NOTAT Helsevakt i Fredrikstad utkast til drøfting og godkjenning av KLG 1. BAKGRUNN

1 NOTAT Helsevakt i Fredrikstad utkast til drøfting og godkjenning av KLG Rev. 28.08. - ved Ulf Harry Evensen med innspill fra berørte virksomheter og en ad-hoc gruppe for vurdering av idriftsetting digitale trygghetsalarmer 1. BAKGRUNN Definisjoner: Legevakt et allmenn medisinsk behandlingstilbud og akuttmottak for en eller flere samarbeidende kommuner Alarmmottak betegnelse på mottak av trygghetsalarmer. Ofte lagt til virksomheter med døgnberedskap som legevakt, brannvakt mm. Formidler henvendelsene direkte til utøvende tjeneste etter at bruker er identifisert. Responssenter mottak og oppfølging av trygghetsalarmer, medisinske målinger, og signal fra andre velferdsteknologiske løsninger for en eller flere kommuner regionalt eller nasjonalt. Oppfølging besvare, mulighet for toveis kommunikasjon, vurdere, triagere og sikre at utøvende instans responderer og følger opp henvendelsene. Helsevakt et helhetlig tilbud for mottak og sikre oppfølging av alle ikke planlagte hendelser innen tjenesteområdet helse og velferd. esense et elektronisk verktøy for oppfølging av velfersteknologiske løsninger som alarmer, sensorer og medisinsk oppfølging med integrasjon mot kommunens pasientjournalsystemet Gerica. Systemet gir oversikt over helseinformasjon og pasientadministrative opplysninger som vil kunne sikre oppfølging av brukere. 1.1. Nasjonale rammer for idriftsetting av responssenter for velferdsteknologi. Helsedirektoratets nasjonale program for velferdsteknologi arbeider med en nasjonal strategi for responssenter for velferdsteknologi der målet er å ha på plass nasjonale IKT løsninger og felles organisering innen. Utgangspunktet for organisering av mottaksfunksjonen for trygghetsalarmer og etter hvert medisinsk oppfølging på distanse er at mange kommuner selv ikke vil kunne ta ansvar for egen drift av et responssenter. Samtidig må det sikres nærhet mellom innbygger og oppfølgende instans. Det må bygges felles verktøy for å sikre at nødvendig informasjon følger bruker og hendelsen gjennom ulike behandlingsnivå. Dagens alarmmottak er preget av for lite systematisk dokumentasjon og gode prosedyrer for mottak og oppfølging. Tjenesten må ha en dedikert mottaksfunksjon og en oppfølgende tjeneste nær bruker som sikrer lokalisering av bruker, vurdering av situasjonen, prioritering og beslutte aksjon mellom mottak og utførende tjeneste. Med utvikling av et robust responssenter kan flere oppfølgingstjenester samles og koordineres. Helsedirektoratet ser på modeller med få nasjonale responssenter som dekker mer enn en region, og man vurderer regionale responssenter der flere kommuner samarbeider eller kjøper tjenester fra private aktører. I dag har den enkelte kommune et selvstendig ansvar for sin trygghetsalarmtjeneste. Kristiansand har fått pilotprosjekt for et regionalt responssenter som også skal tilby responstjenester til mindre og mellomstore kommuner som ønsker å gå over til digitale trygghetsalarmer før. Dagens IKT løsninger for mottak av alarmer er fragmenterte der kommunens EPJ system danner en basis dokumentasjon. Man mangler i dag en felles overbygning for å sikre informasjonsflyt og den røde tråden fra hendelse oppstår til den er ferdig avsluttet med god dokumentasjon for behandlende parter, sikre oppfølging og forebyggende tiltak. Man ser her på nye nasjonale

2 løsninger opp mot en utvidet kjernejournal og hvordan kommunens EPJ system kan forbedres og standardiseres. Samtidig som man skal bygge responssenter eller videreføre alarmmottak må man se på hvordan kommunenes kjerneoppgaver og tjenestetilbud skal ivaretas og videreutvikles i relasjon til denne utviklingen av bruk av velferdsteknologiske løsninger. Responssentre skal bidra til bedre oppfølging av ikke planlagte hendelser for å sikre helhetlige tjenester nær bruker og en god samhandling mellom alle tjenestenivå og ytere. Man vil antakelig oppleve at antall alarmmottak, legevaktmottak og andre mottak av akutte og ikke planlagte hendelser vil reduseres og sentraliseres. Dersom det skal bygges regionale responssentre bør Fredrikstad kjenne sin besøkelsestid ettersom vår by bør være den byen med beste forutsetninger og befolkningsgrunnlag. 1.2. Dagens analoge alarmmottak ved legevakten Alarmer som i dag kommer inn til legevakten rutes nesten uten unntak direkte over til hjemmesykepleien for oppfølging etter at bruker er verifisert og rett tjenestested i hjemmesykepleien er avklart. Statistikk og dokumentasjon er mangelfull. Dagens trygghetsalarmtjeneste mottar i gjennomsnitt mellom 20 til 30 henvendelser i døgnet der ca 15 henvendelser er reelle ettersom en tredjedel av henvendelsene er falsk alarm eller teknisk alarm. Rundt 40 prosent av de reelle henvendelsene ser ut til å være uavklare hendelser der man ikke får god lyd eller dialog med bruker grunnet problem med teknikken rundt analoge alarmer. En registrering av henvendelser over to uker våren viser: 294 henvendelser derav 67 falske alarmer og 34 tekniske anrop for testing av alarm 79 henvendelser var uavklarte ved overføring til hjemmesykepleien 56 henvendelser var behov for bistand fra hjemmesykepleien 25 henvendelser definert som fall 18 henvendelser var medisinsk oppfølging av hjemmesykepleien 2 henvendelser var akutte hendelser 1.3. Innføring av digital trygghetsalarm og velferdsteknologi i Fredrikstad Fredrikstad kommune har hatt opp mot 430 vedtak på kommunal trygghetsalarm. Trygghetsalarmsystemet har gått ut på dato og alarmene er analoge. Det siste året er antall alarmer redusert til nærmere 350 alarmer ved at tordenvær og andre skader har ødelagt alarmene. Samtidig har Fredrikstad et unormalt høyt privat marked for trygghetsalarmtjenester der kommunen i mange tilfelle blir involvert dersom det oppstår akutte situasjoner eller behov for omsorgstjenester. Velferdsteknologiprosjektet har avklart grunnteknologi i første utrulling av trygghetspakker som vil bestå av fast trygghetsalarm med røykvarsler, mobil trygghetsalarm og elektronisk lås Totalt er 500 alarmer kjøpt inn for idriftsetting. I nasjonalt velferdsteknologiprogram er vi forpliktet til å pilotere utvidet trygghet for mist 100 brukere derav 25 brukere med digitalt tilsyn/dialog. For å komme opp på et landsgjennomsnitt på utbredelse av trygghetsalarm bør Fredrikstad innen ha et antall basis trygghetspakker på opp mot 2000 brukere.

3 Bruk av velferdsteknologi vil i framtiden bety sammensetning av ulike individuelt tilpassede trygghetspakker for økt trygghet for at brukere bedre kan mestre egen hverdag. Også medisinsk pakker for oppfølging av kronikergrupper og teknologi for å bedre mestre egen helse vil piloteres og vurdert innført. 2. VURDERING 2.1. Konklusjon Inntil nasjonale føringer for organisering av velferdsteknologi og responssenter er lagt bør Fredrikstad sikre et godt alarmmottak for digitale trygghetsalarmer og velferdsteknologiske løsninger som en egen tjeneste.. Mottaket må legges til en virksomhet med robust døgnberedskap for mottak av henvendelser. Trygghetsalarmbrukere som har definerte tjenester med døgnberedskap kan rutes direkte til tjenesten med mulighet for tilbakekopling til responssenteret. Etablering og utvikling av en fremtidig Helsevakt kan etableres med samlokalisering av Legevakt og et helhetlig responssenter for velferdsteknologiske løsninger. Men vi må se på organisering av tjenestene og deres egenart og ansvarsområde. Det bør utredes videre hvordan organisering av mottaksfunksjonen og ansvarsfordeling mellom funksjonene legevakt, responssenter og utførende tjenester skal være. 2.2. Etablering av Helsevakt - en ny helhetlig oppfølging av brukere 24/7 Det nye mottaket av digitale alarmene må etableres tidlig høst for at vi skal kunne bytte ut de analoge trygghetsalarmene innen utgangen av. Allerede fra oppstart vil mottaket håndtere mottak av mobile trygghetsalarmer med GPS og sporing. Alarmmottaket kan utvikles til et responssenter som bør omfatte et helhetlig mottak for trygghetsalarmer, medisinsk oppfølging, andre henvendelser og velferdsteknologiske løsninger for alle typer brukere og tjenesteområder inne helse og velferd Dersom responssenteret samlokaliseres med legevakt og øvrige tjenester ved Helsehuset kan man etablere det som kalles Helsevakt som vil kunne være en døgnbasert tjeneste for ikke planlagte hendelser, og for alle type brukere i kommunen som har behov for bistand av helse- og velferdstjenester. En mulig etablering av Helsevakt vil kunne bygge på dagens døgnbaserte mottakstjenester med legevakt og trygghetsalarmmottak. Men det blir viktig å sikre tjenestenes egenart og kompetansebehov. Dagens alarmmottak må bli en selvstendig tjeneste og utvides til å motta alle typer ikke planlagte hendelser uten at det går på bekostning av dagens legevakt. Samtidig vil en samlokalisering av disse tjenestene sikre en robust døgnbasert beredskap og en fleksibel samhandling. Ved å samle mottak av henvendelser; telefoner, varsler fra framtidens velferdsteknologi inklusiv trygghetsalarmer til en ny Helsevakt, vil en på en mer effektiv måte kunne sikre at innbyggerne formidles til riktig tjeneste på rett nivå med hverdagsmestring som ideologi. Bruk av helsetjenester vil bli mindre overlappende og bedre utnyttet ved å sikre tilgang på rett informasjon slik at Helsevakten med råd, veiledning og eventuelt bestilling av oppfølgingstjenester kan bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv.

4 Allerede fra første fase av etablering av et responssenter innebærer at man kan tilby trygghet til definerte brukere og brukergrupper med vedtak om velferdsteknologi. Forutsetningen for en helhetlig oppfølging av responssenteret er identifiserte brukerbehov og tilpassede tjenester som må skje gjennom en god kartlegging. Det vil også bli lettere for befolkningen å finne frem når ikke planlagte behov oppstår med ett kontaktpunkt for alle henvendelser. Det skal utvikles en økt samhandling mellom legevakt, akuttavdeling, hjemmesykepleien og andre forebyggende og oppfølgende mestrings tjenester. Fokuset her vil være å gi proaktive tilbud, tjenester og informasjon. Dette innebærer tidlig identifisering og intervensjon i form av tiltak som sørger for at bruker bedre klarer å mestre ulike hverdagssituasjoner og egen helse. Andre tjenesteområder som til nå ikke har tatt del i prosjektet innovativ velferdsteknologi som rus og psykiatri, tjenester for funksjonshemmede, omsorgssentre og andre tjenesteområder vil også bli berørt av etableringen av Helsevakten. Alle type brukergrupper bør innfases for mulig bruk av velferdsteknologi og med en mulig sentral og desentral oppfølging i samspill med dagens tjenester og den nye Helsevakten. Spesielt med innføring av mobil trygghetsalarm med GPS for ulike brukergrupper vil en sentral sporingstjeneste være nødvendig ved Helsevakten. Visjon Helsevakten er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar ikke planlagte behov for helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad. Ansatte med høy tverrfaglig kompetanse sikrer behandling av henvendelser og rett oppfølging med god kvalitet. Brukerne blir tidlig identifisert og får tjenester med fokus på mestring og tidlig intervensjon. 2.3. Første fase etablering alarmmottak for digitale trygghetsalarmer og trygghetspakker 2.3.1. Legevakten Alternativ mottak 1 Det nye alarmmottaket videreføres lokalisert på legevakten, men skilles ut som egen tjeneste og fagansvar. Antall operatørplasser for mottak telefoner for Nødnett og trygghetsalarm økes fra 2 til 3 og på sikt 4 plasser. Dagens mottak av trygghetsalarm fases ut innen 31.12.. Verktøyet esense tas i bruk for å motta og følge opp brukere av trygghetsalarm og velferdsteknologiske løsninger med full innsyn i Gerica. En sentral funksjon for å håndtere henvendelser fra brukere av hjemmesykepleien og andre tidfestede tjenester blir å kunne sikre oppfølging av en ambulant trygghetspatrulje eller omfordele ressurser i Gerica plan. Dette må sikres ved at en koordinatorfunksjon ivaretar dette. Alarmer og henvendelser på ikke planlagte hendelser kan håndteres sentralt, delegeres manuelt eller automatisk til hjemmesykepleie eller andre døgnbaserte vaktordninger som bl.a. tjenester for funksjonshemmede. Responssenteret har også ansvar for tidlig identifisering av brukere og for å formidle behovet for å mestre hverdagen i form av målrettete mestringstiltak med fokus på å forebygge repeterende hendelser. En dedikert stilling for etablering av funksjonen alarmmottak, koordinering og utvikling av et responssenter med fokus på mer systematisk mottak, vurdering og oppfølging av innkomne hendelser bør opprettes. Funksjonen bør utvikles og bemanning utvides i takt med antall nye brukere sammen med utvikling av et responssenter og Helsevakt..

5 2.3.2. Hjemmesykepleien dagens primære oppfølgingstjeneste og alternativ mottak alternativ 2 Hjemmesykepleien er i dag hovedtjeneste for oppfølging av brukere. I dag har alle trygghetsalarmbrukere en tjeneste fra hjemmesykepleien. I kommende faser vil dette endres, men hjemmesykepleien vil alltid ha en viktig rolle ved oppfølging av ikke planlagte hendelser. For å få et organisatorisk grep på ikke planlagte hendelser bør det opprettes en mobil trygghetstjeneste som håndterer alle ikke planlagte hendelser både av ekstern og intern art. Det kan være et alternativ å legge mottaket av alarmer til hjemmesykepleien dersom man finner det hensiktsmessig i en innledende fase dersom man ikke skal utvide alarmer til flere brukergrupper som i dag ikke har hjemmesykepleie. Dette vil kreve en økt døgnberedskap for mottak av alarmer enten ved et sentralt mottak med en minimum døgnbemanning med to ansatte på dag, kveld og helg og med natt tjenesten som beredskap natt. Samhandlingssykepleiere kan får et spesielt ansvar for oppfølging av alarmer og ikke planlagte hendelser og etter hvert digitale tilsyn og digital dialog. Verktøyet esense tas i bruk for oppfølging av hendelser og vil sikre nødvendig basisinformasjon for oppfølging og dokumentasjon. Funksjonen samhandlingssykepleier har i dag ikke tilstrekkelig bemanning til å ivareta en mottaksfunksjon 24/7. En styrking av funksjonen samhandlingssykepleier både på dag, kveld og helg bør vurderes ved økt antall brukere. For å sikre innovativ endringsprosess må det vurderes kompetansetiltak for ansatte. Ansatte i hjemmesykepleien og andre hjemmetjenester vil være viktig i informasjon og kompetanse til brukere og pårørende. 2.3.3. Trygghetpatrulje En oppbygging av en ambulant trygghetspatrulje for å bistå tjenestene rundt bruker må etableres når antall brukere skal økes. En trygghetspatrulje vil være et viktig grep for bedre organisering og oppfølging av ikke planlagte hendelser. I første fase bør trygghetspatruljen organiseres under hjemmesykepleien for håndtering av alle typer ikke planlagte hendelser. Etter hvert som man får økt antall brukere fra andre tjenesteområder, og behovet for flere ambulante tjenester øker, bør man vurdere organiseringen av tjenesten. 2.3.4. Friskliv og mestring Har ansvar for å koordinere tiltak som sørger for at bruker bedre klarer å mestre ulike hverdagssituasjoner og egen helse, med hensikt i at repeterende hendelser/ alarmer unngås. Faglig god kartlegging av brukers funksjon, hendelsen og utprøving av tiltak for å kunne mestre situasjoner selvstendig neste gang den oppstår. Ved akutte hendelser skal kartlegging og analyse av brukers funksjonsnivå gjøre at responssenteret har tilgang til den rette informasjonen slik at en større del av henvendelser til responssenteret kan løses ved råd eller veiledning. En satsing på hverdagsrehabilitering sammen med en fungerende Helsevakt vil være en forutsetning for kost-nytte ved innføring av velferdsteknologiske løsninger der egenmestring, aktivitet og deltakelse er sentralt sammen med at brukere har mulighet til å bo i eget hjem. 2.4. Forutsetninger for drift første fase

6 A. Etablering mottak digitale alarmer 1: Alternativ mottak Legevakt: En stilling som fagansvar for alarmmottak for å sikre nye rutiner og bygge opp en et responssenter bør etableres. Dette er en ny stilling som må finansieres. Ekstra bemanning må beregnes ved økt antall brukere og større grad av oppfølging. et har mulighet for å finansiere 100 % stilling ut, og mulighet for 50% i under forutsetning av midler fra Helsedirektoratet. 2: Alternativ mottak hjemmesykepleien: Et sentralt mottak med 2 turnus stillinger på dag, kveld og helg etableres for å mottak og koordinere alarmer og sikre oppfølging av de enkelte team i hjemmesykepleien. Natt har beredskap for mottak med samhandlingssykepleier. B. Administrasjon og oppsett av trygghetspakker utføres av vaktmestertjenesten under etat hjemmesykepleie. Tilført 50% i prosjekt for å ivareta vaktmesteroppgaver. Dagens vaktmesterkorps prioriterer å bytte ut dagens analoge alarmer med nye digitale alarmer, montere utvidede trygghetspakker og elås. Vaktmestertjenesten er styrket med et halvt årsverk i prosjektperiode ut. Ved videre utrulling og økning av antall brukere bør det dedikeres minst 2 årsverk til administrasjon av velferdsteknologiske løsninger og alarmer Vaktmestertjenesten må disponere en bil. C. Ruting av hendelser til mottak og oppfølging nærmest mulig bruker. Den nye løsning for trygghetsalarm åpner for både sentralt og desentral mottak og oppfølging av hendelser.. Ved god kartlegging av brukers tjenester og brukermønster bør man for mange brukere kunne rute oppfølging direkte til primærtjeneste for bruker, dersom denne har døgnberedskap, under forutsetning av at man kan tilbakeføre hendelsen til sentralt mottak. D. Innføring av mobil trygghetsalarm vil kreve en sporingstjeneste ved responssenteret. Ansvar for oppfølging vil følge dagens praksis der nødetater, legevakt og andre instanser bistår. Man bør vurdere tjenestenes vedtak, avklare prosedyrer og ansvar, som bør være nærmest mulig opp til dagens praksis for akutte hendelser og bistand sporing. Sporingstjenesten ansvar begrenses til innenfor kommunens grenser inntil nasjonale føringer er på plass. E. Antall operatørplasser på legevakten økes og tilpasses Operatørplasser på legevakten økes fra to til tre for å sikre fleksibelt mottak og bedre håndtere økt antall henvendelser på både legevakt og alarmmottak. Velferdsteknologi satsningen setter av kr 750 000,- av investeringsmidler for å styrke nødnett mottaket. Arealet må tilpasses og lydskjerming må sikres Organisering av arbeidsfordeling på legevakten Operatørplasser utvides med esense og Gerica F. Kartlegge de som i dag mottar trygghetsalarm for å sikre rette tjeneste, hjelpemidler og velferdsteknologi.

7 Helhetlig tverrfaglig kartlegging av brukere med vedtak om trygghetsalarm og trygghetspakker for å sikre mestring. Revurdere dagens 440 vedtak. Følge opp 100 pilotbrukere. Fokus på å følge opp og prioritere brukere og hendelser for å øke grad av egenmestring som å hindre tap av funksjonsnivå i samhandling mellom Friskliv og mestring, hjemmesykepleie, andreutøvende tjenesteytere, ulike innsatsteam og Tildelingskontoret. Tildelingskontoret er i prosjektperiode ut styrket med et årsverk med ergoterapikompetanse for å sikre kartlegging og oppfølging av brukere av velferdsteknologi. Det etableres prosedyre som skiller mellom screening og behov for dybdekartlegging av et flerfaglig team som settes sammen etter avdekket behov i screeningen. Arbeidsfordelingen mellom tildelingskontoret og utøvende tjenester forblir den samme, samtidig som samhandling og bruk av kompetanse i dybdekartlegging målsettes ut fra brukers behov. I pilotering anslås det at det må avsettes noe ekstra ressurser for å kunne sikre at rett kompetanse brukes i kartleggingsfasen. G. Etablere kompetanse- og informasjonstiltak med nye prosedyrer og samhandlingsformer mellom legevakt, hjemmesykepleie og omkringliggende tjenester. 50 % prosjektmedarbeider er ansatt for - for utvikling av informasjonsmateriell, kompetansetiltak. 50 % prosjektmedarbeider skal benyttes til koordinering av utviklingen av rutiner og prosedyrer for mottak og oppfølging. Ytterligere 50-80 % prosjektmedarbeider tilknyttes visningsmiljøet for kompetanse- og informasjonstiltak om bruk av velferdsteknologiske løsninger. Det er nødvendig å styrke og sikre kompetansen på bruk av velferdsteknologi for førstelinjepersonell innen hjemmesykepleien, praktisk bistand, friskliv og mestring, legevakt og tildelingskontor. Det er nødvendig at kompetanseperson er nærme de ansatte. Modell med ressurspersoner med kompetanse tilsvarende 1-1,5 stilling er søkt Fylkesmannen. Kompetansetiltak og ekstra ressurs i hjemmesykepleien og legevakten i oppstartfasen vil være helt nødvendig. Ressurser til kompetansetiltak forsøkes dekket av midler fra Fylkesmannen. 2.5. Spesiell vurdering av oppstart av ambulante tjenester ved legevakten og hjemmesykepleien fra Legevakten og hjemmesykepleien må vurdere pilotering og etablering av ambulante tjenester der: 1. Legevakten idriftsetter et ambulant team med eksisterende bil for oppfølging med hjemmebesøk med medisinsk kompetanse. 2. For å sikre ivaretakelse av ikke planlagte hendelser i hjemmesykepleien på dag og kveld bør det også opprettes et ambulant team med en sykepleier og helsefagarbeider på dag og kveld for å avlaste dagens trange driftsramme som ivaretar alle planlagte tjenester. Dette kan være viktige tiltak tilsvarende trygghetspatruljen i Trondheim for å sikre ivaretakelse av både planlagte besøk og ikke planlagte hendelser. Et ambulant team vil også kunne bistå ved akutte ikke planlagte hendelser for å unngå sykehusinnleggelse og andre alvorlige følger ved tjenester som Omsorgssentre, Rus og psykiatri og Tjenester for funksjonshemmede

8 Behovet for pilotering, oppstart og ressurser må vurderes opp mot en faseinndeling for utbygging av Helsevakten. 2.6. Kompetanse og informasjonstiltak Innføring av nye trygghetsalarmer, elås, digitale tilsyn og ny organisering av mottak alarmer må forankres godt mot både brukere, pårørende, ansatte og ledelse. Det er behov for å informere i god tid før endringer trer i kraft og en form for medvirkning fra partene er viktig, Informasjon om personvern, sikkerhet og bruk av velferdsteknologi og informert samtykke er nødvendig. Det er spesielt viktig å gi god kompetanse til førstelinjepersonell som møter brukere og pårørende. Et eget kompetanse opplegg for hjemmesykepleie, praktisk bistand og fysio- ergoterapitjenesten må prioriteres. Informasjon og klargjøring av samtykke mot sameie og boligbyggerlag der vi skal montere elås er en viktig forberedelse for å sikre utrulling av elås. Det er viktig at informasjon om den nye helsevakten håndteres slik at man får fram dagens tjenester og funksjon og holder det store målbildet mer i bakgrunnen. 2.7. ssetting og videre faser Den tverrfaglige arbeidsgruppen for etablering av respoonsenter og mulig Helsevakt vil arbeide videre med å utvikle og tidfeste videre faser. Arbeidet med etablering av første fase iverksettes av berørte ledere med gode prosesser med ansatte og tillitsvalgte. Vår strategi er å etablere en helhetlig Helsevakt innen som vil kreve en stor innovativ tjenesteutvikling der både helsevakten og andre tjenester innen helse og velferd må sikre større grad av mestring hos bruker, forebyggende tiltak og tidlig intervensjon. Ved å snu vår innsats til mer forebygging og mestring og spesielt sikre at brukere kan bo lenger i egen bolig der de mestrer egen helse og hverdagens utfordringer og gleder med aktivitet og deltakelse. En større grad av samhandling og mestringsfokus rundt pasienter og sikring av pasientforløp mellom korttid, hjemmesykepleien, akutt, rehabilitering, fysio-ergo og legevakt er allerede i en god prosess. Helsevakt blir sammen med hjemmesykepleien navet i samhandlingen for å sikre 24/7 tjenester og som koordinerer alle ikke planlagte aktiviteter, henvendelser og avvik. Flere tiltak knyttet til samhandling, dokumentasjon, medisinsk prøvetaking både på institusjon og for hjemmeboende er avhengig av en felles Helsevakt. Samhandling rundt brukere og behandlingsapparat vil sikre unødige innleggelser på akuttavdeling, korttidsplasser og sykehus. Samtidig vil en samhandling mellom hjemmesykepleie, tildelingskontor og fysio- og ergoterapitjenestene for å sikre mestringstiltak sammen med velferdsteknologi når brukere skrives tidlig ut fra sykehuset. Tilsvarende prosess må igangsettes for brukere innen andre tjenester som rus og psykiatri samt tjenester for funksjonshemmede som i dag har i bruk mange hjelpemidler fra NAV. De trygghetsskapende tiltakene og teknologien må standardiseres og alarmer kan fortsatt betjenes av lokal beredskap i tillegg til at Helsevakten får en rolle. Velferdsteknologi med utbredelse av flere trygghetsalarmer, trygghetsskapende teknologi og kommunikasjon lyd/bilde sammen med hjemme-monitorering av helsetilstand hos brukere vil kreve en koordinert oppfølging av brukere for å sikre samhandling av kommunale tjenester, fastlege og spesialisthelsetjenesten.

9 Utbredelse av mobil trygghetsalarm for brukere i egen bolig, både unge, eldre, funksjonshemmede og brukere i institusjon av alle brukerkategorier vil kreve et døgnbasert vaktsentral som Helsevakten med blant annet sporingstjeneste for GPS og ambulante team for oppfølging. En styrking av tilgjengelig tverrfaglig kompetanse og ambulante team må vurderes i videre faser ved utvikling av Helsevakten. Her ser man behov for både bedre samhandling mot ART og nye tjenester som innsatsteam, ambulant legevakt team og trygghetspatrulje med tverrfaglig kompetanse. Helsevakten bør, når den er velutviklet, vurdere å håndtere alle generelle henvendelser knyttet til helse og velferdstjenester utenfor Servicetorgets åpningstid. En vurdering om Helsevakten i Fredrikstad skal utvikles til en regionalt responssenter bør vurderes. 3. ØKONOMI 3.1. Økonomi og drift første overgang fra analog til digitale alarmer og etablering Felles Koordinering 350 350 350 Kompetansetiltak sentralt 350 350 350 Kompetansetiltak virksomheter 780 780 SUM 1480 1480 700 Endelig avklaring organisering Helsevakt vil avhenge av nasjonale føringer på etablering av responssenter der man har flere modeller på sentral eller regionale løsninger. Dessuten bør organisasjonsendringer avvente overgang fra analog til digital trygghetsalarmer med hensyn til mottak av alarmer til legevakt. Kompetansetiltak og informasjon brukere, pårørende og ansatte Helsevakten må sikre at mottak hendelser avklares og følges opp før utførende instans gjennomfører tiltak. Avgjørende med bedre kompetanse på alle behandlende ledd med nye verktøy og nye rutiner. o Sikre bedre involvering av pårørende og frivillige. o Muliggjøre ruting av oppdrag til operative tjenester ihht vedtak o Legge til rette for flere nye brukergrupper av trygghetsalarm og velferdsteknologi Sikre synergi hverdagsrehabilitering og det forebyggende perspektivet. Fange opp brukere på et tidlig stadium for å sikre effekt gjennom å mestre aktiviteter. Sikre rutiner sporingstjeneste GPS brukere som utløser alarm utenfor egen eiendom innenfor kommunen må sikres oppfølging av rett instans som politi, AMK eller legevakt. Mobil trygghet med GPS kan sikre bedre gjenfinning. Sikre kompetanse til ansatte på bruk av digital trygghetsalarm og elås krever dedikert ressurs ut i hvert team. 20 % ressurs i 5 team. Se søknad fylkesmann Økonomi: Sentrale prosjektstilling for kompetanse og etablering Helsevakt er finansiert for og forutsetter prosjektfinansiering fra Helsedirektoratet for. En vurdering av videreføring for og mulig ekstern finansiering må vurderes. Legevakten og mulig Helsevakt Operatørplasser Legevakten 750 750 Ambulant legevakt avklares avklares avklares avklares Dedikert bemanning Helsevakt 350 350 350 1050 1400 1400 Betalingsautomat for frigjøring 50 150 150 150 150 sykepleiestilling SUM 350 750 50 350 750 500 1200 1550 1550 Styrke mottak Nødnett telefoniberedskap bør økes og sikres ved bedre utnyttelse av dagens operatørplasser og øke

10 fra 2 til 4 fram til. Analog trygghetsalarm driftes fram til utgang og vil frigjøre en operatørplass. Dagens operatørplasser utvides med esense/gerica for bedre oppfølging og fleksibelt mottak trygghetsalarmer Samlokalisere Helsevakt Legevakten og Helsevakten er to ulike funksjoner som bør samlokaliseres. Dedikert bemanning, men med fleksibelt samarbeid Helsevakt -en dedikert stilling oppstart nye rutiner mottak, vurdering og vedtak med dokumentasjon. Sikre at flest mulig hendelser blir avklart ved mottak. På sikt bygge opp egen bemanning dedikert for Helsevaktfunksjonen Sikre samhandling Helsevakt, Legevakt, KAD og hjemmesykepleie. Innføring esense for bedre oppfølging og dokumentasjon. Delegere og rute brukere rett til utførende instans det det er forsvarlig. Frigjøre en sykepleiestilling ved å innføre betalingsautomat Økonomi: Etablering mottak legevakt høst er finansiert av prosjektmidler og innovativ velferdsteknologi. Forutsetter tilsvarende tildeling fra Helsedirektoratet Overgang til betalingsautomat ved legevakten vil bety inntektstap på fakturagebyr, men samtidig frigjøre opp mot 80 % stilling. Når organisering mottak er vedtatt og etablert er det behov for en styrking av antall operatørplasser over tid anslagsvis 2 stillinger. Ved overgang til digitalt mottak kan man avklare og stoppe flere henvendelser i mottak og hindre unødig utrykning Tildelingskontor Ergoterapeut kartlegging 560 140 560 140 avklares avklares Tverrfaglig kartlegging, evaluering og oppfølging 0 avklares avklares avklares SUM 560 140 560 140 Sikre kartlegging og revurdering vedtak trygghetsalarmbrukere. Sikre tverrfaglig samhandling på kartlegging, oppfølging og evaluering med utøvende tjenester som Friskliv og mestring og hjemmesykepleien mfl. Avklare og samordne kartlegging av brukere for tildeling og evaluering av tjenester. Sikre etablering av et tverrfaglig team for kartlegging og oppfølging. Spesielt viktig med bedre samhandling Tildelingskontor, Friskliv og mestring og aktiv tjeneste. Økonomi: Etablering nye kartleggingsmetodikk for tildeling av trygghetsalarm og velferdsteknologi er finansiert og forutsetter tilsvarende tildeling fra Helsedirektoratet. En samhandling på kartlegging av brukere med tildeling og oppfølging er nødvendig i prosess med Friskliv og mestring og utøvende tjeneste. Hjemmesykepleien Vaktmestertjenesten 350 350 350 1050 1400 1400 Bil vaktmestere 50 200 200 200 200 Ambulant trygghetspatrulje 4900 4900 4900 4900 Sikre døgnberedskap 4200 1 8400 2 16800 3 samhandlingssykepleiere Bil ambulant trygghetspatrulje 100 200 4 200 5 300 ALTERNATIV Mottak (5180) (5180) (5180) (5180) trygghetsalarmer og velferdsteknologi 6 Frigjøre 8 stillinger ved innføring -5.600-5600 elås fra SUM 350 50 350 5550 10550 9500 18000 Oppstart utrulling digital trygghetsalarm og elås fordrer styrket vaktmestertjeneste for utsetting og administrasjon. Med 2000 brukere må tjenesten styrkes med ytterligere 1,5 årsverk Bedre døgnberedskap på samhandlingssykepleiere (1-3) for mottak og oppfølging av ikke planlagte hendelser og digital oppfølging av brukere. På sikt bør det sikres full døgnberedskap som vil kreve 24 stillinger. Se på omprioritering og styrking. Hvor raskt dette skal skje må evalueres. Frigjorte ressurser bør tilføres ambulant team for å bygge opp robuste ambulante tjenester sammen med andre tjenester for sikre tverrfaglighet. Styrking av denne funksjonen og tempo må evalueres og vurderes.

11 Sikre bedre organisering av ikke planlagte hendelser for å sikre at planlagte oppdrag og brukere sikres oppfølging til rett tid og kvalitet. Fra vurdere gradvis oppbygging av et eget ambulant team operativt på tider der hjemmesykepleien i dag ikke har god nok beredskap sammensetning og organisering avhenger av brukergrupper som skal følges opp samarbeid legevakt, rus og psykiatri, tjenester funksjonshemmede mm. Økt bemanning og biler (4-5) sees opp mot andre tjenesteområder og frigjorte ressurser som delvis bør tilføres mobil beredskap/trygghetspatruje Alternativt mottak der 2 stillinger på dag, kveld og helg koordinerer mottak av alarmer mot teamene i hjemmesykepleien. Dette vil erstatte ekstra stilling for bygging av responssenter ved legevakten.(6) Innføring av elås vil kunne frigjøre 6-8 årsverk med 1000 brukere. Effekten vil ikke komme før etter 1-2 år avhengig av utrulling, organisering og løsning Økonomi: Vaktmestertjenesten - Utskifting av dagens alarmer og utrulling av de 500 første elåsene er finansiert for og forutsetter prosjektfinansiering for av Helsedirektoratet. Behov utenfor ramme leasing av bil for vaktmestertjenesten For videre utrulling til nye brukere: o Etablering av mobilt team på dag, kveld og helg for å ivareta alle ikke planlagte hendelser og alarmer for å avlaste samhandlingssykepleiere og vaktsykepleiere i alle team. Dette bør ha høy prioritet o Dersom dagens alarmbrukere skal stige mot 2000 alarmer vil det bli behov for økt oppfølging av brukere avhengig av type brukergruppe, tjenesteområde og funksjonsnivå. Alle dagens brukere har tjeneste fra hjemmesykepleien her vil det skje en endring og utvikling med brukere fra Rus og psykiatri og tjenester for funksjonshemmede samt brukere som ikke har andre kommunale tjenester. Det bør vurderes styrket beredskap for samhandlingssykepleier for dag, kveld og helg i hjemmesykepleiens team over tid. Foreslår at dette tiltaket vurderes fra og grad av opptrapping av døgnberedskap. o Videre styrking av vaktmestertjenesten med opp til 2 stillinger i perioden. Må sees sammen med avklaring av oppgaver og organisering av vaktmesteroppgaver opp mot ansvar for velferdsteknologi og beredskap ved feilsituasjoner Friskliv og mestring Ergoterapeut velferdstekn. 50-70 490 490 490 Tverrfaglig kartlegging, evaluering og oppfølging Innføring av hverdagsrehabilitering Ambulant team for Rus og psykiatri SUM 490 490 490 Sikre utvikling og utprøving av velferdsteknologi, kompetansebygging og sikre enhetlige gode prosesser for tilpasning av fysiske omgivelser og boformer spesielt for kommunale bygg Sikre bistand og kompetanse fra Friskliv og mestring inn mot Tildelingskontor og andre aktive tjenester, knyttet til kartlegging og oppfølging og evaluering av brukere Økonomi: Ergoterapeut for koordinering av kartlegging av brukere og tildeling av velferdsteknologi og tjenester finansiert, og forutsetter prosjektfinansiering fra Helsedirektoratet ut En forutsetning for god kost- nytte ved innføring av velferdsteknologi er en satsing på hverdagsrehabilitering og forebyggende tiltak for å sikre god egenmestring og hindre fall i funksjonsnivå. Det er ikke tatt med tiltak og prosjekt for iverksetting av hverdagsrehabilitering. Velferdsteknologi Trygghetsalarmer 3000 170 1500 270 1500 270 1500 270 1500 270 elås 3500 150 1500 300 1500 450 1500 600 1500 750 Utvidede trygghetspakker 2000 1500 1500 1500 1500 LIMS 500 100 500 100 500 100 500 100 500 100 Helsevakt 1500 100 1000 200 200 200 200 SUM 10500 520 6000 870 5000 1020 5000 1170 5000 1320 Intensjon om å utvide antall brukere til over 2000 over 3 år -

12 Utprøving og utrulling av digitale mobile trygghetsalarmer, elås og utvidede trygghetspakker med fokus på digital dialog Laboratorieadministrasjon muliggjør prøvetaking av helsepersonell ute hos bruker Kostnad og organisering Helsevakt er usikker inntil sentrale føringer fra Helsedirektoratet er på plass Økonomi: eringer for velferdsteknologi for bolig med trygghetsalarmer og elås for inntil 2000 brukere i løpet av ligger inne i HP fram til Samtidig er det en videre satsing på velferdsteknologi på institusjon der Helsehuset og Østsiden har idriftsatt fase 1. Her ligger det også en videre utvikling som ikke er beskrevet i dette dokumentet. 3.2. Vurdering av kost-nytte og gevinstrealisering En god kost-nytte vurdering og en gevinstplan for å ta ut positive effekter av denne innføringen av Helsevakt og velferdsteknologi er nødvendig. En full effekt vil ta flere år, men en rask styrt utbygging mot prioriterte områder bør vurderes for å sikre både lavthengende gevinster og store langvarige gevinster. Gevinster på frigjort tid må styres/realiseres slik at man får ønsket effekt. Andre positive indirekte effekter som utsatt behov for omsorgstjenester, sykehjemsplass og forhindre sykehusinnleggelser vil kunne komme etter noen år dersom vi får en vellykket innføring sammen med bedre oppfølging av kronikergrupper. Dagens ordinære saksbehandlingstid på vedtak på trygghetsalarm er 3 måneder, men hastevedtak kan iverksettes på 3 døgns varsel. Dersom vi kan få til en trygghetspakke som kan utplasseres på et døgns varsel når brukere skrives ut fra sykehus, kan man f.eks. unngå mange korttidsopphold dersom disse brukerne kan komme hjem på en trygg måte med digitalt tilsyn, trygghetsalarm, hjelpemidler og aktive mestringstiltak samt evt. noe hjemmesykepleie vil dagens press på korttidsplasser kunne endres. På den annen side kan vi også med målrettede tiltak utsette behovet for omsorgstjenester, sykehjemsplass og omfattende kommunale tjenester ved å innføre målrettede tiltak for hverdagsrehabilitering samt bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler for å sikre trygghet i hverdagen og mestre egen helse. et jobber ut fra at velferdsteknologi skal være en naturlig del av ordinære tjenester og antatt gevinst vil være: 1. Mindre unødvendig pågang av henvendelser 2. Flere henvendelser følges opp for å sikre bedre egenmestring og motvirke repeterende avvik og vil kunne medføre mindre bruk av kompenserende tjenester. I velferdsteknologiprosjektet arbeides det med vurdering av kost- nytte for både kommune, bruker, pårørende og ansatte. Det legges opp til et godt samarbeid med FOU miljø med følgeforskning og prosessbistand fra ressurser i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Noen observerte gevinstområder vil kunne være: - Elektronisk nøkkelhåndtering for hjemmeboende brukere med kommunal hjemmetjeneste - Hverdagsrehabilitering og større grad av egenmestring motvirke fall av funksjonsnivå - Utvide omsorgskjeden til å inkludere pårørende og frivillige - Bedre koordinert kartlegging og oppfølging av brukere sikre forebygging og repeterende hendelser 3.3. Egenbetaling og finansiering

13 Dagens utgangspunkt for innføring av egenbetaling er at man ikke har anledning til å ta betalt for lovpålagte tjenester og på tjenester der bruker ikke har valgmulighet mellom ordinær tjeneste og tjeneste som innebærer bruk av hjelpemidler/velferdsteknologi. Man kan i dag bare kreve egenbetaling for driftsutgifter. Det foreslås at kommunen viderefører egenbetaling for trygghetsalarm, nå videreført i tjenesten basis trygghetspakke for bruker med to alternativ der man bare har egenandel på en grunnpakke. Grunnfunksjonaliteten vil gi stor fleksibilitet for utbygging av nye tilvalg og tjenester. Dagens sats over og under 2G foreslås fra kr 114/266 til kr 250/500 pr måned eventuelt en egenandel etter en trapp fra 2G til over 5G med samme tak for egenandel. Tidligere trygghetsalarm forutsatte eget analog abonnement for bruker. Dette erstattes med at bruker dekker et mobilt abonnement for de av grunnpakkene som velges. Brukere som har behov for både fast og mobil trygghet må da dekke to abonnement. Det foreslås å gruppere velferdsteknologi tjenester med noen hovedtjenester med tilvalg. Det arbeides med tildelingskriterier og definering av formål for tjenestene samt behov for samtykke og mulig bruk av lovparagraf ved tvangsvedtak. Hovedtjenester: - Basis trygghet i bolig - Mobil trygghet - Elektronisk tilgang til bolig - Digital dialog Under basis trygghet i bolig vil man ha flere tilvalg som etter hvert blir driftsklare etter godkjent pilotering: - Digitalt tilsyn - Assistert rømning - Trygghet i soverom og bad - Vandrealarm - Medisinsk oppfølging

14 4. VEDLEGG 4.1. Behov for utstyr: 4.1.1. Fysisk løsning i Helsehuset på legevakten: Felles mottak for legevakt og trygghetsalarmer på telefoni via Nødnett og Lync på 3-4 operatørplasser ved legevakten med 4 skjermer. Tilgang til WinMed 3 for medisinsk oppfølging på Legevakt med samhandling mot AMK og akuttavdelingen på Helsehuset. Tilgang til esense med integrasjon mot Gerica som gir oversikt over alle alarmer, avvik og målinger fra brukere og tilgang alle registrerte brukere av kommunale helse- og velferdstjenester med kontaktopplysninger for bruker, pårørende og fastlege. Full tilgang til journal og oversikt kommunale helse- og omsorgstjenester. En skjerm for oppslag og hjelpemidler ved triage og kartlegging av hendelse. 4.2. Anbefalte føringer for videre tjenesteutvikling utvikles videre av utvidet helsevaktgruppe 4.2.1. Generelt: - Alle brukere lokalisert i Fredrikstad skal ha rett til akutt bistand uten at det må foreligge et kommunalt vedtak. Legevakten og Hjemmesykepleien samhandler, og må utvikle prosedyrer for samarbeid, ansvar og videre forløp. - Alle akutte hendelser som ikke er akuttmedisinsk skal håndteres innenfor et tisdrom på 30 minutter. - Henvendelser til legevakten og Helsevakten både på telefoni og elektronisk skal ha adskilt prioritet - Alle mobile trygghetsalarmer med GPS både for brukere i bolig og institusjon skal håndteres av Helsevakten - Det skal utvikles rutiner og automatikk for desentralt mottak og håndtering av hendelser for faste brukergrupper med etablerte tjenester - Forebyggende perspektiv - repeterende hendelser og preventive tiltak. Kunne fange opp definerte situasjoner som må følges opp slik at der det tidligere var naturlig å sette inn større ressursbruk eller flere kompenserende tiltak blir snudd til å bli tiltak i form av å vedlikeholde, gjenvinne og lære nye ferdigheter slik at bruker kan klare seg selv i hverdagen og repeterende hendelser kan unngås eller reduseres. - Vurdere samarbeidsmåter og arbeidsfordeling mellom virksomhetene/etatene, særskilt tildelingskontoret og fysio- og ergoterapi tjenestene, ART og LMS 4.2.2. Helsevakten / Legevakten - Skal ha kompetanse og ressurser til å håndtere og fullføre 80 % av alle henvendelser - Skal over tid utvikles til en 24/7 tjeneste for bred faglig oppfølging av alle brukergrupper med behov for ikke planlagt oppfølging - Kan gjennomføre planlagte digitale tilsyn av brukere i perioder der hjemmesykepleien og andre utførende tjenester har liten kapasitet - Utvikle et ambulant medisinsk team med lege og sykepleier, som kan rykke ut ved akutte medisinske hendelser og som er operativt på dag, kveld, helg og natt - Vurdering av areal behov - Tilgang til kompetanse 24/7, eks. rus og psykiatri og evt samhandling med eventuelle ambulante team som trygghetspatrulje som i Trondheim

15 4.2.3. Tildelingskontoret - Har ansvar for å kartlegge brukers behov for tjenester og velferdsteknologi og tildeling med fokus på mestring, aktivitet og deltakelse. Samspill med Friskliv og mestring - Samspill med utøvende tjenester hvor disse utøvende tjenestene sikrer evaluering og oppføling av brukervedtak - Skal administrere tildeling av trygghetspakker i samspill med hjemmesykepleien og vaktmestertjenesten. - På sikt sikre samspillet med NAV og hjelpemidler - Innsatsteam (se bydels St. Hanshaugen) 4.2.4. Friskliv og mestring - Har ansvar for å iverksettelse av dybdekartlegging, analyse av den og iverksetting av vedtak på oppfølging i bruk av velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til mestring. Kartlegging er en forutsetning for gode tiltak som skal sørge for at bruker mestrer aktiviteter/situasjoner på en trygg måte. - Mestringstjenester et ansvar for å følge opp brukere for å sikre samspill mellom tjenester, teknologi; mestring, aktivitet og deltakelse i en tverrfaglig samhandling. - Oppfølging av tiltak i form av tjenester og teknologi for å mestre egen hverdag er nødvendig for å forebygge (repeterende) hendelser. Der det tidligere har vært vanlig å sette inn større grad av hjelpetiltak i form av for eks hjemmesykepleie skal dette snus til å bli tiltak i form av å vedlikeholde, gjenvinne og lære nye ferdigheter slik at bruker kan klare seg selv i hverdagen. Tilbudet skal ta utgangspunkt i brukers egne mål, ressurser og mulighet til å mestre egen hverdag. Større grad av hjelpetiltak vurderes først etter at mestringstiltak er prøvd ut og det er kjent hva bruker klarer på egenhånd og hva som må kompenseres ved å settes inn av bistand fra kommunen over tid. - Har kunnskap om funksjonsnedsettelser og konsekvensen av dem og dermed også nødvendige tiltak som støtter opp under brukers mestring av situasjonen/aktiviteten. Tilrettelegger miljøet der velferdsteknologien skal tas i bruk. Sikrer samspillet mellom teknologi, bruker og tjenestene. - Ansvar for tilpasning velferdsteknologi/ hjelpemiddel og veilede og gi kompetanse til ansatte, bruker og pårørende i samspill med andre aktører. - Rus og psykiatri har ansvar for dybdekartlegging, analyse og iverksette mestringstiltak hos aktuelle brukere. 4.2.5. Fellestjenester under Etat hjemmesykepleie - Har i dag ansvar for iverksetting av vedtak med bruk av velferdsteknologi og hjelpemidler i samspill med Tildelingskontoret og Fasvo. Avklare samspill med Helsevakt for oppkopling av utstyr mot brukere. Samspill med Friskliv og mestring for tilpasning og kompetanse. - Har ansvar for utsetting, drift og vedlikehold av trygghetsalarmer og velferdsteknologi som utplasseres hos bruker innenfor dagens antall trygghetsalarmer. - Lager, administrasjon og logistikk knyttet til trygghetspakker og velferdsteknologi opprettes - Vaktmestertjenesten må disponere en bil vurdere om stillinger vedr drift og administrasjon av velferdsteknologi bør legges til Helsevakten eller hjemmesykepleien bør sees i sammenheng med organisering av øvrige tjenester rundt hjelpemidler og velferdsteknologiske løsninger på omsorgssentre og andre institusjoner. - Sikre avtaler med borettslag og sameie på installering av elås i fellesinnganger der brukere vil få elås. Alle disse tjenestene må vurderes etter hvert som nye brukergrupper og det blir behov for økt drift og administrasjon.

16 4.2.6. Hjemmesykepleies virksomheter SYD, ØST, NORD, VEST og natt tjenesten - Har ansvar for å gjennomføre oppdrag mot alarmbrukere med tjenester fra hjemmesykepleien som mottas via Helsevakten ved å vurdere og gjennomføre aksjon som både kan være en dialog med bruker og pårørende eller utrykning - I fremtiden mulighet for å gjennomføre planlagte digitale tilsyn og dialog med brukere for å sikre oppfølging - For å håndtere dagens og framtidens økende antall ikke planlagte hendelser bør det etableres et ambulant team som trygghetspatrulje. En bemannet bil med sykepleier og helsefagarbeider på dag, kveld og helg vil kunne avlaste og sikre bistand til de faste brukerne av hjemmesykepleien. En videre avklaring av kompetansebehov, bemanning og organisering må avklares. - En forutsetning for å kunne håndtere økt antall hendelser er innføring av elås for å frigjøre ressurser til pleie og oppfølging av brukere. Utrulling av elås må skje samtidig med innføring av elås - En forutsetning for å lykkes med Helsevakt og sikre egenmestring og tidlig intervensjon er innføring av hverdagsmestring. Hjemmesykepleien bør vurderes og tilføres økt ressurs for pukkeleffekt før tiltak med velferdsteknologi og hverdagsmestring får effekt.