Hvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020?

Like dokumenter
Detaljert innsikt i måltider, fiskearter og segmenter

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller

Fiskespiseren. En innsiktsrapport om den norske sjømatkonsumenten. Høst 2018

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen februar 2011

Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Et sjømatkonsum i endring

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Velge gode kilder til karbohydrater

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

SILDEPROSJEKT NORGE. Synne Guldbrandsen Prosjektleder Norges sjømatråd

Sunn og økologisk idrettsmat

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Spiser fem ganger mer kjøtt enn fisk

Last ned Spis deg slank med Ingers superbrød - Inger Kløkstad. Last ned

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars Even Nordahl, markedssjef OFK

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Vanlig mat som holder deg frisk

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kjøttbransjen er under press

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

KOMMENTARRUNDE - HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD. 1. Dokumentet Utkast til disposisjon, innsatsområder og delmål

Oppsummering/konklusjon

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Fiskeriutsending Frankrike & UK, Johan Kvalheim Hell,

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Planer for #meravkampanje

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold ved overvekt

Hva vil forbrukerne ha?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Kostholdets betydning

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Mat og rehabilitering

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Utfordringer fra et forbrukerperspektiv

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Normalt forhold til mat

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Hvordan utnytte hvitfisken fra havfiskeflåten i markedet?

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Samhandling i praksis

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Fysisk aktivitet og kosthold

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

MENY Ekstrem 5+2 ordinær

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Annechen Bahr Bugge

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Fremtidens potetforbruker

Oppgave. Registrering i Mat på Data. 1. Åpne programmet ved å dobbeltklikke på ikon for Mat på Data 5.0.

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

Hvordan øke forbruket av grove kornprodukter med 20 % innen 2021?

Måltidets mange funksjoner

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Produktguiden / Middag. Middag. 10 % rabatt på 1. levering Ingen bindingstid. Fra kr. 695/uke

Transkript:

Hvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020? Innsikt fra Mulighetsrom-studien Alexander Staubert 12. mars 2018

1 Bakgrunn

Hva har vi gjort Mulighetsstudien 2017/2018 Mulighetsromstudien er et innsiktsløp med 3 sentrale elementer: Kvalitativ studie før jul med 4 fokusgrupper i (Bergen og Oslo) med forbrukere mellom 20 og 40 år Kvantitativ forstudie før jul for å avdekke og prioritere de største mulighetsrommene for økt fiskekonsum, 3260 intervju i befolkningen, med fokus på ulike måltider og målgrupper Kvantitativ dypdykk etter jul med de prioriterte mulighetsrommene (målgrupper og måltider) blant dem under 40 år, 1038 intervju, fordelt på måltider og målgrupper 3

Forbrukerne har både positive og negative assosiasjoner til fisk og sjømat Sunt Ulike arter Proteinrikt Omega-3 Vitaminer Sunt fett Norge Findus Plikt Oppdrett GMO Lukt Dyrt Barndom Fiskebein 4

Hvordan? Fisken må bevege seg fra plikt til lyst 5

2 Øyeblikksbildet - fiskens posisjon blant de under 40

Hvem er disse yngre folka? 7

Hvem er disse yngre folka? Under 30 år Det er klart vanskeligere for oss + Studenter på tvers plutselig å begynne å eksperimentere med nye retter med fisk nå i forhold til 30-40 år Under 40 år før vi hadde barn. Tiden betyr alt nå og hvis vi kunne få en ferdigrett så vil det kanskje være den beste løsningen. 34 årig mannlig forbruker, Oslo 8

Hvordan forholder de yngre seg til mat? Fire hovedgrupper: Ferdigmatspiserne Ensformige og ensporede 12 % 9 % 36 % 43 % Matinteresserte Matglade, men ikke interesserte 9

Hvordan skiller spisevanene til de ulike gruppene seg fra hverandre? Ensformige Matglade, og ensporede men ikke interesserte Matinteresserte Ferdigmatspiserne 68 57 76 62 68 56 71 68 32 43 24 38 32 44 29 32 I dag Ideelt I dag Ideelt I dag Ideelt I dag Ideelt Fisk Kjøtt 10

Fiskens mulighetsrom er størst i middagssituasjoner Sjømats andel av konsum + potensial Frokost Lunsj Middag Kveldsmat Mellom På farten Fisk og skalldyr + Potensial 11

Fiskens posisjon i middagssituasjoner 8,5 3,8 12

Veksten fisk kan oppnå vil komme primært fra brød, storfe og svin Fisk Kilde til karbohydrater Rødt og hvitt kjøtt Meieriprodukter/egg Frukt/grønnsaker Andre matvarer 13

Hva ønsker folk å spise mer eller mindre av? 14

Profilen til fisk er relativt svak Topp 10 drivere for valg av matvare til middag Fisk Kylling Storfe Egg Svin Passer i hverdagen Gir god metthetsfølelse Enkelt å kombinere med andre matvarer Kortreist mat Lett å tilberede Raskt å tilberede Gir et godt resultat Gir god samvittighet Rimelig Krever lite planlegging 15

3 Tiltak hvordan aktivere folk under 40 til å spise mer fisk?

Hvordan nå målet om økt fiskekonsum? For å få flere til å spise fisk oftere bør man jobbe med å 1 øke folks ønske om å spise fisk (profilen & attraktivitet) (produktutvikling, markedsføring ) og 2 gjøre det enklere å velge fisk (bygge ned barrierer & etablere triggere) (distribusjon, pris/promotion, tilgjengelighet ) 17

Fisk: fra plikt til lyst Plikt Fisk er laks og torsk for meg. Det er ofte det samme og vanskelig å variere sammenlignet med kjøtt og kylling. Jeg blir derfor litt lei av det i perioder og spiser det ikke og begynner jeg igjen etter noe tid. Lyst 22-årig kvinne, Bergen 1 Vi spiser fisk med ris hver tirsdag! Så er det overstått. Fisk er ikke noe man ser frem til å spise, men det er sunt så selvfølgelig skal vi spise det, men jeg verd-setter ikke å spise fisk. Det minner meg om barndommen og er vanskelig å gjøre interessant. 25-årig mannlig forbruker, Oslo 18

Dyktighet Hva skal til for at folk har mer lyst til å spise fisk? 1 Løft Viktighet Oppretthold Bygg - God metthetsfølelse - Godt resultat - God samvittighet - Tiltalende utseende - Høy kvalitet - Riktig sammensetning av næringsstoffer - Norskprodusert - Passer til pasta/ris/brød - Bærekraftig - Enkelt Barn liker/sunt å kombinere for barn - Kortreist - Lett å tilberede - Raskt å tilberede - Rimelig 19

Hvordan nå målet om økt fiskekonsum? For å få flere til å spise fisk oftere bør man jobbe med å 1 øke folks ønske om å spise fisk (profilen & attraktivitet) (produktutvikling, markedsføring ) og 2 gjøre det enklere å velge fisk (bygge ned barrierer & etablere triggere) (distribusjon, pris/promotion, tilgjengelighet ) 17

Betydningen av barrierer og triggere som påvirker våre valg 2 Atferdsmessig lojalitet Vil ikke kjøpe, kjøper Vil kjøpe, kjøper Vil ikke kjøpe, kjøper ikke Vil kjøpe, kjøper ikke Psykologisk lojalitet 21

Barrierer mot kjøp av fisk må bygges ned 2 + 44 % 18% 14% Pris /pushtiltak i butikk Sunnhet/liking 13% Enkelhet i tilberedning Tilgjengelighet 24% 12% Anbefaling % av konsumet % konsum + potensial 6% 15% Varianter Vane/tradisjon 22

Å øke fisk-/sjømatkonsumet krever en felles innsats av: Norges Sjømatråd Myndigheter Produsenter Dagligvarekjeder Andre aktører Forbrukere 23

Norges Sjømatråd Pris /pushtiltak i butikk Sunnhet/liking Enkelhet i tilberedning Tilgjengelighet Anbefaling Varianter Vane/tradisjon 24

Myndigheter Pris /pushtiltak i butikk Sunnhet/liking Enkelhet i tilberedning Tilgjengelighet Anbefaling Varianter Vane/tradisjon 25

Dagligvarekjeder Pris /pushtiltak i butikk Sunnhet/liking Enkelhet i tilberedning Tilgjengelighet Anbefaling Varianter Det er ikke fordi jeg tenker på fisk når jeg er på butikken. Det overveier jeg kun hvis vi allerede har snakket om fisk hjemme. Årsaken er vel at fisk er dyrt og det kan være bedre å velge billigere alternativer. Vane/tradisjon 25-årig mannlig forbruker, Bergen 26

Produsenter Pris /pushtiltak i butikk Sunnhet/liking Enkelhet i tilberedning Tilgjengelighet Anbefaling Varianter Vane/tradisjon 27

Andre aktører Pris /pushtiltak i butikk Sunnhet/liking Enkelhet i tilberedning Tilgjengelighet Anbefaling Varianter Vane/tradisjon 28

Forbrukere Matinteresserte Matglade, men ikke interesserte 29

Å øke fisk-/sjømatkonsumet krever en felles innsats 30