftene. Det vil så bli gjennomført forsøk med ulike lampetyper under kontrollerte forhold i vekstrom ved SKP og hos de bedriftene som er med i prosjektet. Lysmengde. Vi har indikasjoner på at total mengde vekstlys gitt i dagfasen (daglig lysintegral) påvirker effekten av UV-B på plantene (A. Suthaparan, upubliserte data). Desto mindre summen av den daglige innstrålingen er, desto lettere får en skade på plantene ved bruk av UV-B. Forsøk vil bli utført i veksthus ved SKP med vekstlys som har lysstyrker fra 50 til 400 µmol/m 2 /s, men med samme mengde UV-B gitt i nattfasen. Dette forsøket vil gi oss kunnskap om hvordan en må balansere mengden UV-B i forhold til meldugg og plantevekst. Relativ luftfuktighet. Som for gråskimmel i AP2, vil vi gjøre lignende forsøk med meldugg i jordbær, men her er vi primært interessert i å se effekten på soppen, fordi effekter på plantevekst blir undersøkt i AP2. Vi vil variere RF i nattfasen mellom 60 og 90 % og ha behandlinger med eller uten tilførsel av UV-B. Forsøkene vil foregå i vekstrom ved SKP. Effekter av RF på sporedanning, spireevne og sjukdomsutvikling vil bli registrert. Risiko med AP3. Forskningsteamet i prosjektet har lang erfaring med effekter av lys og ultrafiolett stråling og andre klimafaktorer på plantevekst og meldugg og ligger helt i forskningsfronten internasjonalt. Vi regner derfor med at risikoen for ikke å lykkes med disse forsøkene er meget lav. Men om teorien om endrede strålingsforhold under plast eller glass har så stor virkning som vi har indikert, vil kun resultat fra forsøkene vise. AP4: Kommunikasjon Det vil bli satt av ressurser til å avholde interne møter i prosjektgruppen, men også til å formidle resultat til næringen og i internasjonale forskningsmiljø (se Punkt 15). 7. Organisering og prosjektplan Organisering Søker av UV-Bær er Myhrene AS i Lier (Buskerud). Turid Aas Myhrene er deleier i bedriften og vil representere søker i prosjektet. Myhrene er utdannet hagebrukskandidat fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Bedriften er ledende innen salg av dekkesystemer til frukt og bær i Norge. Firmaet har lang erfaring med egen produksjon av bær og har derfor høy kompetanse på forskjellige produkter og løsninger. Myhrene AS har lang erfaring med ledelse av og deltakelse i FoU-prosjekt. Prosjektet vil også inkludere en veksthusprodusent av økologiske tomater (Kjær Gartneri v/martin Danielsen, Våler, Vestfold), en produsent av jordbær og bringebær i plasttunneler (Hans Olav Moskvil, Nykirke, Vestfold) og en veksthusprodusent av krydderurter (Kryddergården v/bente Aarsland, Hå, Rogaland). Den administrative koordinatoren av UV-Bær vil være Bjørnar Bjelland. Han er utdannet gartner og hagebrukskandidat fra NMBU og har mange års erfaring med rådgivning og prosjektledelse i norsk hagebruksnæring. Han har bl.a. koordinert prosjektet MelduggFri på vegne av G3 Ungplanter. Bjelland leder og eier firmaet Grønn næringskompetanse AS i Drammen som har spesialisert seg på forskningsbasert bedriftsutvikling. Tonje Bergh vil bistå Bjelland i den administrative delen av prosjektet. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 6/10

Bergh er utdannet hagebrukskandidat fra NMBU og har mer enn 20 års erfaring fra næringslivet innen gartneribransjen og driver for tiden firmaet Plantmania AS i Oslo. Norsk Landbruksrådgiving (NLR, v/dan Christensen, Annichen Smith Eriksen, Liv Knudtzon og Silje Stenstad Nilsen) vil delta i den praktiske utprøvingen hos produsentene. De har lang erfaring med rådgivning og forsøksarbeid. Forskningsteamet som deltar i prosjektet har samarbeidet gjennom flere år, og alle forskerne i teamet er anerkjente internasjonalt innen deres respektive fagfelt. Forskerne har utfyllende kompetanse som inkluderer plantepatologi og lysbiologi (Dr. Aruppillai Suthaparan, NMBU), plantepatologi og integrert plantevern (Prof. Arne Stensvand, Bioforsk/NMBU), lysbiologi (Prof. Knut A. Solhaug, NMBU), landbruksteknikk (Prof. Nils Bjugstad, NMBU), biologi/epidemiologi hos meldugg (Dr. David M. Gadoury, Cornell Univ., New York, USA), biokjemi og tekniske aspekt rundt lyskilder (Prof. Mark Rea, Renselar Polytechnic Institute s Lightning Research Center, New York, USA). Forskergruppen samarbeider gjennom flere pågående prosjekt om effekter av UV-B og lys på meldugg. A. Stensvand vil være faglig leder av UV-Bær. Han er forskningssjef ved Bioforsk Plantehelse og professor i plantepatologi ved NMBU. Styringsgruppe: Turid Ås Myhrene, Myhrene AS Leder. Professor Hans Ragnar Gislerød NMBU medlem. Ingunn H. Sømme, Fylkesmannen i Vestfold medlem. Prosjektleder vil være gruppens sekretær. Faglig prosjektgruppe: Ledes av Arne Stensvand, Bioforsk. Deltakere vil være foruten prosjekteier, de øvrige deltagende bedrifter, Aruppillai Suthaparan NMBU, nevnte veiledere i NLR, Tonje Bergh og Bjørnar Bjelland. Kompetanse vil trekkes inn etter behov. Prosjektplan Hovedaktiviteter: Arb. Mål og leveranser for hovedaktiviteten pakke AP0 Mål: Effektiv ledelse og ressursutnyttelse i prosjektet Leveranse: Riktig fordeling og koordinering av ressurser. Rapportering til finansør AP1 Mål: UV-teknologi tilpasset bruk i plasttunneler og veksthus Leveranse: UV-bommer som er effektive mot meldugg, gråskimmel og andre soppsjukdommer AP2 AP3 AP4 Mål: UV-teknologi kan brukes til å bekjempe gråskimmel og andre soppsjukdommer Leveranse: Kunnskap om virkning av UV-B på sopp- og plantevekst som kan brukes til å optimalisere bekjempelsen Mål: Bedre forståelse av samspillet mellom UV-B, lyskvalitet, lysmengde og relativ luftfuktighet ved bekjempelse av meldugg Leveranse: Kunnskap om klimafaktorer og meldugg som kan gi bedre bekjempelse Mål: God informasjonsflyt mellom prosjektdeltagerne og til næringen ellers og andre forskningsmiljøer Leveranse: Interne møter og nasjonal og internasjonal formidling Sum 6300 Kostnad Ansvarlig (1000 kr) partner 250 Myhrene AS (Aas Myhrene) 2500 Myhrene AS (Aas Myhrene) 1500 NMBU (Suthaparan) 1500 NMBU (Suthaparan) 550 Grønn næringskompetanse AS (Bjelland) Deltagende partnere Grønn næringskompetanse AS (Bjelland), Plantmania (Bergh), Bioforsk (Stensvand) Deltagende bedrifter, NMBU (Bjugstad og Suthaparan), Renselar Polytech (Rea), NLR (Christensen, Eriksen, Knudtzon og Nilsen) Bioforsk (Stensvand), Cornell Univ (Gadoury), NMBU (Solhaug), NLR (Eriksen, Knudtzon og Nilsen), deltagende bedrifter Bioforsk (Stensvand), Cornell Univ (Gadoury), NMBU (Solhaug), NLR (Christensen), deltagende bedrifter Bioforsk (Stensvand), Plantmania (Bergh), Myhrene AS (Aas Myhrene), NLR (Christensen, Eriksen Knudtzon og Nilsen) UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 7/10

8. Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter Milepæler er detaljert i søknadsskjemaet. Viktige milepæler er: i) Horisontal bom for jordbær og urter og vertikal bom for bringebær og tomat, ferdig utviklet i 2016, ferdig med praktisk prøving i 2017; ii) Detaljkunnskap om effekt av UV-B mot gråskimmel og andre sjukdommer, ferdigstilt i 2017, ferdig med tekniske justeringer i bedriftene i 2017; iii) Kunnskap om virkning av klimaforholdenes virkning på meldugg, ferdigstilt i 2017, ferdig med tekniske justeringer i bedriftene i 2017. 9. Kostnader per utførende partner (i 1 000 kroner) Partner Pers./indir. kostn. Utstyr Andre kostn. Totalt Deltagende produsentbedrifter 1 3168 3168 NMBU 2 750 300 1050 Bioforsk 2 450 150 600 NLR 3 400 150 550 Øvrige kostnader 4 400 450 100 950 Sum 5150 450 700 6318 1 Prosjekteier og samarbeidende produsenter legger ut veksthusareal for forsøk, testing og utprøving 2 NMBU/Bioforsk er ansvarlige for forskningen omkring UV-B, lys og riktig bølgelengde, strålingstid, etc. 3 NLR Veksthus/NLR Viken har ansvar for utprøvinger og tilpassinger i bedriftene 4 Kjøp og drift av utstyr, innkjøp av lamper for UV-B, utvikling av utstyr, administrasjon, prosjektdrift, etc. 10. Finansiering per partner (i 1 000 kroner) Partner Egeninnsats Kontanter Totalt Myhrene AS 1368 1368 Moskvil 570 570 Kryddergården 410 410 Kjær Gård 820 820 Søkt Forskningsrådet 3150 3150 Total finansiering 6318 11. Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene Prosjektet skal samarbeide med Cornell University og Renselar Polytechnic Institute, begge i New York, USA. Se punkt 7 (Organisering) ovenfor. DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater 12. Plan for realisering av innovasjonen Som omtalt i del 2, punkt 3 er Myhrene AS allerede i dag en viktig tilbyder av teknologi og infrastruktur til norsk hagebruk, og spesielt til dyrking i høye plasttuneller. Samtidig er Myhrene også en betydelig produsent av frukt og bær i høye plasttuneller. Derfor er det en dobbel interesse av en rask realisering av innovasjonen. UV-Bær skal utvikle teknologien og eventuelle prototyper. Realiseringen og kommersialiseringen vil være avhengig av en industripartner (beskrevet i del 3, punkt 13). Arbeidet med dette er i gang, og en realisering blir derfor ikke forsinket. Myhrene AS betjener allerede i dag mye av markedet som vil være aktuelt for denne innovasjonen som vil omsettes gjennom eksisterende kanaler. Av hensyn til pågående samtaler med aktuell industripartner, kan firma ikke nevnes her. Skisse for realisering av innovasjon Oppgave Løsning Frist Finne industripartner Delta i arbeid NMBU/Bioforsk har satt i gang mot industripartnere 2015 for kommersialisering av UV-B-teknologien Utvikle prototype Prototype skal være utviklet gjennom UV-Bær 2016 Promotere prototype Omtales gjennom prosjektet, vises frem på markdager 2017 Tilpasse teknologien til Utvikles i samarbeid med industripartner 2017 produksjonen i høye plasttunneler og veksthus Resultatene kommersialiseres I samarbeid med NMBU, Bioforsk og kommersialiseringsparter. Dette kan først skje mot slutten av prosjektet, og det er derfor viktig 2017 UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 8/10

Markedsintroduksjon av nytt produkt Ressurser for å gjennomføre en kommersialisering at de andre oppgavene kommer i forkant I samarbeid med industripartner har man tilgang på internasjonalt 2018 marked, slik at realiseringen får mer kraft. Gjennom Myhrene AS sitt eget nettverk nåes markedene i Norge og Skandinavia I samarbeid med industripartner 2018 13. Risikoelementer Industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko. Gjennom tidligere prosjekter er det vist at UV-B har meget god effekt mot meldugg. Denne kunnskapen skal nå tilpasses enda bedre praktiske dyrkingsforhold, og i tillegg skal effekt mot gråskimmel og andre soppsjukdommer undersøkes. Under forutsetning at en får den ønskede effekten for de kulturer det arbeides med, vil en kommersialiserings- og iverksettingsrisiko være knyttet opp mot at en finner en industrialiseringspartner som utvikler og kommersialiserer teknologien. NMBU og Bioforsk arbeider for tiden med å finne samarbeidspartnere for utvikling og kommersialisering av UV-teknologi. Markedsrisiko. Markedsrisikoen i prosjektet vil være todelt: (1) Vil gartneribedrifter ta teknologien i bruk? Det er svært få godkjente plantevernmidler mot meldugg og gråskimmel i matproduksjon i veksthus, og de som finnes er det høy grad av resistens mot, dvs. at de ikke virker lengre. Det er heller ikke ønskelig fra produsentenes side å benytte mye kjemisk plantevern i matproduksjon. Parallelt med dette øker problemene med angrep av meldugg og gråskimmel i kulturene. En forventer derfor at produsentene vil ønske en ny ikke-kjemisk metode mot meldugg, gråskimmel og eventuelt andre soppsjukdommer velkommen. (2) Ønsker forbrukeren å kjøpe frukt, bær og grønnsaker som har fått denne behandlingen? Dette er ikke en kjemisk behandling, og det vil ikke være noen fare for rester av plantevernmidler, noe som gjør metodikken aktuell for økologisk produksjon. Finansieringsrisiko. Salg av dette utstyret vil ikke skje dersom markedet krever at prisen ligger under det som skal til for å skaffe et interessant overskudd for leverandøren. Imidlertid kan det i en oppstartsfase antas at større bedrifter vil se nytten av utstyret og vil benytte muligheten til å ta det i bruk. Organisatorisk risiko. Det anses ikke å være noen organisatorisk risiko i UV-Bær. Prosjektet er godt forankret med eierskap, samarbeidspartnere, styringsgruppe og prosjektgruppe. Det vil utarbeides en samarbeidsavtale som avklarer rettigheter og plikter blant aktørene i prosjektet. 14. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Resultatene fra prosjektet vil være et viktig bidrag for å redusere bruk av kjemisk plantevern i i plasttunneler og veksthus, noe som er viktig for hele samfunnet. Bruk av denne teknologien mot soppsjukdommer vil gi en bedre kvalitet og et tryggere produkt for forbrukerne. Vi antar at svinnet gjennom verdikjeden går ned, spesielt i økologisk produksjon, noe som vil være positivt økonomisk for alle aktører fra produsent, grossist, butikk og fram til forbruker. Teknikken skal kommersialiseres, og dette gir muligheter for en kommersialiseringsaktør, med muligheter for nye arbeidsplasser. Prosjektet vil gi økt FoU-kompetanse til de samarbeidende forskningsinstitusjonene og skape resultater man kan ha med seg videre. Fylkene rundt Oslofjorden; Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold har har satt i gang en satsning for å øke produksjonen av frukt og grønt i fylkene. Et virkemiddel her er å se på sesongforlengende tiltak som å øke frukt- og bærproduksjonen i plasttunneler og veksthus. Tiltak for å bekjempe meldugg og gråskimmel sent i sesongen vil da være svært viktig. 15. Formidling og kommunikasjon Prosjekteier og deltagende bedrifter vil gjennom hele prosjektperioden få førstehånds kjennskap til den pågående FoU-aktiviteten. Det vil bli arrangert møter og feltdager for å utveksle informasjon/erfaringer, der tekniske løsninger vil bli demonstrert. Myhrene AS har lang erfaring med slik virksomhet, også i samarbeid med flere av de andre prosjektdeltagerne. Det er et mål at resultatene fra prosjektet skal kommersialiseres og tas i bruk av produsentene. All formidling skal foregå på en slik måte at det ikke ødelegger for dette. Resultatene fra UV- Bær vil fortløpende bli formidlet til eier og samarbeidene bedrifter. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 9/10

Informasjon vil bli formidlet til resten av næringen gjennom artikler i fagtidsskriftene Norsk Frukt og Bær og Gartneryrket, foredrag, NLRs rådgivning, markdager og gjennom publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter/fora. Myhrene AS vil også formidle resultater fra UV-Bær gjennom egne nettsider (www.myhrene.no/). NLR skal gjennomføre forsøk i gartneriene. De vil på denne måten opparbeide kompetanse som kan komme alle deres medlemmer til gode gjennom rådgivning, kurs og hjemmesider. Frukt- og bærprodusentene rundt Oslofjorden arbeider for å opprette en kunnskapsklynge. UV-Bær vil være tilgjengelig som en del av porteføljen i klyngen. Det forventes også formidling på fylkesmennenes hjemmesider i alle fylker, da resultatene fra dette prosjektet støtter satsningen på økt produksjon av frukt og grønt. DEL 4: Øvrige opplysninger 16. Miljøkonsekvenser Som omtalt under punkt 14, «Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi», vil prosjektet ha svært positive miljøkonsekvenser ved at man sterkt reduserer kjemisk plantevern mot viktige skadegjørere. For å få full effekt av UV-B vil det kun benyttes i mørkefasen. Dermed vil man også unngå eventuelt uheldige effekter på mennesker og dyr. Uansett er det slik at man er avhengig av pollinerende innsekter i jordbær, bringebær, tomat og andre kulturer. Det vil derfor være uaktuelt å benytte tiltak som ødelegger for denne nyttefaunaen. Effekt av UV-B på nyttedyr som brukes til bekjempelse av skadedyr, blir undersøkt i prosjektet MelduggFri, men det ser så langt ikke ut til at det er negative konsekvenser. 17. Etikk Dette prosjektet vil ikke reise uheldige etiske problemstillinger. 18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Prosjektet har en god kjønnsbalanse, med Turid Ås Myhrene i Myhrene AS som prosjekteier og prosjektleder. Prosjektet vil benytte tre veiledere fra Norsk Landbruksrådgivning til å gjennomføre de praktiske forsøkene ute i de deltagende bedrifter. To av disse er kvinner. Videre vil Tonje Bergh i Plantmania AS bidra i den daglige driften av prosjektet. 19. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger Det er ikke utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger. Referanser 1. Austin, C. N. & Wilcox, W. F. 2012. Phytopathology102:857-866. 2. Charles, M. T., Benhamou, N. & Arul, J. 2008. Postharvest Biology and Technology 47:27-40. 3. Demkura, P. V. & Ballare, C. L. 2012. Molecular Plant 5:642-652. 4. Hemelrijck, van W., Laer, van S., Hoekstra, S., Aiking, A. & Creemers, P. 2010. Ecofruit, 14th International Conference on Organic Fruit Growing, Stuttgart 22-24 February 2010. 5. Islam, S. Z., Honda, Y. & Arase, S. 1998. Journal of Phytopathology 146:479-485. 6. Suthaparan, A., Hagen, I. K., Solhaug, K. A., Bjugstad, N., Gislerød, H. R., Gadoury, D. M. & Stensvand, A. 2013. Gartneryrket 111 (10):26-28. 7. Suthaparan, A., Stensvand, A., Solhaug, K. A., Torre, S., Mortensen, L. M., Gadoury, D. M., Seem, R. C. & Gislerod, H. R. 2012a. Plant Disease 96:1653-1660. 8. Suthaparan, A., Stensvand, A., Solhaug, K. A., Torre, S., Telfer, K. H., Ruud, A. K., Mortensen, L. M., Gadoury, D. M., Seem, R. C. & Giselrød, H. R. 2014. Plant Disease. http://dx.doi.org/10.1094/pdis-03-13-0222-re. 9. Suthaparan, A., Stensvand, A., Torre, S., Herrero, M. L., Pettersen, R. I., Gadoury, D. M. & Gislerød, H. R. 2009. Plant Disease 94:339-344. 10. Suthaparan, A., Torre, S., Mortensen, L. M., Solhaug, K. A., Gadoury, D. M. & Stensvand, A. 2012b. Acta Horticulturae 956:617-620. 11. Suthaparan, A., Torre, S., Stensvand, A., Herrero, M. L., Pettersen, R. I., Gadoury, D.M. & Gislerød, H. R. 2010. Plant Disease 94:1105-1110. UV-Bær - Innovasjonsprosjekt i næringslivet side 10/10