STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET

Like dokumenter
Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato:

N 2. Område N 2. Område N 1

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Rekreasjon og friluftsliv Detaljreguleringsplan for Årstad, gnr. 160, bnr. 180, mfl., Sletten. Barnehage

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 557/15

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Vår ref.: KL/MOHANN Deres ref.: Arknr.: PLA Dato: Jnr.: 18/ /18 VARSEL OM MINDRE REGULERINGSENDRING AV FELT Q3, LANGHUS

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

Vedlegg Bakgrunn. Tiltakshaver er Trym Bolig AS. Forslagsstiller er pka ARKITEKTER.

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Planinitiativ detaljregulering av parsell Gnr 96, bnr 258 Schuckertlinna Ihlen

Detaljregulering Langesund sør Nytt byggeområde Langesund bad, område B8 Sammenlikning av alternativ 1 og alternativ 2

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Vår ref.: KB Dato: Vedr.: Grimstadvn., Gnr 33/ Bnr 175 enebolig, nybygg merknader til klage på rammetillatelse.

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG REGULERINGSBESTEMMELSER

Stedsanalyse Granveien

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DELER AV EIENDOMMEN 123/12 OG TINDEVANGEN UNGDOMSHUS, SVENSBY. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

ANMODNING OM OPPSTARTSMØTE OG PLANINITIATIV Detaljregulering gnr. 199, bnr Vardevegen 15 i Ullensaker kommune

PLANINITIATIV TIL REGULERINGSPLAN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR INNEREIDET, EIENDOMMENE 109/3 OG 109/4, NORD-LENANGEN. Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

PlanID. 1201_ Saksnr Kulturminnedokumentasjon. Åsane, gnr.182 bnr.184, Naustvegen 28. Arealplan-ID:

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 193/138 Arkivsaksnr. 17/2669. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Ludvig Musts veg 12, detaljregulering, sluttbehandling. Trondheim kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 17/911 Saksbehandler Jochen Caesar

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 5/251 Arkivsaksnr. 18/1571. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Bryns vei 7, r , sluttbehandling

VEDRØRENDE: REDEGJØRELSE FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR SKOGVEIEN 109

DETALJREGULERING FOR HIDRESKOG, DEL AV 060/010 ( ) - 1. GANGSBEHANDLING

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR I HARSTAD KOMMUNE

REGULERINGSPLAN 15-E2, MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN

Notat Kulturminner, - miljø og -landskap

Detaljreguleringsplan Godkjent

Representanten Robert Cornels Nordli fratrådte under behandlingen av denne saken.

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

REGULERINGSBESTEMMELSER

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr. 115 bnr. 5 og 7

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 1355/17

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA

Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

St. Olavs Plass. Ringebu Kommune. Tomta sett fra Randkleivsgata i krysset med Nils Haldsgata. Planbeskrivelse. utarbeidet av Areal + AS

(Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L)

ÅSTVEIT. Omforent forslag til løsning

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE.

Beskrivelse av planlagt utbygging

ENDRING AV REGULERINGSPLANEN FOR FRYDENLUND, GNR/BNR 82/6, 96/1 M.FL.

Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde

Henvendelse om oppstartsmøte med Nannestad kommune Planinitiativ i forbindelse med detaljregulering av boligområdet Ramstadåsen BK3

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Planen faller ikke inn under oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger og skal derfor ikke konsekvensutredes.

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Området er regulert i en eldre reguleringsplan for Årstad/Bergenhus. Gnr 158 bnr 74 m.fl. Damsgårdsundet sør, vedtatt

Illustrasjon sett fra Skiveien

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, sluttbehandling.

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

38/102 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANEN FOR HASSELBAKKEN, HOVEDMØNERETNING OG TAKVINKEL

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Utrykte vedlegg Tidligere dokumenter i saken, jf. Hordaland fylkeskommunes saksarkiv

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel lagt inn på kommuneplankartet

REGULERINGSENDRING FOR OMRÅDE MELLOM CARL HAUGENS VEG OG GUDBRANDSDALSVEGEN PÅ FÅBERG REGULERINGSBESTEMMELSER

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr. 143 bnr. 829

MERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR. 20, BNR. 3 I BERGEN DERES SAKSNUMMER:

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

Opplysninger om plankartet: Plankart datert: Sist revidert: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Behandling/saknr.:

Detaljreguleringsplan Torstumoen Planid:

PLANINITIATIV for reguleringssak Fjordveien 7

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet.

Planprogram for regulering av småbåthavn og naustområde i Lerstadvika. Gnr. 38 bnr. 3, 190, 196,

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Svein Rotnes Barøyhaugen, Åfjord 7. mai 2017

Åsane. Gnr 185 bnr 824. Slettevikvegen 8. Klage over avslag på søknad om oppføring av ny bolig med sekundærleilighet

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt

Saksframlegg. Detaljregulering for eiendommen Kopang gbnr 53/70 m.fl. i Vammaveien, PlanID

Figur 1. Kartutsnitt over Straumen med planområdet markert med rød sirkel. Kartunderlag fra Norkart.

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Stedsanalyse Lovisenberggata 15 m.fl., Lovisenberg sykehus

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Detaljregulering for Oftenesheia - Plan ID

Innspill ved rullering av kommuneplanen i Bergen for gnr. 195 bnr 2, Åsane bydel.

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker Drøbak

1. presentasjon av tiltaket/planområdet

Transkript:

STEDSANALYSE FOR CECILIENBORGOMRÅDET Områdekarakter Den aktuelle tomten i Osloveien ligger i et område hvor flere ulike funksjoner og bygningstypologier møtes. Veianlegg setter sitt preg på området, men ny trase for Osloveien har medført en roligere trafikksituasjon. Dermed legges forholdene godt til rette for å utvikle boligbygg på tomten. Fotografiet viser Osloveien sentralt i bildet, omgitt av boligområdet Marienlyst i sørvest, grøntdrag med innslag av boliger i nordvest og samferdelsanlegg øst for Osloveien. Områdekarakter og avgrensing Tomten ligger i en overgangssone mellom ulike områder basert på ulike funksjoner. Som utgangspunkt for denne enkle analysen har vi valgt å se på tomtens umiddelbare omgivelser innenfor en radius på ca 0 meter. Illustrasjon viser funksjoner i nærområdet rundt tomten(rødt bygg) Blå skravur: Næringsbygg(tomten) Gul skravur: Boligområder Lilla skravur: Samferdselsformål Rød skravur: Offentlig bygg(barnehage) Grønn skravur : Grøntdrag

Historisk utvikling Eldre fotografi av området fra viser at boligbebyggelsen i Marienlystområdet på dette tidspunktet var godt etablert. Området forøvrig hadde et landlig preg, og grøntdraget nordvest for tomten med skogsbelter og karakteristiske landskapsformer er godt synlig på fotografier fra førkrigstiden. Foto av området fra Foto av området fra 0 Etter krigen har østsiden av Osloveien blitt utbygd til ulike samferdselsformål med store hallbygninger og asfalterte flater utomhus. Veianleggene har også blitt mer omfangsrike. Vest for Osloveien har det vært en markant utvikling av nye boligområder i etterkrigstiden.

Planstatus Gjeldende reguleringsplan for området er 0f Belvedere fra. Tomten er her regulert til blandet formål, forretninger/bolig. Kommuneplanens arealdel viser at tomten er regulert til boligformål. Tvers over tomten går grensen for hensynssone; bevaring kulturmiljø :. Marienlyst: "Karakteristisk jernbaneverkstedboligby, tett utbygget med forholdsvis beskjedne bolighus i ganske små haver. Det opprinnelige helhetspreget i god behold."(ref. Hensynssoner utvalgte kulturmiljø, Kommuneplanens arealdel 0-0, vedlegg )

Utsyn langs Osloveien sett sydfra. Marienlystområdet på oppsiden av veien. Den aktuelle tomten er ved det grønne huset midt på bildet. Bildet nedenfor viser dagens situasjon på tomten med bilutsalg og parkeringsplass. De typiske villaene i Marienlystområdet vises i bakgrunnen. Marienlystområdet ble bygget ut etter og består av Nils Stavnes veg, Garmanns veg, Stavnemovegen og Marienlystvegen. Området ble lagt ut som villatomter for jernbanefunksjonærer, og bebyggelsen vokste jevnt fra til. Villaene er bygget i to etasjer pluss loft. På grunn av det skrånende terrenget er kjelleren eksponert med ca til, meter synlig kjellervegg på nedsiden av huset. Villaene er korsbygd med saltak med vinkel på ca grader. Rafthøyde fra. etasje er ca., meter. Fra. etasje til terreng mot øst er det ca. meter. Mønehøyde fra. etasje er ca. meter. Villaområdet ligger i skrånende terreng med fall fra vest mot øst. Villaene på oppsiden av Osloveien har adkomst fra Stavnemovegen. Det er en høydeforskjell fra Osloveien til adkomsten fra Stavnemovegen på ca. meter. Villaenes møne vil dermed ligge ca meter høyere enn Osloveien. Villabebyggelsen i Marienlystområdet bærer preg av å være en enklave. Både arkitektonisk uttrykk og atkomstforhold bygger opp under dette. Området har hovedatkomst fra Osloveien via Marienlystvegen. De andre boliggatene i området: Stavnemovegen, Garmannsveg og Nils Stavnes veg forgrener seg ut fra Marienlystvegen. Området ligger noen meter høyere enn Osloveien langs en

byggelinje som er ca - meter tilbaketrukket fra Osloveien, noe som bidrar ytterligere til å skille området ut fra annen bebyggelse som ligger langs Osloveien og har direkte atkomst herfra. Øvrig boligbebyggelse Foruten Marinelystområdet ligger det også en rad med boliger langs østsiden av Osloveien. Disse er utenfor vernesonen, men enkelte av dem er i likhet med Marinelyst førkrigsbebyggelse. Boligene har atkomst direkte fra Osloveien og ligger i varierende avstand fra veibanen. Inne i grøntdraget nord og vest for tomten ligger det også boliger. Dette er etterkrigsbygg uten særskilt verneverdi, og grøntdraget kommer i mellom dem og tomten. Samferdsel og industri Foruten grøntdraget i nordvest og tidligere beskrevne boligområder er tomtens umiddelbare omgivelser preget av arealer brukt til samferdselsformål. Spesielt områdene på østsiden av Osloveien er preget av dette. Foto fra øst med tomten midt i bildet. Landskap og solforhold Utsnitt av kotekart for området rundt tomten viser at den ligger nede i et dalsøkk og er omtrent på samme kotehøyde som Osloveien. Tomten er tidligere brukt til næringsformål og er delvis utfylt for å oppnå en større flate som kan fungere til dette formålet. Omkringliggende bebyggelse ligger på de små høydedragene rundt tomten. Høydedragene i vest og nord har også et betydelig innslag av vegetasjon og har status som friområde/grønnstruktur i gjeldende planer. Tomtens beliggenhet i en oppfylt dalbunn fører til at solforholdene for de nye boligene bør gis særskilt oppmerksomhet. Det er imidlertid grunn til å anta at nybygg på tomten i liten grad vil skyggelegge nabobygg, selv med et visst etasjeantall.

Konklusjon Tomten som tenkes utbygd med nye boliger ligger i en overgangssone mellom områder med ulik funksjon og ulikt preg. Et av de eksisterende byggene på tomten, Osloveien E (Gnr. Bnr. 00), tilhører bebyggelsen i Marienlystområdet og har de karakteristiske kjennetegnene for bebyggelse i denne vernesonen. Villaen er per i dag sammenbygget med nabobygget Osloveien som rives. Ved utvikling av eiendommen vil det være viktig å ivareta villaens særpreg og tilhørighet til øvrig bebyggelse i vernesonen. Tomtens bebyggelse og egenskaper forøvrig ansees å være klart adskilt fra Marienlystområdet. Topografisk ligger tomten i en nedsenkning mot Osloveien, mens Marienlyst ligger på en svak forhøyning i landskapet. Tomten har adkomst direkte fra Osloveien, mens villabebyggelsen i Marienlystområdet har egne atkomstveier på oversiden av Osloveien. Med hensyn til krav til ny bebyggelse på tomten virker det derfor unaturlig å videreføre bebyggelsesmønster, typologi, byggehøyder og byggelinjer fra Marienlystområdet. Det ansees som viktigere å respektere Marienlystområdets særpreg og skape nødvendig avstand mellom nybygg og villaer som omfattes av vernesonen. Tomtens direkte adkomst fra Osloveien taler for at ny bebyggelse kan legge seg nært opptil gatelivet i liket med bebyggelse på motsatt side av Osloveien med direkte atkomst herfra. Enkelte av boligene på østsiden ligger kun - meter fra vegen. Med tanke på at denne delen av Osloveien nå er stengt for gjennomgangstrafikk og er blitt en ren lokalvei, er det mye som taler for at dette kan være en god løsning. Ved å trekke nybyggene østover på tomten vil man unngå deler av slagskyggen fra den skogkledde landskapsforhøyningen i vest. Med hensyn til høydebegrensinger på nybygg ansees det mulig å bygge i flere etasjer enn nabobebyggelsen rundt. Argumenter for dette er at nybygg på tomten blir liggende lavere en omkringliggende bebyggelse. I forhold til villaene i Marinelystområdet vil ny bebyggelse ligge ca meter lavere. Ny bebyggelse på tomten vil heller ikke medføre slagskyggeproblemer på nabobygg.

Tegnet dato: Korrigert dato: Kontroll Tegner: PH Prosjektnr.:.0 Målestokk: Mål: Tegningsnr.: A0- Skjema / Detalj: Situasjonsplan Osloveien Alternativ Gnr./Bnr.: Gnr/Bnr. :00 0..

Tegnet dato: Tegning: Kontroll Tegner: PH Prosjektnr.:.0 Målestokk: Mål: Tegningsnr.: A- Skjema / Detalj: Situasjonsplan Osloveien Alternativ :00 0..