ÅRSPLAN FOR HOBØL KOMMUNALE BARNEHAGER - generell del 2013-2015 RINGVOLL - SYMRELUNDEN OG BEKKEBLOMEN BARNEHAGER Barnehagenes visjon: Et godt sted å være - et godt sted å lære 1
Innholdsfortegnelse generell del 1. Innledning.. side 3 2. Rammeplan og lovverk. side 3 3. Vårt pedagogiske grunnsyn.. side 4 4. Barnehagens visjon.. side 4 4.1 Visjonen og barnet 4.2 Visjonen og foreldresamarbeid 4.3 Visjonen og personalets rolle 5. Fagområdene i barnehagen... side 6 5.1 Barnehagen som språklig arena 5.2 Antall, rom og form 6. Om pedagogisk dokumentasjon side 8 7. Livet i barnehagen... side 9 8. Overgangen barnehage skole side 10 9. Samarbeidspartnere side 10 2
1. Innledning Hobøl kommunale barnehager ligger fordelt på de tre tettstedene i bygda: - Ringvoll barnehage består av tre avdelinger, en av avdelingene er en naturbarnehageavdeling. - I Tomter har vi Symrelunden barnehage, en to-avdelings barnehage midt i sentrum. - Bekkeblomen barnehage ligger på Knapstad, i nærhet til skole og SFO-lokaler. Dette er den største barnehagen i virksomheten, med fire avdeling. Åpningstiden er fra kl 06.45 til kl 17.00. Hver barnehage har sin egen årsplan-kalender. I tillegg har vi felles årsplan, generell del som går over en toårsperiode, og er bygget på Lov om barnehager og Rammeplanen. Denne planen gjelder for barnehageåret 2013/2014 og 2014/2015. Virksomhet kommunale barnehager er organisert med en virksomhetsleder for alle barnehagene i tillegg til styrere på hvert sted. 2. Rammeplan og lovverk Barnehagen arbeider etter lov om barnehager med forskrifter som, sammen med FN`s barnekonvensjon som ble inkorporert i norsk lov i 2003, danner grunnlaget for innholdet i barnehagen. BARNEHAGELOVEN regulerer bl.a. barnehagens formål ( 1), innhold ( 2) og barns rett til medvirkning ( 3) RAMMEPLANEN er en forskrift til lov om barnehager, og har som mål å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre og tilsynsmyndighet. Rammeplanen presiserer videre at barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Barnehagen ligger inn under Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, - og er en del av utdanningssystemet i Norge livslang læring - for alle barn i alderen 0-18 år. Vi vet at mye av barnets personlighet blir dannet i førskolealder. Barnehagen har av den grunn et stort ansvar for å bidra med å forberede det enkelte barn til å møte framtidens forventninger ved å gi de en pedagogisk/læringsmessig plattform. 3
3. Vårt pedagogiske grunnsyn Hobøl kommunes barnehager ønsker å formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Vi ønsker å representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. I våre barnehager skal alle barn ha like muligheter til å bli sett og hørt. Vi ønsker å jobbe i nær forståelse med barnas hjem, og mener det er viktig å ta hensyn til det enkelte hjems kulturelle og verdimessige tilknytning. Vi ser på forskjellighet som en styrke. Alle barn skal møtes med respekt, alle skal bli godtatt i et inkluderende miljø det ulikheter gir grunnlag for positiv undring og utvikling. 4. Barnehagens visjon BARNEHAGEN ET GODT STED Å VÆRE, ET GODT STED Å LÆRE Visjonen og barna: Hovedfokus er alltid barnet. Vi ønsker at barna skal oppleve barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved at personalet skal fremtre som gode rollemodeller er det viktig at de er bevisste på hva som er det mest fremtredende og viktige i arbeide med de ulike barna. Trygghet og omsorg er bærebjelkene for at barna skal kunne føle sin rolle og finne sin plass i gruppen og på avdelingen. Sammen med dette er tilgjengelighet og trygge rammer en nødvendig del av hverdagen for at de skal kunne finne sin plass til utfoldelse og deltagelse for videre lærdom. Barnehagen er et godt sted å være for barna når : De kan føle seg trygge på seg selv og andre De utvikler vennskap De opplever grensesetting De blir sett og hørt De kan le og ha det moro De opplever mestring Ved å være en veiledende og bekreftende voksen viser vi at vi ser barna. Latter og smil skal være en naturlig og inspirerende del av hverdagen. Sammen skal ting oppleves, erfares og settes i minneboksen. Det er derfor svært viktig at alle barna blir møtt der de er og får hjelp med sine krav og utfordringer. Hånd i hånd med gleden kommer mestringsfølelsen, som vi mener har stor betydning når man skal ut på nye eventyr! Sammen med barna ønsker vi derfor å legge til rette for opplevelser både i og utenfor barnehagen. I barnehagen er en stor del av hverdagen preget av lek. Det å kunne møte barnet i lek gir oss muligheten til å se barnet på deres nivå og følge det tett der det er. 4
Visjonen og foreldresamarbeid: Ikke bare spiller barnehagehverdagen er stor rolle for barna, men dere foreldre er også en viktig brikke i dette samspillet. Vi mener at tilliten og tryggheten hos dere har stor innvirkning. Barnehagen er et godt sted å være for foreldre når: De opplever å bli hørt og respektert De får enkel og konkret informasjon De opplever serviceinnstilt personale De møter et kompetent personale De er trygge på at barna har det bra De vet at barna får mye frilek ute De ser at alt for barna er vårt fokus Personalet viser god kommunikasjon Foreldersamtaler er meningsfulle Kontakten mellom personalet og dere foreldre/foresatte vil være den daglige kommunikasjonen ved levering og henting, men det vil også være foreldersamtaler og foreldermøter. I okt/nov vil det komme forslag til tider for en obligatorisk foreldersamtale. En ny mulighet vil dere få i april/mai, men denne gangen er det opp til dere om dere ønsker et lite møte. Det vil være 2 foreldermøter gjennom året - ett på høsten og ett på våren. Utenom dette vil forelderkaffe og annen samlingsmulighet bli lagt til rette for fra avdelingens side. Dere har også mulighet til å påvirke arbeidet og løsningene i hverdagen gjennom samtaler, planer og brukerundersøkelser. Vi ønsker at foreldre tar kontakt dersom det er noe dere vil gi ros for eller er misfornøyde med. Vår jobb er å tilrettelegge på best mulig måte for at hovedfokuset, barnet, skal få det beste ut av barnehagens tilbud. Foreldreråd og SU(Samarbeidsutvalget) Foreldrerådet består av alle foresatte i barnehagen, og alle avdelinger har representanter i barnehagens FAU. FAU har møter etter behov, arrangerer barnehagens sommeravslutning i samarbeid med barnehagen, og juletrefest kan arrangeres som FAUs eget arrangement. Dette organet er rådgivende overfor styrer med tanke på dugnader, årsplan, organisering, m.m. I tillegg har hver barnehage SU (Samarbeidsutvalg) bestående av foreldrerepresentanter, repr. fra personalet og repr. fra politikerne(eier). Visjonen og personalets rolle - kvalitetssikring av arbeidet. En annen viktig rolle for at man skal kunne få til en best mulig barnehagehverdag for alle, er et bevisst personale som trives i den jobben de er satt til å gjøre. Barnehagen er et godt sted å være for personalet når: Alle gleder seg til å komme på jobb Man møtes med et smil og godt humør Man respekterer hverandre og kan jobbe sammen mot felles mål Man er ærlige mot hverandre og viser ydmykhet At det er mulighet for veiledning og faglig utvikling At man opplever en god kommunikasjon og et godt samarbeid med foreldre og kollegaer 5
Kvalitetssikringen er en viktig bit i vårt arbeid, og dette hjelper personalet til å være bevisst sitt eget arbeid gjennom hele året. Vi evaluerer kontinuerlig og kartlegger eget arbeid og egne holdninger. Denne bevisstgjøringen er viktig for at kvaliteten i tilbudet til barn og foreldre skal være godt, og er avgjørende for nytenkning og endring. 5. Fagområdene i barnehagen Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2, Barnehagens innhold) Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder. De 7 fagområdene vi er pålagt å følge dekker et vidt læringsfelt og de vil sjelden opptre alene. Vi ser det som naturlig å trekke dem inn i tema og prosjektarbeid, i hverdagsaktiviteter, forming, lek og turer. Vi ønsker gjennom vårt arbeid å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og å gi dem utfordringer med utgangspunkt i deres egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form Kommunikasjon og læring knyttet opp til fagområdene. Barn opplever felleskap og opplevelser og deler kunnskap med hverandre. Dette er en forutsetning for god lek og et godt samspill mellom barn - barn og barn - voksen. I Rammeplanen har hvert fagområde ulike mål for arbeidet som skal fremme barns utvikling og læring. I periodeplan/månedsplaner vil avdelingene legge opp til at arbeidet med fagområdene trekkes inn i de temaer, prosjekter og aktiviteter avdelingen og gruppene skal ha. De må også forsikre seg om at innlæringen blir tilpasset barnets alder, interesser og barnegruppens sammensetning. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette for å sikre alle barns behov slik at de får like muligheter for å møte utfordringer i forhold til utviklingsnivå. (Fra Rammeplanen) 6
5.1 Barnehagen som språklig arena Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket, som igjen er nært knyttet til utvikling av kognitiv, sosial og følelsesmessig utvikling. Språk er redskapet for barnet når det undres, tenker og spør. De bruker språk til å kommunisere, oppnå kontakt, løse konflikter, leke med og snakke med venner. Med hjelp av språket utrykker de følelser og holdninger, gir og skaffer seg informasjon. Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker. De må også kjenne personlig interesse for, og personlig utbytte av å gå inn i ulike kommunikasjonssituasjoner. Aktiviteter som bidrar positivt i barns språkutvikling: Den gode samtalen Rim, regler, dikt og sang Fortelling og høytlesing Lek Utforske skriftspråket Vi vil arbeide for en god basiskompetanse, og være bevisst på barnehagens viktig del av tidlig innsats : Begrepsstimulering og språklig bevisstgjøring i førskolealder forebygger lese- og skrivevansker og styrker videre læreprosesser. Hva den enkelte avdeling til tider legger vekt på, kan dere få innblikk i gjennom avdelingenes egne dokumentasjoner, månedsbrev og foreldreskriv. Barnehagen er en svært viktig integrerings- og språkopplæringsarena for minoritetsspråklige barn i førskolealder. Forskning viser at læringsresultater blant minoritetsspråklige barn er betydelig bedre blant dem som har gått i barnehage (St. meld. Nr 30). Videre synes vi det er viktig å sikre at innholdet i tilbudet bidrar til brobygging og kulturformidling mellom barn med minoritetsspråklig bakgrunn og barn med norsk etnisk bakgrunn. 5.2 Barnehagens og førmatematiske begreper - Antall, rom og form Fagområdet gir en unik mulighet for barn i barnehagealder til å være medvirkende i egen læring. Når barna leker og snakker kommer de svært ofte i kontakt med matematiske begreper. Antall, rom og form er et skapende fag, en rasjonell og spennende måte å strukturere virkeligheten på. Vi ser i vårt arbeid med barn at området antall, rom og form har en naturlig sammenheng med området språk. Derfor ønsker vi at barnehagen skal være med å stimulere barns evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning. Dette ønsker vi i personalet å være bevisst på i våre prosjektarbeider sammen med barna, samt i utformingen av rommene på den enkelte avdeling og gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Barn i førskolealder er også konkret opptatt av tall og telling, sortere, måle, spille spill, osv. Aktiviteter som vi kan bruke: Telling og kvantifisering Måling Design former og størrelser Lek og spill Forklaring og argumentasjon Matlaging 7
6. Om pedagogisk dokumentasjon i Hobøl kommunes barnehager MÅL: Vi ønsker at pedagogisk dokumentasjon skal være en arbeidsmåte som, gjennom bevisste observasjoner av handling, samspill, utsagn og gjenstander, skal synliggjøre tanker og teori som i sin tur skal bidra til et nytt syn på praksis. - Å dokumentere betyr å styrke, å bevise. - Å dokumentere er å fortelle en faglig historie. - Dokumentasjon er kulturskapende og synliggjør eksisterende kultur. - En vei til kvalitetsutvikling. - Profilering. Hva sier rammeplanen om dokumentasjon? Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Observasjon: Gjennom observasjon kan det utledes spørsmål, problemområder, interesser og fokus som gjennom dokumentasjon løftes fram og synliggjøres for andre. Gjennom observasjon setter man fokus på hva man ønsker å dokumentere. Når blir dokumentasjonen pedagogisk dokumentasjon? - Når dokumentasjonen løftes fram og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser. - Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppa og i barnegruppa. - Når man aktivt bruker dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen. Noen eksempler på hvordan vi dokumenterer: Tavlen i gangen, digital-skjerm med bilder Utstillinger Barnas egne permer/bøker Evaluering av månedsplaner 8
Bilder/tekst knyttet opp til ulike prosjekter: Det dokumenters daglig, undervei i prosessen og når arbeidet er avsluttet Barnesamtaler Uformelle samtaler med barn Hva betyr dokumentasjon for barna, ansatte og foreldre og samfunnet? Dokumentasjon hjelper barna til å gjenkalle sine opplevelser med et tema eller prosjektarbeid. Barna kan følge en prosess, huske tilbake til, og samtale om det de har erfart på veien. For ansatte gir dokumentasjon mulighet til å reflektere over egen praksis i forhold til arbeidet med barna, og gir mulighet til å følge barnas utvikling og aktivitetsnivå. Barnehagen har et samfunnsmandat, og gjennom dokumentasjon gis foresatte og andre som er i kontakt med barnehagen, en mulighet til å få et innblikk i hva barna opplever, lærer og gjør i løpet av dagen 7. Livet i barnehagen Samhandlingens betydning. Vi er opptatt av at alle som tilhører fellesskapet i barnehagen kjenner hverandre, er trygge på hverandre og bryr seg om hverandre. Vi voksne skal lytte, være engasjerte og nysgjerrige og sette i gang gode læringsprosesser ut fra barns medvirkning, tanker og kompetanse. Rommets betydning. Vi ønsker å legge opp til at avdelingene og det utstyret vi har skal inspirere og innby til meningsfull lek og læring. Vi vektlegger tydelig struktur, gjennomtenkte og tilrettelagte lekemiljøer som skaper sammenhenger og nye utfordringer. Pedagogisk dokumentasjon. Vi er opptatte av å bruke pedagogisk dokumentasjon for å synliggjøre vår egen praksis, planlegge prosjekt og temaarbeid og gi foreldrene mulighet til innsyn og innflytelse. Ved å gjøre dokumentasjonen tilgjengelig for barna anerkjenner og støtter vi barnas initiativ, tanker og innspill. Medvirkning og fleksibilitet Vi er opptatt av at barn skal bli lært toleranse, solidaritet og kollektiv medbestemmelse. Vi tilrettelegger for at barna har mange muligheter for å finne seg mange lekekammerater, gjøre mange lekeerfaringer, delta i store og små grupper og oppleve at det finnes flere fasiter på det man opplever og erfarer. Fast rammestruktur for uken: Hver avdeling har egen ukestruktur og dagsrytme som de følger gjennom hele året. 9
Overgang barnehage skole Overgangen mellom barnehage og skole er en stor forandring i barnas, og foresattes hverdag. For å gjøre denne overgangen så lystbetont og problemfri som mulig, samarbeider barnehagen tett med skolen. Fellesaktiviteter for førskolegruppa og skole/sfo er eksempler på dette. Kommunale barnehager har en metodisk plan for førskolearbeidet: Mot skolen vi går! Med planen ønsker vi å kvalitetssikre førskolearbeidet i barnehagene. Planen tar for seg det organiserte arbeidet sammen med de eldst barna, innhold, tidsbruk, osv. Barn lærer på ulike måter og gjennom mange sanser. Derfor er det viktig med ulike innfallsvinkler i førskoleaktivitetene. Det arrangeres overgangsmøter med kontaktlærer, skolens ledelse og barnehagen. Her gis informasjon om barnets styrker, lekekammerater, hva barnet liker å gjøre, osv. Resultatet fra de ulike kartleggingene som er gjort i barnehagen, kan også være et tema her - dersom resultater og observasjoner viser at skolen bør tilrettelegge spesielt i forhold til f. eks den begynnende lese-og skriveopplæringen. På overføringsmøter kan også andre samarbeidspartnere som helsesøster, PPT og/eller foresatte delta. Dersom det i barnehagen er barn med spesialpedagogisk hjelp, eller barn med andre ekstraressurser, tas dette opp med skolen i god tid før skolestart slik at skolestarten tilrettelegges spesielt for disse. Samarbeidspartnere Barnehagen har mange samarbeidspartnere. De mest sentrale av disse er helsestasjonen og PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste). Begge disse instansene er rådgivende og veiledende overfor barnehagen. Dersom det er spørsmål barnehagen eller foresatte har om enkeltbarn kan vi som regel få svar fra en av disse. PPT er også sakkyndig instans i forhold til spesialundervisning, slik at vi kan få råd og veiledning når vi møter utfordringer i vårt daglige arbeid. I tillegg er barnehagen pålagt samarbeid og opplysningsplikt overfor Sosial- og barnevernstjenesten i kommunen. Dette er hjemlet i Lov om barnehager 21 og 22. Dette innebærer at dersom det er forhold rundt enkeltbarn som bekymrer barnehagen, skal barnehagens styrer gi melding om dette til barnevernstjenesten i kommunen. Barnehagen er pålagt og svare på henvendelser fra disse instanser, dersom vi blir kontaktet. Både helsestasjonen og barnevernet er nå en del av virksomhet, Familiens Hus. Familiens Hus arrangerer tverrfaglige møter hvor vi kan delta med problemstillinger vi ønsker å drøfte på generell basis. 10