Veiledning til oppstartsprøve



Like dokumenter
Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Veiledning til Kartlegging 1

Veiledning til Kartlegging 2

Veiledning til oppstartprøve

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Veiledning til kartlegging 1

Veiledning til kartlegging 2

Om kartlegging og vurdering

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartleggingsprøve 2. Bokmål

KONSONANTFORBINDELSER

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Veiledning til kartlegging 1

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

SOL systematisk observasjon av lesing

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Språkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen

Veileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseferdigheter med «Tempolex bedre lesing»

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Mal for vurderingsbidrag

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Eksempelsider for kartleggingsprøver i regning på 1. trinn

Dagsorden for leseplanleggingsmøte

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Årsplanen gir et forslag til planlegging av skoleåret med gjennomgang av to bokstaver i uka. Planen må tilpasses skolens ferier.

Årsplan i Norsk 2. trinn

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

BLENDED LEARNING I NORSKFAGET - BEGYNNEROPPLÆRING I LESING OG SKRIVING. Bruk av digitale verktøy. Tradisjonell undervisning

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Årsplan i norsk 1.klasse,

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Årsplan i Norsk 2. trinn

Dikt av norske forfattere Lærerveiledning Innhold:

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Periodeplan. Mål for faget (i relasjon til Kunnskapsløftet): Lytte og tale

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Årsplan i norsk for 3.trinn, skoleåret 2013/2014. basert på læreverket Agora fra Gyldendal forlag.

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Fagplan i norsk 1. trinn

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Veiledning for bruk av bokstavklossene

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Ord Lærerveiledning Del 5: Forslag til arbeid med A a. Cappelen Damm.

NORSK 1.periode Ukene 34-40

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

God begynneropplæring i lesing

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Rettleiing til Kartlegging 1

God leseutvikling av Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

Transkript:

Kari Kolbjørnsen Bjerke Veiledning til oppstartsprøve Bokmål

Introduksjon Elevene har nå gått ett år på skolen. Noen har knekt lesekoden, og er på god vei over til et ortografisk lesenivå, mens andre strever med å skille bokstavene fra hverandre. I kartleggingsmateriellet til Salto ønsker vi at du skal få få et sammensatt bilde av hvilke ferdigheter elevene har i lesing og skriving når de begynner på skolen, slik at du kan bygge videre på disse fra første stund. Oppstartsprøven kartlegger elevenes kjennskap til bokstavene, hvorvidt de kan lese og forstå korte ord og setninger. Prøven gir en pekepinn til hvilket lesenivå det kan være hensiktsmessig å begynne på for den enkelte elev. Den inneholder også konkrete forslag til hvordan du kan hjelpe eleven videre i utviklingen. I all kartlegging er målet å fremme læring og utvikling. Et kartleggingsverktøy vil aldri kunne gi et helhetlig bilde av elevens lese- og skriveferdigheter. Informasjonen kartleggingen gir, bør alltid suppleres med lærerens observasjoner i andre situasjoner og bakgrunnsinformasjon fra foresatte om for eksempel elevens syn og hørsel. Gjennomføring Kartleggingen ved skolestart er en kvalitativ kartlegging, med en individuell del og en gruppedel. Den individuelle delen (del 1) skal eleven gjøre på tomannshånd med læreren. Den individuelle delen består av en lesetekst som eleven skal lese. Eleven skal ikke hjelpes underveis. Du skal kun gi instruksjoner og gjøre eventuelle notater om elevens leseatferd. Den individuelle delen tar ca. 5 10 minutter å gjennomføre per. elev, avhengig av elevens leseferdigheter. Vi foreslår at gruppedelen (del 2) gjennomføres i en liten gruppe, slik at du har mulighet til å følge med på om elevene har forstått oppgaven, og bistå hvis det ikke er tilfelle. Bruk god tid på å forklare oppgavene. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva som skal gjøres. Elevene bør oppfordres til å prøve å svare på oppgavene selv om de er i tvil. Gruppedelen tar ca. 30 40 minutter å gjennomføre. Ikke alle elevene kan lese når de begynner i 2. trinn, men i løpet av 2. trinn er det forventet at de aller fleste elever har knekt lesekoden. En kartlegging vil hjelpe læreren med å tilrettelegge lese- og skriveopplæringen på best mulig måte så tidlig i skoleåret som mulig. Med denne bakgrunnen har prøven «OBS-grenser» innenfor bokstavkunnskap og avkoding. OBS-grensene angir andelen av oppgaver det er forventet at elevene normalt vil klare når de begynner i 2. trinn. Eksempeloppgavene skal ikke medregnes i totalsummen. Vi anbefaler at du registrerer resultatene fra prøven med Salto Smart Vurdering. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker registreringsskjemaet som hører til denne veiledningen. Eksempeloppgavene skal ikke medregnes i totalsummen. På side 10 i denne veiledningen finner du en konkret vurderingsveiledning innenfor prøvens fem hovedområder: Fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap, skriving, avkoding og leseforståelse. 2

Veiledning for gjennomføring Del 1 Individuell del I denne delen skal elevene lese en lesetekst høyt for deg individuelt. Leseteksten er delt inn i de tre lesenivåene i Salto: stjerne, måne og sol. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte, lydrette setninger. -teksten kartlegger om eleven kan lese korte og enkle setninger med enkelte ikke-lydrette ord. -teksten kartlegger om eleven kan lese lengre setninger med flere ikke-lydrette ord. Slik gjør du: Fortell elevene at de skal få lese en tekst om pirater. Hva er en pirat? Hva gjør pirater? Be eleven se på illustrasjonene på sidene. Hva ser du på illustrasjonene? Hva tror du teksten kommer til å handle om? Nå vil jeg at du skal lese teksten for meg. Hvis det er noen ord du syns er vanskelige å lese, leser du det du tror står der. Les rolig, en setning av gangen. Begynn med -teksten. Dersom eleven strever med å huske lydene, gjetter hva det står eller bruker mye krefter, stopper du etter det siste ordet på nivået. Dersom eleven fint klarer å lese setningene, går du videre til neste nivå. Når eleven har lest nedenfor. -teksten, stiller du spørsmålene Spørsmål etter lesing: Hvem handler teksten om? Hva ser Pedro på? Hvorfor er han spent, tror du? Se og hør etter: Eventuelle feil som elevene gjør, gir deg verdifull informasjon om elevenes lese- og skriveferdigheter, og hvordan du kan hjelpe eleven videre. Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/hun leser. -teksten: Hør etter om eleven raskt identifiserer bokstavene og lydene som hører til, om eleven tydelig uttaler lydene til bokstavene og enkelt trekker dem sammen, eller om eleven gjetter, nøler eller sier bokstavene inne i seg før han/hun trekker dem sammen. Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/ hun leser. -teksten: Hør etter om eleven leser og uttaler alle bokstavene i ordet tydelig. Usikre lesere utelater gjerne enkelte bokstaver eller uttaler ord eller bokstaver de er usikre på, utydelig. Legg også merke til hvor fort eleven leser. Lyderer eleven alle ord eller leser han/hun enkelte av ordene som helord, uten å lydere (for eksempel hun, er, der). Høres det ut som eleven forstår det han/hun leser ut ifra tonefall og bruk av skilletegn? Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/hun leser. -teksten: Denne teksten har flere ord som kan være utfordrende å lese (for eksempel mannskapet, plutselig, bramseil). Legg merke til om eleven stopper opp ved disse ordene. Leser eleven deler av eller hele ordet flere ganger, eller leser han/hun ordene uten å lydere i det hele tatt? Legg merke til om eleven bruker illustrasjonene som støtte for å foregripe tekstens innhold og søke mening mens han/hun leser. Hvem er Mirabell? Hva heter kapteinen på skuta? Hvor skal piratene? Hvorfor er Pedro spent, tror du? Hvorfor smiler Kaptein Krutt? Hvem er Mirabell? Hva skal piratene? Hvor går piratene i land? Hvordan vet kapteinen hvor skatten er? Hva skjer når de åpner kista? Hva tror du skjer videre? Vi anbefaler at du bruker Salto Smart Vurdering mens eleven leser. Dersom du ikke ønsker dette, anbefaler vi at du bruker noteringsskjemaet som hører til denne lærerveiledningen. 3

Del 2 Gruppedel Prøveområde 1: Fonologisk bevissthet Oppgave 1: Lydsyntese Del 2 hvorvidt eleven mestrer å 1 Sett kryss på ordet du hører. trekke sammen lyder og koble disse til et ord. I oppgaven skal eleven sette kryss på det bildet som hører til de lydene læreren sier. For å sikre at eleven klarer å skille lydene fra hverandre, er det lagt vekt på å presentere ord som har visse lydlige fellestrekk med de ordene læreren Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 4 uttaler. OBS-grense: 4 av 7 oppgaver. Eksempeloppgaven skal ikke medregnes i totalsummen. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du tre bilder; et bål, en nål og en trådsnelle. Nå skal jeg si ett av ordene sakte, og så skal du sette kryss på det ordet du hører. Nå sier jeg: /n-å-l/. Pass på at du uttaler bokstavenes lyd, og at du uttaler hver lyd for seg med ca. 1 sekunds mellomrom. Hvilket av ordene var det jeg sa? Riktig, det var nål. Da setter vi kryss på nåla. Så sier du: I de neste oppgavene sier jeg ikke svaret. Da skal du krysse av på de bildene du tror er riktige. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du bilder av et lam, en kam og en lampe. Sett kryss på ordet du hører nå: /l-a-m/». Oppgaver: Eksempel: bål, nål, trådsnelle lam, kam, lampe gris, is, gryte kåpe, sopp, såpe veske, fly, flaske kamel, kamera, karamell papegøye, paraply, fly /n-å-l/ /l-a-m/ /g-r-i-s/ /s-å-p-e/ /f-l-a-s-k-e/ /k-a-m-e-r-a/ /p-a-r-a-p-l-y/ Prøveområde 2: Bokstavkunnskap Oppgave 2: Stor og liten bokstav 2 Sett ring rundt bokstaven som hører til. Å e a o å æ D b g p d t P d q b p g T v l t f k K x k v y h N u m w n h F v f g d t V u w k f v Ø o æ å ø e G k p g o q B p b d q æ Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 5 hvorvidt eleven kan koble enkelte store og små bokstaver sammen. Bokstavene som er valgt ut, er bokstaver som ble gjennomgått sent på året i 1. trinn, og bokstaver som kan være lydlike eller formlike. Bokstavene som skal gjennomgås er D, P, T, K, N, F, V, Ø, G, B. OBS-grense: 7 av 10 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du en kolonne med store bokstaver og en kolonne med små bokstaver. I den første kolonnen står det en stor bokstav. Det er bokstaven Å. Hvilken av de små bokstavene er bokstaven å? Pek på den lille å-bokstaven mens du sier: Riktig, det er dette som er den lille å-bokstaven. Da setter vi ring rundt den. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du en annen stor bokstav. Sett ring rundt den lille bokstaven som hører til. Oppgave 3: Koble første lyd og bokstav 3 Sett ring rundt første bokstav. b t o i n n u m w d p q f t v f æ j m g a g u k å l v Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 6 k u o n g p æ v r r å f l q n ø u om eleven mestrer å identifisere første lyd i et ord og deretter gjenkjenne hvilken bokstav som hører til. Bokstavalternativene som er valgt har bokstavlyder og former som kan være vanskelig å skille fra hverandre. Lydene/ bokstavene i oppgaven er /d/, /k/, /å/, /j/, /n/, /f/, /g/, /r/, /ø/, /v/. OBS-grense: 7 av 10 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du et bilde av en mus. Hvilken lyd er først i ordet mus? Riktig, det er /m/. Da setter vi ring rundt bokstaven M. La elevene se hvilken bokstav du setter ring rundt. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du en drage. Sett ring rundt den bokstaven som hører til lyden som kommer først i drage. 4

Prøveområde 3: Skriving Oppgave 4: Skrive ord 4 om eleven kan skrive ord som hører til et bilde. Ordene som er valgt i oppgaven er lydrette, men har enkelte konsonantforbindelser som kan være vanskelige å få med seg. Ordene som skal skrives, er såpe, hest, pære, flaske, lampe, krone, traktor og paraply. OBS-grense: 4 av 8 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her ser du et bilde av en rose. Skriv ordet rose på linja ved siden av. Vis elevene hvordan du skriver ordet rose på linja. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du et bilde av en såpe. Skriv ordet såpe på linja ved siden av. Er du usikker på hvordan ordet skrives, skriver du de lydene du hører i ordet, eller slik du tror det skal skrives. Prøveområde 4: Avkoding Oppgave 5: Lese ord 5 Skriv ordene. Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 7 Les ordet og sett kryss. flagg flakse flaske fikse røver øver rød rødmer rappe tripp trapp slapp rød grøt blør brød krage krabbe krybbe tabbe vask vest veps svøpe kurs krus grus kreps om eleven mestrer å lese et ord og finne det igjen blant tre andre ord som har visuelle likheter med ordet. Ordene som skal gjenkjennes er røver, trapp, brød, krabbe, veps, krus, gris og skrue. OBSgrense: 5 av 8 oppgaver. grus gips rips gris Slik gjør du: Pek på første skrue skur skure krus oppgave og si: Her ser du Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 8 bilde av en flaske. Nå skal vi sette kryss på det ordet der det står flaske. Vis elevene hvordan du leser ord for ord bortover: Vi begynner med det første ordet: flagg, flakse, flaske Ja, der stod det flaske. Da setter vi kryss på det ordet. Led elevene gjennom resten av deloppgavene, uten å si svaret. For eksempel: Her ser du bilde av en røver. Les ordene og sett kryss på ordet der det står røver. 6 Les ordene og sett kryss. fisk tiger hund fugl maur elefant edderkopp Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 9 Oppgave 6: Lese ord om eleven mestrer å lese et ord og koble det til riktig bilde. Enkelte av ordene er lydrette, mens de fleste ordene er ikke-lydrette. Ordene som skal leses er tiger, hund, maur, elefant, fugl og edderkopp. OBS-grense: 3 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på den skraverte oppgaven og si: Her ser du at det står et ord. Hvilket ord er det? Riktig, det er fisk. Da setter vi kryss på bildet av fisken i tabellen. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige. Prøveområde 5: Leseforståelse Oppgave 7: Lese setninger 7 Les setningene og sett strek. Pedro smiler. Skuta heter Mirabell. Papegøyen heter Ara. om eleven kan koble enkle setninger til bilder. OBSgrense: 2 av 6 oppgaver. Det er rotter på skuta. Ara kan snakke. Slik gjør du: Pek på første Piratene ser Myriadene i det fjerne. Kaptein Krutt vil finne en skatt. oppgave og si: Her står det en setning. Hva står det på setningen? Riktig, det står «Pedro smiler». På hvilket bilde ser vi at Pedro smiler? Riktig, det er dette bildet. Da Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 10 setter vi en strek fra setningen til bildet. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige. 5

ARA Oppgave 8: Lese og fullføre setninger 8 Les og fullfør setningene. Pedro er en... pølse flue pirat Pedro ser en... rotte liten anker Skuta har et... anker tre pirat Papegøyen heter... rar ratt Ara Kaptein Krutt har en... skip papegøye pirat Mirabell er navnet på... katten skatten skuta Kaptein Krutt leter etter en... skatt gammel gull om elevene kan lese setninger og fullføre dem ved å velge et ord fra en liste. Svaralternativene har visse visuelle eller semantiske likheter. OBS-grense: 2 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på første oppgave og si: Her står begynnelsen av en setning. Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 11 Hva står det? Riktig, det står «Pedro er en». Så står det tre ord vi kan velge for å avslutte setningen. Pedro er en pølse, Pedro er en flue eller Pedro er en pirat. Hvilket ord er riktig? Det er Pedro er en pirat. Da setter vi kryss på ordet pirat. La elevene gjøre resten av oppgavene i eget tempo. Gå videre når alle elevene er ferdige. Oppgave 9: Lese tekst 9 Les teksten. Her er piraten Pedro. Sett kryss på: 1. Støvelen som er ødelagt 2. Lappen over øyet 3. Ankeret på armen 4. Papegøyen som heter Ara 5. Den største rotta 6. Fingeren som har blitt kappet av om elevene kan lese setninger og vise at de forstår hva som står der ved å sette kryss på ulike steder. OBS-grense: 2 av 6 oppgaver. Slik gjør du: Pek på opp gaven og si: Her ser dere et bilde og litt tekst. Du skal nå lese teksten på egenhånd og gjøre det som står der. Er du Oppgavene på disse sidene skal gjøres på skolen sammen med lærer. 12 usikker på hva som står der, gjør du det du tror du skal gjøre. La elevene gjøre oppgavene i sitt eget tempo. Gå videre etter 10 minutter. 6

Vurderingsveiledning Fonologisk bevissthet De fleste elevene som begynner i 2. trinn har utviklet en god fonologisk bevissthet. Derfor er det bare tatt med en oppgave som kartlegger elevenes evne til å trekke samme lyder. Likevel kan enkelte elever ha gjort feil. Elevene kan ha misforstått oppgaven, gjettet eller forvekslet ord som er lydlike (lam/kam) eller har en innholdsmessig relasjon til oppgaveordet (nål/trådsnelle). Elever som strever med å trekke sammen lyder har behov for å trene systematisk med å lytte ut lyder og å skille disse fra hverandre. Et eksempel på dette kan være arbeid med minimale par der første lyd, midtlyd og siste lyd i et ord byttes ut med andre lyder. I Salto er det lagt opp til et systematisk arbeid med aktiviteter som trener elevenes fonologiske bevissthet. Til hvert kapittel er det forslag til språkleker, der elevene får mulighet til å trene fonologisk bevissthet. Språklekene står forklart bakerst i Lærerens bok 2. Vi anbefaler at du på trinn 3 i Saltos lesemetodikk legger vekt på å lytte ut lydene først, sist og midt i ordet, og å lytte ut alle lydene i ord. I tillegg er det viktig at du stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Et eksempel på dette kan være arbeid med minimale par der første lyd, midtlyd og siste lyd i et ord byttes ut med andre lyder. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder, bokstaver og ord for å kunne lytte ut ordenes fram-, midt- og utlyd, og å lytte ut alle lydene i ord. Dersom det er elever som tydelig strever med disse oppgavene, bør deres fonologiske bevissthet kartlegges nærmere. For ytterligere kartlegging henviser vi til for eksempel Ringeriksmateriellet (Lyster & Tingleff, 2002) eller IL-basis (Frost & Nilsen, 2000). For at eleven skal ha nytte av opplæringen videre, og komme raskt i gang med avkodingsarbeidet, er det avgjørende at du gjør en kartlegging av hvilke bokstaver eleven er usikker på, for eksempel ved å bruke bokstavregistreringsskjemaet på Lærerrommet. Vi anbefaler at eleven får mulighet til å øve på forbindelsen mellom lyd og bokstav med disse bokstavene på flere måter, og ved å ta ibruk flere sanser. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Ta gjerne utgangspunkt i enkelte ord i teksten, klipp opp bokstavene i ordene og øv på å bygge og lese mindre ord med disse bokstavene. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du øve på å koble bokstav og lyd ved å trekke ut bilder og bokstaver, pusle sammen bokstaver til ord eller lage spill som for eksempel Memory eller Bingo. For elever som viser god bokstavkunnskap vil det være hensiktsmessig å bevisstgjøre dem på at enkelte lyder i språket vårt skrives på ulike måter, som for eksempel doble konsonanter, sammensatte grafemer (ng, skj) og diftonger. Skriving Elevenes skriveferdigheter kan gi oss mye informasjon om hvor langt de er kommet i leseutviklingen. I vurderingen av selve bokstavene som er skrevet, er det først og fremst sentralt å se om det er de riktige bokstavene som står der. Er alle bokstavene er med, eller om eleven har brukt bokstavenes navn, for eksempel i såpe (sp), og om enkelte av bokstavene er skrevet speilvendt. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, gir det også en verdifull informasjon til læreren om at eleven kan koble bokstav og lyd, men at han/hun ikke har automatisert skrivingen av bokstavene. Dersom eleven har speilvendt enkelte bokstaver, skal oppgaven registreres som feil. Det er også verdt å merke seg om eleven skriver med store og/eller små bokstaver, om bokstavene er like høye, og om de står på linjen. For elever som viser god fonologisk bevissthet vil det være hensiktsmessig å utfordre dem til å lytte ut og trekke sammen lyder med lange ord, og lage nye ord ved å ta bort og legge til for- og endestavelser. Bokstavkunnskap I løpet av 1. trinn vil mange elever ha lært de fleste bokstavene, men ikke alle. Det kan være flere årsaker til feil i oppgavene som omhandler elevenes bokstavkunnskap. Eleven kan ha misforstått oppgaven, gjettet, eller forvekslet bokstaver. Feil i disse oppgavene tyder på at eleven ikke har autoamtisert forbindelsen mellom språklyd og bokstav. For å la elevene videreutvikle skriveferdighetene sine, anbefaler vi at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. I Arbeidsboka vil elevene få trening i å skrive enkle, lydrette ord med få bokstaver, og med Saltos Smarte Tavle kan du la elevene spore bokstaver og skrive bokstaver og ord til bilder fra bildebanken i Tavlerommet. På Lærerrommet til Salto 1 finner du også egne skrivetreningsark til hver bokstav. Å forsterke leseaktivitetene med korte, skriftlige aktiviteter vil være nyttig. Du finner forslag til slike skriveaktiviteter i Lærerens bok. Mange elever vil ha nytte av å få eksperimentere med skrift både for hånd og på datamaskin. Det er avgjørende at du setter av tid til å leke med skrift, å ufarliggjøre det å skrive, og å oppmuntre elevene til å skrive lydene elevene hører, for at slike aktiviteter skal være stimulerende. 7

For elever som har gode skriveferdigheter, er det hensiktsmessig å gi dem utfordrende og meningsfulle skriveoppgaver. I Lærerens bok finner du forslag til skriveaktiviteter som kan gi mer utfordringer. Mange elever vil ha utbytte av å bruke datamaskin til å skrive tekster. Avkoding Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger hvorvidt elevene kan bokstavene og har forstått og mestrer lyderingsprinsippet. Ved feil i oppgave 5 kan eleven ha blandet enkelte av ordene, enten fordi han/hun har gjettet og ikke bruker lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller fordi han/hun har vært unøyaktig i lesingen. Vi anbefaler at du på trinn 2 og 3 i Saltos lesemetodikk tydelig modellerer lyderingsprinsippet og at du stadig tydeliggjør forbindelsen mellom språklyd og bokstav. Å tydeliggjøre og eksperimentere med å trekke lyder sammen og ta dem fra hverandre, bør stå helt sentralt i arbeidet med leseaktivtetene i elevboka. Elevene bør få mulighet til å øve på forbindelsen mellom lyd og bokstav på flere måter, fortrinnsvis med bokstaver de er trygge på. Dette kan for eksempel gjøres ved å la elevene «bygge» ord med bokstavbrikker eller magnetbokstaver, skrive ord i lydhus, eller ved at de får korte, lekpregede skriveoppgaver. Det kan være hensiktsmessig å øve med lydrette to- og trelydsord i begynnelsen. På Lærerrommet finner du arbeidsark med bokstavbrikker og forslag til aktiviteter som trener lydering. Med Saltos Smarte Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet og trekke ut bilder, bokstaver og ord i Tavlerommet, og øve på å skrive, lese eller pusle ord. Du kan også eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). For elever som har gode avkodingsferdigheter er det hensiktsmessig å rette fokus mot ordenes form, for eksempel ved å fokusere på uttale og automatisering av både høyfrekvente småord (jeg, det, ikke, er), ord med konsonantforbindelser (dr, pl, skr) og sammensatte grafemer (kj, sk, ng). I tillegg kan du gjøre elevene oppmerksomme på enkle regler for skriving av ikkelydrette ord, for eksempel ord som skrives med o for å, e for æ, osv. På trinn 4 kan disse elevene med fordel øve på å lese teksten med et normalt lesetempo og hensiktsmessig tonefall. lesing. Vi anbefaler at du stopper opp etter hver setning og snakker om hva ordene og setningen betyr, og kobler dette mot illustrasjonene. Bruk gjerne ordforklaringene i Ordbanken i Lærerens bok som utgangspunkt for samtale. Gi rom for at elevene kan komme med spørsmål og synspunkter rundt det de har lest. Med Salto Smart Tavle kan du bruke bildebanken i Tavlerommet. Her kan du trekke ut bilder og bokstaver, og øve på å koble ord, setninger og bilder og på å skrive ord og setninger etter mønster, for eksempel: «Pedro er». Du kan også eksperimentere med å lage ord med minimale par (mil, pil, bil, sil). Leseforståelse er en ferdighet som stadig kan videreutvikles. For elever som viser god leseforståelse, anbefaler vi at du både før, under og etter lesing gir elevene mulighet for å besvare spørsmål som går utover teksten og inn i elevens indre, såkalte autentiske spørsmål. Vi anbefaler at du også gir eleven rom for å reflektere over det han/har lest, sammen med andre, men også hvilke strategier de brukte for å forstå og få oversikt over teksten. Eleven bør også få mulighet til å stille spørsmål knyttet til det han/hun har lest. Lesenivå Dersom du benytter deg av Salto Smart Vurdering, vil anbefaling til lesenivå komme i rapporten til hver enkelt elev. Her gir vi forslag til lesenivåene elevene kan begynne på i elevboka. Forslagene er basert på hva elevene har fått til i de ulike delområdene i kartleggingen. Til syvende og sist er det du som lærer som må foreta en vurdering av hvilket lesenivå du tror vil passe eleven, basert på kartleggingen og det du ellers vet om elevens ferdigheter. Vi anbefaler at elevene starter på det lesenivået kartleggingsresultatene viser, og at lesenivået justeres om nødvendig. - nivå: Eleven trekker sammen enkelte lyder til ord og gjenkjenner og skriver enkelte bokstaver. Eleven lyderer eller kjenner igjen enkelte ord som ordbilder. Eleven kan ha en god fonologisk bevissthet, men viser mangelfull bokstavkunnskap og er svært usikker på lyderingsprinsippet. -nivå: Eleven viser en god fonologisk bevissthet og kjenner til de fleste bokstavene. Eleven lyderer lydrette ord med sikkerhet, men bruker mye krefter på avkodingen. Leseforståelse Oppgavene i dette hovedområdet kartlegger hvorvidt elevene forstår det de leser i teksten. Ved feil i oppgavene kan eleven ha gjettet og ikke brukt lyderingsprinsippet for å finne riktig svaralternativ, eller har vært unøyaktig i lesingen. -nivå. Eleven viser god fonologisk bevissthet, kan alle de små og store bokstavene og mestrer lesing av både lydrette og ikke-lydrette ord med sikkerhet. Eleven har flere ortografiske ordbilder, og veksler mellom lydering og ortografisk lesing som avkodingsstrategi. Eleven leser i et hensiktsmessig tempo og bruker tonefallet for å få fram budskapet i teksten. For å trene leseforståelse anbefaler vi at du bruker god tid på illustrasjonene og å spå om tekstene før og under 8

Registreringsskjema Navn Fon. bev. 1 (4/6) Bokstavkunnsk. Skriving Avkoding Leseforståelse 2 7/10 3 7/10 Sum 4 4/8 5 5/8 6 3/6 Sum 7 2/6 8 2/6 9 2/6 Sum 9

Noteringsskjema, Oppstartsprøve Elevens navn: Dato: Eleven leser teksten høyt. Noter eller marker ord som eventuelt leses feil i teksten, og hvordan de leses. Noter også andre relevante opplysninger om lesesituasjonen, som for eksempel om eleven bruker fingeren som støtte, eller virker usikker og nølende. Del 1 Pedro ser på havet. Han er spent. Seilene blafrer i vinden. Mirabell glir gjennom bølgene. Hun er havets dronning. Land i sikte, roper piraten Pedro. Kaptein Krutt smiler. Der borte er Myriadene. Snart er skatten hans! Kan eleven bokstavene og lydene? Trekker eleven lydene sammen? Uttaler eleven alle bokstavene i ordene? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inne i seg først? Leser eleven noen helord? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: Les for læreren din. 2 Trekker eleven lydene sammen? Leser eleven noen helord? Uttaler eleven alle bokstavene? Leser eleven uten å gjette eller nøle? Leser eleven uten å lese inne i seg først? Kommentarer: Mirabell holder en stø kurs mot land og glir lydløst inn til kaia. Kaptein Krutt og mannskapet går med raske skritt. De går gjennom byen, oppover mot klippene. Følg meg, sier kapteinen. Her er det, sier han plutselig. Piratene tar fram spadene. De graver til hendene verker og svetten siler. Spadene treffer noe hardt i jorda. Kaptein Krutt gnir seg i hendene mens piratene dirker opp låsen på kista. Denne gangen skal skatten bli hans! Splitte mine bramseil! Kaptein Krutt freser idet han kikker ned i kista. Kista er tom. Uttaler eleven alle bokstavene? Leser eleven uten å lydere noen ord eller deler av ord? Leser eleven noen helord? Leser eleven i et passende tempo? Leser eleven med tonefall? Har eleven forstått teksten? Kommentarer: Les for læreren din. 3 10