Diverse oppgaver SIV 2520

Diverse oppgaver SIV 2520

Oppgave 2.1 1999eman85981-1 Det østerrikske selskapet Marga A/S engasjerte i fjor et konsulentselskap for å få utredet mulighetene for, og konsekvensene av, å selge selskapets overskuddslager av smørtypen Gamma. Konsulentselskapet leverte i går en rapport med følgende informasjon: Overskuddslageret kan umiddelbart selges til Japan for 100 millioner kroner uten at noen av verdens handelsorganisasjoner vil fremsette dumpinganklager. Salget vil kreve en engangsutbetaling på 15 millioner kroner hvorav 2 millioner er betaling for konsulentrapporten. Marga A/S kan alternativt kaste overskuddslageret på søppeldynga til en kostnad på 0,5 millioner kroner. Andre alternativer eksisterer ikke da smøret begynner å bli gammelt. Salget av overskuddslageret (til Japan) vil innebære at etterspørselen etter Margas andre smørtyper vil synke i inneværende år. Den isolerte resultatsvikten forventes å ville ha blitt 90 millioner kroner. Fremtidig salg utover ett års tidshorisont antas upåvirket. Strømkostnadene på smørlageret vil synke med 6 millioner kroner i året når lageret frigjøres. Smørlageret har ingen alternativ anvendelse på ett års sikt, men lagerarbeiderne kan utføre annet verdiskapende arbeid for Marga A/S som det ville ha kostet 2 millioner kroner å få utført. Alle betalingsstrømmer skjer enten på tidspunkt 0 eller på tidspunkt 1. Relevant alternativkostnad er 8% per år. Se bort i fra endringer i arbeidskapital og skatt. Ta de forutsetninger du finner nødvendig og ta stilling til om salget av overskuddslageret bør gjennomføres!

Løsning Oppgave 2.1 1999sman85981-1 Siden det eksisterer to alternativ kan man se på differansekontanstrømmen mellom de to. Strømkostnader og annet verdiskapende arbeid som lagerarbeiderne kan utføre er ikke relevante i differansekontantstrømmen da disse faktorere er felles for begge alternativene. Betaling for konsulentrapport er uavhengig av alternativ å betrakte som sunc-cost. Produksjonskostnaden på overskuddslageret er irrelevant da også denne er felles for de to alternativene. Tidspunkt 0: + 100 + 0,5 13 = 87,5 Tidspunkt 1: - 90 NV = +87,5-90/1,08 = 4,17 Konklusjon: Overskuddslageret bør umiddelbart selges til Japan.

Oppgave 6.1 1998edst9521-1 Selskapet Helsefarm vurderer å starte produksjon av en ny dessert, rødbeter i solbærlake. Desserten planlegges i to varianter, Hele skiver og Strimler. Begge variantene skal vakumpakkes. Rødbetene skrelles og sendes videre til maskinell oppskjæring. Produksjonsprosessen er relativt godt kjent og man anslår at omtrent 20% av rødbetene må anses som avfall. Resten fordeles jevnt mellom de to variantene. De rødbetbitene som ikke kan brukes hele, blir omgjort til strimler. Hver pakke, uansett variant, vil inneholde 250 gram rødbeter og Helsefarm forventer å selge like mye av Hele skiver som Strimler. En gårdbruker i nærheten har lovet stødige leveranser av rødbeter til kr. 7,25 pr. kg. Kostnadene forbundet med skrelling og oppskjæring kan deles i to, variable maskinkostnader på kr. 0,75 pr. kg hele rødbeter og faste maskinkostnader på kr. 800.000 per år. Maskinen har en kapasitet på 120 tonn hele rødbeter. Emballasjen vil komme på kr. 1,50 pr. pakke, mens selve vakumpakkingen og tilsettingen av solbærlaken vil ha en samlet kostnad på kr. 100.000 ved et volum på 200.000 pakker. Av denne kostnaden på kr. 100.000 anses 40% som variable. Maksimal kapasitet på vakumpakkingen er 400.000 pakker pr år. Salgsprisen for en pakke (250 gram) Rødbeter i solbærlake er satt til kr. 30,- for Hele skiver og til kr. 20,- for Strimler. Ubenyttede rødbeter regnes i sin helhet som avfall og inngår i de 20% nevnt tidligere i oppgaven. a) Fordel de totale felleskostnader mellom de to variantene av Rødbeter i solbærlake etter NRV-metoden (NRV= Net Realizable Value ). Anta at det ikke finnes noen markedsbegrensninger. b) Selskapet er redd for at avfallet kan bli et problem og at staten vil forlange fjerning. Kostnaden for dette anslås til kr. 0,60 pr. kg. Hvordan påvirker dette fordelingen av og størrelsen på de totale felleskostnadene? c) Selskapet har funnet ut at avfallet kan pakkes i plastsekker og selges som dyrefor. Prisen forventes å bli kr. 150 for en sekk på 50 kg. Anslåtte kostnader for en slik ordning er kr. 80.000 pr. år. Bør ordningen gjennomføres? d) En markedsundersøkelse viser at selskapet maksimalt kan forvente å selge 250.000 pakker av variant Strimler og 150.000 av Hele skiver. Hva blir optimal produksjonssammensetning? e) Etter en tids produksjon viser det seg at oppskjæringsmaskinen pga. vedlikehold og andre driftsårsaker ikke kan produsere mer enn 300.000 pakker. Man har også erfart at prisen på Hele skiver må settes ned til kr. 25,-. Hvor høy må prisen på Strimler være for at det skal være optimalt å produsere like mye av begge produktene (150.000 pakker av hver)? Synes en slik tilpasning rimelig? Oppgave 6.2 1998edst9521-2 En type hundemat produseres ved å blande 4 ulike ingredienser. Ingrediensene er forskjellige mht. kostnad og næringsinnhold. I tabellen nedenfor er oppgitt kostnad pr. kilogram samt innhold av proteiner, fett og karbohydrater pr.100 gram for de ulike ingrediensene. Ingrediens 1 2 3 4 Kostnad 6,- 8,- 6,- 2,- Protein 19 31 13 10 Fett 44 25 13 50 Karbohydrater 31 38 38 13

Blandingen skal komponeres slik at kostnaden pr. kilogram blir så lav som mulig, gitt at visse minimumskrav til næringsinnhold oppfylles. Minimumskravene er 19, 31 og 25 gram pr. 100 gram ferdig blanding av henholdsvis protein, fett og karbohydrater. LP-problemet som løser produsentens beslutningsproblem, samt den optimale løsningen på dette problemet, finner du nedenfor. Minimer 6x + 8x + 6x + 2x 1 2 3 4 u. b. b. 19x + 31x + 13x + 10x 19 1 2 3 4 44x + 25x + 13x + 50x 31 1 2 3 4 31x + 38x + 38x + 13x 25 1 2 3 4 x + x + x + x = 1 2 3 4 x 0 x 0 x 0 x 0 1 2 3 4 1 Ingrediens Optimal variabelverdi "Reduced cost" Koeffisient Tillatt økning Tillatt reduksjon 1 0,00 0,36 6 0,36 2 0,42 0,00 8 0,95 2,00 3 0,06 0,00 6 1,06 3,14 4 0,52 0,00 2 1,29 Sidebetingelse Optimal slakkverdi Skyggepris Høyreside Tillatt økning Tillatt reduksjon Protein 0,00 0,11 19 1,08 7,56 Fett 6,28 0,00 31 6,28 Karbohydr. 0,00 0,14 25 4,03 1,29 Sum andeler 0,00-1,02 1 0,90 0,10 Spørsmålene nedenfor er helt uavhengige av hverandre, og skal besvares med utgangspunkt i den ovenstående løsningen. Alle svar skal begrunnes. a) Gjør greie for hva den optimale blandingen vil bestå av, og beregn kostnaden pr. kilogram hundemat. b) Hvor mye må kostnaden pr kilogram for ingrediens 1 reduseres før det vil lønne seg å benytte denne? c) Produsenten vurderer å øke minimumskravet til proteininnhold med 1 gram, til 20 gram pr. 100 gram ferdig blanding. Han ønsker å vite hvordan dette vil virke inn på kostnaden pr. kilogram ferdig hundemat. Kan dette spørsmålet besvares ut fra de opplysningene som er gitt ovenfor? Dersom ja, hva blir den nye kostnaden pr. kilogram ferdig hundemat?

d) En ny ingrediens blir tilgjengelig. Denne har en kostnad på 5 kroner pr. kilogram, og innholdet av proteiner, fett og karbohydrater er henholdsvis 15, 20 og 30 gram. Vil det være lønnsomt å benytte denne ingrediensen? Oppgave 6.3 1998edst95241-1 Toppen Sykehjem er et lite sykehjem med bare 30 sengeplasser, fordelt likt på de to avdelingene Somatisk og Lettere alderspsykiatri. Behovet for sykehjemsplasser i området er relativt lite, og som følge av dette var de gjennomsnittlige beleggene i fjor (1997) henholdsvis 80% i Somatisk avdeling og 60% i for den andre avdelingen. Sykehjemmet fikk i fjor overført et driftstilskudd på 862.000 kroner per benyttet liggedøgn på årsbasis.. I november 1998 mottar sykehjemmet politiske signaler om at sykehjemmet blir ansvarlig for å prise sine tjenester selv fra 1. januar 1999. Av den grunn har ledelsen ved hjemmet bedt deg om å besvare en del spørsmål vedrørende hjemmet, og da i særdeleshet spørsmål angående ressursforbruket (kostnadene). Tabell 1 gir en oversikt over kostnadsopplysninger fra sykehjemmets operative driftsregnskap for 1997 Tabell 1: (alle tall i millioner kroner): Lønn (arb.g.avg., pensjon m.v. inkl.) knyttet til å stelle/behandle pasientene på sykehjemmet : 13,00 (Fast lønn på 10,4 inkludert) Medisiner : 0,20 Transport, aviser, abeidstøy m.v. : 0,70 Administrasjon : 0,80 (Fast lønn på 0,70 inkludert) Kjøkkentjenesten : 1,50 (Fast lønn på 1,00 inkludert) Vaskeri : 0,30 (Fast lønn på 0,25 inkludert) Resepsjon : 0,30 (Fast lønn på 0,25 inkludert) Vedlikehold : 0,50 Strøm : 0,40 Operative driftskostnader 17,70 millioner kroner a) Var driftstilskuddet tilstrekkelig for å dekke de operative driftskostnadene i 1997? b) Drøft begrepet direkte kostnader, og ta deretter stilling til hvilke av kostnadene i tabell 1 som kan oppfattes som direkte kostnader og indirekte kostnader.

c) Drøft begrepet faste kostnader, og ta deretter stilling til hvilke av kostnadene i tabell 1 som kan oppfattes som faste kostnader og variable kostnader. d) Anta at den faste delen av lønnskostnaden til stell/behandling av pasienter i 1997 var (og er) tilstrekkelig til å dekke sykehjemmet med fullt belegg. Toppen Sykehjem har ingen planer om å redusere den faste bemanningen i årene som kommer. De variable lønnskostnadene skyldes spesialkompetanse som sykehjemmet må betale for på timebasis og som varierer med antall benyttede sengeplasser. Hva var ledig kapasitet (unyttet kapasitet) i kroner innenfor lønnskostnaden for stell/behandling av pasienter i 1997? Oppgave 6.4 1999esiv211001-2 a) Forklar betydningen av følgende begreper: i) Alternativkostnad ii) Target cost iii) Residual income b) I et styremøte skal man ta stilling til om et nytt produkt, benevnt X, skal settes i produksjon eller ikke. Fra en konsulentrapport foreligger følgende informasjon: Forventet produksjons- og salgsmengde for produkt X er 1 000 enheter per år i tre år. Relevant avkastningskrav er 8%. Fullkostkalkyle per enhet av produkt X eksklusiv maskininvestering: Direkte kostnader: 120 Indirekte kostnader: 70 Sum enhetskostnad: 190 Det er nødvendig med en maskininvestering på 150.000 kroner på tidspunkt 0. Maskinens levetid er estimert til tre år, og den er verdiløs etter den tid. Se bort fra skatt, arbeidskapital og merverdiavgift. Forutsett etterskuddsvis kontantstrøm i det enkelte år. Hva er minimumsprisen på produkt X?

Løsning Oppgave 6.1 1998sdst9521-1 a) Uten markedsbegrensninger vil, under den forutsetning at prosjektet vil gå med overskudd (kontrolleres senere), flaskehalsen finnes blant interne begrensninger, dvs enten skrellemaskinen eller pakkemaskinen. I skrellemaskinen er kapasiteten lik 120 tonn, dvs 384.000 pakker kan produseres (120.000*0,8*0,25). Siden pakkemaskinen klarer 400.000 pakker er det åpenbart at skrellemaskinen er den interne flaskehalsen. 120 tonn hele rødbeter gir altså 96.000 kg råvare for tilvirkning. Dette fordeles med 48.000 kg. på hvert av produktene som gir 192.000 pakker med hver desserttype. Siden de delene av rødbetene som ikke kan benyttes til hele skiver brukes til strimler, og dette varierer fra rødbete til rødbete, må kostnadene for rødbeter oppfattes som en felleskostnad. De variable kostnadene pr. kg. rødbeter blir: 7,25 + 0,75 = 8,00 I tillegg synes det naturlig å inkludere de faste skrellemaskinkostnadene i felleskostnadsbegrepet. Når det gjelder de faste kostnadene knyttet til vakumpakkingen er løsningen ikke like åpenbar. Selv en fast kostnad kan oppfattes som direkte og det er kanskje rimelig å splitte denne kostnaden i to like deler siden prosessen virker lik for de to variantene. I den løsningen som følger inkluderes allikevel denne kostnaden i de totale felleskostnadene. Felleskostnader = 800.000 + 120.000 * 8 + 0,6*100.000 = 1.820.000 NRV pr. pakke S ( strimler ) = 20 1,50 (40.000/200.000) = 18.30 NRV pr. pakke H ( hele skiver ) = 30 1,50 0,20 = 28,30 Felleskostnader S = (18,30/46,60) * 1.820.000 = 714.721 Felleskostnader H = (28,30/46,60) * 1.820.000 = 1.105.278 b) Selve fordelingsforholdet endres ikke da fjerningskostnadene bør inngå i felleskostnadene. Derimot øker størrelsen på felleskostnadene. Antall kg. avfall fra produksjonen = 0,2 * 120.000 = 24.000 Fjerningskostnader = 24.000 * 0,60 = 14.400 Felleskostnadene øker med 14.400 Andel til HB = (18,30/46,60) * 14.400 = 5.655 Andel til SB = (28,30/46,60) * 14.400 = 8.7 (Antar fortsatt at ingen markedsbegrensninger eksisterer) c) Svaret avhenger av om kostnadene knyttet til fjerning av avfallet tas med i beregningen. Dersom disse inkluderes er ordningen lønnsom siden selskapet ved å selge avfallet unngår fjernings-kostnaden. Avfallet på 24.000 kg gir 480 sekker med dyrefor.

Inntekt kr. +72.000 (480*150) Kostnader kr. - 80.000 Alt. fjernkost kr. +14.400 ------------------------------------------------------ Gevinst kr. 6.400 d) Markedsbegrensningen medfører en beskrankning vedrørende fordeling, men ikke for samlet pakkevolum da markedet fortsatt tillater et salg på 400.000 pakker (150.000+250.00). Da den interne begrensningen i skrellemaskinen er lavere (384.000) vil utelukkende salgsfordelingen påvirkes. Da NRV er størst for variant Hele skiver (se punkt a) bør denne produseres og selges fullt ut, dvs 150.000 pakker av denne. De resterende 234.000 pakkene benyttes til å selge Strimler (da Strimler stiller mindre krav til kvaliteten på rødbetene synes denne produksjonsløsningen mulig). Til slutt en kontroll på om dette er lønnsomt totalt sett: 150.000*28,3 + 234.000*18,3 1.820.000 > 0 (uansett om fjerningskostnader, salg av avfall m.v. inkluderes vil dette være lønnsomt) e) En markedsbegrensning på 300.000 pakker gir en ny beskrankning. Det kan m.a.o. være hensiktsmessig å kontrollere at tilpasningen er lønnsom. NRV for Hele skiver går ned til 23,30 (28,3-5). 23,30*150.000 1.820.000 > 0, dvs Hele skiver alene gir et bidrag før felleskostnader som tilsier at virksomheten er lønnsom. Ved bestemmelse av pris på Strimler, for å sikre at begge variantene er like lønnsomme, må NRV per flaskehalsenhet legges til grunn. Siden begge variantene benytter en pakke per solgt enhet, og flaskehalsen er antall pakker, vil NRV pr pakke måtte settes lik for de to variantene. Dette innebærer at prisen på Strimler må heves med 5 kroner (fra 20 til 25 slik at NRV øker fra 18,3 til 23,3) for at variantene skal være likeverdige økonomisk sett. Siden Hele skiver krever bedre råvarer er det vel tvilsomt om det er riktig å selge variantene til samme pris. Det synes derfor sannsynlig at selskapet i fremtiden bør selge mest mulig av Hele skiver siden det er rimelig å tro at markedet vil oppfatte denne som mest eksklusiv og kostnadene er jo like for de to produktene.

Løsning Oppgave 6.2 1998sdst9521-2 a) Den optimale blandingen består av: 0% av ingrediens 1 42% av ingrediens 2 6% av ingrediens 3 52% av ingrediens 4 Kostnaden pr kilogram blir 0*6 + 0,42*8 + 0,06*6 + 0,52*2 = 4,76 kroner b) Kostnaden pr kilogram av ingrediens 1 må reduseres med 36 øre før det blir lønnsomt å bruke denne ingrediensen. c) Høyresiden i sidebetingelsen for proteininnhold kan økes med 1,08 (gram) uten at optimal basis endres. Skyggeprisen på 0,11 er m.a.o. gyldig for en økning i høyresiden på 1,08. Kostnaden pr kilogram ferdig hundemat øker med 11 øre på grunn av den foreslåtte endringen. Bruker skyggeprisene til å beregne redusert kost for den nye ingrediensen: 5-15*0,11-20*0-30*0,15 = 5-6,15 = -1,15 Den nye ingrediensen har en kostnad som er kroner 1,15 lavere enn verdien av det næringsinnholdet den representerer, og det er derfor lønnsomt å ta den i bruk. Løsning Oppgave 6.3 1998sdst95241-1 a) Antall senger på Somatisk avdeling : 30/2 * 0,8 = 12 Antall senger på Lettere alderspsykiatri : 30/2 * 0,6 = 9 Sum benyttede sengeplasser i 1997 = 21 Tilskudd i 97: 21*862.000 = 18,102 millioner kroner 18,102 >17,7 Konklusjon: Driftstilskuddet var tilstrekkelig for å dekke de operative driftskostnadene i 1997. b) Innledningsvis er det viktig å ta stilling til hva som er kostnadsobjektet. Er formålet med analysen å finne kostnad per benyttet liggedøgn på årsbasis,

kostnad per pasient, kostnad per avdeling, kostnad per benyttet liggedøgn eller noe annet? Begrepet Direkte kostnad må med andre ord knyttes opp mot kostnads- objektet, og all ressursbruk som åpenbart har oppstått som følge av dette objektet er å oppfatte som direkte kostnader. Alle andre kostnader er å betrakte som indirekte.slik oppgaven er formulert synes det naturlig å oppfatte kostnad per benyttet liggedøgn på årsbasis som kostnadsobjektet. Det er nå viktig å innse at det må være minst to kostnadsobjekter for at skillet mellom direkte og indirekte kostnader skal være meningsfylt. Dersom sykehjemmets funksjon utelukkende er å tilby liggedøgn, ja da er ALLE kostnader å oppfatte som direkte. En annen mulighet er å oppfatte kostnad per benyttet liggedøgn på årsbasis i somatisk avdeling og kostnad per benyttet liggedøgn på årsbasis i avdelingen for lettere alderspsykiatri som to separate kostnadsobjekt. I så fall er det vel kanskje naturlig å oppfatte Lønn knyttet til behandling m.v., Medisiner og Transport, aviser m.v. som direkte kostnader, og de resterende som indirekte kostnader. (Her kan man med argumentere for en annen fordeling) Direkte kostnader = 13.0 + 0,2 + 0,7 = 13,9 millioner kroner Indirekte kostnader = alt annet, også kostnader som ikke fremgår av oversikten fra driftsregnskapet. c) Innsikt i begrepet Faste kostnader fordrer at man tar stilling til to problemstillinger, i) fast i forhold til hva? ii) fast i forhold til hvilken tidshorisont? Med utgangspunkt i delspørsmål b) synes det mest naturlig å besvare de to problemstillingene ut i fra hvilke kostnader som er faste og hvilke kostnader som er variable sett i forhold til kostnadsobjektet kostnad per benyttet liggedøgn på årsbasis. Da kostnadsopplysningene gjelder for regnskapsåret 1997 synes det mest naturlig å benytte en tidshorisont på ett år, dvs årsbasis. Det er selvfølgelig mulig å benytte et annet kostnadsobjekt og en annen tidshorisont som grunnlag for inndelingen mellom faste og variable kostnader, men det er lite hensiktsmessig å benytte forskjellige objekt på inntekts- og kostnadssiden. I dette tilfellet er jo tilskuddet knyttet opp mot et gitt beløp per benyttet liggedøgn på årsbasis...selv med denne avklaringen vil de fleste kostnadstypene i tabell 1 i praksis være semivariable. For enkelhets skyld antar denne løsningen at alle kostnadene i tabell 1, bortsett fra de som er spesifisert som faste, er variable sett i forhold til det valgte kostnadsobjektet og en ett-årig tidshorisont. Faste kostnader = 10,4 + 0,7 + 1,0 + 0,25 + 0,25 = 12,6 Variable kostnader = resten, dvs 5,1

d) Ledig kapasitet var (13*0,8*9/30) 3,12 millioner kroner Dette betyr at såfremt den faste betjeningen ikke har utført annet verdiskapende arbeid på sykehjemmet, så har de hatt gode dager og tilgjengelig kapasitet for 3,12 mill kroner har ikke vært benyttet. Det er også et spørsmål om det er ønskelig at 30 senger benyttes kontinuerlig (unyttet kapasitet = ønsket kapasitet minus benytte kapasitet), og hvorvidt dette er mulig i praksis. Sannsynligvis er det vel mulig..., i henhold til media er det ikke uvanlig kapasiteten utvides ved å benytte korridorene...,men dette vel knapt ønskelig? Løsning Oppgave 6.4 1999ssiv211001-2 a) i) Med alternativkostnad menes den faktiske kostnaden ved å anvende en ressurs relativt sett i forhold til den beste alternative utnyttelsen. ii) Med "Target cost" menes den maksimale kostnaden et selskap kan bruke på å frembringe et produkt til markedet (fra og med råvarekostnad og frem til ferdig produkt) samtidig som akseptabel fortjenestemargin oppnås. Eks: En markedsanalyse tilsier at produktet maksimalt kan selges for 100 kroner. Anta at fortjenestekravet er satt til 20 kroner per enhet, dvs "Target cost" er 80 kroner og selskapet bør bare satse på dette produktet såfremt fullkost per enhet er lik eller lavere enn "Targetcost". iii) "Residual income" (RI) er et økonomiskt prestasjonsmålingsbegrep og benyttes i de fleste tilfeller en-periodiskt. RI tar utgangspunkt i regnskapstall, men avviker fra eksempelvis finansregnskapet ved at egenkapitalen rentebelastes. RI er et "kronetall" og forteller hvor stort "resultatoverskudd" virksomheten sitter igjen med etter at både kreditorene og eierne har fått dekket sine "krav". b) NV = -150.000-190*1000/1,08-190*1000/1,08 2-190*1000/1,08 3 = - 639.648 EAC = 248.205/1000 = ca. 248,2 kroner (EAC finnes ved å fordele nåverdien likt over 3 år ved hjelp av annuitetsformelen) Minimumspris for produkt X er m.a.o. 248,2 kroner NB! Husk at avskrivninger og et eventuelt avvik mellom bokført verdi og salgsverdi etter 3 år er irrelevant så lenge skatt ikke skal hensyntas.

Oppgave 9.1 1997ekbok9431-1 Selskapet Trio, som benytter metoden Residual income (RI) som beslutningskriterium, skal i dag avgjøre om investeringsprosjekt X bør igangsettes. Om det to årige prosjektet foreligger følgende opplysninger for 1996: Prosjekt Xs totalkapitalstrøm : 800.000 kr. Investeringer i anleggsmidler for prosjekt X ved årets begynnelse : 1.200.000 kr. Markedsverdi på prosjekt Xs anleggsmidler ved årets slutt. : 500.000 kr. Selskapet er ikke i skatteposisjon og det bindes ikke arbeidskapital i prosjektet. Prosjektets kapitalkostnad er fastsatt til 12% p.a. a) Beregn RI for 1996. Bør prosjekt X igangsettes? Prosjekt Xs anleggsmidler forventes å være verdiløse ved utgangen av 1997. Prosjektets forventede totalkapitalstrøm for 1997 er på 750.000 kr. b) Bør prosjekt X igangsettes dersom Trio legger en flerperiodisk (langsiktig) RI betraktning til grunn? (Vis tallberegningene) c) Beregn nåverdien av prosjekt X og vis deretter den tallmessige sammenhengen mellom denne nåverdien og ditt svar under punkt b). d) Controlleren i Trio mener at de anvendte markedsverdiene på prosjekt Xs anleggsmidler er feilaktige. Hun mener at det beste estimatet på anleggsmidlenes markedsverdi finnes ved å beregne nåverdien av prosjektets gjenværende kontantstrøm. Dersom controlleren har rett, hvilken betydning har dette for RI beregningene under punkt a) og b)? e) Controlleren uttaler:"ri alene forteller ingenting om kundeservice og produktkvalitet, og bør derfor ikke benyttes som et beslutningskriterium". Er du enig i controllerens utsagn? Spørsmål f) løses uavhengig av spørsmål a) - e).

Løsning Oppgave 9.1 1997skbok9431-1 Generelt: * Prosjekt X antas å ikke påvirke andre prosjekt i selskapet. * Både totalkapitalstrømmene og investeringsbeløpene antas å være kontrollerbare. a) RI (96) = 800.000 - (1.200.000-500.000) - 0,12*1.200.000 = -44.000 Sett ut i fra en kortsiktig RI betraktning bør prosjektet IKKE igangsettes. En langsiktig RI betraktning vil derimot kunne gi en annen beslutning, dvs. spørsmålet kan ikke besvares uten informasjon om forventningstall for 1997. b) RI(97) = 750.000-500.000-0,12*500.000 = 190.000 Langsiktig RI = -44.000/1.12 + 190.000/(1.12**2) = 112.181 Ja, prosjekt X bør igansettes siden langsiktig RI > 0. c) NV = - 1.200.000 + 800.000/1.12 + 750.000/(1.12**2) = 112.181 1995 1996 1997 Diff (NV - RI ) -1.200.000 844.000 560.000 NV(Diff(NV-RI)ved 12%) = 0 Konklusjon: Langsiktig RI og NV gir samme beslutning. Årsaken til dette er at i flerperiodisk RI fordeles investeringsbeløpet over prosjektets levetid, MENinvesteringsbeløpet blir rentebelastet slik at NV(av de fordelte beløp) er lik investeringsbeløpet. d) Når markedsverdi og NV(gjenværende kontantstrøm) likestilles oppstår følgende "konsekvensrekke 1) Summen av de verdibaserte avskrivningene over prosjektets levetid er lik markedsverdien av anleggsmidlene ved prosjektets begynnelse. 2) Som følge av 1) blir nåverdien av prosjektet lik 0. 3) Som følge av 2) (ingen fortjeneste utover avkastningskravet) blir RI i hvert enkelt år lik 0. Altså: RI(96) = RI(97) = langsiktig RI = 0 Kontroll: 95 96 97 1) k.s. -1.200.000 800.000 750.000 2) ( NV(k.s.) 1.312.181 669.640 0 ) 3) Avskrivn. 642.540 669.640

4) Kap.kostn 2)*0,12 157.460 80.360 5) RI 0 0 e) Utsagnet er vanskelig i den forstand at det tar opp flere problemstillinger. Menes kortsiktig eller langsiktig RI? Kortsiktig RI: Beslutningskriterium? - Fra spørsmål a) og b) har vi konkludert med at kortsiktig RI ikke er konsistent med NV-metoden. Kortsiktig RI bør altså ikke benyttes som beslutningskriterium. Utsagnet er i så måte korrekt. Forteller ingenting om kundeservice og produktkvalitet? - Det er riktig at RI alene ikke gir informasjon om f.eks. graden av kundeservice og produktkvalitet, men det er ikke det som gjør RI uegnet som beslutningskriterium. RI er ikke ment å skulle ta stilling til spørsmål av typen: Hva er optimalt kundeservice-nivå? Husk at RI er et økonomisk mål for prestasjon/lønnsomhet gitt de beslutninger som ellers er fattet (f.eks graden av kundeservice og produktkvalitet). Utsagnet er derfor korrekt, men argumentasjonen er heller svak. Langsiktig RI: Beslutningskriterium? - Langsiktig RI er konsistent med NV-metoden og er derfor velegnet som beslutnings-kriterium. Utsagnet er derfor "galt". Forteller ingenting om kundeservice og produktkvalitet? - Tja, gitt at selskapet har fattet beslutninger som maksimerer den langsiktige RI (eller nåverdien...), så er jo den optimale graden av kundeservice og produktkvalitet i økonomisk forstand funnet. Under alle omstendigheter, dersom RI er positiv så er jo beslutningen lønnsom uavhengig av om optimalt kundeservice-nivå og produktkvalitet er funnet. Et spennende poeng i virklighetens verden går på tvers av innledningen til dette løsningsforslaget hvor det fremgår at løsningene på alle delspørsmålene forutsetter at prosjekt X ikke påvirker andre prosjekt i selskapet. Åpenbart er det slik at opparbeidet "goodwill" hos kunder (p.g.a.god service og god produktkvalitet) vil få betydning for selskapets fremtidige prosjekt. Siden vår analyse er begrenset til prosjekt Xs levetid, så er det åpenbart at det ikke er tatt hensyn til disse effektene i de oppgitte kontantstrømmer. Andre "spin-off" effekter vil også vanligvis oppstå. f) Logikken bak løsningsmetoden er at divisjonene skal belastes med et avkastningskrav som står i forhold til den risiko eierne blir påført gitt at eierne har diversifisert. Dersom eierne ikke har diversifisert, så er dette deres egen dumhet, og de får ikke betalt i form av et høyere avkastningskrav. Metoden sier

altså at eierne utelukkende får betalt for den SYSTEMATISKE risikoen som de ulike divisjonene påfører dem. Forutsetningene bak bruk av konkurrentenes BETA-verdier er likhet med hensyn til bl.a.: - gjeldsgrad - operasjonell gjeldsgrad - inntektsstabilitet (sykliske...) -... -...