Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land



Like dokumenter
Statkraft Agder Energi Vind DA

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Erfaringer med det svenske sertifikatmarkedet

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Svensk norsk sertifikatmarked Når drar svenskene i nødbremsen? Adm. dir. Anders Gaudestad SAE Vind

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Norsk-Svensk Sertifikatmarked

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

FORNYBAR ENERGI OG GRØNNE SERTIFIKATER

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

SET konferansen 2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Norges vassdrags- og energidirektorat

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

Energi, klima og miljø

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Velkommen til PTK Administrerende direktør Oluf Ulseth

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Analyser av elsertifikatmarkdet

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Agder Energi: Divisjon Vindkraft Divisjonsdirektør Ingunn Ettestøl

Oversikt over energibransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Fornybar Energi Hva må til? Venstres klimapolitiske fagseminar

Energy policy and environmental paradoxes

BARRIERER FOR STORSKALA VINDKRAFTUTBYGGING I NORGE

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Fornybarpotensialet på Vestlandet

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

NEF konferansen Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Distribuert Kraftproduksjon i Fremtidens Nordiske Kraftsystem

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Velkommen til Elsertifikatkonferansen Seksjonssjef Lars Olav Fosse, Statnett Elsertifikatkonferansen, Gardermoen, 14.

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Norge som batteri i et klimaperspektiv

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energiproduksjon. oljemuseet 4.september et eksempel fra egen banehalvdel. fornybar. stavanger

Utbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Utnyttelse av vindressursene i Norge

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Selskaps- og prosjektpresentasjon. Grunneiere Grimstad og Lillesand kommune 15 og 16. juni 2011

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Tema. Litt om vindkraft i Statkraft. Barrierer mot vindkraft. Og så et hjertesukk til slutt. Vi vil og vil, men får det ikke til..

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Transkript:

Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling Rammebetingelser i Norge Nasjonalt støttesystem Nettsituasjonen Lokal motstand og støtte Rammebetingelser i andre land Fremtiden for vindkraft i Norge 1

Vindkraftens utvikling 2

3

4

5

6

Vindkraft i Norge I drift ca. 430 MW / 1,65 TWh 18 prosjekter Smøla: 150 MW (450 TWh) 1 offshore Konsesjon gitt til 1800 MW (3,5 TWh) 34 prosjekter 2 offshore Enormt potensiale 7

Drivkrefter i Europa Klimapolitikk Mål å bremse klimaendringen til 2 grader forutsetter mindre utslipp av CO2 EU har tatt lederskap i internasjonal klimapolitikk med sin energi- og klimapakke Energisikkerhetsutviklingen Økt etterspørsel etter og usikkerhet knyttet til leveranse av fossile brensler Europa ønsker å redusere sin import av energi Fornybardirektivet et viktig redskap Industripolitikk Global konkurranse om ny leverandørindustri Europeiske vindselskaper har ennå globalt lederskap 8

Rammebetingelser for vind i Norge Politiske rammer klimaforliket Mål for klimavennlige energiløsninger (18 TWh i 2011) Gjeldende mål for vind: 3 TWh i 2010 Nye mål gjennom EUs fornybardirektiv? Administrative rammer Konsesjonsystemet Lokal aksept og planlegging (pre-consent) Økonomiske rammer ENOVA gir investeringsstøtte Nettkapasitet Konsesjonssystemet Opphoping av søknader i NVE (66 TWh) Kun prosjekter som passer inn i tilgjengelig nettkapasitet får konsesjon Lang behandlingstid NVE Lang ankeprosess OED NVE har som mål å gi konsesjon til 5-6000 MW i 2014 (tilgjengelig nettkapasitet) Problemer med konsesjonsprosessen for nett 9

Nasjonal/lokal planlegging Ressurskart delvis utviklet Ingen riksplan Fylkesdelsplaner som i liten grad tar hensyn til vindforhold Betydelig motstand mot vindkraft lokalt, men mindre i kommuner med vindkraft ENOVA - støttesystemet Investeringsstøtte fra fond Avkastning fra fondet fordeles mellom ulike prosjekttyper klimatiltak som gir mest effekt per krone Så langt lite til vindkraft Vindkraftstøtten Individuell prosjektvurdering av lønnsomhet og rangering 8 % avkastning før skatt Støtte som andel av investeringene (50 % av investeringsstøtten i dag på grunn av lave energipriser) Støttenivået tilsvarer 20-25 øre/kwh i tillegg til energiprisen Rammen for 2009-10: 2009 bevilget 1,1 mrd. til 4 prosjekter (183 MW 465 GWh) TWh) Rammen for 2010-1 mrd. 10

Støttesystemer i Europa Kvotesystemer (sertifikater) 7 land i EU Feed-in systemer 18 land i EU Skatteinsentiver 2 land i EU Investeringstøtte (Norge) Nettkapasitet og betaling for nettforsterkninger - ulik praksis Rammebetingelser i Sverige Sverige installert 1020 MW (ca. 2 TWh) Støttesystem: Sertifikater Andre støttesystemer (miljøbonus) gradvis faset ut, men gjelder fremdeles for offshore vindkraft Sertifikatsystemet Produsenter får sertifikater per MWh Sertifikatene gjelder i 15 år All fornybar el men for vannkraft bygget ut før 2003 kun anlegg under 1,5 MW Strømleverandørene har årlige kvoter Kvotene annulleres hvert år og leverandørene må kjøpe nye 11

Sverige / sertifikatsystemet Gjennomsnittspriser i det svenske sertifikatmarkedet, SEK/MWh 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 201 231 216 191 195 247 (300-360) Rammebetingelser - Sverige Konsesjonsprosesser 11-19 måneder for miljøkonsesjon 3-5 måneder for byggetillatelse Kortere for mindre verk (normalt 6 uker) Nasjonal/lokal planlegging Riksinteresse for vind 9600 km2 (3800 offshore) Nasjonale rammer for vindplanlegging lokalt: 30 TWh i 2020 Nasjonalt vindkraftnettverk Støtte til konsesjonsmyndighet og kommuner for lokal energiplanlegging Nettsystemer God kapasitet så langt anleggsbidrag 12

Rammebetingelser i UK ROCs (Renewable Obligation Certificates) Produsenter av fornybar energi gis 1 ROC/MWh Fra April 2010 endres teknologinøytraliteten offshore vind gis 1,5 ROC/MWh Elleverandører krav om årlige kvoter (obligation) Kvote 2008-2009: 9,1 ROC/100 MWh (1 ROC=1 MWh) Kvote 2009-2010: 9,7 ROC/100 MWh 15.4 ROC/100 MWh I perioden 2015-2027 Oppfylle kvoten Produsere selv Kjøpe sertifikater (ROCs) fra produsenter Eller betale buy-out price (penalty)for manglende oppfylling av kvoteplikt Base-year pris (2002-2003) = 30/MWh Pris-indeksert pris for 2009-2010 = 37.19/MWh Tilbakeføring av penger fra buy-out-ordningen Buy-out payment tilbakeført til leverandører som oppfyller kvoten og dermed øke verdien av kvotene Hvis leverandører ikke kan betale må de andre gjennom en ny runde innbetalinger opp til et gitt tak (mutualisation ceiling) Prisen på ROC satt i markedet men den nominelle verdien kan kalkuleres ved å addere buy-out prisen med fondsmidler tilbakebetalt per ROC Buyout-pris 2007-2008: 34.3/MWh Nominell ROC verdi i 2007-2008: 52.95/MWh Feed-in-tariffsystem for småskala fornybar vedtatt i 2008 (mindre enn 5 MW) Rammebetingelser Tyskland Feed-in-tariffsystemet (fra 1991) Fornybar energi gis prioritet i nettet Nettselskapene er forpliktet å kjøpe fornybar energi som produseres i sitt område til garanterte minstepriser (feed-in-tariffer) Kostnadene fordeles gjennom nettariffen for alle kundene i området Ulike feed-in-tariffer for ulike teknologier 13

Rammebetingelser - Tyskland Gjeldende system fra 2008 Feed-in tariffene reduseres over tid (degressive tariffer for å reflektere kostnadsreduksjoner) Tariffen gis for 20 år Starttariff landbasert vind i 5-20 år, avhengig av hvor gode vindforholdene er (5 år for vindverdier over 150% av en referanseverdi, forlengelse mulig for dårligere vindforhold, ingen tariff for vindforhold under 60 % av referanseverdi) Starttariff offshore vind gis i 12 år Siden gis en lavere grunntariff som reduseres med 1% per år for nyankomne anlegg på land og 5% for offshore anlegg Starttariff for vindkraft:» landbasert: 9.2 c /kwh» Offshore: 13 c /kwh + 2 c /kwh for anlegg i drift før 2015 Grunnavgift:» c 5.02/kWh for landbasert» c 3.5/kWh System service bonus: 0.5 c kwh Fremtiden vindkraft i Norge Europa driver den politiske utviklingen i Norge Felles elsertifikatsysem med Sverige i 2012? Sertifikatsystemet vannkraft og/eller vindkraft? Nettsystemer som barriere Hvem betaler kabler og forsterkning av nett? Internasjonalisering bygging der rammebetingelsene er best The answer my friend, is blowing in the wind 14