STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015
3 kriterier for DET GODE STED
Det norske sted: Lærested Møtested Hjemsted Gjemmested Hvilested Arbeidssted Spisested Spillested Arnested Lekested Tettsted Spredtsted
Fødested Bosted Gravsted TIL STEDE AV STED Å FINNE STED
STEDSKAPITAL
Fysisk, materiell dimensjon Kulturell, sosial dimensjon
Et sted gir oss følelse av fotfeste Vår identitet er det livet som finner sted Dersom stedene ikke lever, dør også samvær, fellesskap og tilhørlighet Andreas Hompland
Klassiske stedskvaliteter?
Klassiske stedskvaliteter?
Fra Barcelona til Batnfjordsøra Norske småsteder kan aldri konkurrere i bymessighet med markedet i Istanbul eller boulebanen i Barcelona
Ingen storbymetropol har noe å stille opp mot det bakteppet landskapet gir Kjøllefjord og Alnes
Våre steder ligger ved kysten eller ved de store elvene. Vannkanten gir enestående muligheter - for særegne kvaliteter i stedets liv
Den norske tettstedsidyllen er likevel ikke uten utfordringer
Norske steder har vært noe selvsagt Alle hadde et sted å være fra Helt til stedene var så like at vi ikke engang visste at vi var i Alvdal før vi så skiltet på jernbanestasjonen Stedenes særpreg blir sugd opp i de alminnelige infrastrukturene
Stedstapet: Et økologisk problem? (For mye transport, for lite grønt) Et deltakelsesproblem? (For lite engasjement, for lite handling) Et estetisk problem? (For mange stygge byggverk, for få vakre) Et funksjonelt problem? (For få arbeidsplasser, for dårlig infrastruktur) Et identitetsproblem? (For lite stolthet)
Stedsutvikling Å utvikle de fysiske, funksjonelle og sosiale kvalitetene innenfor et område som kan avgrenses i en oversiktlig geografisk og sosial enhet
Stedsutvikling er en viktig dimensjon i snart 40 års nasjonal regional- og miljøpolitikk
Bedre nærmiljøer (Md 1979) Forsøk i nærmiljø og lokalsamfunn (Md 1982-1990) Miljøgater ( SVV 1989-1995) Miljøbyer (Md 1991-2002) Gode steder (Krd/Md 1997-1999) Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene (Md 2001-2005) Bolyst og engasjement i små byar og tettstadar (Krd/Hb 2006-2010) Framtidens byer (Kmd 2008-2014) Framtidens bygder (Kmd 2011-2015)
VEILEDER I LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING
Viktige funksjonelle tema: Møtesteder Trafikk Kulturmiljø Grøntstruktur Næringsutvikling Byggeskikk
Møtestedene spenner fra handel til kulturhus det offentlige uterommet er stedets mest demokratiske møtested!
Gågate?
Stedets trafikknett stedets ryggrad! Stedstilpasset transport eller transporttilpasset sted? Veg eller gate?
Stedets historie stedets symboler! Historien leses i lagene med bygde strukturer Nye kvaliteter oppdages selv etter mange år i kjente omgivelser
Det norske stedet er grønt, frodig og folkelig!
I de store stedsomdannelsene vi nå står midt oppe i er byggeskikken og kvalitetene på arkitekturen avgjørende for hvor vellykket endringen kan bli
Viktigste drivkraft i stedsutvikling er lokal motivasjon og bred deltakelse Utgangspunktet må være en felles forståelse av kvaliteter, mål og utfordringer Den felles forståelsesplattformen er vesentlig for å kunne aktivisere stedskapitalen Raske, synlige forbedringer symboliserer tiltaket og forankrer prosessen
Fagkompetanse er avgjørende for å få gode resultater Langsiktige planer for drift og vedlikehold må utarbeides og finansieres Stedet må kultiveres og synliggjøres stedsutvikling er også formidling av verdier!
Ettertanke etter all denne stedsretorikken: Er stedsutvikling egentlig noe annet enn det som burde være alminnelig, god norsk kommuneplanlegging?
HVORDAN KAN KOMMUNEPLANPROSESSEN BEST MØTE STEDSUTVIKLINGSUTFORDRINGENE?