Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 Utdanningsforbundet Stavangers kommentarer til fremlagt budsjettforslag. Lojalitet til vedtatt budsjettramme er ikke et uttrykk for tilstrekkelige ressurser!
Handlings- og økonomiplanen Stavanger Kommune 2014-2017 Rådmannen understreket i handlings- og økonomiplanen 2013-2016 tydelig behovet for en bærekraftig utvikling: - Å møte dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Dette krever planlegging i kortsiktig og langsiktig perspektiv. Rådmannen har de senere år gjort det tydelig at politiske prioriteringer har ført til svekkelse av kvaliteten på tjenestetilbudet i skole og barnehage. Nå ser vi resultatene av manglende prioritering. Vi forventet et krafttak i oppvekstsektoren for perioden 2014-2017! Investeringsbudsjettet: Vi ser at skole og barnehage prioriteres. Selv om vi skulle ønske enda mer, forstår vi hva 0,9% nettodriftsresultat og høy gjeldsgrad betyr. Det er som direktøren sier, et svakt resultat, og den økonomiske balansen tar vi inn over oss. Vi er glade for at rådmannen viser at det er viktig å satse på økt vedlikehold/verdibevaring, og at en bygger for vekst.
Det blir i denne sammenheng uhyre viktig å følge med på skole- og barnehagebruksplanene, samt ny sak om arealnorm for skole. Nå må en bygge klokt og riktig for framtiden. Det er nødvendig å sørge for lave vedlikeholdsutgifter og satse på det som virker. Vi bør ikke kaste bort millioner på glass og fancy løsninger. Vi minner også om at det i 2016/17 skal finnes en løsning på alle de midlertidige modulene en bruker i barnehage. Vi finner ikke løsningen på dette i fremlagt HØP. Generelt for oppvekst: Vi registrerer at kapittelet om oppvekst og levekår starter med ordene innovasjon og omstilling. En av de største utfordringene vi står ovenfor er å møte en ventet vekst i befolkningen. For å ruste tjenestetilbudet for dette må kommunen skaffe kompetanse, tilrettelegge og omorganisere. Behovet for å møte et økende behov for å følge opp barn i både skole og barnehage skal løses ved at ansatte skal «omstille seg, vri oppmerksomheten, gjøre mindre av noe, slutte å gjøre noe, gjøre mer av noe annet» Vi skal altså ikke gjøre som vi gjorde før. Økonomidirektøren har sagt følgende: min forståelse er å rette oppmerksomheten på å gjøre viktige ting på en riktigere måte innenfor de rammene som allerede finnes. Rådmannen har forklart at de ikke har tro på å «pøse på med ressurser» men at alle må tenke nytt og endre seg. Dersom alle ansatte øker innsatsen med 1%, så vil det utgjøre 100 årsverk for Stavanger. Vi registrerer at dette gjelder alle ansatte utenom de som jobber med personalutvikling, og som styrer ny arbeidsgiverstrategi i praksis. Vi forventer at også personalavdelingen klarer å tenke nytt, siden de forventer at alle de andre nærmere 10 000 ansatte klarer det. Administrativ og politisk ledelse må være tydelig på hva de viktige og riktige tingene er. De må fortelle hva vi ikke skal gjøre og hva vi skal kutte ut. Vi foreslår konkret å kutte i økt bemanning i PO/HR, og flytte ressursene over til økt pedagogtetthet i småskolen.
Grunnskole Stavanger har nå lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov på grunnskoleområdet. Mindreforbruket på grunnskoleområdet utgjør 569 kroner og beløper seg til 75 millioner kroner i alt. 1 ASSS Kommunerapport for Stavanger 2013:35 Utdanningsforbundet etterlyser en generell økning, samt tydelig satsing på bestemte områder:
Tilpasset opplæring, tidlig innsats og spesialundervisning. Dersom en lykkes med tidlig innsats, vil det på sikt gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. For å lykkes med å snu kurven på økende behov for spesialundervisning i skoleløpet, må en i en periode satse og øke ressurstilgangen for å komme over kneika. Det er skoleeiers ansvar å sikre at alle som er i systemet får den hjelpen de trenger. Vi minner om ASSS-tallene som gir en tydelig beskrivelse av hvordan ressurstilgangen er til skole. Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom hvor godt det ordinære undervisningstilbudet er og hvor stort behov det vil bli for spesialundervisning. Departementet understreker i St. meld 31 «Kvalitet i skolen» følgende om tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Videre understrekes det; at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring, eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. (St.meld. 31 Kvalitet i skolen 2007 2008:73-74) Det understrekes altså at kvaliteten på den tilpassede opplæringen henger sammen med ressurssituasjonen. For kun få år tilbake hadde Stavanger en bevisst strategi på å holde høy kvalitet og lærertetthet innenfor ordinær opplæring for å ivareta flest mulig elever innenfor ordinær tilpasset opplæring. I ASSS sammenheng ble Stavanger trukket fram som en kommune som skilte seg ut med lav andel elever med spesialundervisning. Samtidig fikk hver elev tildelt mange timer. Stavangers egen forklaring på dette var satsing på god lærertetthet og tilpasset opplæring for å ivareta flest mulig av elevene innenfor den ordinære opplæringen. Over de seneste årene har imidlertid skolenes totale økonomi blitt strammere ved at nye tiltak har blitt innført uten at disse har blitt fullt ut kompensert. Det har heller ikke blitt tatt med kompensasjon for prisstigning. Dette har ført til en svekkelse av den ordinære tilpassede opplæringen, og er medvirkende årsak at stadig flere elever ikke har tilfredstillende utbytte av denne. Elever som ikke har tilfredstillende utbytte av den ordinære opplæringen gis individuell rett til å få sin opplæring tilpasset gjennom vedtak etter opplæringsloven 5-1. Utviklingen i andel elever som mottar spesialundervisning i Stavanger kan sies å være dramatisk. Samtidig som denne andelen øker kraftig, øker andelen timer til spesialundervisning ikke tilsvarende. Dette er et uttrykk for at ressursene til elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-1 smøres tynnere ut og kan ha den følgen at tilbudet til den enkelte er av dårligere kvalitet.
Vi ser altså en kvalitetsreduksjon i både ordinær og tilpasset opplæring. Det er en ønsket utvikling at flere skal henvises tidlig. Likevel kommer det klart fram av fremlagt HØP at en ønsker å snu utviklingen i andel elever med spesielle behov. Rådmannen vil rette oppmerksomhet mot tiltak som kan snu denne utviklingen. Tiltakene foreslås i Handlings- og økonomiplanen er flere differensieringstiltak og ny modell for ressursfordeling Utdanningsforbundet støtter forslagene, men konstaterer at det ikke er lagt inn friske midler. Det er spesielt overraskende at budsjettforslaget ikke følger utviklingen i andel elever med spesielle behov. Dette er individuelle rettigheter etter enkeltvedtak. For at disse elevene skal få dekket sitt behov, må det tas ressurser fra den ordinære opplæringen, noe som igjen kan føre til at flere elever ikke får tilfredsstillende utbytte av den. Utdanningsforbundet foreslår i tillegg til en generell styrking at det prioriteres midler for å innføre en kommunal minstenorm for lærertetthet på 1.-4. trinn. Dette for å sikre at krav om særlig høy lærertetthet på barnetrinnet ivaretas på den enkelte skole. IKT -strategi Det settes av penger til IKT strategi. Det er bra! IKT er et av de få fag administrasjonen avviser som relevant kompetanse for lærerne, sist avvist samme dag som rådmannen la fram budsjettforslaget. Da undrer vi oss over at det i HØP står at det er viktig å motivere lærere til å ta dette faget.
Vi er usikre på om alle fagavdelinger er samsnakket i saken og virkelig jobber med vedtatt strategi. Det er forunderlig at Stavanger kommune som arbeidsgiver ikke er tydelige i denne sak. IKT er en grunnleggende ferdighet jmf. Opplæringsloven. Vi er usikre på hvordan en er kommet fram til beløpet som er satt av til strategien. Sett i lys av ressurssituasjonen i Stavangerskolen er det mulig at skoleeier må vurdere å bruke ressursene på en annen måte. Styrket skoleledelse Av fremlagt Handlings- og økonomiplan fremgår det at styrket skoleledelse er å forstå som en samlebetegnelse for Stavanger kommunes systematiske satsing på kompetanseutvikling for skoleledelse. Rektorskolen har både i faglig forstand og i rekrutteringssammenheng vært en suksess. Utdanningsforbundet støtter derfor prioritering av ny runde med rektorskolen Vi vil likevel minne om at Styrket skoleledelse er et tiltak som ble vedtatt av kommunalstyret for oppvekst i 2009/2010 og innebærer langt mer enn kompetanseheving. Tiltaket er i utgangspunktet positivt, men Utdanningsforbundet mener det må tilføres friske midler til skolene for å gjennomføre styrket skoleledelse. Det er et paradoks at det er lærertimer/undervisningstimer som finansierer tiltaket. Den grafiske framstillingen under er basert på GSI tall og viser utviklingen i andel administrasjonsårsverk som andel av årsverk til undervisningspersonale totalt. I praksis betyr denne utviklingen at en stadig større andel av ressursene flyttes fra undervisning til ledelse.
16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Adm.årsv. som andel av årsverk til undervisningpersonale totalt. Prosent. 11,5 % 11,5 % 13,5 % 14,4 % 14,6 % 14,9 % 0,0 % 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Rekruttering Rådmannen understreker at det er grunn til bekymring for rekrutteringssituasjonen i Stavangerskolen. Dette spesielt på bakgrunn av frafallet fra lærerutdanning og læreryrket. I grunnskolen i Stavanger er andelen lærere med pedagogisk utdanning lavest i vår kostraguppe i ASSS nettverket og tilsvarende høyest når det gjelder andelen uten pedagogisk utdanning (se graf under). Utviklingen her gir grunn til bekymring.
Barnehage De minste barna vår framtid blir ikke på noen måte prioritert i neste års budsjett. Dette er overraskende og svært beklagelig. Det er nå nødvendig med betydelige løft for å sikre rett hjelp tidlig. Hovedstrategien til Rådmannen, som også er en bærekraftig strategi, er satsing på tidlig innsats og forebygging. Dette er vi selvsagt enige i, dessverre viser ikke dette igjen i foreslått budsjett for barnehage. Det positive er at rådmannen ønsker at barnehagene skal tilpasse barnegruppene til pedagognormen og ikke motsatt. Dette oppfatter Utdanningsforbundet er både økonomisk bærekraftig, i henhold til barnehagelov, samtidig som en får utnyttet samlet pedagogressurs bedre. Rådmannen sier at dette er «ønskelig». Vi foreslår at dette bør være en «hovedregel». Midler til omorganisering av barnehagesektoren er lagt inn, her foreligger ingen veivalg ennå. Det er tidlig i prosessen, og det er umulig å si om foreslått beløp er dekkende. Stavangerbarnehagen? I 2012 sa rådmannen at barnehagesektoren måtte styrkes, at driftsbudsjettene hadde vært lave og at tidligere kutt hadde ført til driftsbudsjett en ikke kunne ha over lang tid. En skulle satse på Stavangerbarnehagen, på kvalitet og rett hjelp tidlig Hvor ble dette av? Det som ligger inne i forslaget, er det som allerede er vedtatt og finansiert av budsjettmidler fra i fjor, ingen nye midler til satsingsområdene. Det mest sentrale på barnehageområdet er tidlig innsats og vedtak om «Rett hjelp tidlig». Dette tiltaket er basert på å «iverksette tiltak» og å styrke kompetanse og kvalitet. Barnehageeier har sendt ut skriv til alle foreldre/foresatte om at alle de som trenger tilbud utover ordinært barnehagetilbud, skal få det. Økningen i antall barn som trenger særskilt hjelp økte med rundt 150 barn i fjor, en vil med kartleggingen avdekke ytterliggere behov, og «det er en ønsket utvikling.» Utfordringer knyttet til flerspråklige barn er også omtalt her. Utdanningsforbundet oppfatter at Rådmannens forslag til løsning er å omfordele knappe ressurser til store, krevende og viktige innsatsområder. Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud Det framkommer tydelig at Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud får et stort og krevende oppdrag. De skal evalueres, justeres og ha ansvar for at «alle ansatte i barnehage er faglig rustet til å gi den hjelpen som trengs». Videre skal en vurdere å gi veiledning til både barn, foreldre og ansatte i større grupper. Det står at de i dag har et godt tilbud men at systematisk forbedring likevel er viktig.
Dette er helt nye forslag for oss. Her oppfatter vi at en ny stor virksomhet får et betydelig merarbeid og ansvar. Alt dette skal skje innenfor de rammene de har. Hvordan skal de klare å lykkes med kompetanseheving for alle ansatte i barnehagene samt redusere behovet for spesialundervisning når det kun er avsatt 500 000kr til det fagområdet med lavest andel pedagoger og fagarbeidere sammenlignet med hele ASSS området. Hvilken forskjell skal disse 500 000kr utgjøre for denne sektoren til dette oppdraget? Hvordan skal en virksomhet lykkes med noe hele fagstab barnehage, rekrutteringsavdelingen og kompetanseavdelingen har jobbet med i årevis? Ressurssenteret og de ansatte i barnehage gjør en formidabel innsats hver eneste dag, men Utdanningsforbundet oppfatter ikke at dette på noen som helst måte er en realistisk løsning. De ansatte er positive og enormt dedikerte til sitt arbeid, men de kan ikke trylle. Rådmannen sier at disse oppgavene skal løses på nye måter (s.89). Fortell oss gjerne hvordan! Styrerne melder i dag tilbake at de er frustrerte over at de ikke klarer å følge opp det de allerede har avdekket av økt behov. Dersom rådmannens forslag blir stående, må en gi foreldre, barn og ansatte realistiske og tydelige signal om hvilket tilbud som gis. Dere har lovet rett hjelp tidlig til alle. Hvordan har dere tenkt å få dette til? Rekruttering Vi står overfor store utfordringer i sektoren Grafen under viser utviklingen i andel ansatte med førskolelærerutdanning i Stavanger sammenliknet med gjennomsnittet i Rogaland resten av landet og snittet for kostragruppe 14 (Stavanger, Bergen og Trondheim. Mens de to andre kommunene Bergen og Trondheim har en positiv utvikling i denne andelen er Stavanger alene om å ha en negativ utvikling.