Betinget bevegelse og friksjon

Like dokumenter
Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Krefter og betinget bevegelser

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Høst 96 Ordinær eksamen

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og kinetisk energi

Betinget bevegelse

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Betinget bevegelse

Arbeid og kinetisk energi

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

Høst 97 Utsatt eksamen

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi ÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og potensiell energi

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

TFY4106 Eksamen 9 aug Løsningsforslag

Høst 98 Ordinær eksamen

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Bevegelse i én dimensjon

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Bevegelse i én dimensjon (2)

Bevegelsesmengde og kollisjoner

16.8 Intensiteten forårsaket av flere uavhengige lydkiler er summen av de individuelle intensitetene.

Fiktive krefter

Arbeid og potensiell energi

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

FAG: FYS113 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fart. Eksempel: Gjennomsnittsfart

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Løsningsforslag til eksamen i REA Fysikk,

Bevegelsesmengde og kollisjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

ESERO AKTIVITET BYGGING AV TRYKKLUFTRAKETT. Elevaktivitet. 6 år og oppover. Utviklet av

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Kap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap4+5.ppt Sir Isaac Newton ( ) Før hans tid:

Inst. for Energi og Prosessteknikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Kap 10 Dynamikk av rotasjons-bevegelse

Kinematikk i to og tre dimensjoner

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Grethe Lehrmann

Bevegelse i én dimensjon

Kraftens moment er: Om A: r Om B: r' som har vektorene r. ' fra B. Det samlede kraftmomentet om A er da

Bevegelse i én dimensjon (2)

Svar: Vi bruker Ampères lov for å finne magnetfeltet en avstand r fra lynet.

n_angle_min.htm

Forelesning nr.2 INF 1410

Vedlegg 6.1 KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE KL

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: Fysikk fellesdel LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Kap 02 Posisjon / Hastighet / Akselerasjon 2D - Bevegelse langs en rett linje

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Hydraulisk system. Tanken har rette vegger. Vannspeilarealet A[m 2 ] er da konstant og uavhengig nivået x[m]. Generell balanseligning:

Bevegelse i én dimensjon

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Bevegelse i én dimensjon

Løsningsforslag til Eksamen i TELE2003 Signalbehandling 6. mai 2015

Vektoranalyse TFE4120 Elektromagnetisme

Klikk (ctrl + klikk for nytt vindu) for å starte simuleringen i SimReal.

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

Bevegelse i én dimensjon (2)

Fiktive krefter

Inst. for Mekanikk, Termo- og Fluiddynamikk. Om energiligningene. P.-Å. Krogstad

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Repetisjon

Fasit til Eksamen FY-IN 204 våren (avholdt høsten) 1998.

Statikk og likevekt. Elastisitetsteori

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 1

Arbeid og kinetisk energi

KAPASITETSBEREGNING FOR INNSTØPTE STÅLPLATER MED FORANKRING TYPE PBKL

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Stivt legemers dynamikk

Newtons lover i én dimensjon

Repetisjonsoppgaver kapittel 2 løsningsforslag

Transkript:

Betinget beegele og rikjon 18.0.015 FYS-MEK 1110 18.0.015 1

Betinget beegele beegele: r (t) bane: r () beegele lang banen: (t) hatighet: r r ( t) uˆ ( t) t t r uˆ tangenialektor: ( t) art lang eien: ( t) ( t) t akelerajon: a( t) uˆ t uˆ t uˆ t uˆ tangenialakelerajon: entripetalakelerajon: a a t oranring a arten lang banen oranring a beegeleretning FYS-MEK 1110 18.0.015

Sirkelbane me kontant art. arten er kontant: t t R R ) t t t R( t R R t inkelhatighet, enhet: ra her er inkelhatigheten kontant: t t a uˆ t R uˆ R uˆ kontant art ingen tangenialakelerajon a R R entripetalakelerajon FYS-MEK 1110 18.0.015 3

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 Jeg nurrer en jo-jo i et horiontalt plan om hånen min. Hilken a ølgene baner er mulige: A B C 1. Bane A. Bane B 3. Bane C 4. Bane A og B 5. Bane A og C 6. Bane B og C 7. Alle tre FYS-MEK 1110 18.0.015 4

A: > 90 B: = 90 C: < 90 graitajon W norraget W W W nettokrat neoer horiontal bane ikke mulig nettokrat neoer horiontal bane ikke mulig norraget kan kompenerer graitajon nettokrat innoer entripetalakelerajon FYS-MEK 1110 18.0.015 5

Konik penel langtrekkene krat: graitajon W kontaktkrat: norraget i er bort ra lutmottanen co in W W in( ) co( ) L: F in( ) F W co( ) ma mg ma beegele i horiontal plan ingen beegele i retning: a 0 co() mg norraget: mg co( ) 0 90 mg FYS-MEK 1110 18.0.015 6

Konik penel L: F co( ) mg mg co( ) 0 co W in F in( ) ma trenger entripetalakelerajon or å hole irkelbane: a R ( R) R R Lin( ) in( ) mlin( ) mg co( ) ml g Lco( ) 90 kreer uenelig tor inkelhatighet og norrag FYS-MEK 1110 18.0.015 7

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 Peron A ltter en kite på høkant oer en horiontal late me kontant art. Peron B ltter en ientik kite liggene på ien me amme art. Hem må bruker mer krat or å kompenere rikjon? 1. Peron A bruker mer krat.. Peron B bruker mer krat. 3. Begge bruker en amme kraten. A B FYS-MEK 1110 18.0.015 8

Frikjon Horor kan i tte en liten mae, men ikke en tor? tor mae: jeg tter og maen tter tilbake etter 3L horan et? ormalkrat: mikrokopike eormajoner moell: kite og gulet limt ammen me må jærer ertikal: graitajonkrat tter på jærene om tter tilbake normalkrat mg ma 0 mg horiontal: jeg tter og jærene tter tilbake tter jeg or terk rie jærene i moellen er rikjon koblet til normalkraten lite normalkrat lite rikjon tor normalkrat tor rikjon empirik lo or tatik rikjon: <,ma = μ komplierte proeer bare tilnærming! : tatik rikjonkoeiient (imenjonlø) FYS-MEK 1110 18.0.015 9

Frikjon tatik all: ingen beegele F G F ma 0 et ertikal: horiontal: G ma 0 G mg F ma 0 F rikjonkrat er like tor om kraten F ra mann på kiten, men bare hi: F, ma hi: F F ma 0, ma,ma kiten beeger eg til høre Vi har brukt betingelen at kiten er i ro, når kiten beeger eg er tatik rikjonlo ikke lenger glig! FYS-MEK 1110 18.0.015 10

Dnamik rikjon: Mann øker kraten rem til kiten begnner å kli hi han topper å tte il kiten ogå topper et er ortatt en rikjonkrat om bremer namik rikjon empirik lo or namik rikjon: = μ krat irker motatt beegeleretning igjen: tilnærming FYS-MEK 1110 18.0.015 11

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 Peron A ltter en kite på høkant oer en horiontal late me kontant art. Peron B ltter en ientik kite liggene på ien me amme art. Hem må bruker mer krat or å kompenere rikjon? 1. Peron A bruker mer krat.. Peron B bruker mer krat. 3. Begge bruker en amme kraten. A B kontant art namik rikjon mg FYS-MEK 1110 18.0.015 1

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 Du ltter en kite me mae M oer en horiontal late me kontant art. Hi u bruker obbelt å tor art, å er rikjonkraten: 1. bare halparten å tor. en amme 3. obbelt å tor 4. ire ganger å tor rikjonkrat ahengig a beegeleretning men uahengig a art FYS-MEK 1110 18.0.015 13

G G G G ingen horiontal krat ingen rikjon,ma må krat kite orblir i ro tatik rikjon:, ma tørre krat kite begnner å kli når:, ma kite klir namik rikjon: akelerajon kontant art kite bremer 0 kite i ro kite beeger eg FYS-MEK 1110 18.0.015 14

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 Du trekker en kite me mae M oer en horiontal late me krat, og kiten beeger eg me kontant art. Hi u trekker me en amme kraten på en kite me mae M om tår i ro på en amme oerlaten, å il enne =? M M 1. orbli i ro. akelerere inntil arten når 0.5 3. beeger eg me kontant art 4. ingen a e oennente FYS-MEK 1110 18.0.015 15

Du trekker en kite me mae M oer en horiontal late me krat, og kiten beeger eg me kontant art. G kontant art akelerajon null Mg Mg F F G 0 0 Hi u trekker me en amme kraten på en kite me mae M om tår i ro på en amme oerlaten, å il enne... or å beege kiten må ære:, ma F G 0 Mg tatik og namik rikjonkoeiienter:, ma Mg Mg kite orblir i ro. FYS-MEK 1110 18.0.015 16

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 1. en lille. en tore 3. begge klir amtiig FYS-MEK 1110 18.0.015 17

Ekempel: bok på kråplan: hor tor må inkelen ære or at boken klir? ri-legeme iagram: kontaktkreter: normalkrat rikjonkrat langtrekkene krat: graitajon G i antar at boken ikke klir. F et G i elger aken lang planen. ma 0 retning: G mg co( ) ma 0 mg co() retning: G mgin( ) ma 0 mgin() må inkel: G in() er må rikjon er må tor inkel: G in() er tor rikjon er (or) tor betingele or at boken ikke klir: mgin( ) mg co( ) tan( ) et er lett å måle FYS-MEK 1110 18.0.015 18

http://pingo.upb.e/ acce number: 8178 Du trekker en kite på en horiontal oerlate me kontant hatighet. Det er rikjon mellom kiten og oerlaten ( > 0). Er et bere å trekke horiontal eller me en inkel? 1. bere horiontal. bere me en inkel 3. et piller ingen rolle FYS-MEK 1110 18.0.015 19

graitajon G = mg normalkrat norraget namik rikjon = G ingen beegele i ertikal retning: in( ) mg 0 kontant hatighet i ertikal retning: co( ) 0 co() co( ) in( ) mg mg co( ) in( ) inn ektremeri: mg in( ) co( ) co( ) in( ) 0 tan() FYS-MEK 1110 18.0.015 0

[] [] [] eller plot unkjon mg co( ) in( ) i Matlab eller Pthon = 0.1 = 0.4 = 0.7 her brukte jeg m = 10 kg ille reultatet ære orkjellig or en annen mae? tan() FYS-MEK 1110 18.0.015 1

Ekempel: En bil kjører me kontant art gjennom en ing me kureraiu R. ingen beegele i z retning: mg ma 0 mg z bilen kjører me kontant art i retning: D ma 0 Frikjon ra eien er kraten om akelererer bilen remoer i retning. For å hole arten kontant må remriene rikjon kompenere lutmottanen D. D or å ta ingen trenger bilen entripetalakelerajonen: a R Frikjon ra eien er kraten om akelererer bilen run ingen: ma m R betingele or at bilen ikke klir: m R mg gr uahengig a maen til bilen FYS-MEK 1110 18.0.015

Du kjører bil gjennom en inge me raiu R = 100 m. I tørre orhol er en tatike rikjonkoeiienten mellom ekk og eien = 0.7. Hor ort kan u kjøre gjennom ingen? gr 0.7 9.81m/ 100 m 6. m/ 94.3 km/h Ha hi eien er åt og rikjonkoeiienten reuert til = 0.4? gr 0.49.81m/ 100 m 19.8 m/ 71.3 km/h FYS-MEK 1110 18.0.015 3