Media i samfunnsplanleggingen. Samplan, Lillehammer 15.9.15

Media i samfunnsplanleggingen Samplan, Lillehammer 15.9.15

Raymond Johansen Dagens medielandskap i Oslo står i sterk kontrast til situasjonen for over 20 år siden da jeg var samferdselsbyråd i Ap/SVs byregjering. Da var det nærmest utenkelig å gå fra Rådhuset før Aftenpostens aftenutgave kom eller NRK Østlandssendingens aktualitetsmagasin var ferdig. Det gikk ikke en dag uten at minst en byråd måtte inn å forsvare eller forklare seg. VG hadde egne Oslosider. Oslo-politikken ble fulgt tett av nasjonale medier og det var lokalaviser i alle bydelene. Da visste de færreste hva internett var og vi hadde ingen anelse om hvordan nettet skulle forandre pressen, politikken og enkeltmenneskets vaner. Endringene har flest positive konsekvenser, og jeg har intet ønske om skru klokka tilbake. Men vi må også snakke om de demokratiske utfordringene som følger med.

Joseph Pulitzer Our republic and its press will rise or fall together. An able, disinterested, public-spirited press, with trained intelligence to know the right and courage to do it, can preserve that public virtue without which popular government is a sham and a mockery. A cynical, mercenary, demagogic press will produce in time a people as base as itself. The power to mould the future of the Republic will be in the hands of the journalists of future generations

Vær Varsom Plakaten 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Dagsordensetting https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19 082515/25-08-2015#t=54s

Framing: Aftenposten

Teamer i Anundsen-saka Statlig informasjonspraksis (Mis)bruk av embetsmenn Maktkamp mellom politikk og journalistikk Journalistens makt: Dagsorden, framing Personifisering Spill vs. sak

Arve Hjelseth. Dagbladet Departementenes sikkerhets- og servicesenter (DSS) som har laget filmen. Som alle deler av byråkratiet holder dette senteret seg med stadig større informasjonsavdelinger. DSS har i følge siste årsrapport 125 årsverk i «Informasjons- og kommunikasjonsteknologi avdelingen» (sic) og i tillegg 85,5 i «Informasjonsforvaltningsavdelingen», uten at jeg på stående fot er helt sikker på arbeidsfordelingen mellom disse avdelingene.

http://www.vg.no/rampelys/film/filmanmeld elser/filmanmeldelse-trygghet-ihverdagen/a/23512033/ http://www.aftenbladet.no/tv/#!/video/1004 24/se-skrytevideoen-til-anders-anundsen

Gamle aktørroller

Avisers partihistorie

Clemet om Aftenposten «I løpet av årets første måned har Aftenposten (morgenutgaven) presentert sine lesere for over 60 lederartikler. Jeg har lest dem litt mer systematisk enn jeg pleier å gjøre, og da har jeg gjort to interessante funn: For det første: Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis. Av de over 60 artiklene er det, så vidt jeg kan se, bare en eller to artikler som gir uttrykk for et klart borgerlig-liberalt synspunkt som skiller seg fra det rådende sosialdemokratiske synet. For det annet: Det er mulig Aftenposten fortsatt gir oss solid bakgrunn for egne meninger, men avisen selv har ikke lenger så mange meninger. Det er et påfallende trekk ved lederartiklene at de aller fleste av dem er politisk nøytrale. Det er få meninger, enda færre sterke meninger og ingen kontroversielle meninger.» Dette skrev jeg i Dagbladet 5.februar 2007.

Clemet om Aftenposten 2 For det første: Aftenposten er blitt en avis som har meninger. De fleste lederartiklene inneholder en klar mening, og det hender også at det er en sterk eller kontroversiell mening. Ofte kan man lese kortversjonen av Aftenpostens mening i selve tittelen til lederartikkelen. For det annet: Aftenposten har en liberal profil. Avisen inntar, etter min oppfatning, klare liberale standpunkter - det vil si at avisen blant annet har en klar forståelse av forholdet mellom individ, sivilsamfunn og stat. For det tredje: Mange av de liberale standpunktene avisen inntar, kan deles av liberale både på høyre- og venstresiden. Likevel er det et tydelig innslag også av borgerlig-liberale standpunkter, hvilket også gir avisen en borgerlig-liberal profil. For det fjerde: Selv om Aftenposten har fått en tydeligere liberal og til dels borgerlig-liberal profil, er det ikke et mønster at den alltid støtter Høyre/FrP-regjeringen eller de fire samarbeidspartiene på borgerlig side. Men det partiet som antagelig har størst grunn til å være fornøyd med Aftenpostens nye profil på lederplass, er nok Venstre.

Ny politisk journalistikk Selvfølgelig skal vi møte dem. Noe annet ville være uhøflig. Men vi vet allerede hva de vil. De vil sagt på en helt annen måte selvsagt redigere våre valgsendinger. Eller snarere: Bestemme hvem av dem som skal slippe til på skjermen og aller helst også hvor mange partier som skal få slippe til. Som sagt: Vi skal høre på dem. Før vi overhører dem (Kåre Valebrokk, TV2) 14

Mediene er viktige

Media og planlegging Planlegging er et offentlig anliggende Journalistikken redigerer offentligheten

Harold D. Lasswell Dagsordensetting Mediene bestemmer «hva vi skal mene noe om», ikke nødvendigvis «hva vi mener om det»

Budskapet i mediene filtreres gjennom «primærgrupper» (familie, venner, kolleger osv) Direkte medieeffekter er svakere enn man trodde Paul Lazarsfeld; Tostegshypotesen

Dagsordensetting

Fortsatt massemedier VG papir: 700 000 daglige lesere VG mobil: 1 200 000 daglige lesere VG nett: 1 200 000 daglige lesere Dagsrevyen: 800 000 daglige seere Lokalaviser: ca. 80 prosent husstandsdekning Møre (Volda) 3650 opplag 8000 innbyggere Møre-Nytt (Ørsta) 5600 opplag 10000 innbyggere 30

Robert Entman: Framing/Tolkningsrammer Mediene har makt gjennom å sette fakta og informasjon inn i spesielle «tolkningsrammer» Mediene påvirker «hvordan vi tenker om saker»

Politiske tolkningsrammer

Framing Skattelette: Stimulans eller velferdstrussel Oljeboring i Lofoten: Vekst eller vern Innvandring: Konflikt eller økonomisk vekst Kontantstøtte: Økt samvær med barn eller tilbake til kjøkkenbenken Planleggingsprosesser: Sommel eller demokrati Ulvejakt: Forsvar for sau og bygder eller trussel mot artsmangfold 33

Budskapet i mediene filtreres gjennom «primærgrupper» (familie, venner, kolleger osv) Direkte medieeffekter er svakere enn man trodde Paul Lazarsfeld; Tostegshypotesen

Tostegshypotesen DE FACTO

Blant dagens temaer Medier er ikke (bare) journalistikk Medier er ikke det samme som journalistikk Journalistikk er ikke informasjon Journalistikk er kommersiell på godt og vondt Journalister har unntak fra folkeskikken Fakta er ikke alltid viktigst Tolkningsrammen er (minst) like viktig som fakta)

Blant dagens temaer Massemediene lever (i beste velgående) Det siste tv-valget? Internett er ikke ett medium, men en distribusjonskanal for alle typer tekst og bilde

Blant dagens temaer Noen forsøksvis gode råd til de som er i kontakt med journalister

Hva er journalistikk Selvforståelsen: The purpose of journalism is to provide people with the information they need to befree and self-governing (Kovach og Rosenstiel 2007:5)

Journalistikkens fødsel Å si at kommunikasjon er det samme som journalistikk, tilslører mer enn det oppklarer. Tvert imot må journalistikken altså betraktes som en moderne oppfinnelse, forankret i kapitalismens utvikling, i etableringen av offentlighet og borgerlige samfunnsinstitusjoner. Martin Eide, 2010

Yellow press vs. Nettavisen Helt markedsavhengig Med Hearst og Pulitzer ble «journalism a commodity, something to be bought and sold» (op.cit). Med dette gjennombruddet kom også en sterkere avhengighet av de store annonsørene: «It was the late Gilded Age press that extended a welcome to those who ran businesses, those who had money to spend and a message to communicate» (op.cit:227), helt konkret de store varehusene. Og da var det ikke lenger nok å formidle fakta, da måtte fakta formidles på en måte som skaffet store lesertall. Vår forretningsmodell er å leve av annonsører på alle plattformer. Vi har ingen statsstøtte, Pressen mottar 1,5 milliarder. Vi har ingen statsstøtte. Vi må drive lønnsomt. Det betyr leserorientering. Men vår sterke leserorientering er kke bare av det onde, Vi skriver om det folk er opptatt av. Jeg mener lave lesertall på en sak er uttrykk for lav KVALITET i formidlingen uansett. Intervju med redaktør Gunnar Stavrum

Kvalitetsjournalistikk er ikke (nødvendigvis) vesentlig DE FACTO

Ordet journalist er avledet av journal. Først kom avisa, så kom journalisten Hvem er journalist Ordet bakeri er avledet av baker. Først kom bakeren, så kom bakeriet

Hvem er journalist? En journalist er en yrkesutøver som produserer aktualiserte «faktabaserte tekster innrettet på et massepublikum»

Hvem er journalist En som produserer journalistiske tekster: «hvis viktigste beskjeftigelse er å samle, skrive og redigere materiale som i hovedsak består av rapportering og tolkning av aktuelle begivenheter» (Int. Enc. of Social Sciences) OG: Som arbeider i en redaksjon. OG: Som har fritt kildevalg (Allern, Østlyngen/Øvrebø, NJ) eller «bare aksepterer selvjustis» (Ottosen) Dvs. en som bare er underlagt andre journalister

Hvem er journalist Det finns ikke noe vesentlighetskrav til journalistisk praksis Innenfor altså journalist: Alle som produserer journalistiske tekster om et hvilket som helst tema så lenge de ikke er underlagt direkte styring fra personer utenfor den journalistiske profesjonen selv Utenfor altså ikke journalist: personer som produserer viktig, god og seriøs journalistikk i en publikasjon styrt av personer

Hva er journalistikk Nyhetsteft som medfødt egenskap: Du klarer aldri å lære de folka der journalistikk.de har ikke journalistisk teft og kommer aldri til å få det. Journalistisk teft er noe du har eller ikke har, det er ikke noe du kan lære Anonym redaktør til Olav Njaastad DE FACTO

Hva er journalistikk Journalistikk er først og fremst kommersiell på godt og vondt Den skal konsumeres av mange på kort tid Den må være forståelig, enkel og engasjerende Praksisundersøkelsen (2011) Nyhetsvurderinger (2012) Bearbeiding/foredling viktigst Viktige unntak: Familieeide eliteaviser Allmennkringkasting Partipresse

Kvalitetskriterier UTVALG FOREDLING POLITIKK Vesentlig Korrekt, detaljert ØKONOMI PROFESJON Målgrupperettet Engasjerende Eksklusiv (egen, først) Undersøkende

Øvrebø/Østlyngen Vesentlighet Samfunnsmessig verdi. Angå leserne Identifikasjon Kulturell eller geografisk nærhet. Kjente personer Sensasjon Bryter radikalt med det normale Aktualitet Tidspunkt. Spådom Konflikt

Østgaard/Allern Markedsstrategi Målgrupper Dekningsområde Nyhetsnisjer Pakke av produkter

Allern Kommersielle nyhetskriterier Desto større ressurser som kreves, desto mindre sjanse for at saken blir en nyhet Desto dyktigere kilden har tilrettelagt saken, desto større sjanse for at den blir en nyhet Desto mer eksklusiv saken er, desto lettere blir den en nyhet DE FACTO

Presseetikk er ikke folkeskikk Folkeskikk/allmennmoral Ikke-skade Selvbestemmelse Rettferdighet Velgjørenhte

Samfunnsoppdrag og profesjonsmoral Samfunnsoppdraget er journalistikkens begrunnelse for å bryte allmenne moralregler Journalistikken har rett til å skade andre i det godes, dvs. samfunnsoppdragets tjeneste Profesjonsetikken er en håndbok i å bryte allmennmoralen på en korrekt måte

Allmennmoral vs profesjonsmoral Profesjonsetikk har eit politisk grunnlag. Det er feil å sjå på dei som forlengingar av "allmenmoralen". "Allmenmoralen" har ikkje eit politisk grunnlag, og han er heller ikkje grunnlaget for profesjonsetikkar. Harald Grimen, filosof

Normen om selvbestemmelse

Normen om ikke-skade

Normen om rettferdighet

Normen om velgjørenhet Kevin Carter, Pulitzer-vinner 1994 The St. Petersburg Times in Florida said this of Carter: The man adjusting his lens to take just the right frame of her suffering, might just as well be a predator, another vulture on the scene.

Mediebruk 2014

Tidsbruk 2014

Internett-bruken

Mest leste bloggere http://fotballfrue.no/ http://www.blogglisten.no/ 10 på topp til sammen 452.000 daglige unike brukere

DE FACTO

Fortsatt massemedier 1991 2000 2011 2012 Avis 84 77 63 55 Fjernsyn 81 82 81 77 Radio 71 57 55 60 Plate/kassett/ CD/MP3 43 50 38 40 Ukeblad 21 17 12 10 Bøker 24 20 27 25 Tidsskrift 18 14 12 9 Tegneserie 11 9 5 4 Hjemme-PC.. 25 70 70

Utvikling i massemediebruk DE FACTO

Målgrupper Geografiske: Riksmedia, f.eks. VG, VGNett, Dagsrevyen Regionale media, f.eks. Adresseavisen, NRK Trøndelag Lokalmedia, f.eks. Møre, Nordre Aker Budstikke Sosiale: Aviser: DN, Vårt Land, Klassekampen Magasiner: Bryllup, Seilas, Nettsteder: barnimagen.no, fotballfrue.no TV-kanaler: Max (menn), Vox (eldre), Fem (kvinner), TV2 PL 69

Framing Skattelette: Stimulans eller velferdstrussel Oljeboring i Lofoten: Vekst eller vern Innvandring: Konflikt eller økonomisk vekst Kontantstøtte: Økt samvær med barn eller tilbake til kjøkkenbenken Planleggingsprosesser: Sommel eller demokrati Ulvejakt: Forsvar for sau og bygder eller trussel mot artsmangfold 70

Tenk på målgruppen Geografiske: Riksmedia, f.eks. VG, VGNett, Dagsrevyen Regionale media, f.eks. Adresseavisen, NRK Trøndelag Lokalmedia, f.eks. Møre, Nordre Aker Budstikke Sosiale: Aviser: DN, Vårt Land, Klassekampen Magasiner: Bryllup, Seilas, Nettsteder: barnimagen.no, fotballfrue.no TV-kanaler: Max (menn), Vox (eldre), Fem (kvinner), TV2 PL 71

Når du vil bli spurt Journalisten har makta, altså: Tilpass til nyhetsformatet Tilpass til medias konkurransevilkår Tilpass til produksjonsvilkårene 72

Tenk på mediets format TV: 1 10 + bilder Avis: Dagen derpå, egne saker Løssalg: Overskrift på 30 bokstaver Nettaviser: Svært sterke produksjonskrav 73

Tenk på journalistikkens format Kamp om oppmerksomhet og tid Krever forenkling Krever tilspissing Krever konflikt Krever personifisering/kjendis Krever eksklusivitet Bruk tall Bruk nyhetsknagg 74

Tenk på journalistens arbeidsvilkår Journalister har dårlig tid Saker skal produseres raskt og enkelt Tips skal helst bekreftes Intervjusekvenser skal passe inn i en story Journalister er ikke ute etter sannhet og kunnskap, men skal produsere en sak eller en «historie» 75

Spill på journalistens premisser Knagg/nyhetspoeng Angår mange Konflikt Uventet Personfokus Kjendis 76

Spill på journalistens premisser Opprop Rapport Demonstrasjon Streik Kjendiser Utspill 77

Når du blir spurt Det haster Sørg for å svare. Ring gjerne tilbake Du kan mye mer enn du tror. Bruk det du vet Vis videre til rett person Plei kontakten! 78

Når du blir spurt Formuler 2-3 hovedpoeng Hold deg til dem Unngå detaljer Bruk gjerne et godt eksempel Unngå forbehold Gjenta deg selv 79

Når du vil bli spurt Velg medium TV VG/Dagbladet Regional/lokalaviser Nettaviser Sosiale medier Velg tidspunkt I forhold til saka - timing I forhold til mediets produksjonsrutiner 80

Velg frontfigur Velg sjanger Når du vil bli spurt Nyhet, leserbrev/kronikk, reportasje/feature 81

Rettigheter Eiendomsrett til uttalelsene? Kan sette betingelser FØR intervjuet Er det lurt å lese gjennom? Rett bare viktige og åpenbare feil 82

Noen siste råd Pleie journalister med tips og ros Gjør jobben for journalistene Ha et klart budskap Oppdater hjemmesida/facebook Send ut oversikter. Invitere til lunsjer 83