Byen fra Harstadbotn i mørketid
Gamle Harstad
FØDSEL 1. januar 1904 dukket det opp levende lys i mange vinduer i Harstad. Dette var Harstads formelle fødsel.
" Denne by skylder intet kongebud, intet komiteforslag at den ble til, den vokste ganske naturlig og stillferdig opp av seg selv ". Dette illustrerer et sentralt trekk i Harstads utvikling. I motsetning til Tromsø ( 1794 ) og Bodø ( 1816 ) som var blitt opprettet nettopp ved kongebud, hadde byen vokst frem ved egne krefter.
VED EGNE KREFTER
OMSTILLINGER Sildefiske og fiskeriene Verkstedbyen Næringsmiddelindustrien Forsvarsbyen Oljebyen
SILDEFISKE Ved byens fødsel var det et eventyrlig sildefiske. I bygdebok for Trondenes kan en lese følgende: " Kontantene strømmet så raskt inn i Trondenes Sparebank at direksjonen hadde vanskelig med å plassere dem ".
VERKSTEDINDUSTRI Året 1950-350 ansatte Året 1975-750 ansatte I tillegg en rekke underleverandører. Større skipsverksder ble etablert: Kaarbøs Mek. verksted ( KMV ) Ejnar S. Nielsens Mek. Verksted ( ESN ) Danielsens Båtbyggeri A/S Harstad Stålindustri A/S Egen flytedokk stod ferdig i 1953 Flere nybygg, blant annet en hurtigrute, trålere, ferger Reparasjoner Egen vinsjproduksjon
HERMETIKKINDUSTRI I november 1927 arbeidet 25 % av alle personer over 15 år i hermetikkindustrien. Harstad inntok fjerdeplassen blant norske byer når det gjalt hermetikkproduksjonen ( Stavanger - Bergen- Trondheim - Harstad ) Mest kjent er Bjellands Fabrikker A/S. Ca. 500 ansatte. Ustabile arbeidsplasser. Kort sesong. Alle fabrikkene avviklet i 1953. Brødrene Bothner A/S. En av de store og tunge virksomhetene i Harstad. I året 1976 ca 250 ansatte. I året 1986 ble Br. Bothner overatt av andre.
FORSVARET Distriktskommandoen ( DKN ) Krigskommissariatet Hålogaland Sambandsbataljon Hålogaland Ingeniørbataljon Sjøforsvarskommando Nord-Norge (SKN) Kystartilleriet Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge 3. Bataljonen i Nord-Norge ( Åsegarden leir ) Øverstkommanderende i Nord-Norge
FORSVARET I DAG Forsvarets lønnsadministrasjon Alliert Treningssenter på Åsegarden. ( Kun vinter ) Forsvarets Bygningstjeneste Kystjegerkommandoen Deler av Vernepliktsverket Forsvarets Musikkorps Nord-Norge.
OLJEBYEN HARSTAD 1976: Statoil ansatte 2 personer i Harstad 1977: Oljedirektoratet 15. mai 1980 - " Boreriggen Treasure Seeker " ankret opp i Harstad Baseselskapet " Norbase A/S " etablert i mars 1980.
OLJEBYEN HARSTAD I DAG Totalt har byen mellom 5-600 oljerelaterte arbeidsplasser i byen Statoil. Ca. 300 ansatte. 15-17 nasjoner. Flere med doktorgrad ( Statoilkontoret i Harstad fant " Snøhvit " og " Norne ") Det norske Total Oljedirektoratet ( OD ) Weatherford Norge A/S Noweco A/S Norbase A/S Seaworks A/S Heli- Team A/S Polarkonsult A/S Aibel Momek Group Hålogaland Olje og Energi (Sammenslutning av flere bedrifter) Kommunen og Troms Fylkeskommune har et eget prosjekt " Oljebyen Harstad ". (Egen oljemedarbeider ) Petro konferansen
FREMTIDIGE UTFORDRINGER Kommuneplanen ble revidert i perioden 2008-2010, både arealdel og samfunnsdel
FREMDRIFT KOMMUNEPLAN Samfunns- og arealplan Styringsgruppemøter hver 14 dag AREALPLAN Juni/juli August September Oktober November Desember jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 01.05.09/01. Ansvarlig UKE 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 06.09 2 3 4 1. Næringsareal ØKO/HSC 2. Sentrumsavgrensing ØKO/TFL 3. Boligområder, leke/grønt areal 4. Fritidsbebyggelse/Landbruk 5. Offentlig bebyggelse BYG/PRA 6. Universell utforming ØKO/DRU 7. ROS analyse BRANN/OFR 8. Kulturminner ØKO/TFL 9. Båndlagte omr/kommunikasjon 10. Bærekraftig utv. Miljø ØKO/SGH 11. Planprosess ØKO/TFL 12. Samarbeid med Bjarkøy ØKO/TFL 13. Kartrevisjon ABY/JIL SAMFUNNSPLAN 11.mar 1. SWOT analyse ØKO/TFL 2. Fremtidsbilder 3. Harstad dugnad 28 Pol, adm, råd 4. Harstad 2020 folkemøte 29 5. Involvering av barn og unge 20 11 Rektorer 6. Folkemøter i distriktene Ordfører/Pol 7. Diskusjoner i offentlige rom BEGGE PLANER ABY/ØKO ABY/HMN DRU/SAJ 13. Skriving ALLE 14. Kvalitetssikring REA/RÅD 15. Høring 16. Merknadsbehandling 17. Politisk behandling
ANALYSEGRUNNLAG Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse var kvinner. Den positive befolkningsøkningen i 2009-2010 skyldes et lite fødselsoverskudd, men er hovedsakelig begrunnet i innvandring/bofaste flyktninger (SSB). Harstad har en ikke bærekraftig befolkningsutvikling, og rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre kommuner (NIBR rapport 2010)
Dersom dagens trend fortsetter er framtidsbildet for Harstad i 2030 seniorbyen eller kortidsbyen Harstad lever ikke opp til slagordet "Attraktiv hele livet med 318. plass av 430 kommuner i Attraktivitetsbarometeret for 2010 (NHO) NæringslivsNM rangerer Harstad på en 127 plass (NHO).
Fremtidsverksted 28.10 Plastelina:
Folkemøte sentrum 29.10:
nord 17.11 og sør 18.11:
Hovedmål 2009-2025 BEFOLKNINGSVEKST - bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg AKTIV NÆRINGSPOLITIKK - med fokus på variert næringspolitikk MILJØBYEN HARSTAD - med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune FRA VUGGE TIL GRAV - med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur.
Befolkningsvekst: Harstad attraktiv hele livet! Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Flytting Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale I en tid der vi flytter mer enn noen gang, er konkurransen om innbyggere, arbeidsplasser og den gode arbeidskraften sterk. De stedene som oppleves som mest attraktive går ofte av med seieren. Ved å satse på stedsutvikling velger kommunen en god strategi for fremtiden.
Attraktive byer satser på
Kulturhus
Badeland
Utdanningsinstitusjoner i sentrum
Festivaler, grønne lunger/vann, arbeidsplasser i sentrum
Attraktive sentrum - hvorfor satsingsområde? Sentrum gir byen identitet Sentrum er nøkkelen til en bærekraftig bystruktur Store kulturelle og økonomiske verdier Byens sentrum er regionens sentrum Folk flytter til byer med attraktive sentrum, ikke byer med attraktive kjøpesenter Video
HVA MANGLER?
Stedsattraktivitet