By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Like dokumenter
Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Utredning samspill mellom by og omland Hva er vårt fokus og hvilken verdi har utredningen for dere? Jens Fredrik B. Skogstrøm

For egen maskin. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Byene og regionene rundt

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

Attraktivitetbarometeret

Vestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger?

Norsk bypolitikk. Fagdirektør Morten Gulsrud, KMD. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regional integrasjon av arbeidsmarkeder

Regionsenteret til gagn eller trussel for regionen?

Hva kjennetegner regionene som lykkes? av Rolf Røtnes og Anne Espelien

Framtidens Rogaland fra fire til en region?

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Norsk bypolitikk. ØstlandsSamarbeidet, Oslo Navn Foredragsholder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Bergensregionen 2030 utfordringer for planlegging og næringsutvikling. Norsk BoBy: Bergen Medlemsmøte 22. september 2010 Roy-Eddy Lie, Liegruppen AS.

8. IKT-sektoren. Regionale perspektiver

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Bosetting. Utvikling

Produktivitetseffekter av agglomerasjon Konferanse om mernytte 7. mars 2016 Jens Fredrik B. Skogstrøm Seniorøkonom, PhD

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

SØRLANDETS. veivalg. Et samferdselsløft for økt trafikksikkerhet, bedre levekår og fortsatt vekst og utvikling.

Omdømmebarometeret et redskap for utvikling av attraktive regioner

Samhandling for en bedre byutvikling

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

NOTAT VERDIEN AV PRIVAT NÆRINGSLIV I TROMSØ MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2018. AV TORBJØRN BULL JENSEN og Leo A. Grünfeld

Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

En attraktiv Mjøsbyregion Trender og utvikling

Søknad Byregion Fase 2

Hva er Lillestrøm? BYEN SOM ER TETT PÅ VERDEN

Fremtidens Vestfoldbyer. Kristin Saga, regiondirektør NHO Vestfold

DE MELLOMSTORE BYENE PÅ ØSTLANDET Rolle og betydning for økt konkurransekraft på Østlandet

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Kampanjeundersøkelsen 2014: Barnehagelæreryrkets status i Norge

Velkomstslide, presentasjon 2l bruk i pedagogisk opplegg, Ocean Talent Camp Bygdøy.

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Norge annerledeslandet?

Bosetting. Utvikling

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Intensjonsavtale Sist revidert

Bypakker og bysatsing

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Areal- og transportsamarbeid

nærmiljøet - to sider av samme sak

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014

Potensial for regionforstørring i en bedre integrert Oslofjordregion

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Hvorfor vokser steder? REG LAB seminar den 3. april 2019

Reisevaner i Region sør

1. Presentasjon av Kongsberg 2. Systematisk stedsutvikling hos oss 3. Forventninger til samarbeid med regionale nivå

Hand out fra kontaktmøte med næringslivet

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Bosetting. Utvikling

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

KRAGERØ. Buck og Beyer Arkitekter AS, Larvik

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

NYE TRØNDELAG OG TRONDHEIMSREGIONEN Felles Formannskapsmøte for Trondheimsregionen, Stjørdal, v/berit Rian, adm. direktør NiT og leder

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Drøftingsmøte i prosjektet Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, kl , 14. november 2014 i Tromsø Rådhus

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling

Finne Forstå Få,l. Lars Rønn, redaktør ska.eetaten.no Servicekonferansen 2015, Gardermoen, 23. oktober 2015

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Er vi organisert på best mulig måter for verdens beste næringsliv? Ragnar Tveterås

Kommunereforma - morgendagens muligheter!

Leknes 4. februar 2015 Et blikk på Vestvågøy

Bosetting. Utvikling

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Bosetting. Utvikling

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

2013:Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Hva vil vi med det regionale Norge?

EKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse Hallingdal

Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst

Transkript:

By og omland i Norge er byene kilder 2l vekst? Jens Fredrik B. Skogstrøm

Vi skal utrede hvordan samspill kan føre 2l økonomisk vekst En streng håndtering av årsakssammenhenger De9e er vi i gang med nå. Et mål på økonomisk vekst i alle norske kommuner i årene 2004 @l 2012. De9e er i stor grad ferdigs@lt. Og danner grunnlaget for dagens presentasjon. Råd om uforming av poli@kk.

Byer som motorer

Byene har bli= 2ldelt en vik2g rolle Byer blir oie fremhevet som motorer i den regionale utviklingen. «Skal vi skape vekst i hele landet trenger vi byregionene som motorer» - Jan Tore Sanner (05.03.14) Verdensbanken viser @l byenes vik@ge rolle for vekst i utviklingsland - World Development Report 1999/2000 90% av Norges befolkning bor i det vi definerer som en by eller et omland @l en by.

Hva er det med byene? Administra@ve funksjoner Handel Utdanning og innovasjonsmiljøer Arbeidsplasser A9rak@ve boområder med variert kultur@lbud Etc.

Hva vil det si å være en motor? Høy vekst i byen isolert se9? Vik@g for regionens samlede vekst? Hva slags vekst? SysselseZng? Produksjon? Verdiskaping? Levestandard? Er det byens evne @l å spre veksten som teller?

Hvordan definerer vi byregionene? By: Definert ut fra rollen for si9 omland, ikke bystatus. En kommune med mer enn 7500 innbyggere. Som er senter for et omland, altså ikke dominert av en større by. Indre omland: Kommuner innen 25km (rådhus @l rådhus). Ytre omland: Kommuner innen 100km (rådhus @l rådhus).

Økonomisk vekst Vi velger hovedsakelig å se på vekst i verdiskaping per innbygger. Verdiskaping fanger opp kommunes evne @l å bære sine innbyggere økonomisk. Vi har konstruert et kommunefordelt nasjonalregnskap. All privat og offentlig verdiskaping fordelt e9er kommune. Alle kommuner for årene 2004 @l 2012.

Hva med norske byregioner?

Verdiskaping per innbygger i byene og deres indre omland 600 500 Indre omland 400 300 200 100 0 0 100 200 300 400 500 600 By

Verdiskaping per sysselsa= i byene og deres indre omland Indre omland 900 850 800 750 700 650 600 550 500 450 400 400 500 600 700 800 900 1000 By

Hva med byene vs. omlandskommunene? Byene har høyere verdiskaping per innbygger i 2012. 325 000 i byene. 240 000 i deres indre omland. Men forskjellen er mindre når vi ser på verdiskaping per sysselsa9. 632 000 i byene. 604 000 i deres indre omland.

Hva forteller de=e oss? Er byer motorer? Ja, byene er vik@ge som arbeidsmarked for omlandets innbyggere. Tja, produksjonen i byene kaster ikke mer av seg enn i omlandet.

Skal ikke en motor drive noe?

Om en by skal være en motor for si9 omland, bør den ikke påvirke veksten i omlandet?

Sammenhengen mellom vekst i byen og vekst i omlandet Vekst i indre omland 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 y = 0,0746x + 0,0431 0 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 0,07 0,08 0,09 0,1 Vekst i by Vekst i verdiskaping per innbygger. Verdiskapingen er lagt @l den kommunen der produksjonen skjer. Geometrisk gjennomsni9 for årene 2004 @l 2012.

Hva om vi tar høyde for pendling? Vekst i indre omland 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 y = 0,1371x + 0,0423 0 0,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 0,07 0,08 0,09 0,1 Vekst i by Vekst i verdiskaping per innbygger. Lønn følger pendleren @l hjemkommunen. Geometrisk gjennomsni9 for årene 2004 @l 2012.

Fører vekst i byen 2l at omlandet vokser? Det indre omlandet vokser fortere når byen vokser fort. Men hvem som fak@sk er motoren vet vi ikke. Sammenhengen er rela@vt svak. Hva karakteriserer de raskest voksende kommunene?

30,00 % Vekst i verdiskaping per innbygger 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % - 30,00 % - 20,00 % - 10,00 % 0,00 % 10,00 % 20,00 % 30,00 % 40,00 % - 5,00 % Vekst i verdiskaping i privat eksporterende næringsliv

Vekst i verdiskaping per innbygger 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % - 30 % - 20 % - 10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % - 5 % Vekst i verdiskaping i privat lokalt næringsliv

Veksten skjer i privat næringsliv Privat eksporterende: Den delen av næringslivet som selger varer og tjenester @l andre kommuner og land. Ressursbasert næringsliv Industrien Eksportre=ede tjenester

Veksten skjer i privat næringsliv Privat lokalt: Den delen av næringslivet som selger varer og tjenester lokalt. Lokale markedsre=ede tjenester Lokale ikke- markedsre=ede tjenester

Veksten i de raskest voksende byene fordelt på sektor By: Verdiskapingsvekst per innbygger By Privat eksport Privat lokal Offentlig eksport Offentlig lokal Kongsberg 68 % 19 % 3 % 10 % 95.3 % Kristiansand 46 % 38 % 8 % 8 % 93.0 % Molde 34 % 43 % 10 % 13 % 92.4 % Stavanger 56 % 31 % 5 % 8 % 89.5 % Florø 43 % 43 % 1 % 12 % 85.3 % Kristiansund 33 % 46 % 6 % 15 % 81.5 % Samlet vekst i verdiskaping per innbygger i årene 2004 @l 2012 Halden 62 % 15 % 10 % 13 % 79.1 %

Hva kan vi lære? Sammenhengen mellom økonomisk vekst i by og økonomisk vekst i omlandet er svak. Ikke et argument mot bedre samhandling. Det kan jo være sånn at sammenhengen er svak ne9opp pga. lite samhandling Bedre samhandling mellom byer og omland kan antakeligvis bidra @l økt økonomisk vekst i seg selv.

Hva kan vi lære? Sam@dig er det vik@g å fokusere på hvor veksten kommer fra. Man bør fokusere på å produsere varer og tjenester. De bør være av typen man kan selge andre steder. Og helst varer og tjenester med høy verdiskaping per sysselsa9.

Hva kan vi lære? Kan vi ha begge tankene i hodet sam@dig? Kan byene og omlandet dra bedre ny9e av hverandre? På en måte som gjør den samlede regionen mer konkurransedyk@g?

For eksempel infrastruktur E18 Grimstad- Kris@ansand E9 arbeidsmarked. Kny9et sammen kompetansemiljøer fra Arendal @l Kris@ansand.