Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune 2011-2014.

1 20.02.2013 Program- og aktivitetsplan. Boligsosialt utviklingsprogram for Halden kommune 2011-2014. Aktivitetsplan 2013 Fotograf: Arild Brunvand

2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et 3-5 års perspektiv, og hvordan kommunene skal jobbe for å nå målene. Programplanen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Programplanen med hovedmål og delmål utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men kan justeres dersom kommunen ser behovet for det i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Programplanen er et grunnlag for det som kan innarbeides av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Del 2- Årlig aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad om tilskudd vise til årlige aktiviteter knyttet til programplanen. Aktivitetsplanen beskriver planlagte og pågående aktiviteter som inngår i kommunens utviklingsprogram. Aktivitetsplanen danner grunnlag for søknad om finansiering fr a Husbanken.

3 1. Sammendrag... 4 2. Innledning... 4 Formål med programplanen... 4 Bakgrunn... 5 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid kunnskapsgrunnlaget... 5 Forankring av boligsosialt arbeid... 5 Hovedfunn fra analyse og annen dokumentasjon... 6 Oppsummering av hvilke utfordringer det skal jobbes videre med i programmet... 9 4. Visjon, hovedmål og delmål for programperioden... 10 Visjon...10 Hovedmål... 10 Strategier(veivalg og satsninger)... 11 Fremdriftsplan... 14 5. Risikofaktorer... 15 6. Programorganisering... 15 7. Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling... 16 8. Aktivitetsliste... 18 9. Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene... 26

4 Del 1 Programplan 1. Sammendrag Programplanen tar utgangspunkt Halden kommunes bakgrunn for å knytte seg til Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram, og innledningsvis beskrives målsettingen for deltakelsen, arbeidsprosesser og forankring. Det vektlegges at planen skal være et praktisk verktøy som ved gjennomføring av foreslåtte aktiviteter skal kunne gi målbare effekter. Videre skisseres kunnskapsgrunnlaget planen bygger på, der en foranalyse foretatt av Rambøll og programgruppens videre bearbeiding av datagrunnlaget, har utkrystallisert noen fokusområder. Rambølls analyse vies en egen gjennomgang. Planens visjon, hoved- og delmål presenteres i neste kapittel. Deretter følger en beskrivelse av seks strategier for å nå målene. Noen av strategiene er nå innarbeidet i drift, derfor blir det 4 hovedstrategier, som konkretiseres videre. Fremdriften i programperioden synliggjøres ved et Gantt diagram. Deretter følger en risikoanalyse som inneholder beskrivelse av tre aktiviteter med høy score, og forslag til forebyggende tiltak som blir viktig i gjennomføringen. Tiltakene beskrives kort. Et eget kapittel tar for seg selve organiseringen av programmet og arbeidet, og kompetanseheving og kunnskapsutvikling får tilsvarende oppmerksomhet. Deretter gir planen en oversikt over årlig aktivitetskart, for til sist en fremstilling av en årlig budsjett- og finansieringsplan for aktivitetene. 2. Innledning Formål med programplanen Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer formelt fram til 11.11.2014. Formålet med programmet er å sikre prosesser og tiltak i forhold til målgrupper som opplever boligsosiale utfordringer i Halden. Som ledd i avtalen er det gjennomført en ekstern foranalyse. Programmet bygger på et langsiktig, forpliktende og målrettet samarbeid. Tiltakene som iverksettes skal ha direkte positiv virkning på målgruppenes hverdag. Effektene skal konkret kunne måles og evalueres. Programplanen er en overordnet plan for det boligsosiale arbeidet i Halden kommune.

5 Programplanarbeidet har tatt utgangspunkt i foranalysen. Momenter som har framkommet i arbeidsprosesser i program- og styringsgruppen er vektlagt. Elementer som framkom i dialogkonferanser med fagpersoner og brukergruppene er også innarbeidet. Dette er, - sammen med vedtatte planer og andre innspill, det overordnede grunnlag for konkretiseringen av programplan for perioden. Handlingsplan for Boligsosialt utviklingsprogram er koblet opp mot øvrig relevant planverk i kommunen, herunder handlingsprogram/økonomiplan. Dette forutsetter politisk behandling. Husbankens programbeskrivelse for Boligsosialt utviklingsarbeid skal være retningsgivende for kommunens utarbeidelse av handlingsplan. Årlig søknad om tilskudd skal vise til årlig aktivitet knyttet til handlingsplan. Endelig vedtak vedrørende aktivitets og handlingsplaner vedtas årlig via budsjettvedtak i Kommunestyret i desember. Bakgrunn Halden kommune ønsket å delta i Husbankens Boligsosiale Utviklingsprogram fordi: - Kommunen fortsatt står overfor betydelige boligsosiale utfordringer på flere områder. - Det er ønskelig å finne gode modeller for det boligsosiale arbeidet, som i større grad ivaretar fleksibiliteten og behovene til brukere med særlig stort behov for kommunens bistand. - Det er behov for å utarbeide en plan for å utvikle den kommunale boligmassen, slik at den i større grad fanger opp behovene til dagens -, og fremtidens brukere. - De kommunale tjenestene ønsker å få innsikt i erfaringer fra andre kommuner og hvordan konkrete boligsosiale utfordringer er håndtert. - Halden kommune har behov for å utvikle metoder for å analysere boligsosiale behov og effekter av ulike tiltak, rettet mot innbygger e med behov for kommunens bistand til og skaffe- og beholde bolig. 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid kunnskapsgrunnlaget Forankring av boligsosialt arbeid I Halden er programmet og arbeidet godt forankret både i den politiske, administrative og faglige ledelsen, og i det løpende, daglige arbeidet, i styrings- og programgrupper, brukerforum m.m. I løpet av våren 2012 sluttet rådmann og ny rådmann ble konstituert. Han avsluttet sin funksjon 01.02.2013. Konstituert rådmann har i løpet av disse månedene vært godt kjent med programmet og har vært kontinuerlig oppdatert på framdrift og innhold. Ny rådmann ble ansatt i fra 01.02. 2013. Videre har Kommunalsjef teknisk/kultur(er med i styringsgruppen) og kommunalsjef i helse og omsorg (styringsgruppens leder) sluttet høsten 2012. Disse stillingene er fortsatt konstituert. Forankringen i den administrative toppledelse har derfor vært preget av kortsiktige prosesser, men de konstituerte lederne har tatt sitt ansvar og har engasjert seg i programmet. Vi har i 2012 i hovedsak gjennomført alle områder innom de målsettingene vi hadde planlagt. Under kap. Strategier/veivalg og satsninger) gjør vi en status på gjennomføring og hvilke hovedstrategier, som nå vil ha fokus i 2013 og 2014. Politiske vedtak:

6 Formannskapet i Halden vedtok i møte 4.3.2010 at Halden kommune skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken innvilget søknaden i juni 2010 og samarbeidsavtalen ble undertegnet og gjeldende fra november 2010. Aktivitetsplanene er innarbeidet i rådmannens budsjett og økonomplan for perioden 2012 2014. Budsjett for 2013 ble vedtatt i desember 2012 og er innarbeidet i tråd med rammene som er lagt i samarbeidsavtalen. Løpende vedtak: Programmet dvs. handlingsprogram og aktivitetsplaner, er behandlet både i program - og styringsgruppen. Videre er planen lagt frem i Brukerforum for å sikre brukermedvirkning og faglig forankring. Jfr. ellers pkt. 6 Programorganisering. Hovedfunn fra analyse og annen dokumentasjon Under dette avsnittet minner vi igjen om sentrale funn og utfordringer. Boligmassen og fremskaffelse av boliger Analysen viser at boligmarkedet i Halden i hovedsak er relativt lavt priset sammenlignet med boligmarkedet i sammenlignbare byer. Kommunen har bidratt til å holde prisnivået nede ved å legge til rette for nødvendig utbygging av boligmassen. Det er stor grad av enighet om at tilrettelegging for at brukerne selv kan eie egen bolig er en riktig strategi. Samtidig viser analysen at boligmarkedet har blitt strammere de siste årene, særlig når det gjelder boliger på utleiemarkedet. I tillegg fremgår det at det er få kommunale utleieboliger som er tilgjengelig for de mest utsatte målgruppene. En overordnet utfordring for det boligsosiale arbeidet i Halden kommune, er en mangel på boliger for personer med rus- og eller psykiske helseproblemer. Det rapporteres gjennomgående om en mangel på differensierte kommunale boliger i Halden. Med differensierte kommunale boliger menes kommunale boliger av ulik standard, ulik størrelse, ulik grad av samlokalisering og ulik eieform. For å kunne tilby gode løsninger for ulike brukergrupper, meldes det om behov for bedre kartlegging av gruppenes behov. Dette gjelder som nevnt spesielt behovene til personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer, men også flyktninger og innvandrere, samt psykisk og fysisk funksjonshemmede. Dagens og fremtidens behov Indikatorer som benyttes til å vurdere behov for boligsosialt arbeid, viser at Halden har et større behov for innsats enn andre sammenlignbare kommuner. Dette gjelder spesielt indikatorene som går på lavt inntektsnivå. Analysene viser også at dagens behov dekkes i ulik grad for de ulike brukergruppene. Den største økningen i fremtidig behov knyttet til boligsosialt arbeid, vil være utbygging av boliger for eldre og pleietrengende, da denne gruppen i antall vil øke mest. Samtidig vurderes det og allerede å være lagt til rette for utbygging for denne gruppen. Det fremgår at Halden kommune tradisjonelt sett har hatt god kontroll på behovet til denne brukergruppen og vært fremsynt i utbygging av omsorgsboliger, sykehjemsplasser og demensboliger. For de øvrige gruppene er det til dels underdekning av boliger i dag eller i nær fremtid, og det bør derfor iverksettes tiltak for å møte disse behovene. Halden kommune har god oversikt over behovene for boliger for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Funn viser at det er behov for utbygging av boliger for rundt regnet 20 personer de nærmeste årene, noe det må planlegges for.

7 Utfordringene er i hovedsak knyttet til personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer og flyktninger/innvandrere. Det er behov for bedre kartlegginger av disse brukergruppenes behov, og da spesielt personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer. Også for flyktninger/innvandrere fremgår det å være en underdekning av egnede boliger, det vil si større boliger med opptil fem-seks soverom som også er mulig å leie. Dette behovet forventes også å bestå i fremtiden, noe det må tas høyde for i videre utbygging. Halden har videre en relativt høy andel personer i lavinntektsgruppen, og denne gruppen vil sannsynligvis øke i antall også i fremtiden da Halden er en kommune med befolkningsvekst. Det at det er relativt lavt prisnivå på boligene i Halden, i tillegg til nærheten til Sverige, kan også bidra til bosetting av personer i denne gruppen. Organisering Organiseringen av det boligsosiale arbeidet blir i høyeste grad berørt av den pågående omorganiseringen av Kommunalavdeling Helse og omsorg. Det innføres en organisasjonsmodell basert på BEON- prinsippet, - beste effektive omsorgsnivå. Ved å organisere tjenestene etter BEON- prinsippet, ønsker man å sikre en hensiktsmessig organisering som samsvarer med dagens og framtidens krav til kvalitet og effektiv forvaltning. Organisasjonsmodellen er i tråd med sentrale føringer spesifisert i Samhandlingsreformen. Modellen går ut på at Helse- og omsorgstjenestene er organisert i tre trinn, med en enhetsovergripende Koordinerende fellestjeneste. Denne organiseringen legger etter vår vurdering et godt grunnlag for at kommunen skal kunne gi et helhetlig og koordinert boligsosialt tilbud. 3 St.meld. nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid Den mest sentrale utfordringen innenfor kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet, er imidlertid at det er en noe utydelig rolle- og ansvarsfordeling. Kommuner i omorganiseringsprosesser kan bli preget av at tjenestene følger personene som skifter enhet og/eller posisjon. Dette kan føre til at personenes rolle- og ansvarsområder går på tvers av enhetenes, og at det blir utydelige skillelinjer. Det fremgår også å være usikkerhet i kommunen om hvorvidt det er etablert et boligkontor, og hvor dette er plassert. Denne usikkerheten fører til at brukere, ansatte og samarbeidspartnere vurderer det som uklart hvem som skal kontaktes ved boligrelaterte spørsmål. Skillelinjene mellom Koordinerende fellestjeneste og NAV fremgår også å være problematiske, særlig med hensyn til ansvar for hhv midlertidig og varig bolig. Tildeling av bolig og tjenester NAV har ansvar for å fremskaffe midlertidig bolig, mens kommunen har ansvaret for å bistå brukerne i å fremskaffe varig bolig. Tildeling av bolig til personer med sammensatte problemer foregår i et utvidet boligmøte i regi av Koordinerende fellestjeneste. Tildelingen blir gjort på bakgrunn av en tverrfaglig kartlegging av søkere. Hovedutfordringen knyttet til tildeling av boliger, er mangel på både på midleritidige og varige boliger. Ofte er behovet for midlertidig bolig egentlig et behov for varig bolig. Funn viser også at ulike nøkkelpersoner i tjenesten med lang erfaring har opparbeidet både interne og eksterne nettverk som bidrar til å finne frem til flere tilgjengelige boliger enn personer uten disse nettverkene. FORANALYSE AV BOLIGSOSIALT ARBEID 5 viser at det er fare for at disse uformelle kanalene går tapt dersom nøkkelpersoner slutter og denne kunnskapen ikke videreføres og i større grad formaliseres. Videre fremstår tildelingsprosessen som uklar. Det vil være behov for tydeligere tildelingskriterier og en venteliste for brukere som ikke får tildelt bolig grunnet mangel på tilgjengelig og egnet bolig. Det oppgis også å være behov for en mer differensiert kartlegging av brukernes boligsosiale behov enn det som inngår i dagens kartleggingsprosesser. Bo oppfølging De ulike målgruppene for boligsosialt arbeid har ulike behov for oppfølging. Hvorvidt disse behovene er dekket, varierer for de ulike brukergruppene.

8 En sentral utfordring er at det generelt sett oppleves en mangel på ressurser til bo oppfølging. Samtidig påpekes det at det alltid vil være behov for mer ressurser til oppfølgingstjenester. Funn tyder på at noen brukere tildeles feil ressurser, sett opp mot de faktiske behov. På dette feltet er det behov for en kartlegging for å sikre rett ressursfordeling. Imidlertid vil det viktigste være at kommunen har tilgang på det rette tilbudet. Det fremgår å være et særlig behov for å styrke bo - oppfølging av de som ikke mestrer å bo, og som trenger veiledningstjenester med formål å styrke egen bo - evne. Det oppgis at mangel på bo - oppfølging kommer til uttrykk gjennom lav grad av egenutvikling, stor slitasje på boliger, manglende evne til å betale leie og overholde forpliktelser, og eventuelt utkastelse. Kompetanse Det fremgår av foranalysen at de som ble intervjuet stort sett mener kommunen besitter nødvendig kompetanse. Det er likevel enkelte områder som fremheves som utfordrende. Utfordringen dreier seg hovedsakelig om manglende kunnskap om målgruppenes behov i forhold til bolig og tjenester knyttet til bolig. Personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer tilhører målgruppen som i størst grad blir trukket frem i denne sammenheng. Bo - oppfølging blir vurdert som det området kommunen har minst kompetanse på i avkrysningsundersøkelsen. Bruk av boligsosiale virkemidler Under temaet bruk av boligsosiale virkemidler, har vi satt fokus på omfanget av bruken av de ulike virkemidlene, og i hvilken grad disse ses i sammenheng med hverandre. Vi vurderer at selve organiseringen av arbeidet legger til rette for helhetlige tjenester, men at tilgangen på nødvendige virkemidler ikke er tilstrekkelig. Kommunen viser for øvrig en aktiv bruk av Husbankens økonomiske midler. Det er behov for å styrke kommunens virkemiddelapparat for å kunne gi et godt og helhetlig boligsosialt tilbud. Det fremgår at det er en mangel på kommunale boliger særskilt tilpasset personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer og store barnefamilier. Det oppgis også å være mangel på lavterskelboliger som kan fungere som overgangsboliger. Overgangsboliger forutsetter at det gis bo - oppfølging, som det, i likhet med i mange andre kommuner, er et underdekket behov for i Halden kommune. Anbefalinger for veien videre Som illustrert av punktene over favner foranalysen over et bredt spekter av temaer innenfor kommunens boligsosiale arbeid, og setter fokus på utfordringer ved både kommunen som organisasjon og selve tjenestene som ytes. Rambølls anbefalinger tar utgangspunkt i hovedutfordringene på det boligsosiale feltet for å sikre sammenheng mellom utfordringer og fremtidige tiltak. På denne måten vil anbefalingene gi størst mulig nytteverdi for kommunen i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for det videre programarbeidet. Først presenteres Rambølls anbefalinger for det videre arbeidet, og deretter forslag til tiltak under de enkelte anbefalingene.

9 Rambølls anbefalinger 1. Rambøll anbefaler at det gjennomføres kartlegginger og undersøkelser for å avdekke målgruppenes behov. En grundig og bred kartlegging av behov for boligsosiale tjenester bør gjennomføres innledningsvis i programarbeidet, slik at det boligsosiale tjenesteapparatet kan innrettes på bakgrunn av denne. Husbanken har bidratt i utviklingen av verktøyet Bokart som kan benyttes til formålet, og gir tilskudd til kjøp av verktøyet. Systematiske brukerundersøkelser kan gi ytterligere nyttig informasjon om de ulike brukergruppenes behov. Et forslag er å gjennomføre en brukerundersøkelse blant beboere i kommunalt disponerte boliger, der beboere får anledning til å fremme sine synspunkter om egen bolig og bosituasjon. Slike kartlegginger og undersøkelser bidrar til å synliggjøre brukernes behov, slik at kommunens innsats kan innrettes i tråd med dette. 2. Rambøll anbefaler at det initieres prosesser for å tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordelingen på det boligsosiale området. Rambøll vurderer at det er særlig behov for å tydeliggjøre rolle og ansvar til Koordinerende fellestjeneste som forvalter flere sentrale boligsosiale oppgaver. Ansatte i tjenesteapparatet, samarbeidspartnere og brukere må sikres innsikt. Videre viser foranalysen at det er behov for å styrke samhandling og samordning med NAV når det gjelder midlertidige og varige botilbud, samt økonomisk rådgivning. For å styrke gjensidig forståelse mellom kommune og NAV i boligspørsmål, mener vi at NAV bør inn i tildelingsprosessene, slik at tiltak og stønader i NAV i større grad kan ses i sammenheng med kommunale tiltak og virkemidler. Det fremgår at det er behov for å tydeliggjøre rutiner rundt tildelingsprosessen. 3. Rambøll anbefaler at det videreutvikles differensierte boliger, differensierte eierformer og differensierte tjenester. En viktig anbefaling er å videreutvikle differensierte boliger og tjenester slik at det er mulig å realisere visjonene nedfelt i helse- og omsorgsplan. En hovedutfordring er som nevnt at det er for få tilgjengelige boliger, særlig for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, -personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer, flyktninger og storfamilier. Det fremgår at eierformen borettslag tilrettelegger botilbud egnet for mange brukere, men ikke for alle. Det bør derfor etableres boliger der kommunen selv står for eierskap og i større grad kan disponere fritt etter vurderinger fra kommunens ansatte. Et differensiert tjenestetilbud er nødvendig dersom man skal kunne tilby individuelt tilpassede tjenester. 4. Rambøll anbefaler at det legges til rette for styrking av bo - oppfølging. Det fremgår at det er behov for å styrke ressursene knyttet til bo - oppfølging. Rambøll anbefaler at det etableres en tjeneste som kan arbeide med oppsøkende virksomhet når det gjelder brukere med bistandsbehov knyttet til bolig. Det fremgår at det er et udekket behov for bo - oppfølging i kommunen, og det etterspørres tjenester med kompetanse som kan yte bistand til å mestre bosituasjon og generell boveiledning. Analysen og en påfølgende gjennomgang av sentrale funn og anbefalinger har vært gjenstand for grundige prosesser fra august og framover. Prosessene har foregått i både program - og styringsgruppen. I tillegg har arbeidet pågått via dialogkonferanser og brukerforum. Oppsummering av hvilke utfordringer det skal jobbes videre med i programmet 1)Felles visjon for boligpolitikken innarbeidet i rutiner/planer 2012 og videreføres via drift og de vanlige rutinene i rådmannens planavdeling. 2)Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning er innarbeidet i driften, samt at de fortsatt vil ha et hovedfokus i områdene 3, 4, 5 og 6.

10 HOVEDSUTFORDRINGER 2013 og 2014 osv. 3) Helhetlig organisering; - En dør inn 4) Kompetanse / bo oppfølgingstjenester 5) Finansieringsordninger. 2013: Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting. 6) Boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 Plan og tiltak 4. Visjon, hovedmål og delmål for programperioden Visjon Trygt å bo for alle! Hovedmålet for det boligsosiale arbeidet i Halden kommune tar utgangspunkt i målsetting i vedtatt helse og omsorgsplan. Denne legger vekt på at det skal være trygt å vokse opp og bo i Halden kommune, og utdyper videre et mål fundert på forebyggende tenkning og innsats for vanskeligstilte på boligmarkedet. Hovedmål Halden kommune skal legge til rette for at den enkelte skal kunne bo i egen, egnet bolig, sørge for fleksible og differensierte boligtilbud og ivareta innbyggere med særlig stort behov for kommunens bistand, - nå og i fremtiden. Boligsosialt utviklingsprogram har som målsetting å forebygge utvikling av boligsosiale problemer og sikre den enkelte innbyggers rett til en selvstendig tilværelse i egen bolig, gjennom å styrke den boligsosiale kompetansen og på samfunns- organisasjons- og ansattnivå. Målsettingen er også at kompetansen om helheten i de økonomiske virkemidlene blir styrket gjennom programmet. Vi har videre valgt å basere delmålene på tre fokusområder; brukere, ansatte og organisasjonen som helhet. Delmål A: Brukerne Den enkelte skal kunne bo i egen, egnet bolig, mestre bosituasjonen og kunne beholde boligen. Andelen bostedsløse skal være lavest mulig. Delmål B: Ansatte skal ha økt kompetanse på forvaltningsområdet, på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og på omsorgs- og oppfølgingstjenester til de aktuelle brukergruppene og samtidig forstå betydningen av forebyggende tiltak og brukernes egeninnsats og medvirkning. Delmål C: Halden kommune (helse og omsorgstjenestene, NAV, eiendom, plan, teknisk ) skal ha et helhetlig og hensiktmessig botilbud for målgruppen vanskeligstilte på boligmarkedet, og en god differensiering av det totale botilbudet i Halden kommune.

11 For å nå hoved- og delmål, har vi gjennom foranalysen kommet frem til seks innsatsområder som beskrives i det følgende. Strategier(veivalg og satsninger) 1)Felles visjon for boligpolitikken - videreføres i drift m.m. Visjonen skal være forankret i planer og gjenspeile Halden kommunes overordnede syn på innsatsområdet. Halden kommunes boligpolitikk skal ha et avklart standpunkt til hensiktsmessigheten av å eie eller leie egen bolig for de aktuelle målgruppene, og innrette virkemidlene etter dette. Halden kommunes boligpolitikk skal ha et klart og definert forhold til borettslagenes rolle i det boligsosiale arbeidet, og til private aktører på boligmarkedet. Rådmannens planavdeling sikrer nå disse prosessene igjennom sitt arbeid og arenaer som Planforum, arbeid med Sentrumsplaner m.m. er de boligsosiale utfordringene helt naturlig med. 2)Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på brukermedvirkning Kartleggingsarbeidet er nå gjennomfør og vi arbeider konkret ut i fra de framkomne behovene, konkretiseres videre via hovedutfordringene 3, 4, 5 og 6. 3)Helhetlig organisering; - En dør inn» - Prosjekt 2013/2014: Prosjektet er nå i gang med egen prosjektleder og mandatet er utarbeidet i form av en prosjektplan Mandatet vedlegges vedlegg nr: 1. Prosjektets oppdrag er å konkretisere modell for og etablere «EN DØR FOR SERVICE, TJENESTER OG BOLIGER». som skal koordinere og samordne tjenestene og representere en dør inn for brukerne. Samhandlingsrutiner må utarbeides, forankres og implementeres i organisasjonen. Vi må sørge for tilstrekkelig og enhetlig informasjon i andre deler av tjenesten som har brukerkontakt. Planen er at man skal koordinere og samordne forvaltningen og det skal være «En dør inn» for alle henvendelser. På denne måten skal man sikre helhetlig forvaltning, bedre kvalitet og bedre ressurs- og kompetanseutnyttelse og sikre kartlegging/vedtak og tildelingsprosesser. Ved å sette et bredt fokus for «alle» - sikrer man at alle er inkludert, fra de mest vanskeligstilte til de mest ressurssterke. Målsetting for «En dør for alle»: Besøkende blir møtt og behandlet på en serviceinnstilt, verdig, helhetlig og effektiv måte Brukere med psykisk- og rusrelaterte lidelse blir «fanget opp» og får likeverdige tjenester med øvrige brukere Besøkende får rådgivning slik at de kommer videre i sin prosess Rådgiverne har nødvendig kompetanse, klare ansvars og myndighetsforhold Sikre helhetlig forvaltning og sikre kartlegging/vedtak og tildelingsprosesser. Aktuelle modeller legges frem for styringsgruppen i april 2013 og man tar sikte på en pilot/begrenset oppstart i august/september 2013. Vedtaksprosesser gjennomført 2012 videreføres via drift. 4)Kompetanse / bo oppfølgingstjenester - Prosjekt 2013/2014. Prosjektet er nå i gang med egen prosjektleder. Mandatet er konkretisert og utarbeidet i form av prosjektplan. Prosjektgruppa har pr. desember 2012 en felles oppfatning av hva som legges i oppfølgingstjenesten, hvilke målgrupper den omfatter og hva slags tjenester som skal utføres. Dette skal ytterligere konkretiseres i forhold til organisering.

12 Mandatet vedlegges vedlegg nr: 2 Målsetting: Oppfølgingstjenesten skal ha et tydelig «bo-og bolig fokus». Målgruppen er personer som ikke har klart å skaffe bolig (eie eller leie) eller av en eller annen grunn ikke mestrer ansvar for egen bolig, eller klarer å beholde bolig. Oppfølgingstjenesten skal være en «førstehjelp«for økt mestring av hverdagen i egen bolig. Dette innebærer konkret: - Ordnet økonomi, eventuelt ved hjelp av verge, tvungen forvaltning - Nødvendig helseoppfølging - At omgivelsene ikke preges av søppel - At huset fungerer rent teknisk: (Vask, toalett, dusj, kjøleskap, varme, sikringer, låser, komfyr, vaskemaskin med mer) - At man får tilbud om rusfri møteplass med informasjon og opplæring (boligskole) - Videreformidling til aktuelle og relevante hjelpetiltak og samfunnsgoder. Oppfølgingstjenesten skal ha sammensatt kompetanse og kunne håndtere ulike arbeidsmetoder som kan bidra til økt funksjons og mestringsevne hos bruker. Oppfølgingstjenesten skal møte folk med rask tilbakemelding slik at prosesser kommer i gang. 5)Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting. Et OU prosjekt om utvidet bruk av startlån med tilpasset oppfølging i bolig. ( Presentert i 2012 som: Finansieringsordninger) Prosjektet er nå i gang med egen prosjektleder. Mandatet er konkretisert og utarbeidet i form av prosjektplan. Prosjektgruppa har pr. desember 2012 en felles oppfatning av hva som legges i oppfølgingstjenesten, hvilke målgrupper den omfatter og hva slags tjenester som skal utføres. Dette skal ytterligere konkretiseres i forhold til organisering. Mandatet vedlegges vedlegg nr: 2 Mandat for gruppene i forprosjektet: 1) Tjenester i bolig - Arbeidsgruppen har følgende mandat: Beskrive tjenester som blir gitt til de ulike gruppene av vanskeligstilte på boligmarkedet - samlet for de fire kommunene og for den enkelte kommune. Komme med forslag til forbedringer av tjenestene og sammenhengen mellom disse (hvordan de leveres og hvordan de samordnes). Forslagene skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov, med særlig fokus på aktivt oppsøkende tjenester og tjenester som bidrar til å gå fra å leie til å eie sin egen bolig. 2) Brukerbehov - arbeidsgruppen har følgende mandat: Beskrive hvilke behov de ulike gruppene av vanskeligstilte på boligmarkedet har for offentlige tjenester 3) Økonomiske virkemidler - arbeidsgruppen har følgende mandat:

13 Beskrive og vurdere dagens kommunale og statlige økonomiske virkemidler mht. boligetablering for vanskeligstilte og den enkelte kommunes bruk av disse. Komme med forslag til forbedringer både på kommunalt og statlig nivå. Forslagene skal være optimalt tilpasset den enkeltes behov og ha fokus på at flere kan gå fra å leie til å eie sin egen bolig. Utredningene fra hver av arbeidsgruppene skal framstilles slik at økonomiske virkemidler og oppfølging i bolig knyttes opp mot den enkelte bruker. 6)Boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 Plan og tiltak (Presentert i 2012 som: Boliginvesteringer i programperioden/ salg av uhensiktsmessig boligmasse. ) Hovedmålet og strategiene i aktivitet 6, er å sikre at Halden kommune kan møte framtiden med rasjonelle, effektive bo- og driftsformer. Tradisjonelle boformer og tjenester må fortløpende utfordres. I tråd med nasjonale føringer må hovedmålene være at det tilrettelegges for at den enkelte kan ta ansvar for botilbudet selv dvs. i egen eid bolig/leiligheter. En større del av befolkningen vil kunne ha økonomiske ressurser til selv å finansiere utbedring eller kjøp av bolig. I tillegg blir det viktig for kommunen å utnytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger maksimalt. Dette gjelder også brukernes egne investeringer i kommersielle løsninger innenfor omsorgsteknologi som kan gjøre boligene trygge og bidra til sosial kontakt og forebygge isolasjon og ensomhet. Disse prioriteringene er helt nødvendige for å sikre at det lokale velferdssamfunnet skal kunne gi tilstrekkelig service og tjenester til de målgruppene som fortsatt vil være avhengig av offentlig bistand. Halden kommune må foreta framtidsrettede prioriteringer innen området helse og omsorg og tydeliggjøre hvilke oppgaver og tilbud de etter loven skal ha ansvar for. Knapphet på ressurser og krav om en effektiv forvalting av samfunnets midler vil kreve dette. På den bakgrunn har vi et ansvar for å tenke framtidsrettet og utvikle drifts- og boformer som kan sikre det faglige grunnlaget for et helhetlig tilbud samt en bærekraftig økonomi. De ulike målgruppers behov må vurderes fortløpende, og endringer i disse behovene fanges opp i planleggingsprosessen. Samhandlingsreformens føringer vil utfordre kommunen i forhold til nye oppgaver som krever planlegging og integrering i fremtidige byggeprosjekter. Det vil også Folkehelseloven og endret regelverk i forhold til universell utforming kreve. Ut i fra arbeidet som er ble gjennomført i 2012 ble saken vedtatt - Saksprotokoll i Kommunestyret 15.11.2012 - Behandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg til prinsippene for områdene 1 til og med 6 Plan og tiltak - Boligsosialt utviklingsprogram helse og omsorgstjenester boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg også til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/2013-2014/16. 3. Rådmannen bes fremme forslag til alternative tomteområder. Vi vedlegger saken i sin helhet vedlegg nr. 3 - der også hovedtiltakene i perioden 2012 til 2014/15 framkommer. Tiltakene framkommer - også til slutt(sidene 28 og 29) i denne program/aktivitetsplanen innom disse områdene: Hovedområde 1: Eldre Hovedområde 2: Demens Hovedområde 3: Funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge.

14 Hovedområde 4: Hovedområde 5: Hovedområde 6: Rus og dobbeltdiagnose, psykiatri- Boliger til flyktninger el. andre med behov for store leiligheter Salg av leiligheter og også fra leie ti leie osv.. Hvert enkelt er tiltak er i prosess og vil være hovedtiltakene i aktivitet 6 for årene 2013, 2104 osv. Fremdriftsplan GANTT V 10.11.12 15.12.12 Ra 14 Tiltak innarbeidet i vedtatt budsjett for 2013 V

15 5. Risikofaktorer Risiko Sannsynlighet Konsekvenser Tiltak for å redusere risiko Aktivitet 1 - FELLES VISJON FOR BOLIGPOLITIKKEN. Manglende forankring av visjon og målsettinger ved endring i styringssignaler og økonomiske forutsetninger Aktivitet A3 HELHETLIG ORGANISERING; - EN DØR INN Vanskelig å få til en felles forståelse og praktisk måte å samhandle på som gjør at brukerne reelt oppfatter tilbudet som helhetlig Aktivitet A6. Boligsosiale utfordringer plan og tiltak Liten Høy Øke innsatsen for å spre kompetanse og informasjon i organisasjonen og mot politisk nivå. PS sikrer forankring PS 2012/181 Boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 Plan og tiltak. Middels Høy Det faglige nettverket samhandler om å fange opp aktuelle brukere. Det er i 2012 opprettet eget prosjekt for å etablere den nødvendige tverrfaglige og tverretatlige forankringen Middels Høy Realisering Halden kommune har valgt å risikovurdere samtlige innsatsområder/ aktiviteter, men har i plansammenheng kun valgt å beskrive risiko med score mer enn 5,- det vil si faktorer med middels eller høy sannsynlighet og konsekvens. Tiltakene for å redusere risiko knyttes til tre risikoområder beskrevet i tabellen. 6. Programorganisering Det er rådmannen som er programansvarlig instans for det boligsosiale utviklingsprogrammet I Halden. Som det framkommer tidligere i plandokumentet, organiseres programmet via styringsgruppe, programgruppe, brukerforum og andre bruker - /referansefora. Programarbeidet ledes av programleder. Det er gjort et bevisst valg i å forankre programmet i mange deler av organisasjon, slik at framdrift sikres via en modell og dermed blir mindre sårbar og avhengig av enkeltroller.

16 Programmet organiseres via følgende modell: Styringsgruppen: Styringsgruppen i Halden ledes av konstituert K sjef helse og omsorg som er rådmannens representant. Leder for Nav, Økonomi, basistjenester og teknisk/kultur inngår i gruppen. Det er 3 sentrale politikere - ledere for henholdsvis helse og omsorg og bygg, plan og teknisk. Hovedtillitsvalgt er også representert i styringsgruppen. Styringsgruppen delegerer ansvar for gjennomføring av aktivitetsplanene til programgruppen. Det er en modell, som fungerer greit og muliggjør effektive prosesser. I løpet av våren 2012 sluttet rådmann og ny rådmann ble konstituert. Han avsluttet sin funksjon 01.02.2013. Konstituert rådmann har i løpet av disse månedene vært godt kjent med programmet og har vært kontinuerlig oppdatert på framdrift og innhold. Ny rådmann ble ansatt i fra 01.02. 2013. Videre har Kommunalsjef teknisk/kultur(er med i styringsgruppen) og kommunalsjef i helse og omsorg (styringsgruppens leder) sluttet høsten 2012. Disse stillingene er fortsatt konstituert. Forankringen i den administrative toppledelse har derfor vært preget av kortsiktige prosesser, men de konstituerte lederne har tatt sitt ansvar og har engasjert seg i programmet. Programgruppen: Programgruppen består områdeleder psykiatri/rus, 1 representant fra Nav, 1 representant fra kartlegging/vedtak, 1 rådgiver fra kommunalsjefens stab, mens teknisk, økonomi og andre har vært referanser ved behov. Gruppen ledes av leder for koordinerende fellestjenester Flere av programgruppens representanter har arbeidet fortløpende med fokusområdene. Programgruppen fungerer som den daglig ressurs som programlederfunksjonen støtter seg på. Det er vesentlig for helheten i arbeidsprosessene og sikrer kontinuitet i programfasene. Brukerforum: Halden kommune har i fra søknaden ble utarbeidet vært tydeliglige på at brukerorganisasjonene skal være delaktige i programarbeidet. Vi etablert allerede i desember 2010 et forum, der vi samles etter en fastsatt møteplan men også etter behov. Forumet består av 1 til 2 representanter fra: Funksjonshemmedes råd, Norsk forbund for utviklingshemmede, Eldrerådet, Demensforening, Brukerrådet for rus og psykisk helsearbeid, - og ved behov, andre referansepersoner og grupper. Disse representerer totalt svært mange brukere i Halden kommune og er en vesentlig ressurs for at programmet løpende kan fange opp de behov som er blant brukergruppene. Halden kommune mener at det er viktig at alle målgrupper representeres, slik at det også kan være åpenhet om de prioriteringer man løpende må gjennomføre i programmet og de årlige aktivitetsplanene. Videre arbeid 2013-2014/15: I tillegg til overnevnte vil vi i programperioden arbeid via prosjekter, opplæringsarenaer, kompetanseheving, dialogmøter/samlinger m.m. Under hver aktivitet vil det framkomme modeller som skal nyttes i gjennomføringsfaser. 7. Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Å etablere samarbeid og samhandling gjennom møter, kurs og seminarer kan bidra til at kommunen i større grad får utnyttet den kompetansen som den allerede har. En styrket koordinering av kommunens ressurser vurderes å være til fordel for både kommunen og målgruppene som kommunen skal betjene. I tillegg vurderes samarbeid med eksterne ressurser å kunne bidra med viktig kompetanse. Det gjelder videre samarbeid med nettverkskommuner, Husbanken, Halden Fengsel og flere andre.

17 Kompetanse på det boligsosiale område kan bygges videre ved å utvikle det allerede etablerte samarbeidet med brukerorganisasjonene. Innsatsområder for kompetanseutvikling, kurs og opplæring gjelder blant annet kompetanse på bo - oppfølging av brukere med rus /psykiatriproblematikk og flyktninger. Mer kunnskap om hensiktsmessig forvaltning av økonomiske virkemidler er et annet område. Det dreier seg om å utnytte den kompetansen som kommunen allerede er i besittelse av på en bedre måte, gjennom samarbeidsmøter og erfaringsseminarer i egen organisasjon. Vi vurderer at kommunen i stor grad besitter kompetanse om de brukergruppene som det knyttes særlige utfordringer til, som blant annet personer med rus- og/eller psykiatriproblematikk. Dette er kompetanse som bør spres til andre enheter/avdelinger som møter denne målgruppen i det boligsosiale arbeidet. En bedre koordinering og utnyttelse av kompetansebeholdningen kan også skje ved å samordne kunnskapen i det foreslåtte tiltaket en dør inn til de boligsosiale tjenestene. Halden kommune har i 2012 ferdigstilt en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg. Vedlegg 4. Kompetansebehov innenfor det boligsosiale arbeidet er innlemmet i planen og tiltak knyttet til kompetanseheving er innarbeidet i handlingsplandelen av den strategiske kompetanseplanen. På denne måten kan kompetanseutviklingen styres og inngå i fordelingen av budsjettmidler knyttet til kompetanseutviklingstiltak i kommunalavdelingen. Kompetansetiltak er også forankret i et delprosjekt - prosjekt kompetanse/bo-oppfølging - som blant annet skal å planlegge struktur for miljøarbeid og kompetansebygging på dette området. Litteratur Helse og omsorgsplan for Halden kommune 2009 Kommuneplan, overordnet/ samfunnsdel 2011 NOU Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden 2010 Rambøll Management Consulting, Foranalyse av boligsosialt arbeid i Halden kommune 2011 Realdania Erhvervs - og byggestyrelsen 2010 Modelprogram for plejeboliger St. melding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 2011

18 Del 2 Årlig aktivitetsplan 8. Aktivitetsliste PROGRAMLEDELSE Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet: 2013 kr. 700.000 Til 01.11.2014. Programledelse og generell kunnskapsutvikling Styringsgrupper, programgruppe og brukerforum 2014 kr. 700.000 Total: kr.1.400.000 Redusert i 2013 jfr. også Aktivitet 6.

19 1. FELLES VISJON FOR BOLIGPOLITIKKEN Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 1: Utarbeide og forankre felles visjon for boligpolitikken via rådmannens planavdeling Løpende: A: Kunnskapsutvikling via planforum boligsosialprofil 10 personer B: Utarbeide rutiner for planprosesser C: Gjennomføre dialogkonferanse kunnskap og felles forståelse Overordnet, felles forankret visjon løpende prosesser via planavdelingen Felles kompetanseplattform (A-C) Felles rutiner slik at alle planer henger sammen (B, G) 2013: kr. 0 Løpende i drift 2013: kr. 0 Løpende i drift 2013 - løpende

20 2. KARTLEGGING AV MÅLGRUPPENES BEHOV MED FOKUS PÅ BRUKERMEDVIRKNING. Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartnere er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 2: Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på reell brukermedvirkning: Prosesser i Aktiviteter 3,4,5 og 6. 2013: kr. 0 Løpende 1 Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett.

21 3: HELHETLIG ORGANISERING EN DØR INN FOR ALLE Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 3: Helhetlig organisering Etablere prosjektet: En dør inn FOR ALLE innbyggere/tjenester A: Definere døra B: Vurdere organisatoriske endringer - prosessorganisere tjenesten slik at vi får En dør inn for boligsosiale tjenester; søknad, rådgivning, kartlegging, tjenester, bolig, økonomi: Berører Nav, helse og omsorg, teknisk, servicesenter, private utleiere Tilpasset ny organisering Bedre tilbud til befolkningen Kun ett sted å henvende seg gir økt kvalitet Helhetlig og koordinerte tjenester Økt kompetanse på boligsosial forvaltning og oppfølgingstjenester 2013 - kr. 800.000,- 2014 kr. 700.000 Total: kr. 1.500.000 01.01. 2013 til 01.11.2014. Helse og omsorg Nav Brukerforum Plan/teknisk Sosialmedisin - SMP Distriktsmedisinsk Senter (DPS) Fengsel Prosjekt fra 2012 til 2014. med utarbeidet mandat for: En dør inn - prosjektet, og finansiering av dette. C: Involvere brukerorganisasjonene som en del av døra

22 D: Vedtaksprosesser: Kartleggingsverktøy, kriterier og tildelingsteam Er utarbeidet og er løpende prosesser i drift m.m. Kompetanse utvikles Løpende. 2013: kr. 0 Løpende i drift 4: KOMPETANSE / BO - OPPFØLGINGSTJENESTER Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 4: Kompetanse / bo oppfølgingstjenester - miljø Prosjekt: - Definere hva vi i Halden skal legge i begrepet bo - og oppfølgingstjenester - Vurdere å foreslå organisering av Målrettet, individuelt miljøarbeid skal sikre gode boforhold Sosiale problemer forebygges 2013 kr. 800. 000 2014 kr. 800.000 Total kr. 1.600.000 Også søkt Fylkesmann, Kr. 600.000 01.01.2013 til 01.11.2014. Helse og omsorg Nav Brukerforum Sosialmedisin - SMP Distriktsmedisinsk Senter - DPS Fengsel Prosjekt 2012/2014.

23 tjenesten - Gi nåværende ressurser ny kompetanse og nye måter å arbeide på 5) INNOVASJON I BOLIGETABLERING OG TJENESTEYTING: Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 5: «Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting» Østfoldnettverket Jfr. mandat - prosess 2013: kr. 100.000 2013: kr. 100.000 4 kommuner Fylkesmann Fylkeskommunen

24 6)Boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 Plan og tiltak (Presentert i 2012 som: Boliginvesteringer i programperioden/ salg av uhensiktsmessig boligmasse. ) Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartne re er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Aktivitet 6: Boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 Kr. 200.000 2013 2014/2016 Hovedområde 1: Eldre - livløpsboliger Hovedområde 2: Demens Jfr. vedlagte tiltaksplan Jfr. vedlagte tiltaksplan Hovedområde 3: Funksjonshemmede fysisk og psykisk inkl. barn og unge, Hovedområde 4: Rus og dobbeltdiagnoser, psykiatri. Jfr. vedlagte tiltaksplan Jfr. vedlagte tiltaksplan

25 Hovedområde 5: Boliger til flyktninger el. andre med behov for store leiligheter. Hovedområde 6: Salg av leiligheter Jfr. vedlagte tiltaksplan Jfr. vedlagte tiltaksplan 2013/2014

26 9. Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene Budsjett Finansiering År Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd fra kommunen Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra året før Programledelse og kunnskapsutvikling 1. Felles visjon for boligpolitikken 2. Kartlegging av målgruppenes behov med fokus på brukermedvirkning Kr. 700.000 Kr. 700.000 Kr. 50.000 Kr. 0 Ikke innarbeidet jfr. bl.a. aktivitet 6. Kr. 50.000 (1 år - 2013) 3. Helhetlig organisering en dør for alle Kr. 800.000 Kr. 480.000 Kr. 320.000 4. Kompetanse / bo - oppfølgingstjenester - miljøarbeid Kr. 800..000 Kr. 480.000 Kr. 320.000 Kr. 500.000 5. «Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting» Kr. 100.000 Kr. 100.000 6. Boligsosiale utfordringer 2012 2014/16 Kr. 200.000 Kr. 200.000

27 Sum budsjetterte kostnader og finansiering 2013 Kr. 2.650.000 1.760.000 Kr 840.000 Kr. 50.000

28 TILTAK - 2012/2013 2014/16: Tiltakene vil ha prosesser, som løper over flere år. 1.5.1. Tiltak område 1: Eldre - Rådmannen går i konkret dialog med Husbanken for å få utarbeidet og realisert en modell for et pilotprosjekt: «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Pilotens skal utgjøre et helhetlig prosjekt med formål å skape en ny modell for bolig/omsorgsbolig og sykehjem med en sømløs driftsform. Videre konkretiseres eierform, omfang tilskudd og finansiering- - Prosjektet konkretiseres og innarbeides i forprosjekt, som eventuelt videreføres i Halden byutvikling 2.4.1. Tiltak demens. 2013: Igangsette en gjennomgang av det totale tilbudet til personer med demens I dette arbeidet må utfordringer knyttet til demens ses i sammenheng med eldreomsorgen generelt, da en stor andel av de eldre vil ha diagnosen demens. Spesielle utfordringer knyttet til sykdommen, bør derfor kunne løses i fremtidige boformer som skal være universelt utformet, - det vil si passe til den enkeltes behov. Samtidig må det sikres en bred kompetanse på fagområdet som sikrer gruppens spesielle behov for omsorg. Et spørsmål er om våre nåværende spesialiserte tilbud til gruppen skal utvides, eller om fremtidige omsorgstilbud skal sikres med hensiktsmessige boløsninger og rett kompetanse. Det bør iverksettes en utredning rundt disse forholdene. 3.4.1: Tiltak: Samlokaliserte boliger 13 boliger -2013 til 2016: 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. 3.4.2: Tiltak: Omsorgsbolig med heldøgns omsorg. 2013: Iverksettes en prosess for å tilrettelegge forslag til tomter/arealer og modell drift for denne målgruppen avlastningstiltak. 4.4.1:Tiltak: Midlertidig bolig. 2013: Etablere 2 nye enkle boliger dvs. totalt 4. Behov for tett oppfølging i midlertidig bolig for å oppfylle lovens intensjoner om at bruk av midlertidig bolig skal begrenses i omfang og lengde. 4.4.2: Tiltak: Boliger for rusbrukere ca. 8 til 10 leiligheter - lavterskel 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. 4.4.3: Tiltak: Boliger for rusbrukere 14/16 boliger øvre og nedre Hola. 2013: Invitere private aktører og/eller ideelle organisasjoner til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen.

29 4.4.4: Tiltak: Boliger rusfri ca. 4 til 5 boliger/leiligheter: 2013: Det utarbeides et forslag til bo- og oppfølgings tjenester, modell rusfri bolig. Forslag framlegges 01.09.2013. 4.4.5: Tiltak: Boliger vanlig boligmarked - 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse i rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. 4.4.6: Tiltak: Boliger eldre alkoholikere: 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide målrettet med denne målgruppen i omsorgsboliger. 4.4.7: Tiltak: Aktivitet og fritid: 2013: - Tiltak for målgruppen skal utredes i prosjekt Arbeid og aktivitet 4.4.8: Tiltak: Bo-og tjenester psykiatri. 2013: Gjennomgå det totale bo- og tjeneste tilbudet til personer med psykiske lidelser. De totale ressurser, som i dag nyttes for målgruppene, må vurderes opp i mot de muligheter som er i å utvikle nye, rasjonelle, framtidsretta boformer og tiltak. Brukergruppen bør være delaktig og sentral i utviklingen av «framtiden». 4.4.9: Tiltak: Boliger omsorgsboliger psykiatri. 2013: Øke kompetansen via kompetansemidler i Boso, slik at personalet kan arbeide mer målrettet for brukergruppene i boliger/omsorgsboliger. 4.4.10: Tiltak: Boliger unge i etableringsfasen- psykiatri. 2013: Etablere et ressursteam via Bosoprosjekt «en dør inn for alle». Skal tilføre kompetanse til rådgivning tomter, mulige botilbud, lån, tilskudd, søkeprosesser m.m. 5.4.1. Tiltak: Familieleiligheter 4 leiligheter 2012: Invitere private aktører til å beskrive mulige løsninger/modeller for denne målgruppen. 6.4.1 Tiltak 2013: - Det nedsettes en arbeidsgruppe med tydelig ledelse og fullmakter, som igangsettes prosess på 38 leiligheter. - Låneopptak av startlån for året 2013 settes til kr. 60.000.000.(2012 kr. 40.000.000) 6.4.2 Tiltak 2014 - Viderefører prosessen fra 2013. - Låneopptak av startlån året 2014 settes til kr. 70.000.000