Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Møteinnkalling Utvalg: Styret for Kultur- og fritidsforetak KF Tidspunkt: 13.06.2013, kl 14:00 Sted: 3. etg. Næringsbygget, møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 05.06.2013 Elise Strømseng leder Side 1

Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 16/13 Godkjenning av møteprotokoll PS 17/13 Rapport om finansforvaltning pr. 30.04.2013 - Kultur- og fritidsforetak KF PS 18/13 Tertialrapport 1. tertial 2013 - Kultur- og fritidsforetak KF PS 19/13 Vedlikeholdsplan - Svalbardhallen, 1-5 års perspektiv PS 20/13 Delplan for idrett og fysisk aktivitet - Infosaker Side 2

Side 3

PS 16/13 Godkjenning av møteprotokoll Side 4

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/134-5-250 Einar Buø 04.06.2013 Rapport om finansforvaltning pr. 30.04.2013 - Kultur- og fritidsforetak KF Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Kultur- og fritidsforetak KF 17/13 13.06.2013 Anbefaling: Styret tar fremlagt rapport om finansforvaltning pr. 30.04.2013 til orientering. Saksopplysninger: Vedlagt fremlegges Longyearbyen lokalstyres rapport om finansforvaltning pr. 30.04.2013. Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr. 30.4.13 Side 5

Finansforvaltningsrapport 30. april 2013 Side 6

Deres referanse: Vår referanse: 2012/111-9-250 Saksbehandler: Elin Dolmseth Dato: 27.05.2013 Finansforvaltningsrapport pr. 30.4.13 I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret / styret i foretakene som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre med foretak sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Mill kr 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 30.04.12 31.08.12 31.12.12 30.04.13 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Kommentar: Revidert finansreglement tillater at inntil 100 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Vilkårene i ny hovedbankavtale trådte i kraft 1.2.12 og har ført til at en større del av likviditeten er plassert hos SNN. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Mill kr 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0-30.04.12 31.08.12 31.12.12 30.04.13 Sparebanken Hedmark Sparebanken Midt-Norge Fana Sparebank Åfjord sparebank Stadsbygd sparebank Side 7

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 50 Mill kr 40 30 20 10 0 30.04.12 31.08.12 31.12.12 30.04.13 Sparebanken Øst Sparebanken Pluss Kommentar: Bedre likviditet samlet sett i LL med foretak førte til at det ble opprette ny plasseringskonto i Bydrift KF. Total likviditet: Longyearbyen lokalstyre med foretak: 250,0 Mill kr 200,0 150,0 100,0 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre 50,0-30.04.12 31.08.12 31.12.12 30.04.13 Bedre total likviditet pr. 30.4.13 sammenlignet med 30.4.12 skyldes i hovedsak utbetalt statstilskudd til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket og inntekter fra salg av boliger høsten 2012. %-vis fordeling av likviditeten mellom organisasjonene: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 30.04.12 31.08.12 31.12.12 30.04.013 Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Side 8

Rapportering ang plassering av likviditet: 30.04.2012 31.08.2012 31.12.2012 30.04.2013 Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 100 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA JA Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32 dager 32 dager 32 dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill 20 mill 20 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 20 mill kr. JA JA NEI** JA Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor ***: 2,32 2,13 1,83 1,79 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 2,3-3,45 2,1-3,25 1,8-3,25 2,2-3,0 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft 1.2.12 og varer til 1.4.2016 med opsjon på ytterligere 2 år. ** Godskriving av renter for 2012 på en plasseringskonto førte til at innskuddet pr. 31.12.12 ble på 20,3 mill kr. Rentebeløpet ble tatt ut i januar 2013 slik at innskuddet på kontoen igjen ble under 20 mill kr. *** Opplysningen er hentet hos Norges bank http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/rentestatistikk/#nibor Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2012» utarbeidet av Swedbank First Securities er bankenes rating uendret i fht ratingen gitt i «Bankrapporten 2011», med følgende unntak: For Sparebanken Pluss har ratingen endret seg fra A- til BBB+. Dette er samme rating som Stadsbygd Sparebank, Åfjord sparebank, Fana sparebank og Sparebanken Øst har. Sparebanken Nord- Norge, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Hedmark er ratet til A-. Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Side 9

Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Ingen lån opptatt etter 31.12.12. Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen refinansierte / sammenslåtte lån etter 31.12.12. Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om. Gjenværende rentebinding: Er på 2,8 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 70,5 % av lånene har flytende rente, 29,5 % har fast rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Lånene regnskapsføres i Bydrift KF sitt regnskap, og Bydrift KF har en rentereserve for å kunne håndtere en viss renteoppgang. Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2013: Kr. 950 000 til energiformål: Nytt slagg og askedeponi (0,5 mill kr), etablering av fjernavlesning El (kr 250 000), refundamentering av trafokiosker (kr 200 000). Lånet avdras over 20 år. Kr. 4 000 000 til kjøp av boliger. Lånet avdras over 20 år. Kr. 1 282 000 til energibesparende gatelys. Lånet avdras over 10 år. Kr. 1 900 000 til bygging av veier. Lånet avdras over 20 år. Kr. 3 625 000 til tiltak i hht hovedplan vann: Dosing av elveløp og kulvert, 1 mill kr., avdras over 40 år Inspeksjon/nylegging av inntaksledninger, 1,4 mill kr., avdras over 40 år Manganfilter, 0,4 mill kr, avdras over 20 år Kommunalteknisk norm, kr 125 000, avdras over 10 år Dublering av UV-filter, 0,2 mill kr, avdras over 20 år Oppussing basseng Fyrhus 6, 0,5 mill kr., avdras over 40 år Kr. 600 000 til kjøp av containere. Lånet avdras over 10 år Kr. 125 000 til kommunalteknisk norm avløp. Lånet avdras over 10 år Kr. 6 000 000 til havneformål: Kaidekke, kulvert, vannledning og asfaltering (3 mill kr), fendering (2,0 mill kr), flytekai (1 mill kr). Lånet avdras over 20 år. Kr. 16 500 000 til havneformål: båt som brukes til tilbringertjeneste for Kystverkets lostjeneste. Lånet avdras over 10 år. Side 10

Lån pr. 30.04.13 fordelt på formål: Lånegjeld fordelt på formål (beløp i mill kr) 27,5 75,4 0,9 5,7 1,0 0,3 49,1 2,9 7,9 1,7 12,0 1,5 Ledlys Kjøp av boliger Brann Kulturhus Avløp Fjernvarme Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Figuren viser at 75,4 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,3 mill kr), fjernvarme (49,1 mill kr), havn (2,9 mill kr), energiverket (7,9 mill kr), næringsbygg (1,7 mill kr), renovasjon (12,0 mill kr) og vann (1,5 mill kr). Lånet til kulturhuset (27,5 mill kr) betjenes av korkpenger. Lån knyttet til brann (0,9 mill kr) og kjøp av boliger (5,7 mill kr) finansieres via lokalstyret. Målet er at lån til ledlys (1 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Totale lån, fordelt mellom lån med fast rente og lån med flytende rente (i mill kr) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 30.04.12 31.08.12 31.12.12 30.04.13 Lån med flytende rente Lån med fast rente Total lånegjeld 30.04.13 er 110,5 mill kr. 29 % av lånene har fast rente, 70,5 % av lånene har flytende rente. Tabellen på neste side gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Side 11

OVERSIKT OVER LÅN 30.04.2012 31.08.2012 31.12.2012 30.04.2013 Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 7519 Kommunalbanken Serielån flytende 10 23.12.2019 2,75 % 2,2 1,8 % 2,50 % 2,1 1,8 % 2,25 % 2,9 2,6 % 2,25 % 2,9 2,6 % 7517 Kommunekreditt Serielån flytende 13 02.02.2022 3,00 % 13,1 11,0 % 2,72 % 12,8 11,2 % 2,28 % 12,5 11,0 % 2,67 % 11,8 10,7 % 7520 Kommunekreditt Serielån flytende 20 18.06.2031 3,45 % 29,0 24,3 % 3,45 % 28,3 24,7 % 3,20 % 27,5 24,3 % 3,20 % 27,5 24,9 % 7523 Kommunalbanken Serielån flytende 18 01.11.2029 2,65 % 3,4 2,9 % 2,40 % 3,4 3,0 % 2,15 % 3,3 2,9 % 2,15 % 3,2 2,9 % 7525 Kommunalbanken Serielån flytende 10 08.03.2022 2,75 % 35,4 29,7 % 2,50 % 33,5 29,3 % 2,25 % 34,3 30,3 % 2,25 % 32,5 29,4 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 83,1 69,8 % 80,1 70,0 % 80,5 71,1 % 77,9 70,5 % 7513 Kommunalbanken Serielån fastrente 11,5 07.06.2020 4,37 % 7,6 6,4 % 2,66 4,37 % 7,0 6,1 % 2,33 4,37 % 6,5 5,7 % 2,00 4,37 % 6,5 5,9 % 1,66 7515 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,50 % 9,3 7,8 % 4,66 4,50 % 8,9 7,8 % 4,33 4,50 % 8,4 7,4 % 4,00 4,50 % 8,4 7,6 % 3,66 7516 Kommunekreditt Serielån fastrente 13 30.06.2022 4,45 % 13,2 11,1 % 5,17 4,45 % 12,6 11,0 % 4,83 4,45 % 12,0 10,6 % 4,49 4,45 % 12,0 10,9 % 4,17 7524 Kommunalbanken Serielån fastrente 30 01.11.2041 4,01 % 5,9 5,0 % 6,50 4,01 % 5,9 5,2 % 6,17 4,01 % 5,8 5,1 % 5,84 4,01 % 5,7 5,2 % 5,50 Sum m/fastrente (min 25% og max 50% av totale lån) 36,0 30,2 % 4,73 34,4 30,0 % 4,42 32,7 28,9 % 3,07 32,6 29,5 % 2,81 År igjen Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 Sum langsiktig gjeld 119,1 100 % 1,11 114,5 100 % 1,01 113,2 100 % 0,89 110,5 100 % 0,83 Største enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) 35,4 29,7 % 33,5 29,3 % 34,3 30,3 % 32,5 29,4 % Antall lån 9 9 9 9 Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har fornyelse /forfall i løpet av neste 12 md JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år JA, 1,11 år JA, 1,01 år JA, 0,89 år JA, 0,83 år Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år JA, 4,73 år Dagens flytende lånerente 2,75 % 2,50 % 2,25 % 2,25 % JA, 4,42 år JA, 3,07 år JA, 2,86 år Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 3,05 % /3,47 % /3,74 % /3,98 % 2,92 % /3,58 % /3,78 % /4,03 % 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,56 % /2,88 % /3,23 % /3,38 % Side 12

Felles rapportområder for likviditet og gjeld: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Longyearbyen lokalstyre med foretak har ikke utarbeidet etiske retningslinjer, med unntak av Bydrift KF. Bydrift KF sine retningslinjer er oversendt til de bankene hvor Bydrift KF har innskudd eller lån. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges banks sin styringsrente: 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Endringer i styringsrenten Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % 15.3.12 og er ikke endret siden. I forbindelse med rentemøte 8.5.13 ga Norges bank følgende pressemelding: «Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Utviklingen i norsk økonomi har samlet sett vært om lag som ventet. Derfor holdes styringsrenten uendret, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Vekstutsiktene for euroområdet er noe svekket, men den globale veksten holder seg fortsatt oppe. Rentene ute har falt ytterligere. Her hjemme har inflasjonen vært litt lavere enn ventet, og det er utsikter til at lønningene stiger noe mindre enn anslått. På den andre siden har kronen svekket seg. Det er god vekst i norsk økonomi og arbeidsledigheten er lav. Husholdningenes gjeld fortsetter å stige fra et høyt nivå. Styringsrenten er lav fordi prisveksten er lav og fordi rentene ute er svært lave. I mars anslo vi at styringsrenten ville holde seg om lag på dagens nivå det nærmeste året før den gradvis økes mot et mer normalt nivå. Vi har ikke grunnlag for å endre dette bildet nå, sier visesentralbanksjefen. For mer informasjon, se "Hovedstyrets begrunnelse for rentebeslutningen" og "Hovedstyrets vurdering" i Pengepolitisk rapport 1/13.» Side 13

Figuren under viser styringsrenten i prosent de siste fem årene og anslag fremover fra Pengepolitiske rapport 1/13: Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette: Følgende er hentet fra Hovedstyret i Norges bank sin begrunnelse for rentebeslutningen 8.5.13: «Den globale veksten holder seg oppe, men den økonomiske utviklingen er svak i mange industriland. I euroområdet har aktiviteten falt i flere av de største økonomiene, og nedgangen ser ut til å kunne vare lenger enn tidligere lagt til grunn. Arbeidsledigheten har fortsatt å stige. I USA er veksten moderat og sysselsettingen er på vei opp. I fremvoksende økonomier har utviklingen vært noe svakere enn ventet de siste månedene, men veksten er fortsatt høy. Prisene på olje og andre råvarer har falt. Markedsaktørenes forventninger til styringsrentene ute har falt ytterligere. Kronekursen har svekket seg siden forrige rapport. Påslagene i penge- og kredittmarkedene er lite endret. Bankene har økt utlånsrentene til husholdninger og foretak. Det er god vekst i norsk økonomi. Ifølge Norges Banks regionale nettverk kan produksjonen ha økt noe mindre enn bedriftene så for seg i januar, men bedriftene venter fortsatt litt høyere vekst fremover. Samtidig har husholdningenes forbruk tatt seg opp. Årets lønnsoppgjør kan tyde på at lønnsveksten blir noe lavere enn anslått. Arbeidsledigheten er fortsatt lav og sysselsettingen øker videre. Veksten i boligprisene har avtatt noe. Husholdningenes gjeld stiger videre fra et høyt nivå. Inflasjonen holder seg lav. Veksten i konsumprisene har vært litt lavere enn anslått. Den underliggende inflasjonen anslås fortsatt å ligge i intervallet 1-1½ prosent. Styringsrenten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. Renten er lav fordi inflasjonen er lav og fordi rentene ute er svært lave. Samtidig er kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi over et normalt nivå, og boligpriser og gjeld har lenge Side 14

steget mer enn inntektene. På møtet 13. mars vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 20. juni 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Siden forrige rapport ble lagt fram er vekstutsiktene for euroområdet noe svekket. Markedsaktørene venter nå at det tar enda lenger tid før styringsrentene ute øker. Inflasjonen i Norge har vært litt lavere enn ventet, og det er utsikter til at lønningene stiger noe mindre enn anslått. På den annen side er det fortsatt god vekst i norsk økonomi og kronen har svekket seg noe. Norsk økonomi ser ut til å utvikle seg om lag som anslått i forrige rapport. En samlet vurdering av utsiktene og risikobildet tilsier at renten holdes uendret ved dette møtet.» Administrasjonssjefen leser pressemeldingen slik at en kan forvente uendret styringsrente fram til neste rapporteringstidspunkt 1.9.13. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr. 30.4.13 har Longyearbyen lokalstyre med foretak 110,5 mill kr i lån (herav 32,6 mill med fastrente) og 230 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre med foretak sin samlede økonomi i negativ grad. Side 15

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/602-1-210 Einar Buø 04.06.2013 Tertialrapport 1. tertial 2013 - Kultur- og fritidsforetak KF Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Kultur- og fritidsforetak KF 18/13 13.06.2013 Anbefaling: Fremlagte tertialrapport pr 30.4.2013 med kommentarer tas til etterretning. Saksopplysninger: Generelt Netto positivt resultat (mindreforbruk) i forhold til budsjett er kr 35 076 (kr 173 391 i 1. tertial 2012). Hensyntatt finans er resultatet kr 29 838 (kr 201 352 i 1. tertial 2012). I det etterfølgende kommenteres de enkelte budsjettavsnittene. 21 - Administrasjon Mindreforbruk på kr 68 000 skyldes noe lavere lønnskostnader, samt ikke-benyttede felles budsjettkostnader i foretaket. På årsbasis vil mindreforbruket erfaringsmessig kunne bli noe større. 221 - Felles kultur Merforbruk på kr 43 000 er i hovedsak merforbruk (kr 104 000) innenfor bygg- og anlegg (kulturhuset). Dette skyldes at hele strømutgiften for 1. kvartal er belastet her, mens kostnaden skulle vært fordelt med halvparten på kinoen. Hensyntatt dette er regnskapet i balanse pr. utgangen av 1. tertial. Innbyrdes forskjeller mellom regnskap/budsjett skyldes forhold knyttet til periodisering, som ikke er så enkelt å være nøyaktig på i budsjetteringsprosessen. I øyeblikket er det alt som tyder på at resultatprognosen for året som helhet vil være i samsvar med budsjettet. 222 Bibliotek Marginalt mindreforbruk. I prognosesammenheng kommenteres at skifte av biblioteksjef kan redusere lønnskostnadene noe, selv om vikar benyttes. Tilleggskostnader vil være flytteutgifter, samt kostnader knyttet til rekruttering. Dog vurderes dette til å gi marginale utslag på årsbasis. 223 Idrettsanlegg Merforbruk på kr 304 000 er i hovedsak feilperiodisering av lokal- og tomteleie, samt fakturerte billettinntekter. Ordinære billettinntekter ligger under budsjett. Det er mulig at vi nå har nådd et tak mht billettinntekter, men det vil først vise seg utover høsten. På årsbasis er det all grunn til å anta at man holder nettobudsjettet. 224 Galleri og kunstnersenter Side 16

2013/602-1 Side 2 av 2 Mindreforbruk på kr 164 000 som skyldes periodisering, samt at det er foretatt innsparinger. Når det gjelder periodisering kommenteres vareinnkjøp. Her er en større del av produktene som var planlagt inn i ny portefølje blitt levert senere enn først forespeilet. Det gjelder for så vidt også noen av inntektene. I tillegg er det påholdenhet på utgiftssiden. På årsbasis er det ikke noe som tilsier overforbruk. 225 - Kino Mindreforbruket kr 62 000, mens mindreforbruket i realiteten skal være kr 20 000 (jfr kommentaren til 221 over) da strømutgiftene er feilført - halvparten skulle vært belastet kinovirksomheten. I øyeblikket er det alt som tyder på at resultatprognosen for året som helhet vil være i samsvar med budsjettet. 226 Fritidstilbud barn og unge Mindreforbruk på ca 86 000 er lavere driftsutgifter i denne perioden. Grunn til dette er at innkjøp er skjøvet noe frem i tid. På inntektssiden er det en buffer i form av korkpenger som ikke er tatt ut, samt fremtidige sponsorinntekter og brukerbetaling på fremtidige arrangementer. På årsbasis forventes et lite mindreforbruk. Daglig leders vurdering: Perioderegnskapet viser et marginalt mindreforbruk. Det legges til grunn at man på årsbasis holder seg innenfor netto bunnlinje. Prognose for hele foretaket er et begrenset mindreforbruk på helårsbasis. Tidligere år har det vært mulighet for avsetning til fond. Denne muligheten er neppe til stede i år, da vi foretok en avveining av dette i budsjettprosessen. Vedlegg: 1 Regnskapsskjema 1A og 1B driftsregnskap 2 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskap 3 Økonomisk oversikt driftsregnskap og investering Side 17

Side 18

Side 19

Side 20

Side 21

Side 22

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2009/878-4-614 Einar Buø 29.05.2013 Vedlikeholdsplan - Svalbardhallen, 1-5 års perspektiv Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Kultur- og fritidsforetak KF 19/13 13.06.2013 Anbefaling: Styret tar redegjørelsen og vedlikeholdsplanen til etterretning. Kostnader avklares og innarbeides under høstens budsjettprosess. Saksopplysninger: Det vises til bestilling fra AU 22.10.12 (budsjettprosessen), samt foretakets styrebehandling 23.5.2013 (forberedelse til strategikonferansen). Foretaket fikk teknisk tilstandsanalyse av Svalbardhallen i juni 2012 (utarbeidet av SWECO). Denne inneholdt bl.a. følgende oppsummering av kostnader (kommentert på fjorårets strategikonferanse): Status på arbeidet er som følger (utførte oppgaver hittil, samt arbeid som skal gjennomføres i sommer): Bygningsdel Strakstiltak Status Gjenstår 1-5 år Status Gjenstår Merknad Rep lekkasjeskade i teknisk rom 50 000 Utført Solarium, male vindu 6 000 6 000 Svømmehall, runde vindu 6 000 6 000 Flyttet fra utvikling til 1-5 år Idrettshall, ytterdør mot øst 6 000 6 000 Skadet plate på vegg mot sør 18 000 18 000 Lister i svømmehall 160 000 160 000 Utstyrslager i svømmehall 60 000 60 000 Utføres i juni 2013 Side 23

2009/878-4 Side 2 av 2 Bygningsdel Strakstiltak Status Gjenstår 1-5 år Status Gjenstår Merknad Dører i lager 111 10 000 10 000 Male vegger i lager 111 10 000 Utført 40 000 Utført Skriblerier Golvbelegg på skytebanen 45 000 Utført Fliser i garderober 2. etg. 900 000 900 000 Skifte himlingsplater 20 000 Utført Sjekke riss i bassengkrybba 2 000 2 000 Sjekke taktekking 30 000 30 000 Utføres sommer 2013 Takrenne 5 000 5 000 Utføres sommer 2013 Solarium, sjekke kondens i vegg 35 000 35 000 Utføres sommer 2013 Himling i teknisk rom A 104 25 000 Utført Fukt rundt ventilasjonsrør 6 000 Utført Sprekk i pleksiglass på tribune 6 000 6 000 Vurdering av dekke på p-plass 10 000 10 000 Utføres sommer 2013 Status kostnader 271 000 166 000 1 179 000 1 088 000 Mai 2013 mottok vi vedlikeholdsplan for Svalbardhallen (utarbeidet av SWECO). Denne er gjennomgått og oppgaver er avklart. I tabellen på siste side oppsummeres vedlikeholdet (oppgaver og kostnader) i kommende 5 års periode. Finansieringsbehovet avklares og innarbeides under høstens budsjettprosess. Tabellene fra tilstandsrapporten og vedlikeholdsplanen kan ikke direkte sammenstilles mht kostnader pr tid. Grunnen til dette er bl.a. at man allerede er i gang med oppgaver, og noe av dette er tatt over driften. Videre har man i vedlikeholdsplanen trukket inn oppgaver som iht tilstandsrapporten er omtalt som utvikling. Før utløpet av inneværende femårsperiode må utviklingsoppgaver iht tilstandsanalysen gjennomgås og avklares. Vedlegg: 1 Vedlikeholdsplan - oppsummering Side 24

Vedlikeholdsplan oppsummering Vedlegg 1 Side 25

Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2010/228-24-C20 Einar Buø 29.05.2013 Delplan for idrett og fysisk aktivitet Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Styret for Kultur- og fritidsforetak KF 20/13 13.06.2013 Anbefaling: Styret i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF slutter seg til administrasjonens/ arbeidsgruppens justerte forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet. Planforslaget oversendes planavdelingen for videre behandling. Saksopplysninger: Det vises til sak 2/13 av 14.2.2013. Analysearbeidet og tilhørende begrunnelse er nå innarbeidet i planforslaget, slik som vedtatt i nevnte møte. Dette innebærer bl.a. at SWOT-tabellene i sin helhet fremkommer i forslaget. Videre er behovsmatrisen - som arbeidsdokument i analysearbeidet - er tatt inn som vedlegg. Tiltakene er nærmere omtalt og begrunnet, samt at målformuleringene er presisert. Vurdering: Side 26

Sette inn forsidebilde. Ut til marg. Få faglig intern hjelp til dette! Flere bilder inni selve planen? Delplan for idrett og fysisk aktivitet, 2013-2023 Planforslag pr mai 2013 1 Side 27

1. Forord Lokalstyret har bedt Kultur- og fritidsforetaket utarbeide denne delplanen. Kulturdepartementets veileder "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" av februar 2007 (V-0798B) er lagt til grunn. Planen følger veilederens anbefalte struktur og innhold, tilpasset de lokale forhold. Planen er et politisk styringsdokument som tar for seg relevante problemstillinger innen idrett og fysisk aktivitet, herunder også friluftsliv. Videre legger den føringer og prioriteringer for oppfølging av lokale og sentrale ønsker, behov og krav. Arbeidet med delplanen har vært spennende - og viktig - ut fra bl.a. tre forhold: Longyearbyen er et ungt lokaldemokrati, som gir betydelige muligheter til nytenkning Byens befolkning er kreativ og resurssterk, og bringer med seg mye og god erfaring fra ulike byer og samfunn i Norge og utlandet Vi har en betydelig portefølje av både anlegg og ikke minst frivillige lag og foreninger Under arbeidets gang har vi stadig blitt minnet om følgende tre viktige utfordringer: Høy turnover, som bl.a. gjør oss sårbare mht kontinuitet og koordinering Begrensede ressurser innen tverrfaglig og tverrsektorielt helsefremmende arbeid og forståelse Lang og kald mørketid, samt mangel på nabobyer. Dette setter krav til et bredt sammensatt og velfungerende offentlig og frivillig tilbud innen idrett og fysisk aktivitet Longyearbyen er ikke en kommune i fastlandssammenheng, og vi er ikke en del av et fylke. Longyearbyen lokalstyre (LL) tilsvarer kommuneadministrasjon på fastlandet, hvor man inntil videre har valgt å organisere seg etter foretaksmodellen. Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF (K&F) forvalter således bl.a. idrettsanlegg m.m. på vegne av LL. Hjemmel for planarbeidet er Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven). Planen har deltakelse, helse, aktivitet og idrett som basis. I tillegg har planen en rekke praktiske og økonomisk utfordringer mht mål: Tilrettelegging, slik at alle blir gitt mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet - ute og inne - hele året Vedlikehold og videreutvikling av bestående anlegg Utvikle nye anlegg ved behov Sikre arealer for fremtidig bruk til idrett og fysisk aktivitet Drift av eksisterende anlegg gjennom bemanning og nødvendig oppgradering Finansiering av nyinvesteringer via spillemidler, korkpengeordningen, Svalbards miljøvernfond og en rekke andre ordninger. Delplan for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres og revideres iht Longyearbyen lokalstyres øvrige planverk. Forsidefoto: Lusie Frostvoll Kuraas, Mari Tefre Kåre Hovland 2 Side 28

2. Innholdsfortegnelse 1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3. Innledning og bakgrunn for planen... 4 4. Utviklingstrekk i Longyearbyen... 4 5. Longyearbyens idretts- og friluftspolitikk... 5 6. Forhold til andre planer... 5 7. Planprosess... 5 8. Beskrivelse av nåsituasjon for Longyearbyen... 6 9. Analyse av behov for aktivitet og anlegg... 7 10. Konkrete tiltak: A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder B) Prioritering av nye anlegg C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak... 10 11. Revisjon... 15 Vedlegg: Behovsmatrise... 16 3 Side 29

3. Innledning og bakgrunn for planen Arbeidet med delplan for idrett og fysisk aktivitet ble revitalisert gjennom vedtak i Lokalstyret 9.2.2010. Arbeidet ble opprinnelig påbegynt i 2004, men ble da ikke politisk ferdigbehandlet. I 2009 konkretiserte en arbeidsgruppe en skisse for flerbrukshall i Longyearbyen. Skissen ble presentert for Lokalstyret februar 2010. Som det fremgår av kapittel 8, Planprosess, tok man skisseprosjektet til orientering og vedtok at Kultur- og fritidsforetaket skulle utarbeide en delplan for idrett og fysisk aktivitet. Planen gjøres gjeldende for perioden 2013-2023, og følger fireårig økonomiplanperiode. Rekkefølgen for tiltakene er prioritert, og avsetting av midler (ekstern finansiering) kan planmessig skje over flere år. Delplanen inngår som et naturlig og nødvendig vedlegg til søknader om spillemidler, og handlings-/tiltaksdelen oppdateres hvert år. Longyearbyen har en fin sammensetning av frivillige og offentlige anlegg og aktiviteter. Dette er innarbeidet og omhandlet i planen. Departementets veileder inneholder minstekrav til planens innhold. Enkelte punkter lar seg vanskelig besvare, slik som resultatvurdering av forrige plan. Ut over slike åpenbare forhold, ivaretas minstekravene på en hensiktsmessig måte. 4. Utviklingstrekk i Longyearbyen Befolkningsutviklingen på Svalbard (jfr LLs årsberetning 2012) har to særskilte kjennetegn. Det ene er at yrkesfrekvensen er svært høy. Blant den voksne befolkningen på Svalbard (personer over 19 år) utføres i snitt ett årsverk per person. Landsgjennomsnittet er 0,75 årsverk per person i aldersgruppen 20-66 år. Det betyr at alle registrert bosatte voksne på Svalbard jobber (i gjennomsnitt) ett årsverk per år. Dette er ikke til hinder for at noen er hjemmeværende (og jobber lite eller ingenting), at andre jobber vesentlig mer enn ett årsverk per år eller at noen som jobber på Svalbard ikke er registrert bosatt der. Det andre kjennetegnet er at det er svært høy utskifting av befolkningen. Rundt 20 prosent av alle innbyggere skiftes ut hvert år. Ved utgangen av 2012 var det rundt 2100 innbyggere i Longyearbyen. En oppgang på rundt 40 personer fra utgangen av 2011. Av denne økningen utgjør nordmenn 10 personer, mens utenlandske statsborgere har økt med 28 personer. Det er en høy og økende andel utlendinger som er bosatt i Longyearbyen. I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne omlag 10 % av befolkningen. I 2012 er denne andelen økt til 22 %. Sammenligner vi med fastlandet, så utgjør andelen utenlandske statsborgere der 10 % av befolkningen. Ved utgangen av 2012 bodde det 458 utlendinger og 1 636 nordmenn i Longyearbyen. Mange av de utenlandske statsborgerne kommer fra våre nærmeste naboland, men den største gruppen utgjøres av thailendere. Fra utgangen av 2007, da antall nordmenn var på det høyeste siden LL ble etablert, til utgangen av 2012, er antall nordmenn redusert med 72 personer. I samme periode er antallet utenlandske statsborgere økt med 153 personer. Befolkningsstrukturen på Svalbard er svært forskjellig fra strukturen på fastlandet. Ikke minst ligger kvinneandelen betydelig lavere. 42 % av innbyggerne på Svalbard er kvinner, mot 50 % på fastlandet. Andelen barn og unge (0-19 år) av totalbefolkningen er nå omtrent lik på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Per 2011 utgjør denne gruppen om lag 23 % av befolkningen på Svalbard, mot 25 % på fastlandet. Andelen voksne fra 20 år til 59 år utgjør 71 % på Svalbard mot 54 % på fastlandet, mens andelen eldre enn 60 år utgjør kun 5 % på Svalbard, mot 21 % på fastlandet. Dette henger sammen med at Longyearbyen ikke er ment å være et livsløpssamfunn, og er derfor ikke tilrettelagt med for eksempel sykehjemsplasser eller aldersboliger. Disse momentene illustrerer en rekke viktige forhold knyttet til Svalbard 4 Side 30

som bosetting. Det er et sted folk kommer for å jobbe. Selv om utviklingen har gått i retning av flere kvinnearbeidsplasser, er det fortsatt en overvekt av menn som tar seg jobb på Svalbard. Det bor en del familier på Svalbard, men den lavere andelen barn og unge kan tyde på at mange av dem som jobber på Svalbard er enslige og barnløse, eller har familie på fastlandet. Lokaldemokrati ble innført i 2002. Før denne tid, og i forskjellige tidsepoker, hadde Staten en mer direkte rolle i driften av byen. Nå er Longyearbyen lokalstyre (LL) i stor grad sammenlignbar med en kommuneadministrasjon på fastlandet, dog med en del særordninger - som f.eks. skatteinngang. Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF (K&F) ble opprettet så sent som i 2006. LL og K&F er således relativt unge organisasjoner, som stadig er i utvikling og endring. Fordelingen av økonomiske ressurser er som i en fastlandskommune utfordrende. Til denne tid har K&F hatt gode budsjettvilkår - og det har sannsynligvis vært helt nødvendig klima, organisering og lokalisering tatt i betraktning. 5. Longyearbyens idretts- og friluftspolitikk Det er et meget godt samarbeid mellom offentlige organer/etater og private/frivillige lag og foreninger. Dette bygger nok i stor grad på at byen er unik i mange sammenhenger, og at man har vilje og evne til å bygge opp og bidra til et levende isolert samfunn. Kultur- og fritidsforetakets formål er å ivareta driften av kultur- og fritidsoppgavene i Longyearbyen lokalstyre. Dette skjer i hovedsak i tilknytning til foretakets eiendomsmasse og i god samhandling med lag, foreninger og samarbeidspartnere. Målet er å være tilrettelegger for det frivillige kulturarbeidet og bidra til å skape et tilbud som favner så bredt som mulig i forhold til aldersgrupper, interesser og behov. Denne planen omtaler en del av de samhandlinger som allerede finnes. Videre behandles/prioriteres samhandlinger/tiltak som ønskes videreutviklet. Nye områder/tiltak blir også foreslått gjennom prioriterte lister. Målet med planen er å gi et helhetlig bilde av anleggssituasjonen og ønsket utvikling innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (jfr bl.a. målhierarkiet). 6. Forhold til andre planer Longyearbyen lokalstyres lokalsamfunnsplan (strategisk del samfunnsdel 2004-2012) er førende for denne delplanen. Lokalsamfunnsplanen er under revisjon, de to nye planene blir sammenkoblet på en hensiktsmessig måte. Delplanen må også sees i sammenheng med andre delplaner/sektorovergripende planer, så som f.eks. arealplan, trafikksikkerhets-plan og plan for oppvekst. 7. Planprosess Bakgrunn Lokalstyret gjorde 9.2.2010 følgende vedtak: "1. Lokalstyret tar skisseprosjekt for flerbrukshall i Longyearbyen fra en prosjektgruppe til orientering. 2. a) Lokalstyret ber kultur- og fritidsforetaket utarbeide en delplan for idrett og fysisk aktivitet. b) Styret i kultur- og fritidsforetaket blir styringsgruppe for planarbeidet. c) Planen utarbeides og behandles etter modell av lokalsamfunnsplan med bl.a. planprogram og offentlig høring av planforslag før den legges fram for lokalstyret til vedtak. d) Planen bør komme til behandling i lokalstyret våren 2011. 5 Side 31

3. Bevilgning til utarbeiding av delplan skoleområdet tas opp i forbindelse med økonomiplan for 2012 2015. 4. Høsten 2012 fremmes en egen sak om det er realistisk å kunne gjennomføre nok et stort løft i Longyearbyen i form av en ny hall for aktivitet. I saken forutsettes det vurdert alternative finansieringsmuligheter, inkl bruk av Korkpenger." 18.3.2010 sluttet Styret i Kultur- og fritidsforetaket seg til forslag til planprogrammet for arbeidet. Miljø- og næringsutvalget ga i møte 31.5.2010 sin tilslutning til planprogrammet, og oppstart av arbeidet ble kunngjort. Videre arbeid Arbeidsgruppen konstituerte seg med representanter fra Svalbard Turn Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening Longyearbyen skole Longyearbyen sykehus The University Centre in Svalbard (UNIS) Kultur- og fritidsforetaket Høsten 2010 samarbeidet arbeidsgruppen og administrasjonen om bl.a. opplegget for dialogkonferanser, og disse ble gjennomført våren 2011. Arbeidet ble forsinket vinteren 2011/2012 pga ytre hendelser. Høsten 2012 trekkes igjen arbeidsgruppen inn for å analysere/konkretisere og prioritere emner og tiltak fra dialogkonferansene. Etter styrebehandlinger og omarbeidelser fremlegges planforslaget til behandling mai/juni 2013. Endelig behandling Ved oversendelse av planforslaget fra styret i Kultur- og fritidsforetaket til Miljø- og næringsutvalget påbegynnes videre ordinær planbehandling, herunder offentlig høring. Foretaket/arbeidsgruppen har til denne tid ikke benyttet seg av folkemøter, da dialogkonferansene så langt i prosessen har gitt gode og representative innspill. 8. Beskrivelse av nåsituasjon for Longyearbyen I det etterfølgende beskrives anleggssituasjonen (primærdata). Eksisterende anlegg i Longyearbyen Svalbardhallen: Idrettshall Svømmehall Skytebane Squash Treningsrom Anlegg Ferdig Eier / Driver Merknad 1996 Longyearbyen lokalstyre 2007 Tilbygg 250 m 2 Grønnbrakka LL/Svalbard Turn Skytebane grovkaliber Skytebaneanlegg ved Gr. 3 LJFF Klubbhus Riflebane Leirduene Elektronisk bane Grovpistolbane Lager for UNIS, NP og SMS Anlegg ved Svalbardhallen: Fotballbane 1997 Longyearbyen lokalstyre På riflebanen er det bygget nytt oppholdsrom og montert en del teknisk utstyr for kursing. Ferdig 2009 6 Side 32

Lysløype (650m) Ballbinge Hinderløype Anlegg Ferdig Eier / Driver Merknad 1998 2003 2003 Alpinbakke (skileikanlegg) Longyearbyen lokalstyre Bakken ble overtatt av lokalstyre høsten 2008 Lysløype langs veien Longyearbyen lokalstyre På øvresiden av veien mellom gamle museet og Huset 1,5 km Skiløype Longyearbyen lokalstyre Fra veien i Adventdalen og en runde i Endalen (15 km) Skaterampe Longyearbyen lokalstyre Står på torget Småbåthavn Småbåthall Scooterverksted To-takteren Hundegård Klubbhus Longyearbyen hundeklubb Golfsimulator 2004 Golf Spitsbergen A/S Crossbane på hotellneset Longyearbyen MC-Club Klubbhus Lekeplasser i vei 213/215, 226/224, 228/230, 234, 236, 236/238, Skjæringa, Akebakke sør for UNIS Eierforhold uavklart. Formaliseres mht vedlikehold/ettersyn. Longyearbyen barnehage, Kullungen barnehage, Polarflokken barnehage Klubbhus Klubbhus Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen Dykkerklubb Longyearbyen Seilforening Div. lekeapparater Div. lekeapparater Har dykkerutstyr Har mye utstyr I tillegg er det grillplasser lang sjøen fra byen og til Bjørndalen, samt scooterfrie områder på Larsbreen og i Endalen. Det presiseres at lag, foreninger og Kultur- og fritidsforetaket har et tett og godt samarbeid med næringslivet i Longyearbyen. En rekke arrangementer og anlegg har sett dagens lys ved at lokale næringslivsaktører ser verdien av de aktiviteter som planlegges og gjennomføres. 9. Analyse av behov for aktivitet og anlegg Metode SOFT-analyse (Strength Opportunities Failures Threats) ble benyttet i forbindelse med dialogkonferansene. Representanter fra følgende grupper/enheter ble invitert til denne delen av planprosessen: Svalbard Turn, Longyearbyen seilforening, Longyearbyen motorsportklubb, Longyearbyen dykkerklubb, Longyearbyen golfklubb, Longyearbyen luftsporlag, Longyearbyen modellflyklubb, Longyearbyen jeger- og fiskeforening, Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps, UNIS, Studentsamskipnaden, Studentforeningen, UL Polarleik, Mandskoret, Longyearbyen blandakor, Tundradundrene, Longyearbyen storband og korps, Longyearbyen Fotoklubb, Longyearbyen hundeklubb, To-takteren båt & scooterforening, Polarjazz, Longyearbyen bluesklubb, Longyearbyen sykehus, Barnevernet, Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen skole (både ansatte og elever), SFO, barnehagene, voksne minoritetsspråklige, seniorungdom, barselgruppe, pendlere/skiftarbeidere og hjemmeværende. Det ble gjennomført 13 dialogkonferanser hvor til sammen 64 representanter møtte. Som kildekritikk kan fremsettes at dialogkonferanse kun er én av mange muligheter for å samle inn sekundærdata. Likeså kan de enkelte utvalgene være både skjevt sammensatt og vektet 7 Side 33

ulikt i forhold til hverandre. Dog er det tilstrebet trygg, respektfull og fordomsfri dialog, som har frembrakt gode synspunkter. Sitatplukkmetoden er benyttet for konkret (og anonymt) å gjengi tilbakemeldingene. Tilbakemeldinger fra dialogkonferansene - innsamling av sekundærdata I det etterfølgende listes opp konkrete innspill: Anleggssituasjonen Styrker Stor bredde og nærhet. Fleksibilitet. Mange arenaer. God standard på mye. Ressurssterk by og ressurssterk befolkning. Greie priser. Bra med eget bygg (utenfor LL). Grupper er seg selv nærmest. Godt med utstyr (både LL og frivillige). Kiosk/miljø i hallen. Sambruk. Endringsmuligheter. Svakheter Kapasiteten i Svalbardhallen er sprengt. Grønnbrakka trenger varme og ventilasjon, samt flere kalibre i alle anlegg. Mangler gress/kunstgress, dårlig grus på banen. Noe er dyrt. Møteplasser for minoritetsspråklige. Fotballmålene, større svømmehall, bingen er liten, tak på bingen, få skyteskiver på skytebanen. Slitasje på utstyr. Mer utstyr. Barnepass. Skøytebanen kan ivaretas bedre. Bruker mye tid på å rydde ut/inn utstyr i hallen. Aktiviteter Styrker Allsidig og bredt. Har et potensiale for alle hele året. Mange aktiviteter. Ok priser. Mye moro. Ressurssterkt samfunn (økonomi/innbyggere). Allidrettslag er en effektiv organisasjonsform og gir god kontinuitet. Spedbarnstreff. Svakheter De som faller utenfor. Turnover kontinuitet. Barnepass plasser. Kapasitet (plass) på tilbudene. Informasjon. Friluftsliv bjørn barnevogner. Hallen åpen for barn i helgene. Likestilling mht til tilbud. Muligheter Utbygging av Svalbardhallen (ny flerbrukshall - helårlig allidrett/- aktivitet). Utvidet åpningstid i hallen. Skaffe seg finansieringspartnere. Badeland. Videreutvikle dagens innendørs klatrevegg, bygge om squashhallen til buldervegg, utendørs klatrevegg - som også kan benyttes til trening for beredskapsstyrker. Snøfri ballbinge. Samlokalisering og samhandling. Molo for sikrere vannaktiviteter. Andre ledige lokaler? "Åpen hall". Idémyldring for den enkelte enhet. Utvide alpinanlegget. Grus på idrettsbanen. Minigolf. Go cart, skatepark (inne). Ishockey-/skøytebane. Bowling. Hoppbakke. Utstyrshall. Akebakker. Sklie i svømmehallen. Egen turnhall. Mega trampoline. Bordtennis/biljard. Privat aldershjem - flere pensjonister til øya. Samhandling offentlig privat og mellom LLs foretak. Folkehøyskole. Mer aktivitet for barn/unge på dagtid. Seniorgrupper. Reiselivet som aktør? Kultursti. Lekeplasser. Grillplasser/-hytter (med utsikt). Veiledning til grupper, lag og foreninger. Nytt orienteringskart for Lyb. Sandkasser ved skolen. Trusler Isbjørnfare. Økonomi ved utbygging/drift. En rekke lag/foreninger har egne anlegg, og har utfordringer med å holde dem i drift/ved like. Ildsjeler - turnover. Lekeplasser utsatt for bl.a. scootertrafikk. Plassene kunne vært bedre ettersett/vedlikeholdt. Utbyggingsaktiviteten i byen. Korkepengeordningen er veldig flott, men er også en nødvendig finansieringskilde. Parkett dårlig for fotball. Ressursbruk. Muligheter Samhandling på tvers av bransjer, næring og organisasjon. Arbeidsgivers/foreldres delaktighet. Mer aktivitet for barn/unge hele året. Topptrim for alle. Tilbud til små barn i helgene, og eldre (pensjonister) på dagtid. Samhandling mellom kommunale foretak, og mellom LL (foretakene) og de lokale/private aktørene. Krav om mer fysisk fostring i skolen. Planer/tilbud/tiltak for den ikke-organiserte aktiviteten. Flere (uorganiserte) ungdomsaktiviteter. Turnover => grunnlag (behov) for veiledning til etterkommere. FYSAK og det uorganiserte. Lavterskel for alle aldre og grunnlag. Samarbeid med turistnæringen. Helseaspektet. HOLDNINGER. Psykiske/fysiske skavanker ALLE kan tenke og gjøre noe sammen. Uendelighet av muligheter. Utvikling av gruveganger for allmennhetens bruk. Mørketrim/ruslegrupper postkasser alle aldre guiding. Svømmeopplæring for voksne. Vanngym. Sikkerhetsopplæring (våpen). Gym/baby på dagtid. Yoga fitness. Dans for barn/ski for voksne. Gi gulrøtter for ildsjeler guider. Paintball, "Darklight", Dans, -pole, friidrett, turn, saltoinstruktør. Taekwondo, spinning for yngre, bandy. Ski for barn, mini- og lignende, skiskyting, volleyball for barn. Sirkus, Finansieringsordninger. Sikkerhetskurs. Trusler Ildsjeler. Turnover/sårbare. Dørstokkmila. Luksussituasjon. En million aktiviteter. Plass, utstyr, trenere, tid, kulturminner. De voksne/ll. Trenermangel. «Kannibalisme». Lønn til trener/koordinatorer. De som faller utenfor det organiserte tilbudet. Foreldres holdninger. Familieøkonomi. Matvarepriser (sunnhet). 8 Side 34

Overordnet analyse i etterkant av dialogkonferansene Det fremkommer - naturlig nok og heldigvis - mange ønsker og behov i dialogkonferansene. De analyserte og prioriterte tiltakene fremkommer således i neste kapittel. I det etterfølgende trekkes det opp hovedlinjer av utfordringer, som danner bakteppe for planens konkretisering og prioritering. Denne overordnede analysen gir et bilde av behovssituasjonen i byen, og gir grunnlaget for argumentasjonen for de prioriterte tiltakene. Som en overbygning er det seks likestilte forhold - med forklaring i underpunkter - som utkrystalliserer seg: 1. Ønske om mer hall-/treningskapasitet - hele året - hele døgnet Utvidelse av Svalbardhallen er det gjennomgående ønsket for å få mer hall- /treningskapasitet. (Utvidelse av nye/andre anlegg kan også dekke dette behovet.) Utvikling (og vedlikehold) av frivilliges og offentliges anlegg sikrer trenings- og aktivitetskapasitet på sikt. Samhandling på tvers av eierskap og organisering - mhp vedlikehold og utvikling - sikrer kontinuitet i aktivitetstilbud og anleggsstandard. 2. Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet I planprosessen har det fremkommet mange ønsker og behov innen fagområdet. Videre er det avdekket behov for oppfanging og iverksettelse av disse ønskene/behovene, samt tilrettelegging/koordinering. Det er således viktig at man formaliserer og gjennomfører slike prosesser jevnlig. Rullering av delplanen fanger opp og omprioriterer tiltak. Dog vil et etablert fagmiljø på en god måte løpende fange opp ønsker og behov for tiltak. I planprosessen har det også fremkommet behov for koordinering/markedsføring av byens aktiviteter. Man ønsker ikke å overadministrere sektoren, men ser behovet for bl.a. koordinering - ut fra trusler som turnover og konkurranse mellom aktiviteter, samt et ytterligere fokus på folkehelse. 3. Finansieringsordninger Longyearbyen er i særstilling når det gjelder bl.a. korkpengeordningen, og man har i tillegg et godt og nært samarbeid med det lokale næringslivet. Imidlertid kan man bli bedre på å utnytte eksterne finansieringskilder. Det bør etableres/formaliseres et koordinerende ledd for søknadsprosesser, for å sikre utvikling og drift av enheter (både frivillige og offentlige). 4. FYSAK/folkehelse/helsefremmende arbeid God helse er mer enn fravær av sykdom. Folkehelsearbeidet i Longyearbyen faller mellom flere stoler, og bør formaliseres/ivaretas på en overordnet måte. Det fremkommer at man mangler kompetanse innen overbyggende og operasjonelt folkehelsearbeid. Arbeidet er pt ikke lovhjemlet. Frisklivsprosjektet ved Longyearbyen sykehus bør formaliseres og videreføres i samarbeid med bl.a. Longyearbyen lokalstyre. En løsning kan være etablering av stilling som folkehelseansvarlig. 5. Barn og unges rolle Tilrettelegging for fysisk aktivitet for spesielt barn og unge er sentralt i planen. Herunder er tilrettelegging for bl.a. uorganisert aktivitet viktig. Organisert aktivitet søkes styrket i bestående og nye arealer, samt ved forslag til konkrete tiltak. Uorganisert aktivitet søkes styrket ved etablering av områder for fri leik. 9 Side 35

6. Arealplanlegging Fremsatte forslag krever planprosesser - for både organisert og uorganisert aktivitet. Det er viktig at arealplaner innen denne sektoren prioriteres, og at samhandling mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter på dette området kan skje på en så smidig måte som mulig. Etablering av målhierarki Målhierarkiets hovedhensikt er å få en logisk sammenheng mellom visjon og tiltak. I planprosessen har man således ved hjelp av delmålene plukket ut og prioritert tiltak. Planen og målene skal ikke være stigmatiserende. I et folkehelseperspektiv er således mestring av eget liv en av grunnpilarene. Når man søker å tilrettelegge, må man i et overordnet perspektiv ta inn over seg utfordringen med å ha forståelse for andres uforståelige valg. 1. Visjon Alle i fysisk aktivitet - hele året 2. Hovedmål a. Anlegg: Anlegg og infrastruktur er tilrettelagt for alle, både idretts- og nærmiljøanlegg b. Aktivitet: Aktiviteter er tilrettelagt for både organisert og uorganisert aktivitet 3. Delmål a. Tilbud til barn (0-12 år) er høyt prioritert. Barn får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele året, både i form av organisert og ikke-organisert virksomhet b. Den organiserte idretten er sikret gode rammevilkår c. Størst mulig del av befolkningen deltar i fysisk aktivitet d. Ungdom i alderen 13-18 motiveres til fortsatt å være fysisk aktive e. Det utvikles og igangsettes lavterskeltilbud - som forutsetter tilgjengelighet f. Optimal utnyttelse av anleggsparken g. Planen bidrar til at befolkningen får enda bedre helse h. Planen bidrar til at alle aktører innen idrett, friluftsliv og helse samarbeider for et best mulig tilbud til befolkningen 4. Tiltak Tiltakene har sitt grunnlag i dialogkonferansene og SOFT-analysen. Tiltakene er konkretisert og prioritert ved at behovene/ønskene - i hovedsak mulighetene - vedrørende anlegg/aktivitet ble krysstabulert med delmålene. 10. Konkrete tiltak: A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder B) Prioritering av nye anlegg C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak Delkapitlet er gjenstand for årlig revisjon i forbindelse med budsjettbehandling og handlingsplan. På bakgrunn av dialogkonferansene, den overordnede analysen og samordningen tiltak/delmål, gis her prioriterte tiltak mht A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder, B) Prioritering av nye anlegg og C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak. 10 Side 36

I tillegg til de etterfølgende tredelte prioriterte tiltakslistene, er det to forhold som må omtales og behandles særskilt: Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet vil være en administrativ måte å ivareta oppgaver på i tilknytning til idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med SNU kan dette bli en viktig og formålstjenlig måte å jobbe annerledes på. Det foreslås derfor at man oppretter et råd for idrett og fysisk aktivitet med et godt utredet mandat. Likeså vil frisklivprosjektet ved sin slutt måtte vurdere hvordan man eventuelt skal videreføre driften. I tilknytning til råd for idrett og fysisk aktivitet - samt kulturvirksomhetens arbeid med idrett, fysisk aktivitet og folkehelsearbeid - foreslås det at det opprettes stilling som frisklivs- /folkehelseansvarlig. Dette bør være en utøvende stilling, med et direkte operativt ansvar for folkehelsearbeid. A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder. I prioritert rekkefølge, og med kort forklaring og begrunnelse 1. Oppfølging av tilstandsrapport for Svalbardhallen Tilstandsrapporten (2012/2013) konkluderer med følgende kostnader: Strakstiltak kr 359 000 (dekkes økonomisk inn over driften), tiltak innen 1-5 år kr 1 759 000 (reelt finansieringsbehov søkes inndekket) og utviklingstiltak kr 26 011 000 (omfang avklares). Det utarbeides en tiltaksplan i 2013, som konkretiserer og prioriterer oppgaver i den kommende femårsperioden. Innen 2014 utarbeides en plan for oppfølging av de langsiktige utviklingstiltakene. Svalbardhallen er viktig samlingspunkt for aktivitet. Tiltaket har derfor høyest prioritert, fordi det er viktig å ivareta bygningsmassen. Anlegget (åpnet september 1996) er i god stand, men trenger jevnlig - og etter hvert - tyngre vedlikehold. Tiltaket favner direkte og indirekte over alle delmålene. 2. Utvide klatreveggen i Svalbardhallen Klatregruppen i Svalbard Turn (ST) har skaffet til veie finansiering for utvikling av klatreveggen. Gruppen har nedlagt betydelig dugnadsinstans for å gjennomføre utviklingsarbeidene. Det er ønskelig at veggen utvides/utvikles ytterligere. Klatreveggen er Svalbardhallen ALs eiendom, og alt arbeid blir utført i samråd med enhetsleder. Likeså faller sikkerhetsmessig ettersyn inn under Svalbardhallens oppgaver. Klatring favner en rekke aldergrupper, og klatregruppen har vært flink til å rekruttere medlemmer og sertifiserte instruktører. Tiltaket scorer nest høyest mht delmålene. Utvidelse og utvikling av klatreveggen må sees i sammenheng med mulighet for ekstern finansiering samt dugnadsarbeid. Plan for neste byggetrinn foreligger senest innen mai 2014. 3. Utvide åpningstiden i Svalbardhallen Idrettshallen er åpen og leies ut til ST kl 17-22 ma-to, 17-21 fredag og kl 14-21 på søndag. Svømmehallen er åpen kl 17-22 ma-to, kl 17-20 fredag, kl 13-17 lørdag og kl 14-17 søndag. Det er for tiden ikke ledig treningskapasitet i Svalbardhallen, og dette kan avhjelpes ved at åpningstidene utvides. På ukedagene vil dette kunne være et tilbud for voksen, etter kl 22. I helgene vil det være et tilbud for alle aldergrupper. Kostnader forbundet med dette er i hovedsak bemanning. En utvidelse av åpningstiden vil kunne være et bidrag til både organisert og uorganisert aktivitet i hallen. Utvidet åpningstid kan betraktes som en synergieffekt, da det kun er bemanningskostnaden som må dekkes inne. Behov, omfang, praktiske forhold og reell driftsutgift avklares innen 2013, i nært samarbeid med dagens leietaker (ST, OF, statlige og private aktører) og ikke minst med hensyn på hvilke nye aktiviteter/treningstider som kan/bør tilbys. 11 Side 37