Sarpsborg Kommune EGENREGI VERSUS KONKURRANSEUTSETTING INNSAMLING AV AVFALL OG SLAM. Dato: 12.11.2018 Versjon: 02 www.asplanviak.no
Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Sarpsborg Kommune Tittel på rapport: Egenregi versus konkurranseutsetting innsamling av avfall og slam Oppdragsnavn: Avfallsplan for Sarpsborg kommune Bistand til avfallsplan Oppdragsnummer: 620321-01 Utarbeidet av: Christine Blom og Torbjørn Bergheim Oppdragsleder: Kjell Terje Nedland Tilgjengelighet: Åpen 02 12.11.18 Oppdatert versjon etter gjennomgang av versjon 1 med kommunen 08.11.2018. CB/TB CL 01 01.11.18 Utkast CB/TB CL VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 34
Forord Asplan Viak har på oppdrag fra Sarpsborg kommune v/team avfall og renovasjon vurdert fordeler og ulemper knyttet til å utføre innsamling av husholdningsavfall og slam i egenregi. Svein-Erik Svendsen har vært Sarpsborg kommunes kontaktperson for oppdraget. Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak ved Christine Blom og Torbjørn Bergheim. Kjell Terje Nedland har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Cathrine Lyche har vært kontraktsansvarlig og kvalitetssikrer for denne rapporten. Denne versjon 2 av rapporten er en oppdatert versjon etter gjennomgang av versjon 1 med kommunen 08.11.2018. Sandvika, 12.11.2018 Kjell Terje Nedland Oppdragsleder Cathrine Lyche Kvalitetssikrer side 2 av 34
SAMMENDRAG Sarpsborg kommune har ifølge SSB 55 840 innbyggere per 2. kvartal 2018. Innsamlingen av både husholdningsavfall og slam er satt ut på anbud. Det eksisterer i dag en kontrakt som omfatter både innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall og en kontrakt på slaminnsamling. Dagens årlige kontraktssum på innsamling og behandling av avfall er ca. kr 23 millioner og rett i underkant av 1 million for innsamling av slam. Slamtømming er dermed en liten oppgave sammenlignet med innsamling av husholdningsavfall: Hovedfokuset i rapporten er derfor på husholdningsavfall. På bakgrunn av dagens situasjon i kommunen og erfaringer fra andre kommuner og selskaper, er følgende aspekter knyttet til en eventuell overgang til egenregi vurdert: Vurdering av dagens tjeneste Framtidige behov for innsamlingstjenester Markedssituasjonen for innsamlingstjenester i regionen Momenter til vurdering ved en eventuell overgang til egenregi, herunder risiko i etableringsfasen av egenregi, kompetanse, kapasitet, arbeidsmiljø, lønns- og personalkostnader, endringer i innsamlingssystem/tjenesteomfang, kommunikasjon mellom renovatør og førstelinje/administrasjon, kvalitet på avfallsfraksjonene, økonomisk forutsigbarhet Beregning av kostnader for egenregi Synergieffekter ved egenregi Organisering av en eventuell egenregienhet i Sarpsborg kommune Rigging for fremtiden De økonomiske estimatene indikerer et investeringsbehov på rundt kr 21 millioner i biler og anlegg for innsamling av husholdningsavfall i egenregi. De beregnede årskostnadene tar hensyn til kapitalkostnader, lønnskostnader og andre driftskostnader, samt uforutsette kostnader, og antas å kunne bli i størrelsesorden 9 millioner kr dyrere enn dagens løsning. Dette tilsvarer en økning på 390 kr per abonnent per år. Fordelene ved en overgang til egenregi vil være kortere linje mellom renovatører og førstelinje/administrasjon, bredere kompetanse og større økonomisk forutsigbarhet, samt eventuelle synergieffekter knyttet til en innsamlingsløsning for grovavfall. Ulempene utover de økonomiske vil være risiko for redusert omdømme i en overgangsfase, at kommunen selv må sørge for å dekke opp vikarbehov og tekniske problemer knyttet til biler og utstyr, samt en fare for at driftsrelaterte oppgaver går på bekostning av langsiktig planlegging og utvikling. Vi har ingen indikasjoner på at tjenestekvaliteten i Sarpsborg kommune er dårlig eller under gjennomsnittet i dag, men vi vil anbefale at det gjennomføres undersøkelser knyttet til dette, for eksempel Avfall Norges Renovasjonsbenchmark. Det bør jobbes for å øke materialgjenvinningsgraden i kommunen uavhengig av om man velger å overta innsamlingen i egenregi eller ikke. side 3 av 34
Det er for tiden mange prosjekter og planer på gang knyttet til utvikling av avfallsområdet i Sarpsborg kommune. Nye innsamlingsløsninger/henteordninger og eventuell etablering av ny gjenvinningsstasjon og ettersorteringsanlegg vil bidra til å øke renovasjonsgebyret. I tillegg vil gjennomføringen av de nye løsningene kreve administrative ressurser. I denne sammenheng bør kommunen derfor vurdere disse endringene opp mot et eventuelt ønske om å ta over renovasjonstjenesten i egenregi til hvilke formål det er mest hensiktsmessig at de økonomiske og administrative ressursene brukes for å heve standarden på renovasjonstjenesten som helhet. For slam er det stor usikkerhet knyttet til hva en innsamlingskostnad i egenregi vil være sammenlignet med dagens konkurranseutsatte løsning. Dette skyldes at dagens innsamlingskostnad er lavere enn hva man vil kunne forvente ved en ny anbudskonkurranse. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvor store synergieffekter man kan oppnå på dette området som følge av at vann- og avløpsavdelingen i kommunen allerede disponerer en bil, samt at det i dag eksisterer et udekket behov for tømming av sandfang. Anslåtte kostnader ved en evt. overgang til egenregi for slaminnsamling er derfor ikke angitt. Likevel er det lite sannsynlig at en overgang til egenregi vil føre til reduserte kostnader sammenlignet med dagens nivå. Et argument for å overta tjenesten i egenregi kan være å få et tettere samarbeid med renovatørene og en bedre oversikt over eventuelle problematiske anlegg og tjenesten generelt. I tillegg kan en varierende markedssituasjon for slaminnsamling være et argument for å vurdere overtakelse i egenregi. side 4 av 34
Innhold SAMMENDRAG...3 1 INNLEDNING...7 1.1 Formål og bakgrunn...7 1.1 Metode...7 2 GENERELLE BETRAKTNINGER OM KONKURRANSEUTSETTING KONTRA DRIFT I EGENREGI...8 1.1 Innledning...8 2.1 Prisutvikling på renovasjonsgebyr og innsamlingstjenester...8 2.2 Fordeler og ulemper med egenregi og konkurranseutsetting...10 2.3 Trender i renovasjonsbransjen...13 3 ERFARINGER FRA ANDRE IKS OG KOMMUNER...15 1.1 Fredrikstad kommune...15 3.1 Hallingdal Renovasjon IKS (HR)...16 3.2 Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF)...17 3.3 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD)...19 4 STATUS I SARPSBORG KOMMUNE...21 1.1 Omfang...21 4.1 Renovasjonssystemet...21 4.2 Slamtømming og tette tanker...22 4.3 Organisering av team avfall og renovasjon i Sarpsborg kommune...22 4.4 Dagens kontrakter for innsamlingstjenestene...24 4.4.1 Renovasjon...24 4.4.2 Slam...24 4.5 Kostnader knyttet til dagens innsamlingsløsning...24 4.6 Avfallsmengde og materialgjenvinningsgrad...24 4.6.1 Avvik på renovasjonstjenester...24 4.6.2 Avvik på kildesortert avfall (avfallskvalitet)...25 4.7 Administrasjonens erfaring med dagens innsamlingsløsning...25 4.7.1 Renovasjon...25 4.7.2 Slam...25 5 VURDERINGER...26 1.1 Vurdering av dagens tjeneste...26 5.1.1 Ressursbruk i Sarpsborg knyttet til innsamling av husholdningsavfall og slam...26 5.1.2 Tjenestekvalitet husholdningsavfall...26 5.1.3 Tjenestekvalitet slam...26 5.1.4 Kvalitet på avfallsfraksjonene...26 5.1.5 Pris...27 5.2 Framtidige behov for innsamlingstjenester...27 5.2.1 Endringer i Europeiske rammebetingelser...27 5.2.2 Endringer i lokale avfallsløsninger...27 side 5 av 34
5.3 Markedssituasjonen for innsamlingstjenester i regionen...28 5.3.1 Husholdningsrenovasjon...28 5.3.2 Slaminnsamling...28 5.4 Momenter til vurdering ved en eventuell overgang til egenregi...28 5.4.1 Risiko i etableringsfasen av egenregi...28 5.4.2 Kompetanse...29 5.4.3 Kapasitet, inkl. reservemateriell og -personell...29 5.4.4 Arbeidsmiljø, lønns- og pensjonskostnader...30 5.4.5 Endringer i innsamlingssystem/tjenesteomfang...30 5.4.6 Kommunikasjon mellom renovatør og førstelinjen/administrasjonen...30 5.4.7 Kvalitet på avfallsfraksjonene...30 5.4.8 Økonomisk forutsigbarhet...31 5.5 Beregning av kostnader for egenregi...31 5.6 Synergieffekter ved egenregi...32 5.7 Organisering av en egenregienhet i Sarpsborg kommune...32 5.8 Rigging for fremtiden...32 side 6 av 34
1 INNLEDNING 1.1 Formål og bakgrunn Sarpsborg kommune har 55 840 innbyggere per 2. kvartal 2018. Det foretas ca. 1,1 millioner årlige tømminger av husholdningsavfall. I tillegg tømmes 1612 slamavskillere eller andre avløpstanker fra spredte avløpsløsninger. Innsamlingen av både husholdningsavfall og slam er satt ut på anbud. Det eksisterer i dag en kontrakt som omfatter både innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall og en kontrakt på slaminnsamling. Formålet med denne rapporten er å fremheve fordeler og ulemper knyttet til å ha disse tjenestene konkurranseutsatt kontra å gjennomføre en eller begge tjenestene i egenregi i stedet. Rapporten skal benyttes som beslutningsgrunnlag for politikerne i Sarpsborg kommune om hvorvidt innsamlingen av tjenestene bør overtas i egenregi eller ikke. Dagens årlige kontraktssum for innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall er rundt kr 23 mill, mens kontraktsummen for innsamling av slam er i underkant av kr 1 mill. Slamtømming er dermed en liten oppgave sammenlignet med innsamling av husholdningsavfall. Mange av vurderingene som gjøres har derfor innsamling av avfall som fokus, men innsamling av slam er likevel med i vurderingene som gjøres. Rapporten er bygd opp med generelle betraktninger om drift i egenregi kontra konkurranseutsetting i kapittel 2, og noen relevante erfaringer med drift i egenregi og overgang fra konkurranseutsetting til innsamling i egenregi i kapittel 3. En nærmere beskrivelse av dagens situasjon i Sarpsborg kommune gis i kapittel 4, mens vurderinger knyttet til dagens løsning, samt en eventuell overgang til egenregi er gitt i kapittel 5. I kap. 5 belyses blant annet tjenestekvalitet, kvalitet på avfallsfraksjoner, markedssituasjon, risikofaktorer, økonomi og utvikling av avfallsområdet etc. 1.1 Metode Opplysningene som fremkommer i denne rapporten er innhentet september/oktober 2018 på følgende måte: - Intervju med enhetsleder kommunalteknikk i Sarpsborg kommune, Lars Jørgen Thoresen - Intervju med saksordfører for avfallsplan, Thor Egil Brusevold i Sarpsborg kommune - Intervju og samtaler med teamleder avfall og renovasjon i Sarpsborg kommune, Svein-Erik Svendsen - Telefonintervju med virksomhetsleder i Fredrikstad kommune, Andrè Svendsen. I tillegg har vi med tidligere innhentet erfaring fra andre avfallsselskap, herunder HR, ROAF og RfD, samt Asplan Viaks egne bransjeerfaringer og erfaringer fra lignende oppdrag. side 7 av 34
2 GENERELLE BETRAKTNINGER OM KONKURRANSEUTSETTING KONTRA DRIFT I EGENREGI 1.1 Innledning Konkurranseutsetting av renovasjonstjenester har vært et aktuelt tema i debatten om offentlig sektor i mange år, og konkurranseutsetting av innsamling av husholdningsavfall har fått ekstra stor oppmerksomhet det siste året som følge av at to store leverandører av renovasjonstjenester (innsamling av husholdningsavfall) gikk konkurs i 2017. Kommunene har ansvar for å sørge for innsamling av husholdningsavfall. Innsamlingen kan foregå i egenregi eller den kan konkurranseutsettes. Innsamling av husholdningsavfall i egenregi betegner en situasjon hvor det offentlige utfører innsamlingstjenesten med egne ansatte, og gjerne med egne driftsmidler. Konkurranseutsetting innebærer at det offentlige lar private aktører konkurrere om å samle inn husholdningsavfall i stedet for at det offentlige utfører innsamlingen i egenregi. Konkurranseutsetting åpner også muligheten for at det offentlige selv, eller gjennom en virksomhet i offentlig eie, kan delta i konkurransen om å utføre tjenesten. Organisering av offentlige tjenester i selvstendige foretak etter bedriftsøkonomisk mønster er en måte å gjøre dette på. Målsetningen er da som oftest å vurdere prisen på egenproduksjon i en konkurransesituasjon for å få fram eventuell besparelse og en mer rasjonell drift og som følge av det lave offentlige kostnader på tjenesten. Selv om det offentlige da selv utfører tjenesten vil det ikke kunne karakteriseres som en vanlig «egenregisituasjon», i og med at tjenesten altså vil være utført i henhold til en kontrakt. Ved drift i egenregi kan tjenesten tilpasses etter behov, og politikerne kan gjennom de årlige budsjettvedtakene bestemme nivået på tjenesten. Det offentlige vil selv ha arbeidsgiveransvar og full kontroll over utførelsen. I den grad det skal gjøres endringer i tjenesten vil dette måtte følges opp med økonomiske og ressursmessige tiltak. Konkurranseutsetting betinger at de tjenester som skal utføres er godt beskrevet og at det er etablert velfungerende rapporterings- og kontrollmekanismer som gjør det mulig å periodisere utgifter og inntekter (gebyrer) og kontrollere at tjenesten som leveres er iht. forutsetningen. Ved konkurranseutsetting må offentlige oppdragsgivere forholde seg til regelverket for offentlige anskaffelser. Det er viktig at de som foretar innkjøpene besitter den nødvendige innkjøpsfaglige kompetansen. De som foretar anskaffelsene må også ha god kunnskap om hva som skal anskaffes og kunne gi en beskrivelse av dette. En må avklare ønsket kvalitet og hvordan denne kvaliteten skal sikres. Dette innebærer at det må utarbeides gode og målbare kvalitetsindikatorer. Tjenestebeskrivelse, kravspesifikasjon og kvalitetsindikatorer utgjør grunnlaget for å kunne utarbeide en mest mulig presis bestilling. I tillegg må forholdet til risiko som pålegges tjenesteleverandøren være rimelig for at prisene skal kunne være lave. Lav risiko for leverandør kan gi større risiko for oppdragsgiver, noe som kan gi høyere totale utgifter for oppdragsgiver enn forutsatt. Mulighet for endringer i kontraktsomfanget og prisjusteringer vil også kunne påvirke prisen. I mange år har trenden vært at kommuner og interkommunale selskaper ønsker å gå fra innsamling av husholdningsavfall i egenregi til å konkurranseutsette innsamlingstjenestene, selv om det er eksempler på det motsatte. De siste årene, og spesielt det siste året har imidlertid relativt mange valgt å rekommunalisere innsamlingstjenestene. 2.1 Prisutvikling på renovasjonsgebyr og innsamlingstjenester Undersøkelser omkring konkurranseutsetting av offentlige tjenester viser at besparelsene varierer sterkt mellom ulike tjenestesektorer. Husholdningsrenovasjon finansieres gjennom renovasjonsgebyret. Politikerne kan gi føringer for tjenesten, men selvkostprinsippet skal ligge til grunn når gebyret beregnes. side 8 av 34
Mange kommuner og interkommunale renovasjonsselskap har de siste årene også vært med i Avfall Norges Renovasjonsbenchmarking der ulike faktorer som brukertilfredshet, systemeffektivitet, driftseffektivitet, miljøeffektivitet etc. måles. Innenfor renovasjon er det gjennomført noen studier som på ulike måter kan svare på om konkurranseutsetting i seg selv fører til besparelser. Det er imidlertid store forskjeller med hensyn til hvilken renovasjonsordning de enkelte kommuner har (type beholdere, avfallsfraksjoner som hentes, henteavstand fra veg, hentefrekvens etc.), hvilke type avfallstekniske prosessanlegg de ulike virksomhetene har investert i, samt lokale geografiske og logistiske forhold etc. De Facto (kunnskapssenter for fagorganiserte) utarbeidet i 2015, på oppdrag fra Fagforbundets faggruppe for Renovasjon, rapporten «Dyrt for innbyggerne dårlig for de ansatte» hvor konkurranseutsatte renovasjonstjenester ble kartlagt i landets 20 største kommuner. Kartleggingen konkluderer med at det ikke er grunnlag for tidligere forskningslitteraturs antakelse om at anbudsutsatt renovasjon er økonomisk rimeligere enn kommunal renovasjon. Videre vises det til at mange private renovasjonsselskaper den gang gikk med store økonomiske overskudd, noe som tyder på at kommuner og interkommunale selskaper betalte for mye når de konkurranseutsatte renovasjonstjenester. Det vises også til at arbeidsplasser innen renovasjon gir stor samfunnsmessig nytte, og at det er mange søkere til stillinger som renovatører i offentlige virksomheter som satser på fagutdanning for å møte fremtidens krav til håndtering av avfallsteknisk utstyr og øke interessen for renovasjonsfaglige arbeidsplasser. Asplan Viaks erfaring tilsier at eventuell lavere kostnad for en konkurranseutsatt renovasjonstjeneste i hovedsak skyldes bedre og flatere organisering (færre stabsansatte), tydeligere oppgavefordeling og andre lønns- og arbeidsbetingelser for renovatørene når tjenesten blir utført i privat regi. Dersom tjenesten utføres av en tjenesteleverandør som har sjåfører som eier egen bil og kan være selvstendig næringsdrivende, har disse også andre rammevilkår for arbeidsmiljø å forholde seg til. Bruk av utenlandsk arbeidskraft er også i stadig større grad i bruk i renovasjonssektoren, noe som igjen kan presse prisen ned. En utfordring ved konkurranseutsetting er å få et fullstendig kostnadsbilde, herunder kostnader knyttet til overføring av funksjoner fra en operatør til en ny ved inngåelse av nye kontrakter, kontraktsforhandlinger, kontroll av kontraktoppfyllelse, inkludert oppfølging av egenkontroll og tredjepartskontroll, og økonomiske konsekvenser av eventuelle kontraktsbrudd. Kostnaden for innsamling av avfall utgjør erfaringsmessig 30-40 % av renovasjonsgebyret, men her er det store variasjoner. En eventuell innsparing som følge av konkurranseutsetting er ofte vanskelig å måle på størrelsen på renovasjonsgebyret fordi mange kommuner i samme periode som konkurranseutsettingen har gjort andre endringer som påvirker kostnaden på innsamlingen. Dette kan være nye innsamlingsløsninger, nye typer beholdere, endret servicegrad (for eksempel maksimal henteavstand for beholderne), innovasjons- og utviklingsprosjekter etc. I tillegg har det vært andre faktorer som har påvirket renovasjonsgebyret som for eksempel endrede regnskapsregler for avskrivninger og bokføring av kapitalkostnader, administrasjon, kostnad for behandling av avfall etc. Statistisk Sentralbyrå (SSB)har egen kostnadsindeks innen Næringsvirksomhet, totalkostnadsindeks for lastebiltransport og 2-akslet Renovasjonsbil. Indeksen inneholder kostander til lønn, kapitalkostnader, drift og vedlikehold og administrasjon. Dermed er indeksen representativ for prisutviklingen av innsamlingstjenester for avfall. Fra 2009 til 2012 økte den med 11 %, og med 12 % fra 2013 til 2018 Dette tilsvarer en årlig økning på ca. 3 % for de siste årene SSB har statistikk for. I perioden 2015 til 2016 var prisene for renovasjonstjenester historisk lave som følge av at en ny aktør (Veireno) underbød eksisterende aktører for å vinne markedsandeler og en annen aktør (RenoNorden) tilbød sine tjenester til tilsvarende lave priser. Prisen for renovasjonstjenester i 2017 var preget av to store konkurser (Veireno og RenoNorden) som følge av at disse aktørene leverte tilbud og inngikk kontrakter på å levere renovasjonstjenester side 9 av 34
til altfor lave priser. Konkursene gjorde at mange kommuner og interkommunale selskaper måtte foreta hasteanskaffelser av renovasjonstjenester. Hasteanskaffelser har gjerne et høyere prisnivå enn ordinær markedspris. 2.2 Fordeler og ulemper med egenregi og konkurranseutsetting Tabellene under viser kort vurdering av noen fordeler og ulemper ved drift i egenregi og konkurranseutsetting: Tabell 1: Fordeler og ulemper ved egenregi Fordeler ved egenregi Ulemper ved egenregi Pris Man har bedre kontroll på kostnader for lønn til egne ansatte, egne driftsmidler m.m. Prisen inkluderer ikke de økonomiske marginene til private renovasjonsselskaper. Det er få kostnader forbundet med å gjøre endringer i tjenesten i kontraktsperioden, se «Tjenestekvalitet». Økte kostnader til administrativt personell, herunder driftsledelse og støttefunksjoner. Økte kostnader for pensjonsavtaler da offentlige ordninger erfaringsmessig er bedre, og dermed dyrere, enn private. Kompetanse og kapasitet Man bygger opp en komplett driftsorganisasjon med egne renovatører. «Bordet fanger» ved overgang til egenregi, dvs. at det blir krevende å avvikle ordningen og overføre mannskap til ny, privat arbeidsgiver. Arbeidsvilkår for renovatører Man har arbeidsgiveransvar for alle ansatte, inkludert renovatører, og har full kontroll med arbeidsmiljø og andre arbeidsbetingelser. Det er relativt enkelt å definere og styre nivå på tjenestekvalitet direkte via egne ansatte. Det er kort avstand fra kunde til ansvarlig i kommune/iks. Det er stor fleksibilitet for endringer som følge av endret renovasjonsordning, ekstratiltak og uttesting av nye tjenester (utvikling og innovasjon). Arbeidsgiveransvaret for renovatører kan være krevende, herunder ansvar for å skaffe reservesjåfører ved sykdom o.l. Tjenesten er ikke benchmarket ved at den er kjøpt i konkurranse dersom man ikke har lagt til rette for dette. Det er gode muligheter for tett oppfølging av innbyggernes avfall via opplæring og arbeidsinstrukser. Avfallskvalitet Risiko Ingen risiko for konkurs hos privat utfører. Må selv sørge for å unngå stans i tjenesteproduksjon som følge av bilhavari, sykefravær m.m. Egenregi gir størst mulighet til kontinuerlig å ta i bruk eventuell ny teknologi som settes på markedet, samt å gjøre endringer i tjenestene uten store ekstrautgifter til «tilleggsarbeider». Innovasjon og utvikling Annet Det er mindre krav til formaliteter enn ved konkurranseutsetting. Man unngår tidkrevende prosesser tilknyttet eventuelt bytte av leverandør ved hver ny kontrakt. Man må ansette og beholde dyktige renovatører og annet nøkkelpersonell. side 10 av 34
Tabell 2: Fordeler og ulemper ved konkurranseutsetting Fordeler ved konkurranseutsetting Ulemper ved konkurranseutsetting Pris Man er sikret å få det beste tilbudet i markedet dersom det gjøres anskaffelse i et sunt og velfungerende marked for renovasjonstjenester (markedspris). Kostbart å gjøre endringer i tjenesten, mens alle besparelser som følge av smartere løsninger tas ut av utfører i kontraktsperioden. Man må forsikre seg om at det er et velfungerende marked for renovasjonstjenester av riktig kvalitet for å få «riktig» markedspris. Markedsprisen inkluderer både den faktiske prisen for å utføre tjenestene samt de økonomiske marginene til private aktører. Kompetanse Utførerne er markedets spesialister på akkurat den tjenesten de tilbyr, herunder driftsledelse, ruteplanlegging m.m. Bestiller unngår å bygge opp en komplett driftsorganisasjon med egne renovatører. Bestiller må ha god kompetanse innen offentlige anskaffelser og kontraktsforvaltning, og det må etableres et velfungerende system for kontroll (egenkontroll og 3. partskontroll) overfor utfører. Kontraktsoppfølging krever økt administrasjon og stiller større krav til formaliteter enn ved egenregi. Arbeidsvilkår for renovatører Arbeidsgiveransvar er gitt utfører, herunder relativt rimelige pensjonsordninger. Man har ikke full kontroll over arbeidstakernes arbeidsvilkår, noe som øker behovet for egenkontroll og tredjepartskontroller. Tjenestekvalitet Tjenesten er benchmarket ved at den er kjøpt i konkurranse. Lang avstand fra kunde til ansvarlig i kommune/iks (daglig leder / renovasjonssjef); Kundekontakt vil ofte oppstå mellom innbyggerne og renovatør/kontrakts-/tredjepart ikke kommune/iks. Det er mindre fleksibilitet for endringer som følge av endret renovasjonsordning og endringer som følge av uttesting av nye tjenester i kontraktsperioden enn ved egenregi, se «Pris». Avfallskvalitet Man kan spesifisere utførers plikter tilknyttet oppfølging av innbyggernes avfallskvalitet, og renovatørenes oppgaver for å hindre at avfallets kvalitet forringes under innsamling, transport og mellomlagring, i konkurransegrunnlaget ved anskaffelse av renovasjonstjenestene. Man har relativt lange kommunikasjonslinjer til renovatørene som har førstehånds informasjon om avfallskvaliteten hos den enkelte abonnent. Det er mer krevende å lære opp renovatørene til å unngå å gjøre feil som fører til at avfallskvaliteten forringes, for eksempel at blanding av ulike avfallstyper ved henting og/eller tømming må unngås, enn ved egenregi. Risiko Risiko kan via kontraktsvilkår fordeles mellom bestiller og utfører på en balansert måte. Risiko for at kontraktsvilkår misforstås kan føre til konflikt mellom bestiller og utfører. Krevende å håndtere konkurs hos privat utfører, herunder verdsette sannsynlighet og konsekvens (risiko) for eventuell konkurs. Innovasjon og utvikling Konkurranseutsetting gir private tilbydere mulighet til å konkurrere på innovative løsninger innenfor for eksempel teknologi og/eller miljø Det kan være vanskelig å få til endringer innenfor kontraktsperioden side 11 av 34
Nedenfor utdypes og suppleres enkelte av punktene: Pris Et av hovedargumentene for konkurranseutsetting er å sikre at prisen på tjenesten som leveres reflekterer hva markedet er villig til å utføre den for. En utfordring med konkurranseutsetting er at det kan være vanskelig å definere alle relevante eventualiteter, opsjoner og usikkerheter i konkurransegrunnlag på en slik måte at de innkomne tilbudene blir overkommelige å evaluere i forhold til hverandre. Økt risiko og usikkerhet vil påvirke prisen som igjen vil påvirke grunnlaget for samarbeid mellom bestiller og utfører. Naturlig nok spekulerer også tilbudsgivere ved å sette ned prisen på tilbudet hvis konkurransegrunnlaget er dårlig eller mangelfullt beskrevet, vel vitende at det er mulig å innhente prisnedsettelsen via tillegg. Det er derfor avgjørende at virksomheter som velger å konkurranseutsette komplekse tjenester har tilgang på god bestillerkompetanse. Erfaringsmessig har det vært mer kostbart å ha tjenesten i egenregi ettersom markedsprisene for renovasjonstjenester har vært historisk lave, renovatørene gjerne får bedre betalt, inkl. pensjonsavtaler, i offentlige virksomheter enn i private selskaper og fordi enkeltselskaper gjerne må betale mer for renovasjonsbiler enn store, private selskaper som kjøper langt flere renovasjonsbiler (stordriftsfordeler/rabattordninger). Tjenestekvalitet En fordel med konkurranseutsetting er at det i forbindelse med utlysning av nye kontrakter er relativt enkelt å håndtere endringer i innsamlingssystem og kvalitetsnivå på tjenestene som skal ytes. Det er betydelig mer krevende, både praktisk og økonomisk, å gjennomføre endringer i eller tilknyttet tjenesten dersom tjenesten allerede gjennomføres iht. en kontrakt. Dette gjelder både dersom hensikten med endringene skyldes systemtekniske, driftstekniske eller miljømessige forbedringer og/eller ønske om generell utvikling og innovasjon. Kontraktene for innsamling av husholdningsavfall er som regel langvarige, typisk 4 8 år. Det er krevende å forutse hvilke endringer det vil være behov for i renovasjonssystemet og hvilke endringer som kommer i ytre rammebetingelser i en så lang tidsperiode. Når kontrakten først er underskrevet, kan det erfaringsmessig være vanskelig å få renovatøren til å utføre tilleggstjenester, endrede tjenester eller på annet vis påta seg ad hoc oppgaver som ikke er beskrevet i kontrakten, uten relativt høy økonomisk kompensasjon og eventuelle øvrige kontraktmessige forandringer. Dette er fordi de har anskaffet utstyr og personell tilpasset akkurat den tjenesten som ble etterspurt på konkurransetidspunktet. På den andre siden så unnlater utfører som regel å dele økonomiske besparelser som følge av smartere måter å løse renovasjonsoppdraget på med bestiller. Dette fører til at bestiller ofte har lite fokus på driftseffektivisering i kontraktsperioden noe som kan føre til at utfører unngår å innføre endringer i tjenestenivået i løpet av en kontraktsperiode selv om det hadde vært hensiktsmessig. Anskaffelse av riktig tjenestekvalitet forutsetter nøyaktig kravspesifisering. Ved egenregi unngår man krevende arbeid med å utarbeide detaljerte og gode konkurransegrunnlag som ivaretar de nye reglene for håndtering av data (datalagringsdirektivet). Renovatørene kan ofte ses på som kommunens eller avfallsselskapets «ambassadører» overfor kundene. Det er primært dem som vil møte innbyggerne. Det er derfor viktig at disse opptrer iht. kommunens eller avfallsselskapets retningslinjer. Det vil som oftest være lettere å påvirke egne ansatte til å opptre på ønsket måte overfor kundene enn ansatte i andre firma. Fleksibilitet Renovasjonstjenester har et omfang med store sesongmessige variasjoner, noe som gjelder husholdningsrenovasjon generelt og hytterenovasjon spesielt. Det er derfor viktig å sikre seg tilgang på ekstra biler og utstyr, samt ekstrahjelp og vikarer. Man har størst fleksibilitet når det gjelder side 12 av 34
tilgang på mannskap og biler/utstyr ved konkurranseutsetting. Dette er spesielt viktig for å sikre regelmessig tjenesteproduksjon selv om renovatører er borte fra arbeidet på grunn av sykdom eller andre forhold, og for å håndtere store toppbelastninger som følge av påregnelige, sesongmessige variasjoner i generert avfallsmengde og/eller vær- og føreforhold, eller andre forhold som gir uforutsette toppbelastninger. Dersom man velger egenregi bør man vurdere å kjøpe tjenester for å få tilgang på mannskap og utstyr slik at man dekker påregnelig behov for ekstraarbeid i forbindelse med innkjøring av hellig- og fridager, service og vedlikehold av renovasjonsbiler og ekstrahjelp og sykdom og annet fravær hos renovatører og/eller driftsledelse. Risiko Det er alltid en risiko for at et privat selskap kan gå konkurs. En utfordring med utforming av konkurransegrunnlag er at det kan være vanskelig å vite hvor mye eventualiteter, opsjoner og usikkerheter en skal inkludere. Det er viktig med entydige konkurransegrunnlag slik at tilbudene skal bli overkommelige å evaluere i forhold til hverandre. Økt risiko og usikkerhet vil påvirke antall tilbydere og tilbudsprisen. Dette vil kunne påvirke grunnlaget for samarbeid mellom bestiller og utfører. For langvarige kontrakter er det vanskelig å forutse hvilke endringer det vil være behov for i renovasjonssystemet samt hvilke ytre rammebetingelser som endres. En risiko ved konkurranseutsetting kan også være at private leverandør kan lykkes med å komme i en tilnærmet monopolsituasjon enten ved prisdumping eller oppkjøp av lokale aktører. Hvis ingen andre private aktører ser seg tjent med å utfordre vedkommende, vil det økonomiske argumentet for konkurranseutsetting og at man er sikret markedspris på tjenesten falle bort. Omdømme Det er avgjørende at renovasjonstjenestene leveres regelmessig, og at man unngår stans i avfallsinnhentingen. Overgang til egenregi vil kunne gi et midlertidig fall i tjenestekvalitet i en oppstartsperiode, noe som kan påvirke kommunen eller et IKS sitt omdømme i negativ retning. Samtidig unngår man en eventuell kortere innkjøringsperiode hvert 5.-8. år som følge av bytte av leverandør dersom tjenesten er konkurranseutsatt. Annet For kommuner som har innsamling i egenregi vil det som oftest være utfordrende å gå over til konkurranseutsetting i og med at kommunen har egne ansatte, med rettigheter som offentlige ansatte har, og man har gjort betydelige investeringer i infrastruktur og biler. 2.3 Trender i renovasjonsbransjen Norske kommuner og fylkeskommuner har lenge brukt anbud i sammenheng med bygge- og anleggsarbeid, snøbrøyting og renovasjonstjenester. For 15 20 år siden utførte mange kommuner innsamling av husholdningsavfall i egenregi. Etter hvert har de fleste kommuner eller interkommunale selskap konkurranseutsatt hele eller deler av denne tjenesten, mens noen har altså valgt å gå tilbake til egenregi de siste årene. Hovedårsakene til dette er ønske om å ha full kontroll med at tjenesten utføres på anvist måte, inkludert at renovatørene har ordnete lønns- og arbeidsforhold, samt at økte markedspriser for renovasjonstjenester gjør det mindre økonomisk gunstig å kjøpe renovasjonstjenester i det private markedet. I februar 2017 gikk det nystartede renovasjonsselskapet Veireno konkurs, noe som blant annet rammet kommuner i Vestfold, på Romerike og Oslo kommune. Kommunene i Vestfold valgte å side 13 av 34
videreføre konkurranseutsetting ved å gjennomføre en hasteanskaffelse, mens Oslo kommune og kommunene på Romerike valgte å overta renovasjonstjenestene i egenregi. I september 2017 gikk det veletablerte renovasjonsselskapet RenoNorden konkurs. RenoNorden hadde en stor markedsandel i Norge og samlet da inn avfall i 133 norske kommuner. I følge Avfall Norge valgte hele 72 (58%) av de berørte kommunene å videreføre konkurranseutsetting ved å gjennomføre hasteanskaffelser, mens 48 (39 %) av de berørte kommunene valgte å overta renovasjonstjenestene i egenregi (i hvert fall på kort sikt). Før konkursene til Veireno og RenoNorden fikk ca. 25 % av alle husstander hentet avfallet av offentlige aktører i egenregi, mens ca. 75 % fikk hentet avfallet av private aktører på oppdrag fra kommuner og interkommunale selskaper (tall fra Avfall Norge). Etter konkursene i 2017 er det nå nærmere 50 % som får hentet avfallet av offentlige aktører i egenregi og ca. 50 % får hentet avfallet av private aktører på oppdrag fra kommuner og interkommunale selskaper. Flere av de kommunene som nå utfører tjenestene i egenregi vurderer å konkurranseutsette tjenestene igjen i stedet for å bygge opp en komplett driftsorganisasjon. Erfaringene fra omleggingene fra privat til offentlig regi viser at renovasjonstjenestene utføres med god kvalitet både når de er konkurranseutsatt og når de utføres i egenregi. I kommunal sammenheng har det historisk vært en opplest sannhet at det er enklere å konkurranseutsette kommunaltekniske tjenester enn for eksempel tjenester innenfor pleie og omsorg. Denne oppfattelsen har endret seg noe etter de to konkursene i renovasjonsbransjen i 2017. Markedet for innsamling av husholdningsavfall på landsbasis består av 3 5 store landsdekkende firma samt en del lokale firma i deler av landet. To store aktører gikk altså konkurs i 2017, men minst to nye aktører er etablert. Dette betyr at stort sett hele landet fungerer som ett marked ved konkurranseutsetting. Typisk vil det være 4 tilbud pr konkurranse på landsgjennomsnitt. I den siste (haste-) anskaffelsen i Drammensregionen, hvor det ble satt relativt høyt krav til økonomisk soliditet (egenkapitalkrav på 7 mill.), kom det kun 2 tilbud, noe som kan tyde på at markedet for renovasjonstjenester fra solide selskaper for tiden er begrenset. side 14 av 34
3 ERFARINGER FRA ANDRE IKS OG KOMMUNER Noen avfallsselskap og kommuner har drevet helt eller delvis i egenregi over lang tid, mens noen overtok driften i egenregi i forbindelse med Veirenos og RenoNordens konkurs i 2017. Vi har vært i kontakt med Fredrikstad kommune og fått deres erfaringer med drift i egenregi. Tidligere har vi også vært i kontakt med Hallingdal Renovasjon, Romerike Avfallsforedling (ROAF) og Renovasjonselskapet i Drammensregionen (RfD) for å få deres erfaringer med henholdsvis konkurranseutsetting og drift i egenregi. 1.1 Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune har «alltid» samlet inn husholdningsavfall i egenregi. I 1994 ble kommunen slått sammen med omkringliggende kommuner, og av disse hadde Rolfsøy og Onsøy kommuner avfallsinnsamling på anbud. Disse ble innlemmet i Fredrikstad kommunes innsamlingsordning i to omganger, den siste i 2010. Kommunen har omtrent 81.000 innbyggere (2018). Et standard husholdningsabonnement med 140 liter restavfall koster kr 2 376 inklusive moms (2018). Det samles inn restavfall en gang pr. uke, og 11 ganger pr. år hentes papp/papir/drikkekartonger fra beholdere og plast i plastsekker. Beholderne skal plasseres i vegkanten (maks 1 meter fra vei) og tømmes mellom kl. 06.00 og 18.00 på tømmedato. Det er også en henteordning for farlig avfall via røde bokser (miljøsparere) på bestilling og det er ca. 50 returpunkter hvor innbyggerne kan levere glass- og metallemballasje, samt klær, sko og tekstiler. Fredrikstad kommune har i dag totalt 37 renovatører. De sørger for innsamling via 13 ruter, og rest-, plast- og papiravfallet samles inn med 25 renovasjonsbiler bemannet med en sjåfør og en renovatør. To av bilene er sidelastere, disse er betjent med kun én renovatør per bil. I tillegg har kommunen en servicebil og en bil for henting av farlig avfall. Fire av dagens biler går på biogass. Det er nylig bestilt ytterligere fem biogassbiler som skal settes i drift på nyåret. Biltyper Antall Renovasjonsbiler 20 Reservebiler 3-4 Bil for henting av farlig avfall 1 Servicebil 1 Containerbil 1 Tabell 3: Bilpark i Fredrikstad kommunes renovasjonsvirksomhet Bilene har avtaler som sikrer reparasjoner og periodisk vedlikehold på merkeveksteder i nærheten, men noe vedlikehold gjøres på kommunens egen maskinsentral. Det er alltid god dekning med reservebiler. side 15 av 34
Illustrasjon: Fredrikstad kommunes renovasjonsbil Gjennom årene er det gjort en rekke tiltak for å effektivisere innsamlingen av avfallet; en har gått ned fra tre til to personer på bilene (en på sidelasterne), forlenget og optimalisert ruter og utstyr og stilt krav til at beholderne skal trilles fram til veikanten. I benchmarkingsprogrammet til Avfall Norge i 2015 vurderes Fredrikstad kommunes samlede renovasjonssystem blant de beste i undersøkelsen. De scorer langt over middels og har forbedret prestasjonene siden benchmarkingen i 2013 og 2011. Fredrikstad scorer spesielt høyt på både driftseffektivitet og systemeffektivitet (kostnader i forhold til forventede kostnader for systemet), gebyrnivå og kundetilfredshet. De scorer også høyt på tjenestestandard og arbeidsmiljø, og scorer som gjennomsnittet av deltakerne i undersøkelsen når det gjelder miljøstandard. I forhold til bemanning har kommunen lav turn-over på renovatører og driftspersonell. Det er likevel en bekymring knyttet til rekruttering på sikt, særlig rekruttering av yngre arbeidstakere. I Fredrikstad kommune har de krav om at renovatørene har fagbrev uavhengig av type, altså ikke renovasjonsspesifikk. Administrasjonen i Fredrikstad opplever i den forbindelse at det er vanskelig å konkurrere lønnsmessig med de alternative jobbene innenfor disse områdene. Slaminnsamlingen er i dag konkurranseutsatt. Kommunen har rundt 600 anlegg i drift og antallet er synkende. Ved forrige anbudskonkurranse, som ble gjennomført for ca. to år siden kom det kun inn ett tilbud. 3.1 Hallingdal Renovasjon IKS (HR) Hallingdal Renovasjon IKS (HR) har ansvar for renovasjon i de 7 kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nes og Ål, noe som innebærer henting av avfall fra ca. 11 000 boliger og ca. 23 000 fritidsboliger. De utfører renovasjonstjenestene ved bruk av 7 renovasjonsbiler og en reservebil pluss 3 renovasjonsbiler til nedgravde avfallsløsninger. Andelen avfall som samles inn via nedgravde løsninger øker i tråd med HRs planer, og målet er at alle fritidsboliger som betjenes av HR skal benytte nedgravde avfallsløsninger i løpet av få år. Dette tiltaket bidrar ifølge HR til bedre kvalitet på avfallet fra fritidsboligene i Hallingdal. HR gikk over til egenregi i 2011, og har opplevd å få mye mer kunnskap om renovasjon og bedre oversikt over hva som påvirker kvaliteten på renovasjonstjenestene. Vaktlister settes opp for å møte sesongmessige topper, spesielt når det gjelder fritidsrenovasjon, og HR henter avfall alle dager unntatt 17. mai og 1. juledag for å møte abonnentenes kapasitetsbehov. Overgangen fra konkurranseutsetting til egenregi har gitt HR verdifull kunnskap om drift og driftoppfølging. HR ser behov for å avsette betydelige ressurser på kontraktsoppfølging dersom man i fremtiden skal konkurranseutsette renovasjonstjenester, og betydelig mer enn HR selv benyttet til kontraktsoppfølging før de innførte egenregi. Dette begrunner HR med at husholdnings- og hytterenovasjon i Hallingdal er meget utfordrende på grunn av store sesongmessige variasjoner og side 16 av 34
krevende vær- og føreforhold med tilhørende driftsutfordringer. I tillegg er det stort behov for videreutvikling og innføring av ny teknologi for å møte abonnentenes krav og forventninger til tjenestene, og nedstrømsmarkedets krav til renhet for de ulike avfallstypene. Illustrasjon: Hallingdal Renovasjons renovasjonsbil 3.2 Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) er et interkommunalt avfallsselskap for de 10 kommunene Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Rømskog, hvor Rømskog er assosiert medlem. ROAF sørger for innsamling av husholdningsavfall fra 80 084 husholdninger med til sammen 195 165 innbyggere, og har både egenregi og konkurranseutsatte renovasjonstjenester; - Innsamling foregår i egenregi fra de innbyggerne i kommunene Aurskog-Høland, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Skedsmo, Sørum og Rømskog (ca. 130 000 innbyggere i 2017). - Innsamlingen fra de 66 000 innbyggerne i Lørenskog, Rælingen er konkurranseutsatt og utføres i dag av Norsk Gjenvinning. - I tillegg henter ROAF avfall fra 2 069 hytter, de fleste i Aurskog-Høland, i egenregi. Tidligere hadde ROAF innsamling fra én kommune i egenregi (for benchmarking), mens innsamlingen i de øvrige kommunene var fordelt på 2 eksterne aktører; Reno Norden og Norsk Gjenvinning. Etter Reno Nordens konkurs overtok ROAF innsamlingen av avfall i de kommunene som Reno Norden hadde betjent. Hver innbygger i ROAF-området genererte i gjennomsnitt 434 kg avfall i 2016, noe som er helt i samsvar med SSBs gjennomsnittstall for avfallsmengde pr. innbygger i Norge. ROAF har ca. 130 ansatte og har organisert virksomheten i følgende fagområder: 1. Innsamling og ettersortering (innsamlingstjenester, ettersorteringsanlegg, salg og marked, verksted og vedlikehold, byggesaker) 2. Gjenvinning og ombruk (gjenvinningsstasjoner, miljøbil og ombruksbutikk) 3. Deponi og drift (deponi, kompostanlegg, grovavfallskvern og vekt) I tillegg kommer fagområdene «Kommunikasjon», «Økonomi» og «Utvikling og fellestjenester». side 17 av 34
Illustrasjon: ROAFs renovasjonsbil Innsamlingssystemet til ROAF er oppsummert i Tabell 3. Beholdere Fraksjoner Tømmefrekvens Restavfall + matavfall Hver uke, evt. hver 14. dag Papir/papp/drikkekartong Hver 4. uke Glass og metallemballasje Henteordning utprøves Tabell 4. Innsamlingssystemet i ROAF ROAF har kjøpt inn 23 renovasjonsbiler hvorav 2 er eldre reservebiler. Bilene oppstilles på et eget område med mulighet for tilkopling til varme når de ikke er i bruk. Det er også egne garderobefasiliteter tilknyttet biloppstillingsplassen. Biltyper Antall Enkammer biler til restavfall Tokammer biler til plast og papir Reservebiler 2 Containerbil 1 Tabell 5. Bilpark i ROAF ROAF har ansatt en tidligere driftsdirektør i RenoNorden som ansvarlig for innsamlingstjenestene. I tillegg har ROAF ansatt en erfaren ruteplanlegger. Kundetilfredsheten i ROAF-området er like god nå som før omleggingen til egenregi. ROAFs viktigste argument for å ha renovasjonstjenesten i egenregi er at de ønsker å være tettere på renovatørene, og ha gode muligheter for å foreta endringer og teste ut nye løsninger som for eksempel metoder for innsamling av glass- og metallemballasje. Etter innkjøp av «nye» biler og oppbemanning av organisasjonen ser en for seg at kostnadsnivået er på et litt høyere nivå enn tidligere. ROAFs oppfatning er at prisen på innsamlingstjenester i markedet har variert mye de siste årene, men at de neppe tjener på å samle inn i egenregi. Et standard renovasjonsgebyr i ROAF-området kostet i 2016 kroner 3 266 pr. år, en liten nedgang fra kroner 3 335 pr. år i 2015. 21 side 18 av 34
3.3 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) er et interkommunalt avfallsselskap for de ni kommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. RfD har konkurranseutsatt alle renovasjonstjenestene, og betjente pr. 01.01.2017 ca. 85 000 husholdninger med til sammen ca. 200 000 innbyggere og sørger for innsamling av avfall fra de innbyggerne som bor i de ni eierkommunene. I tillegg sørger RfD for henting av avfall fra ca. 5 000 hytter. Hver innbygger i RfD-området genererte i gjennomsnitt 515 kg avfall i 2016, noe som er betydelig mer enn SSBs gjennomsnittstall for avfallsmengde som er 433 kg/år pr. innbygger i Norge til tross for en nedgang fra 558 kg/år i 2015. Innsamling av husholdningsavfallet er konkurranseutsatt, og RfD hadde kontrakt med Reno Norden om det i 2016/17. Innsamlingen utføres i dag av Norsk Gjenvinning på 1-års kontrakt etter en hasteanskaffelse i kjølvannet av Reno Nordens konkurs. RfD er i gang med neste anbudskonkurranse, som etter planen skal foregå i løpet av 2018. Illustrasjon: RfDs renovasjonsbil RfD har 22 ansatte og har organisert virksomheten som en rendyrket bestillerorganisasjon med følgende fagområder: - Ledelse - Kommunikasjon og kundeservice - Drift og utvikling - Økonomi Innsamlingssystemet til RfD er oppsummert i Tabell 5. Fraksjoner Tømmefrekvens Beholdere Restavfall Matavfall Papir/papp/drikkekartong Glass og metallemballasje Hver 14. dag Hver 14. dag Hver 4. uke Hver 8. uke Tabell 6: Innsamlingssystemet i RfD side 19 av 34
RfD har kjøpt inn 40 renovasjonsbiler hvorav 2 er eldre reservebiler for å sikre seg tilgang på renovasjonsbiler etter konkursen til Reno Norden. Reno Norden hadde ingen leasingavtaler for biler pga. lav soliditet, og hadde derfor kjøpt alle bilene. Bilene oppbevares på et eget område hvor det er mulighet for tilkopling til varme når de ikke er i bruk. Det er også egne garderobefasiliteter tilknyttet biloppstillingsplassen. Biltyper Antall Enkammer biler til restavfall Tokammer biler til plast og papir Reservebiler 2 Containerbil Tabell 7: Bilpark i RfD Kundetilfredsheten i RfD-området er like god nå som før hasteanskaffelsen av Norsk Gjenvinning. RfDs viktigste argument for å fortsette å konkurranseutsette renovasjonstjenesten er at RfD er rigget som en innkjøpsorganisasjon, og ikke som en driftsorganisasjon, og RfD har en hypotese om at konkurranseutsetting fremmer effektivitet hvor konkurranse er virkemiddelet for å utløse effektivitetsgevinsten. RfD har ikke ønske om å gå over fra å være en bestillerorganisasjon til å bli en driftsorganisasjon, men vurderer likevel å utføre innsamling av husholdningsavfallet i egenregi dersom markedsprisene er urimelig høye, dvs. utover de økonomiske rammene som økonomiplanen til RfD tilsier. Etter innkjøp av renovasjonstjenester ved en hasteanskaffelse, så RfD for seg at kostnadsnivået ville ligge på et litt høyere nivå enn tidligere, men ikke så høyt som de tilbudene de fikk fra de to store markedsaktørene som imøtekom RfDs strenge krav til egenkapital. RfDs oppfatning er at prisen på innsamlingstjenester i markedet har variert mye de siste årene, men at prisnivået nå bør komme på et sunt nivå med akseptable marginer for potensielle leverandører. Et standard renovasjonsgebyr i RfD-området kostet i 2016 i gjennomsnitt 2 434 kroner, en liten økning fra ca. 2 324 kroner pr. år i 2015. 38 side 20 av 34
4 STATUS I SARPSBORG KOMMUNE 1.1 Omfang Team avfall og renovasjon i Sarpsborg kommune sørger for innsamling av avfall fra alle husholdningene i kommunene og slamtømming fra anlegg i spredt bebyggelse. En oversikt over antall oppsamlingsenheter for avfall og antall slamanlegg er vist i tabell 8. Husholdningsavfall Oppsamlingsenheter 34 310 Tømminger per år 1 090 622 Slamtømming Tanker 1 612 Tømminger per år (majoriteten av tankene tømmes en gang per år) Ca. 1 612 Tabell 8: Antall oppsamlingsenheter for avfall og slamtanker som tømmes i Sarpsborg kommune Som oversikten viser, er omfanget av slamtømming langt mindre enn tømming av avfall, selv om det går adskillig mer tid til hvert enkelt tømmepunkt for slamrenovasjon. 4.1 Renovasjonssystemet Sarpsborg kommune har 55 840 innbyggere per 2. kvartal 2018. Team avfall og renovasjon opplyser at de samler inn avfall fra ca. 23 000 boliger, hvorav ca. halvparten fra eneboliger med egen beholder. Det er pålagt for hytteeiere i kystområdet i Sarpsborg å være med på kommunenes renovasjonsordning. Det er ca. 2500 hytteabonnenter i dag som leverer avfall til 70 leveringssteder. Kommunen har innsamling av avfallstypene restavfall, papir/papp/drikkekartong og plastemballasje fra husholdningene. Et standardabonnement omfatter følgende henteløsning og frekvens: Oppsamlingsenhet Avfallstyper Tømmefrekvens for standardløsning Beholder Restavfall Papir/papp/drikkekartong Hver uke Hver 4. uke Sekk Plastemballasje Hver 4. uke Tabell 9: Oversikt over renovasjonssystemet i Sarpsborg kommune. Sarpsborg tilbyr ulike beholderstørrelser, fra 140 til 660 L. For enkelthusholdninger er det 140 liters beholdere som er standard. Det er mulighet for å dele beholder med naboen. I tillegg til de overnevnte fraksjonene, har abonnenter i tettbebygd strøk tilbud om henteordning av hageavfall, og det gis rabatt for hjemmekompostering av matavfall. Glass- og metallemballasje leveres per i dag av husholdningene selv til returpunkter det er ca. 40 slike utplassert i dag. I løpet av 2019 er det planlagt å innføre egen beholder for innsamling av glassog metallemballasje ved husstanden. Sarpsborg kommune benytter også nedgravde containere til innsamling av restavfall, papp, papir og drikkekartong, plastemballasje og glass- og metallemballasje. side 21 av 34
I forhold til fritidsrenovasjon i kystområdet har kommunen 70 leveringssteder for hytteabonnenter i dag. Enkelte av leveringsstedene har utplassert beholdere for glass- og metallemballasje og papp, papir og drikkekartong, men majoriteten omfatter innsamling av restavfall i containere. Hytteområdene betjenes i sommerhalvåret mellom påskeferien og høstferien. Det tømmes noe næringsavfall fra offentlige virksomheter, mens avfall i offentlige rom håndteres av en annen avdeling i kommunen. Prisen for et standardabonnement er i dag kr 2005 inkl. mva. 4.2 Slamtømming og tette tanker Sarpsborg kommune står for tømming av tanker i spredt avløp i kommunen. Det er litt ulik tømmefrekvens for de forskjellige anleggene; antall og tømmefrekvens er vist i tabell 10. For eksempel er det 4 gråvannstanker som tømmes en gang i året (hver 12. måned) og 150 gråvannstanker som tømmes hvert tredje år (hver 36. måned). Type anlegg Antall Tømmefrekvens (måned) Biovac 38 12 Fettutskiller 5/6/24 4/6/12 Gråvannstank 4/150 12/36 Minirenseanlegg 1/3/257/2 4/6/12/24 Slamavskiller 6/1/857/7/7 6/9/12/24/36 Tett tank 227/6/1 12/24/36 Andre 8/1/1 12/24/36 Totalt 1612 Tabell 10: Tømmefrekvens og antall tømmepunkter. 4.3 Organisering av team avfall og renovasjon i Sarpsborg kommune Team avfall og renovasjon har per i dag 24 ansatte, hvorav fire i administrasjonen og 20 som jobber i tilknytning til gjenvinningsstasjonen, samt med utlevering, innhenting og enkel reparasjon av avfallsbeholdere. I tillegg opplyser kommunen å ha utlyst to administrative stillinger som blant annet skal styrke kommunens kompetanse og kapasitet innenfor utvikling av avfallsløsninger i forbindelse med reguleringsplaner og utbygginger, nye innsamlingsløsninger som f.eks. nedgravde containere og avfallssug, informasjon/kommunikasjon, utvikling av Gatedalen miljøanlegg, prosjekter/utredninger, innkjøp og avfallsplanlegging. Organisasjonskartet for teamet er vist i figuren nedenfor. side 22 av 34