Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Like dokumenter
Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Fiskerinæringen frem fra glemselen -

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet

Sjømatnæringa som global næring drivkrefter, utviklingstrekk og framtidige muligheter. Strukturelle trekk i sjømatnæring

Lønnsom og effektiv fiskeindustri

Regulerer en vekk verdiene?

Teknologiutvikling i marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer & Bjørn I. Bendiksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Fangstreguleringene et viktig virkemiddel for å forbedre råstoffkvalitet? Bent Dreyer Fiskeriforskning

Markedsbaserte reguleringer - bedre utnyttelse av råstoffet?

Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Markedsbasert høsting Bent Dreyer Fiskeriforskning

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Markedsbaserte reguleringer

Suksesskriterier i fiskeindustrien. Presentasjon for Norway Seafoods

Et nytt haveventyr i Norge

Markedsbaserte reguleringer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Nofima Marked Postboks 6122, 9291 Tromsø Besøksadresse: Muninbakken 9-13 Tlf.: , faks: E-post:

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Om kapasitet og kvalitet Bent Dreyer Fiskeriforskning

Strategi Riktig Laks!

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Høstfiske og restkvoter

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Akvafakta. Prisutvikling

Strategi Riktig Laks!

Hva skjer i hvitfiskindustrien? Bent Dreyer

Mange gode drivkrefter

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Strategi Riktig Laks

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Akvafakta. Prisutvikling

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Status per utgangen av Desember. Nøkkelparametre

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Marin sektor er i dag bygget opp rundt to fundamentalt forskjellige produksjonskonsepter.

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Marine næringer i Nord-Norge

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Råstoff- og konkurransesituasjonen. Johannes Nakken

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Norsk sjømatsektor har vist seg å ha et svært godt utgangspunkt i en global økonomi.

Fangsthåndtering, volum og kvalitet

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Akvafakta. Prisutvikling

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. November. Nøkkelparametere

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Mange gode drivkrefter

Tjue-seksten Kor blir det av veksten?

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Akvafakta. Prisutvikling

Status per utgangen av. Mai. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Markedet for torsk i EU

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

Akvafakta. Status per utgangen av Desember. Nøkkelparametre

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

Akvafakta. Status per utgangen av Mai. Nøkkelparametre

Takk for invitasjonen.

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Konsekvenser av store kvoteøkninger

Status per utgangen av. Mars. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Akvafakta. Status per utgangen av. Februar. Nøkkelparametere. Februar Endring fra 2018 Laks Biomasse tonn 3 % Eksportert kvantum Eksport verdi

Status per utgangen av. August. Nøkkelparametere

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Transkript:

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima

Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer

Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum) Miljøbelastning (min. energiforbruk) Effektivitet (min. kostnader) Kvotefordeling (status quo) Sysselsetting (max. timer) Verdiskaping (max. verdi/kostnad)

Naturgitte fortrinn 83.000 km kystlinje 6 ganger mer hav enn land Eksporterte 2,6 milliarder kg verdi 45 milliarder NOK (2009) (+ 268 tusen tonn) Oppdrett passerte vill i verdi i 2006 155 land over 10 milliarder porsjoner 6 porsjoner pr nordmann pr dag 312 tusen tonn NVG-sild i januar 2010 1 milliard individer

Naturgitte ulemper Høykostnadsland (UK 65%, Polen 12%) Sårbar for valutasvingninger Må eksportere 80-90% De ville ressursene svinger stor usikkerhet; krevende forvaltningsoppgaver krevende kapasitetstilpasning Oppdrett sårbar: sykdom arealkonflikter tilgang på fôr

Alternative produksjonskonsept Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Levende fangst Yngelproduksjon Villfangst FBA Oppdrett

Biologi og bærekraft Høy bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer (Fjerning av subsidier) Lav bestand Høy fangstkapasitet

Eksportverdi i mrd NOK Næringstiltak i mrd NOK Subsidier og produksjon Eksportverdi 45 40 35 Næringstiltak 3 2,5 30 25 20 15 10 5 0 2 1,5 1 0,5 0 Kilde: Eksportutvalget for fisk

Hvordan går det med villfangsten? 2006 2007 2008 2009 2010 Torsk 212 700 192 500 195 413 233 000 271 000 Hyse 63 500 73 250 74 500 93 050 116 000 Sei 175 000 175 500 225 350 225 350 204 000 Lodde 0 0 0 233 000 245 000 NVG-Sild 564 200 780 800 925 980 1 002 000 894 000 Sum 1 015 400 1 222 050 1 421 243 1 786 400 1 730 000 Potensial 560 000 162 500 300 000 1 740 000 1 160 000 3 922 500 Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi høste dem?

Argumenter for havbruk Begrensede og ofte avtakende ville ressurser Økt volum og verdiskaping fra begrensede ressurser Konsumentene foretrekker fersk sjømat Usikkerhet råvaren Volum Kvalitet

Hvordan går det med oppdrett?

Utfordringer i oppdrett Hvor ble det av røya, kveita, blåskjellet, steinbiten, torsken, osv? Voksesmertene: Omdømme Arealkonflikter Sykdom Tilgang på fôr Mangel på lokaliteter

Konseptutfordringen Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Villfangst Levende fangst FBA Yngelproduksjon Oppdrett Hvilken art hører hjemme hvor - når?

Konkurranseutfordringen Kostnadsposisjon Lav Verdiposisjon Normal Høy Lav Normal Høy

Færre hender i arbeid Kilde: Statistisk sentralbyrå

Miljøutfordringen Kjerneressurser basert på reint hav; Produktive ville bestander Produktive lokaliteter men matproduksjon fører til dårlig vær Matprodukt kg CO2-e/kg Redskap liter/kg Biff 30 Svin 11 Kylling 4 Hyse 3 Oppdrettslaks 3 Torsk 3 Makrell 0.5 Sild 0.5 Kilde: SINTEF Reketrål 1,20 Bunntrål 0.43 Autoline 0.31 Garn 0.15 Snurrevad 0.12 Ringnot 0.09 "Saga K" 0.09 "Åsta B" 0.06

Fiske og miljøbelastning Driver Miljøbelastning Trofisk nivå Lavt Høyt Produksjonskonsept Fiske Oppdrett Fangsteffektivitet Transportetappe Markedsverdi Høy fangstrate Energieffektiv teknologi Grunt Fangst nær kysten Kjøper nær fangstfelt Høyt volum Lokal verdikjede Høy Miljøvennlig Lav fangstrate Energikrevende teknologi Djupt Fangst langt fra kysten Kjøper langt fra fangstfelt Lavt volum Global verdikjede Lav Ressursødende

Sesongprofil norsk torskefangst 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Høye fangstrater Lite småfisk Nært kysten Lavt energiforbruk Kombinasjonsfiske Vanskelige kapasitetsvalg Dårlig kvalitet Lite kontinuitet Dårlig regional fordeling Ujevn sysselsetting Mye kysttorsk 0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Magic pelagic NVG-sild Ressursforvaltning: Fra 88 tusen tonn 1992 til 1 mill. tonn i 2009 Nært bærekraftig maksimalt uttak Eksportverdi i 2009: 4 milliarder kr Konseptutfordringen: Høsting av vill ressurs Konkurranseutfordringen: 313 tusen tonn landet i januar 2010 Fra 60% konsum i 1998 til nesten 100% etter 2001 Kr 5,22 pr kg Både flåte og landindustri tjener penger Miljøutfordringen: CO 2 -e/kg: 0.5 - noen bedre?

Moralen er.. Norsk marin sektor har lokale fortrinn i form av verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter God kompetanse til å forvalte, høste og dyrke disse ressursene Store lokale ressurser med høy næringsverdi til et globalt og voksende matvaremarked Produserer store volum høyverdig protein uten subsidier, med lite sukker, uten åreforkalkende fett med lave klimagassutslipp Reduser energiforbruk i fangstoperasjonen Bruk marint fôr til effektiv produksjon av marint protein

Og den største utfordringen er..

Takk for oppmerksomheten!

Konkurranseutfordringen Kostnadsposisjon Lav Verdiposisjon Normal Høy Lav Normal Høy

Konseptutfordringen Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Villfangst Levende fangst FBA Yngelproduksjon Oppdrett Hvilken art hører hjemme hvor - når?

Hvordan går det med villfangsten? 2006 2007 2008 2009 2010 Torsk 212 700 192 500 195 413 233 000 271 000 Hyse 63 500 73 250 74 500 93 050 116 000 Sei 175 000 175 500 225 350 225 350 204 000 Lodde 0 0 0 233 000 245 000 NVG-Sild 564 200 780 800 925 980 1 002 000 894 000 Sum 1 015 400 1 222 050 1 421 243 1 786 400 1 730 000 Potensial 560 000 162 500 300 000 1 740 000 1 160 000 3 922 500 Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi høste dem?