Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?



Like dokumenter
Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 1: Vil den nye norske læreplanen i naturfag øke elevenes lesekompetanse?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Innhold. Forord Innledning... 11

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

Tekstkulturer og skriving i naturfag

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2)

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Veileding = undervisning? Veiledning i (real)-fag Veiledning med læring i fag som mål. Hva kjennetegner forståelse? Diskusjonsoppgave 1.

Revidert læreplan i naturfag

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Prof. Stein Dankert Kolstø. Fagseminar om realfagene. Universitetet i Bergen Institutt for fysikk og teknologi

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 2: Hvordan fremme elevens kompetanse i å lese naturfaglige tekster?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Budding Science and Literacy

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

5E-modellen og utforskende undervisning

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Undervisning i nye læreplaner i naturfag. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Lærebøker og sånt. Hva må til for at lærebøkene vi har skal fungere for svakt presterende elever? Kosmos - tilrettelegging av læremidler

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

Innhold. Forord... 11

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Starter med forsøk: Egg i flaske

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Praktisk arbeid gir læring

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

22.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

LokaL LærepLan LærepLan 2012

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole


Utforsking som undervisingsmetode og som. ringsmål?

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Praktisk arbeid gir læring

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Selsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.

Årsplan i naturfag for 8. klasse

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Naturfag 6. trinn

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

ÅRSPLAN. Fag: Engelsk. Klasse: 8. trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram

FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 9. trinn, 2017/2018

Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: tysk Selsbakk skole 10. trinn, 2016/2017

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Transkript:

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45

Mål l med skriving som GrF Deltagelse Lytte og lese og skrive? Aviser, magasiner og internett Læring Læring avhengig av språklig bearbeiding

Overføring ring til nye kontekster som utfordring Trene elevene påp det vi vil de skal bli god til! Hva er det vi vil elevene skal bli gode til? Skriving: sammenfall mål m l og metode?

Lærebøker

Begrepsoversikt HVA finnes? Utlegning av hvordan naturvitenskapen snakker om verden

Forklaring Forklarer HVORFOR C-atom C alltid danner fire bindinger. En forklaring innebærer her at en påstand p om verden (C- atom danner alltid fire bindinger) Begrunnes ved å si hvordan påstanden p henger logisk sammen med observasjoner, regler eller kjente teorier,

Prosedyretekster

Eksperimentrapporter

Utredninger

Debattinnlegg

Naturvitenskapens sjangrer Ulike sosiale formål Ulike typiske kjennetegn Noen formidler etablerte innsikter Noen er argumenterende

Naturfaglige sjangre Beskrivelse Begrepsoversikt Forklaring Prosedyretekster Eksperimentrapport Ekspertutredning Debattinnlegg Sosialt formål Beskrive objekter i naturen Beskrive en klasse av objekter i naturen Forklare prosesser i naturen Muliggjøre en vitenskapelig aktivitet Fremme en begrunnet påstand om naturen Overbevise om et saklig synspunkt Overbevise om et synspunkt Typisk struktur Beskrivelse Generelt konstatering, beskrivelse Identifisering av fenomen, steg-for for-steg forklaring Formål, utstyr, steg Introduksjon, metode, resultater (data), diskusjon Påstand, argumenter, forsterket påstandp Sak, Sak, avvisning av motstanderes syn, argumenter for eget syn, anbefaling

Formål Skriving i naturfagplanen kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter Å kunne formulere spørsm rsmål l og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår r i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag.

Typiske verb Kompetansemål Beskrive, forklare, gi en oversikt over, foreslå tiltak, drøfte, argumentere, vurdere planlegge, skrive logg, publisere Sjangrer? Beskrivelse, forklaring, prosedyretekster, logg, eksperimentrapport, debattinnlegg?

Læring gjennom skriving i dag Pressskriving? Kortsvarsoppgaver Labrapporter Eksperimentlogg?

Kortsvarsoppgaver nä han sa bara läs igenom den ett par sidor först ja titta påp ja gjorde ja titta påp frågerna sen läste ja igenom efter sen tog ja fråga två sen läste igenom såhär fråga två vad är ett eldhus här står r det ju eldhus (visar( i boken). (s.158)

Skriving i naturfag som allmenndannelse Hvilke naturfaglige tekster møter m elever som samfunnsborgere? Hvilke sjangre trenger elevene å kunne for å kunne delta? Lese? Skrive?

Kunne vurdere informasjon 5

Læring gjennom skriving - i naturfagets sjangrer Lære etablert kunnskap Skrive forklaring etter elevøvelser? velser? Skrive begrepsoversikter? Skrive prosedyrer for å få frem naturfenomen? Lære om forskning og debatt Skrive forsøksplaner og logg? Skrive argumenterende eksperimentrapporter? Skrive enkle utredninger?

Har elevene noe å skrive om? Naturobservasjoner Elevøvelser velser og demonstrasjoner Kjente observasjoner Aktiverte erfaringer Aktuelle kontroverser Naturfaglige begrep og argumenter

Opplæring i skriving i fagets Eksemplifisering sjangre Lese et tydelig eksempel i sjangeren Skolebiblioteket! Modellering Vise og forklare Stillasering Stillaserende oppgaver og veiledning

Sortere etter farge, blankhet,...? Vi (!) skiller mellom metaller, halvmetaller og ikke-metaller.

Lage begrepsoversikter? Hva skal vi skrive da? Lag et støttende ttende rammeverk Gi eksempler påp stoffer med ulik ledningsevne Sorter stoffene i tre grupper etter ledningsevne Lag et begrepskart over egenskaper til ulike stoffer

Hvorfor føles f det kaldt når n r du stryker aceton påp underarmen?

Skrive forklaringer? Hva er en forklaring? Vis eksempler Gi rammeverk Hva skal forklares? Hvorfor (gjør r rødsprit r huden kald?) Beskriv et eksempel og observasjoner Vi sås at Bruk begrepene fordampningsvarme til å forklare observasjonene i eksempelet Det ble kalt fordi

Eksempel påp eksperimentrapport

Eksempel påp rapportmal Innledning Vårt forskningsspørsm rsmål l og hypotese Metode Her skal dere beskrive metodene, utstyr Observasjoner Her skriver dere alle målinger m i i en tabell, graf,.. Diskusjon Svar påp spørsm rsmål, forklar hvordan observasjonene støtter tter og ikke støtter tter svaret

URL

Lese/skrive påp Internett? Debatt, chat,, blogg, twitter, Kjøpe genmat? Jeg mener Fordi Viktig å husker at gener bare disponerer (forklaring) Er det ikke slik at alle celler i kroppen inneholder gener? Ny form, samme idealer? Begrunne, utdypende inf, saklighet,

Potensial ved økt fokus påp fagets sjangre Læring gjennom skriving også i naturfag Lære naturvitenskapelig tenke og arbeidsmåte Delta gjennom å skrive innlegg Lære å skrive for å bli flinkere til å lese og lytte?

Utfordringer Naturfaglæreres reres kompetanse Fagets sjangrer Sjangeropplæring ring Læring gjennom skriving Naturvitenskaplig tenke og arbeidsmåte Eksempeltekster Gode elevtekster Autentiske tekster påp skolebiblioteket i argumenterende naturvitenskapelige sjangrer

Referanser Anderson, J. R., Simon, H. A. & Reder,, L. M. (1996). Situated learning and education. Educational Researcher, 25(4), (4), 5-11. 5 Bazerman,, C. (1998). Shaping written knowledge. The genre and activity of the experimental ental article in science.. Madison, Wisconsin: The University of Wisconsin Press. Anderson, J. R., Simon, H. A. & Reder,, L. M. (1996). Situated learning and education. Educational Researcher, 25(4), (4), 5-11. 5 Baram-Tsabari Tsabari,, A., & Yarden, A. (2005). Text genre as a factor in the formation of scientific literacy. Journal of Research in Science Teaching, 42(4), (4), 403 428. 428. Edling,, A. (2006). Abstraction and authority in textbooks. The textual paths towards s specialized language.. Doctoral thesis. Uppsala: Uppsala University. Hentet 25.10.08 fra http://publications.uu.se publications.uu.se/theses. Elstad, E. & Turmo A., (2006) (Red.). Læringsstrategier: Søkelys S påp lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Knain,, E. (2002). Naturfagboka i praksis. Om tolv naturfagelever og deres lærebok. l Tønsberg: Høgskolen H i Vestfold, 2002 Rapport 10/2002. Hentet 10.11.08 fra http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2002 bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/2002-10/rapport10-2002.pdf Keys, C. W., Hand, B., Prain,, V. & Collins, S. (1999). Using the science writing heuristic as a tool for learning from laboratory investigations in secondary science. Journal of Research in Science Teaching, 36(10), (10), 1065-1084. 1084. Kolstø,, S. D. (2009). Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 1: Vil den d nye norske læreplanen l i naturfag øke elevenes lesekompetanse? NorDiNa,, dette nr. Kolstø,, S. D. (2009). Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 2: Hvordan fremme elevens kompetanse i å lese naturfaglige tekster? NorDiNa,, dette nr. Martin, J. R. (1989). Factual writing: Exploring and challenging social reality. Oxford: Oxford University Press. Martin, J. R. (1993). Literacy in science: Learning to handle text as technology. I M. A. K. Halliday & J. R. Martin (Red.), Writing science: Literacy and discursive power (s. 166 220). Pittsburgh, PA: University of Pittsburgh Press. Newton, P., Driver, R. & Osborne, J. (1999). The place of argumentation in the pedagogy of school science. International Journal of Science Education, 21(5), (5), 553-576. 576. Norris, S. P. & Phillips, L. M. (2003). How literacy in its fundamental sense is central to scientific literacy. Science Education 87,, 224-240. 240. Purcell-Gates, V., Duke, N. K. & Martineau, J. A. (2007). Learning to read and write genre-specific text: Roles of authentic experience and explicit teaching. Reading Research Quarterl,y 42(1), (1), 8-45. 8 Veel,, R. (1997). Learning how to mean scientifically speaking: apprenticeship into scientific discourse in the secondary school. I F. Christie & J.R. Martin (Red.). Genre and institutions: Social processes in the workplace and school.. London: Continuum. Wallace, C. S., Hand, B. & Prain,, V. (2004). Writing and learning in the science classroom. Dortrecht: Kluwer Academic Publishers. Wellington, J., & Osborne, J. (2001). Language and literacy in science education. Buckingham: Open University Press.