Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?



Like dokumenter
Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Forslag til nasjonal metodevurdering

Kreft og kreftbehandling hos eldre

«Stråler og gift på godt og vondt»

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Palliativ behandling av gamle

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet


Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Når er en pasient døende?

Fysisk aktivitet og kreft

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Diagnostikk og behandling av ernæringsproblem/kakeksi. Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS

Kurs i Lindrende Behandling

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase Kreftsykepleier Bodil Trosten

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Dyspne hos palliative pasienter

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

PAKKEFORLØP FOR KREFT


Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Dødsårsaker i Norge SSB

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Når er pasienten døende?

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Ernæring til den palliative pasienten

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Framtidens krefttilbud på SØ. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Lindrende behandling

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen

Delirium hos kreftpasienter

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

Lindrende behandling ved livets slutt

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Ditt medmenneske er her

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»

Geriatri. Jurek 2016

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Strålebehandling ved lungekreft. Oversikt. Indikasjoner, gjennomføring og effekt ved manifestasjoner i og utenfor thoraks

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse,

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Underernæring og sykdom hos eldre

«Den gode død i sykehjem»

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Kreftkoordinators årsrapport 2016

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Transkript:

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik

Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene er over 65 år Valg av behandling spesielt pga - Heterogeniteten - Målsetningen - Kunnskapsgrunnlaget - Toleransen CGA mer fornuftig tilnærming enn kronologisk alder alene

Kreftforekomst etter alder Aldersfordeling hos nydiagnostiserte kreftpasienter i Norge Menn Kvinner 38 % 3 % 12 % 47 % 36 % 2 % 40 % 22 % 0-29 years 30-54 years 55-74 years +75 years *http://www.kreftregisteret.no/

Colorectal cancer antall nye tilfeller fordelt på aldersgrupper 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0-29år 30-34år 35-39år 40-44år 45-49år 50-54år 55-59år 60-64år 65-69år 70-74år 75-79år 80-84år 85+år Totalt = 3278 tilfelle (2001) 75år + = 1477 tilfelle = 45% av alle 70år + = 2011 tilfelle = 61% av alle

Lungecancer antall nye tilfelle fordelt på aldersgrupper og kjønn Kreftenheten, Gjøvik 450 400 350 300 250 200 150 Menn Kvinner Totalt 100 50 0 0-29år 30-34år 35-39år 40-44år 45-49år 50-54år 55-59år 60-64år 65-69år 70-74år 75-79år 80-84år 85+år Totalt = 2109 tilfelle (2001) 75år + = 705 tilfelle = 33% av alle 70år + = 1107 tilfelle = 52% av alle

Prostata cancer antall nye tilfeller fordelt på aldersgrupper 600 500 400 300 200 100 0 25-29år 30-34år 35-39år 40-44år 45-49år 50-54år 55-59år 60-64år 65-69år 70-74år 75-79år 80-84år 85+år Totalt = 2891 tilfelle (2001) 75år + = 1198 tilfelle = 41% av alle 70år + = 1756 tilfelle = 61% av alle

Brystkreft antall nye tilfeller fordelt på aldersgrupper 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 25-29år 30-34år 35-39år 40-44år 45-49år 50-54år 55-59år 60-64år 65-69år 70-74år 75-79år 80-84år 85+år Totalt = 2596 tilfelle (2001) 75år + = 584 tilfelle = 22% av alle 70år + = 787 tilfelle = 30% av alle

Kreftmortalitet etter alder Aldersfordeling. Kreftdødsfall i Norge Alder, år 1-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75+ Antall 46 51 229 761 1 349 2 688 5 289 Prosent 26% 51% *http://www.ssb.no/aarbok/tab/t-030110-109.html

Scenario Antall eldre med kreft er stort og økende De vanligste kreftformene blant de eldre er de samme som de vanligste i befolkningen Kreftsykdommene oppfører seg hos eldre som hos yngre Kreftsykdommene gir like alvorlige symptomer og plager hos eldre som hos yngre Flest eldre som dør av kreft Flest eldre som trenger palliativ behandling

Eldre kreftpasienter har også mange plager 80 SLB studien 434 pasienter med avansert kreft 70 60 50 40 30 20 Fa Nv Pa Di Dy Ap Sl Co 10 0 <50 years 50-59 years 60-69 years 70-79 years 80> years

Undergrupper av eldre har spesielt mange plager Fatigue Appetite loss 80 80 60 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 Constipation 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 Pain 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 Symptomscore hos kreftpasienter som døde på sykehjem død på sykehjem

Undergrupper av eldre har spesielt mange plager Role Physical 80 60 40 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 Cognitive Social 20 0 0 1 2 3 4 5 6 Global health 80 60 40 20 0 80 80 60 60 40 40 20 20 0 0 0 1 2 3 4 5 6 0 1 2 3 4 5 6 0 1 2 3 4 5 6 Funksjonsscore hos kreftpasienter som døde på sykehjem

Eldre kreftpasienter diskrimineres Potensielt kurativ behandling holdes tilbake Får annen (dårligere?) behandling enn yngre Har økt risiko for inadekvat smertebehandling Henvises sjeldnere til palliative spesialisttjenester De aller dårligste kommer på sykehjem i palliativ fase

Hvorfor diskriminering? Holdningene våre? Kunnskapene våre? Systemene våre?

God ivaretakelse av eldre kreftpasienter stiller spesielle krav Heterogenitet og kompleksitet Kreftenheten, Gjøvik

Heterogenitet og kompleksitet Varierende grad av funksjonelle reserver, avgjørende for pleie og behandling Forhold som krever spesiell oppmerksomhet Komorbiditet Polyfarmasi Kognitiv funksjon Ernæringstilstand Depresjon Sosialt nettverk TID!! Kreftenheten, Gjøvik

Målsettingen Palliasjonsmål: lengst mulig levetid med best mulig livskvalitet og best mulig funksjon Funksjon og livskvalitet spesielt viktig hos eldre

Kasuistikk I Kreftenheten, Gjøvik 75 år gammel kvinne, coloncancer med levermetastaser selvhjulpen Kjemoterapi god respons lite plager, men sliten snubla i fillerye colli femoris fractur innlagt og operert fysisk og kognitivt tilbakesatt sykehjem og seponering av kjemoterapi

Kasustikk II Kreftenheten, Gjøvik 81 år gammel mann, avansert SCLC (lungekreft) selvhjulpen palliativ kjemoterapi feber Smerte starta morfin tok ikke kontakt med lege/hj.spl alvorlig pneumoni innlagt utskrevet glemte tablettene sine reinnlagt

For å nå palliativ målsetting: Funksjonsnivå, både fysisk og kognitivt, må vurderes og adekvate tiltak igangsettes

Toleranse/kunnskapsgrunnlag Palliativ behandling: årsaksbehandling er den beste behandling Inkluderer riktig bruk av medikamentell kreftbehandling og strålebehandling Vi mangler kunnskap, men noe veit vi

Medikamentell kreftbehandling Hormonbehandling Bryst og prostatakreft Relativt sett og generelt: god toleranse Alder ingen hindring Nyere målrettet behandling Alder ingen hindring? Kjemoterapi

Kjemoterapi-toleranse Objektiv vs subjektiv toxisitet Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt Få eldre-spesifikke studier Eldre som inngår i ikke-aldersspesifikke studier er ei selektert gruppe Forhold viktige for eldre (CGA) sjelden systematisk rapportert Minst veit vi om den subjektive toksisiteten og på hvilken måte kjemoterapi påvirker funksjonsnivå

Kjemoterapi- toleranse Vi veit: Økt toksisitet (dokumentert i kliniske studier) Meir beinmargssuppresjon Meir mucositt Meir cardiologisk tox Meir tox fra CNS Økt slitasje (empiri og klinisk erfaring) Vi veit også Undergrupper av eldre har like god effekt og tåler standard kjemoterapi like bra som yngre Tilpasset kjemoterapi kan gi gode resultater Kreftenheten, Gjøvik

The ELVIS trial Kreftenheten, Gjøvik Pasienter med avansert ikke-småcella lungekreft Vinorelbine (30mg/m2 dag 1 og 8) vs BSC Pas > 70, PS 0-2, Stad IIIB/IV, adekvat beinmarg, lever og nyrefunksjon QoL som primært endepunkt Totalt 161 pasienter, median alder 74 år, stad IIIB 27%, PS 2 24% Elderly Lung Cancer Vinorelbine Italian Study Group, T. J. Natl. Cancer Inst. 1999 91:66-72; doi:10.1093/jnci/91.1.66

1 års overlevelse 32 vs 14 % Signifikante forskjeller i favør av vinorelbine for cognitive funksjon, smerte og dyspnoe. Mer kvalme og oppkast og obstipasjon i vinogruppen Elderly Lung Cancer Vinorelbine Italian Study Group, T. J. Natl. Cancer Inst. 1999 91:66-72; doi:10.1093/jnci/91.1.66 Copyright restrictions may apply.

NSCLC - Norge Flere nasjonale studier uten øvre aldersgrense 75% dosering hos eldre > 75år Eks. PEG studien (karbo/vino vs karbo/gemcitabine) Comorbiditet ikke assosiert m/redusert overlevelse eller mer forringelse av QoL under behandling Ingen forskjell i overlevelse mellom eldre og yngre (> 75 years: 7.1 months and < 75 years: 7.3 months). Tendens til flere neutropene infeksjoner hos eldre (> 75 years: 13% and < 75 years: 7%; p = 0.067). Grønberg et al, JCO 2009

Hvem tåler, hvem tåler ikke? Viktige forhold Farmakokinetikk, eks Endret kroppssammensetning (distribusjonsvolum) Endret ekskresjon (spes lever og nyrefunksjon) Comorbiditet Polyfarmasi Funksjonsnivå (fysisk og emosjonelt)?? Vi veit for lite til å kunne selektere godt, men vi veit nok til ikke å avstå fra kjemoterapi pga av alder aleine!! MEN FOR PALLIATIV BEHANDLING TRENGS God oppfølging, forutseende behandling av bivirkninger, vekt på QoL og funksjon og klare stopp-regler

Strålebehandling Kreftenheten, Gjøvik God palliasjon for en rekke problemer Smerte, dyspnoe, blødninger med mer Redusert bruk av medikamenter Snill fraksjonering; kort behandlingstid; lite til moderate bivirkninger Bakdeler Avstander, transport, sykehusinnleggelse Sjelden grunn til å avstå fra palliativ strålebehandling

Vi må våkne En stor og voksende gruppe av kreftpasienter diskrimineres De eldre har krav på like god behandling som yngre Like god betyr tilpasset ut fra individuelle vurderinger (CGA) og inkluderer bruk av tumorretta behandling Nødvendig Holdningsendring Bruke den kunnskapen vi har, og skaffe meir Tilrettelegge systemene våre Tid, systematiske vurderinger, pleie- og institusjonsbehov

Kreftenheten, Gjøvik

Takk for oppmerksomheten!