Planprogram Grønnstrukturplan

Planprogram Grønnstrukturplan

1 Innhold 2 Sammendrag... 3 3 Bakgrunn... 3 3.1 Mandat og forankring... 3 3.2 Status for grønnstruktur... 3 4 Hensikt og mål... 5 4.1 Resultatmål... 5 4.2 Planens fokusområde... 5 4.3 Planens rettsvirkning... 6 5 Prosess... 6 5.1 Organisering... 6 5.2 Fremdrift... 7 5.3 Medvirkning... 7 6 Nasjonale, regionale og lokale føringer... 7 6.1 Lovgrunnlaget og sentrale dokument... 7 6.2 Lokale planer og utredninger... 8 Side 2 av 8

2 Sammendrag I kommunens arealprioriteringer må natur og friluftslivsinteresser vurderes opp mot og sees i sammenheng med faktorer som vekst og behov for boliger, grunneierinteresser og jordvern. Kommunedelplan for grønnstruktur skal sikre viktige rekreasjons- og naturområder og nødvendige uteoppholdsarealer av god kvalitet for beboerne i den tette byen (mot annen bruk). Planen skal identifisere eksisterende og nye egnede grøntarealer, legge rammer for ulik bruk av disse og prioritere opparbeiding av disse tidsmessig gjennom en tiltaksplan. Handlingsdelen i planen gir grunnlag for opparbeidelseskrav, i reguleringsplaner, ved utbygging av nye områder. Kommunedelplanen for grønnstruktur er en av kommunens strategier for å følge opp nasjonal og lokal helse- og miljøpolitikk. Planen skal omhandle hele kommunen men med størst fokus på grønnstrukturområder ved boligkonsentrasjonene. Grønnstrukturplanen skal en ha spesielt fokus i sentrum når det gjelder areal til uteopphold/grønnstruktur. Det satses stort i Bodø kommune for å få liv i den indre bykjerne. Grønnstrukturen er limet i dette arbeidet. En kommunedelplan for grønnstruktur er en tematisk plan som er hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1 tredje ledd. En kommunedelplan følger samme regelverk som gjelder for utarbeidelse av kommuneplan. Planen vil være juridisk bindende. De arealformål og bestemmelser som blir vedtatt i kommunedelplan for grønnstruktur skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. Gjennom et sentralt barnetråkkprosjekt som Bodø kommune er tilknyttet i 2015, ønsker kommunen å sikre at funnene fra barnetråkkprosjektet konkretiseres inn i planarbeidet slik at vi får en reell medvirkning fra barn og unge. 3 Bakgrunn 3.1 Mandat og forankring Grønnstrukturplanen skal være en temaplan forankret i Kommuneplanens arealdel. Komite for plan og miljø (PNM) vedtok i møte 27.januar 2015, at det med hjemmel i plan og bygningslovens 11-1 tredje ledd skulle igangsettes arbeid med Kommunedelplan for grønnstruktur for Bodø kommune. Prosjektdirektiv, se vedlegg 1 er lagt til grunn for vedtaket. Det vises for øvrig til kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer bl.a. for: Miljø, klima og biologisk mangfold( 1.5); Strandsone og vassdrag ( 1.8); Bevaring av grøntområder i byutviklingsområdet ( 1.9); Folkehelse ( 1.12) og Barn- og unges interesser i planleggingen ( 1.13) og Bestemmelser for uteoppholdsareal ( 4). 3.2 Status for grønnstruktur I Stortingets friluftsmelding fra 2002 (St.meld. 39) pekes det på betydningen av å ta hensyn til grønnstruktur i byutviklingen, blant annet gjennom:.. at grønnstrukturen i alle kommuner og tettsteder som vokser blir kartlagt og verdivurdert, og at dette blir en premiss for videre tettstedsutvikling.. Side 3 av 8

I Bodø kommune har det tidligere vært utarbeidet en Grønnstrukturplan i 2003. Denne omfatter bare Sentrum Rønvik. Det har skjedd mye på 12 år presset på grøntarealene har økt mellom Tverlandet og Sentrum /Rønvik. Eksisterende grønnstrukturplan er lagt ut som kommunedelplan for grønnstruktur, del 1 og del 2. Den har status som temaplan som innspill til juridisk bindende helhetlige arealplaner. Økt befolkningsvekst, nye befolkningsgrupper og mange nye store bolig- og utbyggingsområder har skapt økt behov for å sikre grønnstrukturområder for framtiden. Åpningen for boligbygging i indre by skaper et behov for systematisk å oppruste og opparbeide grøntarealer i nær avstand fra de nye boligene. Grønnstruktur sett i sammenheng med barn og unges interesser: Å legge til rette for gode fysiske omgivelser for barn og unge, samt sikre best mulig resultat handler om å bli kjent med og ta utgangspunkt i brukeren i dette tilfellet barn og unge. Deres medvirkning er lovfestet i Plan- og bygningslovens 5-1 og er definert i FN s barnekonvensjon. Loven krever kun høringsprosesser, som ikke nødvendigvis sikrer det beste resultatet. Medvirkning utover lovkravet er i praksis begrenset og det finnes lite kunnskap om gjennomføring og implementering av medvirkningsprosesser. Gjennom arbeidet med barnetråkkprosjektet 2015, ønsker kommunen å sikre at funnene fra barnetråkkprosjektet konkretiseres inn i planarbeidet slik at vi får en reell medvirkning fra barn og unge. Grønnstruktur sett i sammenheng med folkehelse: Grønnstrukturplanlegging har til hensikt å sikre at viktige kvaliteter knyttet til natur, kultur og rekreasjon blir ivaretatt, og at det blir en sammenhengende og velfungerende grønnstruktur. Naturen synes å appellere til noe grunnleggende i oss. Den gir oss livsglede, og den hjelper oss til å gjenskape mental balanse når den moderne livsformen sliter for hardt på oss. Forskning dokumenter at kontakt med natur i seg selv reduserer stress, påvirker immunforsvaret positivt og påskynder tilfriskningsprosesser for syke mennesker. Det sunne bør være det letteste valget. Gjennom sikring av grønnstrukturen kan det skapes slike rammer. Sammenheng mellom naturopplevelse og psykisk helse: Motivene for å oppsøke naturen er å oppleve dens stillhet og fred, stresse ned og koble av, komme vekk fra støy og forurensning, være sammen med familie og venner og å få mosjon. Regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt både i forebygging og behandling av en rekke av våre livsstilsykdommer. Naturbaserte fritidsaktiviteter synes å ha den avgjort mest allsidige positive effekten når det gjelder psykisk helse. Fysisk aktivitet i grønne områder har en gunstig emosjonell, kognitiv, oppførselmessig og psykologisk positiv effekt både på barn og voksne. Side 4 av 8

Det er en signifikant sammenheng mellom antall av besøk i urbane grønne områder og nivået av selvrapportert stress. Jo kortere avstander til grønne områder, jo oftere bruker mennesker dem. Og fysisk inaktivitet er relatert til dårlige forhold for gåing og sykling i boområder. Grønnstrukturen sett i sammenheng med friluftsliv: Friluftsliv er en viktig kilde til fysisk aktivitet i befolkningen. Sikre befolkning og besøkende i Bodø kommune lett tilgjengelige og sammenhengende områder for lek, aktivitet, friluftsliv og rekreasjon og miljøvennlig, trygg transport. Sikre grønnstrukturen og marka mot tiltak som begrenser eller tar bort muligheten for bruk av denne i et langsiktig perspektiv. Sikre at grønnstrukturen har høy grad av opplevelses- og brukskvalitet. 4 Hensikt og mål 4.1 Resultatmål Utarbeide og vedta en kommunedelplan for Grønnstruktur innen medio 2016. Målet med kommunedelplanen for grønnstruktur er å ha en tydelig og langsiktig plan som skal gi oversikt over og danne grunnlag for hvordan viktige grønne områder i kommunen skal sikres, videreutvikles og forvaltes. Grønnstrukturplanen skal være en temaplan tilknyttet kommuneplanen. Grønnstrukturplanen skal sikre at viktige grønne lunger, turforbindelser og rekreasjonsområder ikke bygges ned. Planen skal detaljere grønnstrukturen og inneholde tiltaksplan som kan knyttes opp mot reguleringsplaner og utbyggingsavtaler i nye utbyggingsområder. Bodø kommunes innbyggere, studenter og tilreisende skal sikres viktige turforbindelser og rekreasjons og aktivitetsområder i nærmiljøet, som gir muligheter for bedre folkehelse. For å imøtekomme utfordringene med økt utbygging er det viktig å angi en retning og et ambisjonsnivå for kommunens grønnstruktur ved følgende delmål: 1. All grønnstruktur skal være kartlagt mellom Geitvågen og Tverlandet mellom sjøen og Bodømarka. Korridorer ut i marka er viktig grønnstruktur som må opprettholdes og styrkes 2. Lett tilgjengelig grønn plakat med verdivurderinger for publikum og forvaltning 3. Politisk vedtatt temaplan knyttet til KPA 4. Etablert eget kartlag på web, med alt av informasjon lett tilgjengelig 5. Implementere Barnetråkk i planarbeidet. 4.2 Planens fokusområde Planen skal omhandle hele kommunen med fokus på grønnstrukturområdene ved vedtatte byutviklingsområder. Planen skal utarbeide forslag til grønnstrukturkart (kommunedelplankart) som fastsetter forholdet mellom formål grønnstruktur, hensynssone grønnstruktur og LNFR (landbruk, natur og friluftsområder) med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelser. I tillegg skal det utarbeides Grønn plakat med en høyere detaljeringsgrad for byutviklingsområdene. Side 5 av 8

Det skal arbeides spesielt med følgende områder: - Sentrum med parker/lekeplasser/friareal; forbindelseslinjer internt i sentrum og ut mot større grønnstrukturer. - Sammenhengende grønnstrukturer. - Registrering og kartfesting av områder med inndeling i formål grønnstruktur, hensynssoner grønnstruktur og LNFR. - Detaljerte kartutsnitt rundt boligkonsentrasjonene som også inneholder opplevelsesmessige kvaliteter som blåstruktur, lekeplasser, rekreative områder, særlige kvalitetsområder, (kulturlandskap og kulturminner). - Det skal også jobbes med å identifisere nye egnede grøntarealer, sett i sammenheng med grøntstrukturen og nye boligområder. - Planmessig sikring av grønne korridorer, stiforbindelser, rekreasjonsarealer og lysløyper i og nær bebygde områder heriblant boligkonsentrasjoner, skoler og barnehager. - Turmuligheter etter standarden universell utforming. - Videreutvikle grønnstruktur i Bodø sentrum spesielt med fokus på lekearealer for barn, opplevelsesattraktive møtesteder og gode ferdselsruter for gående og syklende. - Planlegge møteplasser på tvers av alder og etnisitet. Lav terskel for å ta et område i bruk til uorganisert aktivitet. 4.3 Planens rettsvirkning En kommunedelplan for grønnstruktur er en tematisk plan som er hjemlet i plan- og bygningslovens 11-1 tredje ledd. Planen vil være juridisk bindende. De arealformål og bestemmelser som blir vedtatt i kommunedelplan for grønnstruktur skal innarbeides i kommuneplanens arealdel. 5 Prosess 5.1 Organisering Politisk organisering: PNM har ansvar for kommunedelplan for grønnstruktur. Bystyret fastsetter planprogram og vedtar endelig plan. Administrativ organisering Styringsgruppen består av: Byplansjef Annelise Bolland, leder. Kari Valberg, sekretær. Utviklingssjef samfunnskontoret Grethe Kristoffersen, deltaker. Kommunaldirektør Arne Øvsthus, deltaker. Prosjektgruppen består av: Kari Valberg, prosjektleder. Geodataingeniør Geir Martin Johansen. Folkehelsekoordinator Gøra Raade- Andersen. Miljøvernsjef Jan Wasmuth. Idrettskonsulent Aviaia Kleist. Landskapsarkitekt Marcus Zweiniger. Arealplanlegger Mats Marthinussen. Ingeniør Helga Vik. Ressursperson er Hedvig Pedersen, Rådgiver plan ved OK-avdelingen. Side 6 av 8

5.2 Fremdrift Arbeidet med grønnstrukturplanen og Barnetråkkprosjektet startet opp 1.1.2015. Barnetråkkprosjektet er ferdig 1.1.2016. Grønnstrukturplanen skal være implementert i saksbehandlingssystemet innen 1. september 2016. 5.3 Medvirkning I følge plan- og bygningsloven 5-1 skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Medvirkning vil skje ved egne møter underveis i prosjektfasen i tillegg til de ordinære høringene fastsatt av plan og bygningsloven. I disse møtene legges det opp til tilbakemelding og innspill fra aktører og eierinteresser. Barnetråkkprosjektet blir integrert i grønnstrukturprosjektet. Dette sikrer en medvirkning fra barn og unge av høy kvalitet. Medvirkning og samarbeid skjer også ved høringer etter plan- og bygningsloven 5-2. Det skal gjennomføres to høringer i forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for grønnstruktur 2016-2020. Først skal planprogrammet legges ut på offentlig ettersyn samtidig som det varsles om planoppstart. Høring vil bli kunngjort i pressen og på kommunens webside. Både planprogram og forslag til kommunedelplan for grønnstruktur skal sendes på høring til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Da planen berører barnehage og skoleområder vil et samarbeid med Ungdomsrådet, skoler og barnehager være viktig. Barnetråkkprosjektet vil som tidligere nevnt bidra til å nå disse gruppene. Det vil også legges vekt på samarbeid med Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne med tanke på universell utforming og tilgjengelighet. Det skal også legges til rette for samarbeid og med grunneiere og utbyggere/ næringsinteressenter samt velforeninger og lag. For områder som foreslås gjort til formål grønnstruktur eller hensynssone grønnstruktur skal det etableres dialog med berørte grunneiere med sikte på å oppnå en balansert løsning mellom friluftsinteresser og grunneierinteresser. I og med at Bodø er en studentby skal det legges til rette for samarbeid med studentorganisasjoner for å ivareta studentenes behov. 6 Nasjonale, regionale og lokale føringer 6.1 Lovgrunnlaget og sentrale dokument - Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.juni 2008 - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. - FN s Barnekonvensjon - Folkehelseloven av 1. januar 2012 - Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 - Naturmangfoldsloven av 1. juli 2009 - Friluftsmeldingen (St.meld.nr.39, 2000-2001) Gjeldende friluftspolitikk ligger til grunn for at friluftsliv er et velferdsgode som skal sikres og fordeles jevnt i befolkningen som et bidrag til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og en bærekraftig utvikling. Allemannsretten, Side 7 av 8

sikring av naturområder, utvikling av sammenhengende grøntområde og aktivitetstilbud til barn og unge er de viktigste nasjonale målene i planen. - Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 (Helse og omsorgsdepartementet) Handlingsplanen fremhever viktigheten av fysisk aktivitet for befolkningen sin helse og trivsel. Økt fysisk aktivitet skal bli nådd gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. - Idrettsmeldingen (St.meld.nr.26, 2011-2012) - Visjonen er fysisk aktivitet for alle. Budskapet i meldingen er at ikke bare de som er organisert får offentlig støtte, men at alle skal få mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet tilpasset den lokale aktivitetsprofilen. Barn og unge er primære målgrupper. - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal implementeres gjennom barnetråkkprosjektet som Bodø kommune er en av tre pilotkommuner i - gjennom 2015. - Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder DN-håndbok 6, 1994, med nylig oppdatert versjon. - Stortingsmelding 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder. - Prinsipp for anleggsdekning for Nordland. Anlegg/møteplasser på tvers av alder og etnisitet. 6.2 Lokale planer og utredninger - Hovedplan for sykkel - Plan for idrett og fysisk aktivitet - folkehelse og friluftsliv - Handlingsplan for lekeplasser i Bodø kommune. - Formveileder for byrom i Bodø sentrum (2012) - Gatebruksplan for Bodø sentrum (2013) - Boligpolitisk handlingsplan 2014 2017 - Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 - Rapport gytebekker i Bodø Side 8 av 8