Forskningsnytt. Hvorfor forske på skatt? 2. Forskningssenterer etablert og. prosjekter påbegynt 3. Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4

1 Forskningsnytt Nr 1: 2013 Hvorfor forske på skatt? 2 Forskningssenterer etablert og prosjekter påbegynt 3 Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4 Kjennetegn ved brukere av frivillig retting 5 Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet? 6 Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge? 7 Hva har internasjonal skatteforskning funnet? 8 Flere masteroppgaver om skatt 10 Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter 11 Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg 14 Lang liste med ønskede problemstillinger 15 Forskningsnytt skal gi en oversikt over det som skjer av forskning relatert til skatt og avgift i Norge. Redaktør: Ole Ekhaugen Fagansvarlig: Marcus Zackrisson

2 Hvorfor forske på skatt? Skattedirektør Hans Christian Holte Direktør regionavdelingen Øivind Strømme Samfunnet trenger en effektiv skatteetat for at folk skal være villige til å betale skatt og for å finansiere offentlig tjenester. Skatteetaten trenger stadig ny kunnskap om skatt og etterlevelse. - Skatteetaten skal foreta beslutninger basert på god kunnskap, og kontinuerlig forbedre hvordan vi jobber. Derfor trenger vi mer forskning på hvordan skattesystemet og skatteforvaltningen fungerer. Vi skal bruke ressurser på dette og vi skal endre våre metoder etter som vi lærer mer, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Tidligere forskning har hovedsakelig basert seg på de økonomiske virkningene av skatt, men i arbeidet for bedre etterlevelse er det avgjørende at vi har kunnskap om hvorfor noen velger å unndra, mens andre ikke gjør det. På den måten kan vi tilpasse oss og dermed jobbe mer i forkant. Skatteetaten skal legge til rette for at det blir interessant å forske på de problemstillingene som er relevante for oss. Det kan vi gjøre gjennom å gi tilgang til anonymiserte data og være en faglig diskusjonspartner. - Forskning skal også bidra til debatt, både gjennom interessante resultater og synspunkter fra sentrene ved NHH og UiO, sier Holte. Forskningsresultater skal brukes Forskningsrapportene skal ikke bli liggende i en skuff. Skatteetaten skal lære av både metodikken og resultatene fra forskning. - Skatteetaten skal bli bedre av forskningen og vi har flere konkrete tiltak for å sørge for at satsingen gir resultater. Vi skal for eksempel påvirke hvilke problemstillinger som prioriteres slik at det forskes på områder der vi trenger ny kunnskap. Vi skal involvere etaten i prosjekter slik at etaten også lærer av metodikken, og resultater fra forskning skal bli vurdert opptatt i den samlede virksomhetsplanen for regionene, sier direktør for regionavdelingen Øivind Strømme. og ut i fra flere metodologiske og teoretiske utgangspunkt, sier Strømme. Kjernen i satsningen er: Bygge forskningsmiljø Bygge et langsiktig, robust og flerfaglig forskningsmiljø som systematisk bygger kunnskap om skatt. Forskningsmiljøet vil samarbeide nært med Skatteetatens interne fagmiljøer, og de vil kunne trekke veksler på hverandres styrke. Et engasjert forskningsmiljø vil bidra i samfunnsdebatten, og øke sannsynligheten for at skatt og etterlevelse kommer høyere opp på den norske medieagendaen Produsere kunnskap Dette forskningsmiljøet kan på sikt bidra til å dekke Skatteetatens behov for kunnskap på våre kjerneområder, blant annet for å utvikle vår virksomhet, og forstå effekten av våre valg. Rekruttere Forskningsmiljøet vil utvikle nye generasjoner av spesialister innen skatt og skattesystemets virkemåte, i tillegg til å være en viktig kilde for rekruttering både i og utenfor Skatteetaten. Styrke omdømme Forskningsbasert kunnskap styrker etatens stilling og omdømme både som forvaltningsorgan og som arbeidsgiver. Formidle kunnskap En kritisk suksessfaktor er evnen Skatteetaten har til å sikre et mottaksapparat som integrerer forskningsresultat i etatens ordinære drift. Nyere forskning involverer etaten i større grad enn tidligere forskning. Etaten er for eksempel noen ganger med på å utforme spørsmål og gjennomføre eksperiment. Slik får etaten et større utbytte av forskningen enn å bare motta en rapport når prosjektet er ferdig. - Forskningen skal være et supplement til etatens egen kunnskapsproduksjon. Forskere har andre muligheter til å arbeide med langsiktig kunnskapsoppbygging enn vi har internt. Forskningsmiljøer kan i større grad arbeide flerfaglig

3 Forskningssenterer etablert og prosjekter påbegynt Professor Vidar Christensen Skatteforskning har fått et løft det siste året med etableringen av to sentere ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitet i Oslo (UiO), og flere påbegynte forskningsprosjekter. Norge hadde et verdensledende forskningsmiljø innenfor skatteunndragelser og etterlevelse på 1970-tallet men dette forskningsfeltet har gradvis vært i ferd med å forvitre. Skatteetaten begynte kartlegging av skatteforskning i 2010 og har etter det bestemt å satse på området. - En erkjennelse vi og forskningsmiljøet deler, er at det er altfor få forskere som ser på skatt. Før disse sentrene ble opprettet fantes det heller ingen hjem for slik forskning i Norge, slik det finnes i Sverige og Danmark, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Norwegian Center for Taxation er etablert ved NHH i samarbeid med Samfunn- og næringsforskning (SNF) med midler fra Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og egeninnsats fra NHH. Senteret ledes av professor Guttorm Schjelderup. Oslo Fiscal Studies ved UiO er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd og egeninnsats fra UiO, i samarbeid med Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Professor Vidar Christensen leder senteret. De to skatteforskningssentrene er en del av en ny og langsiktig satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer innen norsk og internasjonal skatteforskning. Totalt skal det brukes 104 millioner kroner over fem år på sentrene og Skattedirektoratet bidrar med 15 millioner kroner av dette. Fra økonomi til adferd Før var skatteforskning preget av økonomiske konsekvenser av skatt, mens nå er det et bredere fokus med for eksempel økt interesse for hvorfor noen unndrar skatt mens andre ikke. Skatt og etterlevelse har generelt fått økt interesse, spesielt i Europa, de siste årene. Den vanskelige økonomiske situasjonen til mange land har tydeliggjort behovet for et fungerende skattesystem med høy etterlevelse. Disse aspektene har særlig påvirket skatteforskningen: Den internasjonale handelen har økt og finansmarkedene har blitt mer internasjonalisert, dermed har kunnskap om dette har blitt viktigere. Det er blitt enklere og vanligere for selskap å skatteplanlegge med hjelp av forskjeller i ulike lands skattesystem Adferdsforskning har blitt viktigere og mer brukt, både adferdsøkonomi og psykologi. Adferdsforskning har lært oss at trussel er ikke den eneste vei for å endre adferd. Det finns andre måter å gjøre det på som kan være mer effektive. Mengden data og kapasiteten til å bearbeide den har blitt større Det har blitt en større bevissthet om kostnader i skatteadministrasjonene, hvilket gjør at de er interessert i ny kunnskap for å øke etterlevelsen. Forskningsprosjekter Kjennetegn ved de som benytter seg av frivillig retting (ferdig september 2012) AKU - Effektiviteten på forskjellige måter å kommunisere med skattytere som kan ha inntekter i utlandet (foreløpige resultater september, ferdig tidlig neste år) Anatomien av utenlandsk skatteunndragelse (fortsettelse av kjennetegnsstudien, starter i høst) Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge? (Antropologisk tilnærming, starter i høst)

4 Forskning Skatteforskning ekstra viktig i Norge Professor Guttorm Schjelderup - Norge er kjennetegnet ved at staten legger beslag på nesten halvparten av verdiskapningen. Da er det viktig å forstå hvordan skatter påvirker atferden og hvilke skatter som i minst mulig grad reduserer verdiskapningen, sier professor Guttorm Schjelderup. Han er leder for Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges Handelshøyskole og har disse betraktningene om skatteforskning: Norsk forskningspolitikk de siste årene har i stor grad vært rettet mot å bistå privat sektor. Norge har en stor offentlig sektor og det er en av grunnene til at det er behov for å forstå hvordan skattesystemet virker. Skattedirektoratet har forstått dette, men generelt sett er det alt for liten satsing på skatteøkonomiområdet i Norge. Vi mangler kunnskap om mye. Vi vet for eksempel ikke nok om virkningene av formuesskatten. I det siste har vi fått ny kunnskap som indikerer at skatten er mer treffsikker enn mange har hevdet. Men formuesskatten er uheldig fordi vi har et system med ulik verdsetting av for eksempel eiendom og innskudd i bank. Det er lett å endre, men politikerne ser ikke ut til å ville gjøre slike grep selv om norsk økonomi er tjent med det. De siste 10 år er verdensøkonomien blitt mer integrert og det som skjer ute har direkte virkning i Norge. Samtidig har de flernasjonale selskapene fått større betydning og vi vet de betaler mindre skatt enn nasjonale selskaper fordi de kan utnytte forskjeller i nasjonale skattesystemer. Dette skaper utfordringer som er viktige å løse slik at ikke kapitalbeskatningen blir en særskatt på nasjonalt eierskap. Nye områder Økonomer har i stadig større grad gått vekk fra tanken om at folk er rasjonelle fordi rasjonalitet er bare en av mange faktorer som påvirker handlinger. Adferdsøkonomi og eksperimenter er allerede viktig og vil fortsette å være viktig. Det å vite hva som motiverer folk til handlinger har implikasjoner for hvordan vi kommuniserer med skattyterne og også utformingen av skattesystemet. NHH har allerede en rekke samarbeidsprosjekter med Skatteetaten både når det gjelder atferd og studier på skatteunndragelse. Vi vil trolig se mer av dette i fortsettelsen. Norge er unikt i en internasjonal sammenheng fordi vi har så gode data. Symbiosen med forskerne er å få til datasett som kan svare på viktige spørsmål. Disse spørsmålene har ofte stor verdi for Skatteetaten og for samfunnet. Vi må huske på at Skatteetatens arbeid er nært knyttet opp til nasjonal velferd. Satt litt på spissen kan vi si at forskning som bedrer arbeidet til Skatteetaten også er bra for samfunnet.

5 Forskning Kjennetegn ved brukere av frivillig retting Skatteetaten ønsket å vite hvilke kjennetegn som karakteriserer skattytere som skjuler store inntekter og formuer i utlandet. NHH analyserte i 2012 etatens data om de som har benyttet seg av frivillig retting. Hensikten med prosjektet var å finne ut om det er mulig å gruppere skattyterne ut fra risikofaktorer slik at Skatteetaten kan sette inn riktig virkemiddel mot de ulike risikogruppene. Det ble gjennomført av professor Jonas Andersson, professor Jostein Lillestøl og postdoctor Bård Støve, alle tilknyttet Norwegian Center for Taxation ved NHH. Den viktigste delen av prosjektet var å evaluere tilgjengelige analysemetoder. Prosjektet ga en oversikt av de ulike statistiske metodene som eksisterer for slike analyser, samt vurdert styrker og svakheter ved de ulike metodene. Forskerne fikk tilgang til et anonymisert datasett med de omkring 600 skattyterne som hadde brukt frivillig retting og et tilfeldig utvalg av 300 000 personlige skattytere som kontrollgruppe. Studien bekrefter tidligere forskning: Menn unndrar mer enn kvinner, eldre unndrar mer enn unge, de som i eller nær en by unndrar mer enn de som bor i mindre sentrale strøk. Prosjektet konkluderer med at bruk av mer komplekse statistiske modeller gjør det mulig for Skatteetaten å foreta en bedre kontrollobjektutvelgelse. Logistisk regresjon og klassifikasjonstrær (C&RT) viste seg å være de mest lovende metodene. Den mest treffsikre metoden blant de som er undersøkt, er såkalte boosting trees, en metode som utnytter større deler av datamaterialet, også variabler som alene har liten betydning. 10/12 Rapport Report Kjennetegnsanalyser av skattytere som unndrar skatt ved å skjule formuer og inntekter i utlandet Jonas Andersson Jostein Lillestøl Bård Støve Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A S I n s t i t u t e f o r R e s e a r c h i n E c o n o m i c s a n d B u s i n e s s A d m i n i s t r a t i o n

6 Forskning Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet? Et forskningsprosjekt har denne våren brukt seks forskjellige informasjonsbrev for å måle effektiviteten ved forskjellige måter å kommunisere med skattytere som kan ha inntekter i utlandet. De seks brevene ble sendt i begynnelsen av april til skattytere som Skatteetaten hadde mottatt automatiske kontrolloppgaver fra utenlandske skatteadministrasjoner ( AKU-oppgaver ) for. Innenfor denne gruppa av skattytere har det vært trukket tilfeldig hvilket brev hver enkelt skattyter har mottatt. Planen er å se på hvordan skattyteres rapportering i selvangivelsen for 2012 avhenger av brevene de mottok. - Vi har ønsket å se på hva som motiverer skattytere til etterlevelse. Er det bare snevert økonomiske forhold som informasjon og frykt for kontroll og straffeskatt, eller er også forskjellige former for sosial motivasjon involvert, sier professor Erik Sørensen. Han har ledet forskergruppen på The Choice Lab, ved NHHs institutt for samfunnsøkonomi. Han og doktogradstipendiat Kristina Bott hospiterte hos Skatt vest i forbindelse med denne studien. I tillegg var også professorene Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden med på prosjektet. vil støtte kommunikasjonsarbeidet og forbedre rapporteringen i selvangivelsen. På kort sikt har reaksjonene fra mottakerne gjort at vi allerede fått avdekket noen kvalitetsproblemer med AKU-oppgavene. Tradisjonelt har økonomer nøyd seg med å studere data fra passiv observasjon, men de siste årene har en innsett at en ved såkalte felteksperimenter, hvor en intervenerer i vanlig interaksjoner på en kontrollert og randomisert måte, kan få svar på spørsmål som vanskelig kan belyses ved observasjonsdata. Dette er metoder som lenge har vært regnet for gullstandarden innenfor for eksempel medisin. I Danmark hadde de et prosjekt i 2007 og 2008 hvor noen skattytere ble trukket ut og informert om at deres selvangivelser ville bli kontrollert med 50 eller 100 prosents sannsynlighet - og de fant at rapporterte inntekter i noen grupper gikk kraftig opp. Flere land arbeider med liknende eksperimenter nå. I tillegg til grunnforskningsaspektet er det også viktig å få kunnskap som er tilpasset og relevant for norske kulturelle og institusjonelle forhold. Prosjektet vil være ferdige i løpet av 2014. - Vi tror at dette vil gi direkte og sikker kunnskap om hvordan informasjonsskriv kan utformes for å virke treffsikkert. Fordi vi ser på et ganske stort utvalg (ca 18 000 brev), håper vi også å kaste lys over hvordan dette kanskje varierer mellom forskjellige målgrupper. På sikt tror vi at dette er en form for forskning som

7 Forskning Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge? Prosjektet har en antropologisk tilnærming og er en del av et nordisk forskningsprosjekt som skal studere kulturelle betingelser for etterlevelse. Hypotesen er at etterlevelse er betinget av kulturelle forestillinger som legitimerer hvorfor det skal betales skatt - eller ikke. Hovedmålet for prosjektet er å fremskaffe systematisk kunnskap om hva som skaper skatteetterlevelse. Delmål for prosjektet: Hvilket ansvar og hvilke interesser mener bedriftene de er forpliktet til å ivareta, og hvilke konsekvenser får det for skattevurderingene? Betingelser og begrensninger for tillitsfullt samspill mellom Skatteetaten og bedrifter Gi et kunnskapsgrunnlag som Skatteetaten kan bruke for å utvikle sine interne prosesser. Aktørene som inngår i prosjektet er store internasjonale konsern hjemmehørende i Norge og Sentralskattekontoret for storbedrifter. Forskningsspørsmålene er: Hva gjør at konsernet velger å betale skatt i Norge? Hva betyr etterlevelse for konsernet og de ulike enhetene i den? Hvordan oppleves Skatteetatens rolle; som veileder eller som en kontrollør? Hvordan vurderer Skatteetaten det konsernene gjør? Når og hvordan kommuniseres dette? Hvilken rolle spiller profesjonelle eksterne rådgivere? Kort oppsummert vil prosjektet ta for seg de ledd i produksjonskjeden som til slutt frembringer en sum som blir regnet som korrekt skatt av alle parter, og samspillet mellom dem. Forskningen er basert på etnografisk metode, som er en blanding av intervjuer, dokumentanalyse og observasjon. Datainnsamlingen vil følge flyten i rutinene i det løpende skattearbeidet både i Skatteetaten og hos konsernene. Gjennom dette ønsker de å avdekke motivasjonen og historiene som fortelles om skatt. Prosjektet er unikt og nyskapende fordi det bruker en forskningstilnærming som ikke tidligere har vært anvendt til å studere skattlegging. Prosjektet vil være forskningsdrevet og det norske prosjektet vil ledes av forskere ved Handelshøyskolen BI og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). De norske forskerne er Benedicte Brøgger, professor ved BI. Hun er utdannet sosialantropolog, har gjort langvarige og krevende forskningsprosjekter om kultur og næringsvirksomhet i Sørøst Asia, på kinesiske familiebedrifter og bedriftsnettverk, og har 10 års erfaring med bedriftsutvikling i Norge. Gudrun Rudningen er forsker ved AFI og utdannet visuell antropolog fra Goldsmiths, London. Hun har 5 års erfaring med næringslivsforskning i Norge, med spesielt fokus på kunnskapsbedrifter og arbeid med ideer.

8 Forskning Hva har internasjonal skatteforskning funnet? Internasjonal forskning om skatt og etterlevelse har endret seg de siste årene. Perspektivet er utvidet fra risikoen for å bli oppdaget og konsekvensen ved å bli tatt, til også å inkludere skattyters indre motivasjon. Studenter fra Universitet i Bergen har kartlagt internasjonal forskning på skatt og etterlevelse for Skatteetaten. Oversikten viser hvor skatteforskning blir publisert, hvilke funn som er gjort, hvem som forsker på skatt og hvilke miljøer forskerne er tilknyttet. Kartleggingen er avgrenset til å se på etterlevelse (compliance). Den omfatter de siste tiårenes forskning på området skatt og etterlevelse, og bare forskning som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Fokuset i forskningen om skatt og etterlevelse de siste årene har endret seg. Tidligere forklarte man skattyters vilje til å betale skatt ut i fra hvordan skattyter vurderte risikoen for å bli oppdaget og konsekvensen ved å bli tatt. I dag har man utvidet perspektivet til å inkludere skattyters indre motivasjon. Mer enn 220 artikler fordelt på et hundretalls vitenskapelige tidsskrifter er identifisert. De tidsskriftene som har flest artikler på søkeordene i perioden 2003-2012, er oppsummert i tabellen. Alle disse er anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Tidsskrift Journal of Business Ethics Journal of Public Economics Journal of Economic Psychology The Accounting Review International Tax and Public Finance FinanzArchiv Law & Policy National Tax Journal En slik spredning av relevant forskning gjør det vanskelig å få en oversikt over ny forskning. For eksempel er de to innflytelsesrike nordiske studiene til Kleven m.fl. (2010) og Johannesen & Zucman (2013) publisert i henholdsvis Econometrica og American Economic Journal ikke med i tabellen. Én av grunnene til at skatte- og etterlevelsesforskning er spredd i så mange ulike tidsskrifter, er at den er flervitenskapelig og engasjerer både økonomer, psykologer, sosiologer og jurister. Siden abonnement på disse tidsskriftene er dyre, og full tilgang som regel bare finnes på universitetsbibliotek og andre forskningsinstitusjoner, er forskningen mindre tilgjengelig utenfor disse miljøene. Hvem forsker på skatt? De fleste artikkelforfatterne i kartleggingen har bare produsert en eller to artikler relatert til skatt, men det er noen skatteforskere som har gjort flere studier og som fortsatt er aktive. Nesten all forskning om skatt og etterlevelse tar utgangspunkt i Michael Allingham og Agnar Sandmos klassiske

artikkel fra 1972, hvor de beskriver skatteunndragelse som et resultat av skattyters oppfatning av risikoen for å bli oppdaget og nivået på straffereaksjonen. I Norge er Agnar Sandmo fortsatt aktiv som forsker. Han er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har senere videreutviklet modellen som han utviklet med Allingham, og har sett på hvordan den fungerer når man inkluderer andre variabler som for eksempel tredjepartsinformasjon og ufullstendig informasjon. Andre norske forskere som har vært aktive innen feltet skatt og etterlevelse er blant annet Professor Guttorm Schjeldrup ved NHH og Annette Alstadsæter ved Universitetet i Oslo. Ved Norsk senter for Skatteforskning (Norwegian Center for Taxation, NoCeT) ved NHH finnes det flere PhD kandidater og andre yngre forskere som nok kommer til å bli fremragende skatteforskere. Hvor forsker man på skatt? Det finnes mye forskning i andre land som er meget relevant for Norge og Skatteetaten, men kartleggingen viser at det er få miljøer som har spesialisert seg på området. De forskerne vi har identifisert finner man på en rekke forskjellige institusjoner og universitet, men det er noen forskningsmiljøer som utmerker seg med å ha flere forskere som forsker på skatt og etterlevelse. Mye av forskningen om skatt og etterlevelse som vi har identifisert, kommer fra Wien. I Wien finnes to ledende forskningsmiljøer: Institute for Austrian and International Tax Law ved Wirtschaftsuniversität Wien, og Universität Wien der spesielt avdelningen for økonomisk psykologi har utmerket seg. I tillegg er det det OECD sponsrede sentret Wirstschaftsuniversität Global Tax Policy Center lokalisert i Wien. Senteret er en ledende tenketank for skattepolitikk, skatteadministrasjon og skatterett i dagens globaliserte økonomi. Oxford University Centre for Business Taxation er verdensledende på forskning innen selskapsskatt. Sentret har tilknyttet seg mange av de ledende forskerne på området. Professor Guttorm Schjelderup ved NHH er tilknyttet senteret. Senterets hovedfokus er på utforming av selskapsskatt og hvordan den påvirker selskaper. Hvordan internasjonale selskaper planlegger for å redusere skatt har vært et annet forskningstema for senteret. Vi håper at Norwegian Center for Taxation ved NHH utvikler seg til et internasjonalt kraftsentrum for skatteforskning. Senterets første tolv måneder har vært lovende. I tillegg har senteret ved NHH et søstersenter - Oslo Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo - som har flere framragende skatteforskere. I våre nordiske naboland har Sverige Uppsala Center for Fiscal Studies som er delvis finansiert av Skatteverket. Skat Danmark er med på å finansiere Economic Policy Research Network ved Københavns Universitet som har skatt som et av sine forskningsområder. Flere fagdisipliner ønskes Skatteetaten ønsker at flere fagdisipliner forsker på skatt. Finanskrisen har vist at det ikke er tilstrekkelig med kun et veldesignet skattesystem. Det er også nødvendig at skattyterne er villige til å betale skatten. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor individer velger å betale skatt eller ikke. En økende internasjonalisering av økonomien gjør at enda flere selskaper kan redusere skatten ved å bruke internasjonal skatteplanlegging. Det er derfor god grunn til å tro at vi kommer til å se mer forskning om skatt og etterlevelse. For å få en bedre forståelse av hva som skaper etterlevelse, er det viktig at det finnes forskning i flere forskjellige fagdisipliner. I Norge finnes skatteforskning først og fremst innen samfunnsøkonomi, men også i økende grad også innen adferdsøkonomi. Vi håper at fag som antropologi, sosiologi og juridiske fag kommer sterkere innen skatteforskningsfeltet. Skatteetatens kartlegging til nå har begrenset seg til å se på forskning på feltet skatt og etterlevelse, men på sikt bør vi inkludere annen forskning som er relevant for Skatteetaten, for eksempel IKT og skatterett. Mange resultater fra forskning er allmenngyldige, men mye er spesifikt for Norge og det norske systemet. Det er derfor viktig at det finnes forskning om skatt og etterlevelse på et høyt nivå i Norge. Denne saken kan du lese en lengre utgave av i Analysenytt http://goo.gl/bhxkoi 9

10 Masteroppgaver Flere masteroppgaver om skatt Skatteetaten ønsker at flere studenter skal skrive om skatterelaterte problemstillinger i masteroppgaven. Hvert semester gir for eksempel etaten stipend til noen masterstudenter ved Norges Handelshøyskole som skriver oppgaver om skatt. - Masteroppgaver er viktig for å bidra til mengden skatteforskning, variasjon i problemstillingene og økende interesse blant fremtidige forskere for fagfeltet, sier direktør for regionavdelingen i Skattedirektoratet Øivind Strømme. Flere utdannelsesinstitusjoner har programmer hvor studentene skriver masteroppgaver om skatt. Det gjelder for eksempel Universitetene i Bergen og Oslo, BI og NHH. Senter for skatteforskning ved NHH har sammen med Skatteetaten opprettet et stipendprogram for å stimulere til at det skrives flere masterutredninger med problemstillinger knyttet til offentlig økonomi, bedrifts- og personbeskatning. Det kan søkes stipend både til teoretiske og empiriske oppgaver. Skatteetaten kan hjelpe med å skaffe data til empiriske prosjekter, de kan stille kontorplass til disposisjon ved et av sine regionkontorer, og bidra med veiledning når det er ønskelig. - Forrige semester fikk fem oppgaver stipend mens nå har det økt til syv og vi er godt fornøyde med kvaliteten på søknadene, sier Marcus Zackrisson, kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Stipendet er på 10 000 kroner for utredninger med én forfatter og 20 000 kroner for utredninger med to forfattere. I vår fikk disse oppgavene stipend: CO2-kvotehandel som et skatteverktøy Krastina Georgieva-Ilkova skal analysere hvordan CO2- kvotehandel kan brukes som et skatteverktøy for å øke andelen fornybar energi. Skatteunndragelse og medieoppslag Ingrid Myrset Hatlebakk og Ingebjørg Midtbø Myking skal se på hvordan mediene påvirker skatteunndragelser. Gjennom å sammenligne medieoppslag med dato for søknad om frivillig rettingen skal de se om oppslag i mediene har betydning. Estimere omfanget av svart økonomi i ulike land Stina Rasmussen og Hanne Rogde skal kartlegge hvilke metoder som brukes for å estimere omfanget av svart økonomi i ulike land. Deretter vil de se hvilke metoder som kan være overførbare til norske data slik at man på en mer pålitelig måte kan beregne omfanget av svart økonomi i Norge. Hvordan skatt påvirker kapitalstruktur i norske selskaper Pål Gunnar Tenstrand Willumsen og Knut Marius Steen skal studere sammenhengen mellom skatt og kapitalstruktur for norske selskaper. De skal evaluere og beskrive de tilpasninger som ble gjort i forbindelse med skattereformen i 2006, og vil se på både endringer i utbytte og kapitalstruktur. Skattepreferenser Ingvild Kristine Paulsen og Anne-Mari Bratholt skal undersøke hva som ligger bak folks skattepreferanser. Hva oppfattes som rettferdig omfordeling og hvorfor? Er skattepreferanser preget av egoisme og risikopreferanser eller bygger de på et mer altruistisk ønske om rettferdig fordeling? De vil også undersøke om det finnes forskjeller i hva som bestemmer skattepreferanser i Norge og i USA, og i andre undergrupper. Nøytralitetsprinsippet i selskapsbeskatning Ole Kristian Riskjell skal skrive om selskapsbeskatning. Mens norsk kapitalskattesats har vært stabil på 28 prosent siden 1992, har OECD-snittet siden 1992 gått fra å være rundt 35 prosent til i dag å ligge under det norske nivået. Dette medfører flere implikasjoner for Norge og norske bedrifter, blant annet tilpasninger gjennom internprising mellom land. Han skal også se på muligheten for en mer optimal beskatning av selskaper for å hindre at skattesystemet vrir bedrifters atferd. Skatt og internasjonale selskaper Bjarte Waardal skal studere om utenlandskeide/multinasjonale foretak betaler mer eller mindre i skatt enn norske, etter å ha kontrollert for lønn som kapitalinntekt. Han håper å indikere mer nøyaktig hvor mye skatteinntekter som går ut eller inn av Norge. Lenke Her kan du lese tidligere masteroppgaver. http://goo.gl/v2ts8x

11 Masteroppgaver Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter Denne oppgaven fikk stor oppmerksomhet etter at NRK først presenterte den i Dagsrevyen. Studien konkluderte med at formuesskatten er en treffsikker skatt og at eiernes formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene. Bedrifter der hovedeier betaler formuesskatt er vesentlig mer solide og har bedre likviditet enn bedrifter hvor hovedeier ikke betaler formuesskatt. Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard gjennomførte en studie av over 70.000 små og mellomstore norske bedrifter og deres hovedeiere. Basert på faktiske likningog regnskapstall hentet fra Skatteetaten analysert de formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter, nærmere bestemt likviditetssituasjonen i bedrifter som utløser formuesskatt for eierne. Datasettet åpnet for å koble sammen eier og bedrift slik at de kunne skille ut formuesskatt knyttet til eierskap i bedrift og eventuelt annen formuesskatt. I studien inngikk alle norske, ikke-børsnoterte aksjeselskap med færre enn 200 ansatte hvor en personlig hovedeier hadde en eierandel på minst 50 prosent. Mor- og holdingselskaper er holdt utenfor da deres årsresultater påvirkes av konsernbidrag og utbytter og ikke nødvendigvis reflekterer en avkastning på den likningsmessige verdien. var fem år eller yngre i 2011 hadde kun 270 formuesskatt og utbytte høyere enn årsresultatet, og disse bedriftene var svært solide. Av nystartede vekstbedrifter definert som bedrifter som er fem år eller yngre og som har vokst med mer enn fem årsverk i siste toårsperiode fant de bare to bedrifter som hadde formuesskatt høyere enn årsresultatet, og som samtidig bygget ned egenkapitalen gjennom å ta ut utbytte. En gjennomgang av disse to selskapenes regnskapstall viste at formuesskatten ikke på noen måte var utløsende faktor for at kapitalen ble bygget ned. Studentene fant derfor ikke støtte for en påstand om at gründerbedrifter rammes spesielt hardt av formuesskatten. De fant en tendens til at eiere med formuesskatt tar ut utbytte for å dekke skatten. Men de fant ingen støtte for påstanden om at utbyttet som følger av formuesskatten skaper omfattende likviditetsproblemer eller andre utfordringer for bedriftene. Formuesskatten sies å være særlig skadelig for gründere fordi nystartede bedrifter kan ha stort avvik mellom inntjening og formuesverdsettelse. Det kan føre til likviditetsproblemer når formuesskatten skal betales. Blant 26.200 bedrifter som

12 Masteroppgave Mediedekning gir økt bruk av frivillig retting Oppslag om skatteparadiser i en avis på størrelse med Aftenposten, øker bruken av frivillig retting i inneværende uke med 2,64 prosent og 2,79 prosent, estimert med henholdsvis Poisson- og NB2-regresjon. artikkel publisert i en riksavis veide tyngre enn en artikkel fra en lokalavis i datasettet. Deretter grupperte de artiklene i kategorier som kan tenkes å påvirke antallet personer som benytter seg av frivillig retting på ulikt vis. Perioden som ble undersøkt var januar 2007 til april 2012. Ingrid Myrset Hatlebakk og Ingebjørg Midtbø Myking fant også at et vektet avisoppslag øker innrapporteringene uken etter med 3,93 % og 4,16%. Hovedformålet var å gjennomføre en empirisk analyse av hvilken effekt ulike medieoppslag har på innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer til Skatteetaten. Som søkeord brukte de skatteunndragelse, skatteamnesti, skatteparadis, skattesvik og skjulte formuer. Studentene kom til at Skatteetaten kan forvente at i løpet av en periode på mellom fire og fem uker, vil én person be om frivillig retting grunnet medieoppslag. Største effekt har oppslag som omtaler de negative konsekvenser for verdenssamfunnet og artikler som kritiserer stat og politikere for deres adferd eller holdninger til skatt. Dersom Aftenposten skriver en artikkel om hvordan skatteparadisenes regelverk bidrar til å finansiere terrorvirksomhet eller å tappe fattige land for store beløp, kan Skatteetaten forvente at én person mer enn det ellers ville vært tar kontakt for å fortelle om sin skjulte formue. Medieoppslag om tiltak mot skatteparadis og om frivillig retting har også en positiv innvirkning på antallet som benytter seg av frivillig retting samme uke. Skatteetaten bidro med stipend og tilgang på data om bruk av frivillig retting. Mediedekningen som ble undersøkt var artikler fra alle norske papir- og nettaviser, og 1386 avisoppslag ble ansett som relevante og inkludert i datasettet. De aktuelle artiklene ble vektet etter lesertallet til avisen, slik at en

13 Analyse Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg Da gevinst og tap på aksjesalg ble forhåndsutfylt i selvangivelsen i 2011, økte andelen som oppga riktig gevinst fra ca 40 prosent til 93 prosent. Økning for tap var tilsvarende og forhåndsutfylling anslås å ha ført til en økning i beskattede gevinster på 500 millioner kroner og fradragsberettiget tap på 200 millioner kroner. Analysen ble gjennomført på en gruppe skattytere som har relativt få transaksjoner, og små gevinster og tap. For denne gruppen kan man med stor grad av sikkerhet se om den enkelte skattyteren oppgir riktig beløp på selvangivelsen. Denne gruppen, småsparerne, utgjør omtrent en fjerdedel av alle skattyterne som har solgt aksjer de siste årene. Å oppgi riktig beløp vil si at skattyter oppgir gevinst og tap ved aksjer på selvangivelsen lik den faktiske gevinsten eller tapet skattyter har hatt. I årene før 2011 fikk skattyter et brev fra Skatteetaten hvor sum gevinst eller tap var beregnet. Skattyter måtte selv flytte dette beløpet over til selvangivelsen for å få riktig skatteoppgjør. I 2011 var beløpet forhåndsutfylt slik at alt skattyterne trengte å gjøre for å oppgi riktig beløp, var å kontrollere at tallene var korrekte og eventuelt endre dersom de mente beløpet var feil. Vi deler skattyterne som har solgt aksjer, inn i tre grupper basert på om de oppgir riktig beløp eller ikke ut i fra salgsoppgavene Skatteetaten har mottatt. Riktig beløp: Skattyter har oppgitt riktig gevinst eller tap på selvangivelsen, med en margin på 10 kroner i hver retning. Vet ikke: Skattyter har oppgitt et annet beløp enn det som Skatteetaten i utgangspunktet mener er riktig. Det kan være at skattyters beløp er riktig, eller skattyter kan ha oppgitt feil beløp. Dette gjelder blant annet de med aksjer i utlandet. Ikke riktig beløp: Skattyter har ikke oppgitt noe beløp for gevinst eller tap på aksjepostene i selvangivelsen, eller skattyter oppgir gevinst eller tap lik null. Stor økning i andelen som oppgir riktig gevinst og tap Andel med gevinst ved salg av aksjer som oppgir riktig beløp. På grunn av avrunding er det noen av søylene som ikke summerer seg til 100 prosent. Hvis vi ser på skattytere med tap ved salg av aksjer, ser vi at andelen som oppgir riktig beløp i 2011, er tilsvarende som for skattytere med gevinst. Også for skattytere med tap er andelen som oppgir riktig beløp over 90 prosent i 2011. I årene før 2011 er denne andelen betydelig lavere. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er bevisste forsøk på å slippe å betale skatt som er årsaken til at andelen som oppgir riktig beløp er lav i 2008, 2009 og 2010.

14 Hva er årsaken til den store økningen i andelen som oppgir riktig beløp når Skatteetaten forhåndsutfyller opplysninger? En av årsakene er at forhåndsutfylling fører til beskatning av gevinst eller tap for de som benytter seg av leveringsfritak. Skattytere som benyttet seg av leveringsfritak og ikke kontrollerte selvangivelsen, ville rapportert feil informasjon før 2011 men riktig i 2011. En annen årsak er at en del skattytere i årene før 2011 kan ha trodd at beløpet ble forhåndsutfylt på selvangivelsen nettopp fordi de mottok et brev fra Skatteetaten hvor beregnet sum gevinst eller tap for skattyter var oppgitt. For salg av aksjer i inntektsårene 2008 til 2010, er størrelsen på gevinst eller tap den faktoren som i størst grad påvirker hvor stor andel av skattyterne som oppgir riktig beløp. Det er svært stor variasjon i andelen skattytere som oppgir riktig beløp innenfor beløpskategoriene i årene 2008 til 2010. At andelen som rapporterer inn riktig beløp øker med størrelsen på gevinsten eller tapet, er ikke overraskende. Analysen tyder på at Skatteetaten bør vurdere kostnader opp mot gevinster ved å skaffe til veie grunnlagsdata på flere områder på selvangivelsen og forhåndsutfylle disse. På områder hvor kostnadene er for store, er det viktig at at Skatteetaten sikrer at skattyterne får presis og målrettet informasjon om postene på selvangivelsen som den enkelte må fylle ut selv. Andel med gevinst ved salg av aksjer som oppgir riktig beløp. Lang liste med ønskede problemstillinger - Vi har veldig mange områder vi ønsker mer informasjon om. For eksempel er det mange aspekter ved både merverdiavgift og små og mellomstore bedrifter som vi ønsker forskning på, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Forskere og Skatteetatens ansatte som har forslag til spørsmål det bør forskes på kan kontakte han (Marcus.Zackrisson@skatteetaten.no) Her er en liste med eksempler på konkrete problemstillinger forskere er velkomne til å se på: Norge er et av få land som har innført leveringsfritak: º º Hvilken effekt har leveringsfritak for etterlevelsen og Skatteetatens omdømme? º º Hvor mange kontrollerer selvangivelsen og hvor mye innsats legger ulike grupper i dette? Hva karakteriserer vellykkete kampanjer? Klart språk: Hvilken effekt har en folkeliggjøring av språket til skatteetatens omdømme og etterlevelse? Hva er effekten av forhåndsvarslede kontroller med ulike typer av budskap? Hva er effekten av ulike typer veiledning? Hva er effekten av purring pr telefon, brev eller ingen henvendelse? Hvilken er forskjellen i kvalitet på svar ved kontakt per telefon, skranke og e-post? Hva er forskjellen i hvordan ulike grupper (alder, etnisitet mm) kontakter Skatteetaten og hvordan de ønsker å kommunisere? Internprising: º º Hvordan verdsettes intellektuell eiendom (IP) i norske bedrifter ved konserninterne transaksjoner? º º Hvilke metoder bruker bedrifter i Norge for å vurdere IP og hvilke skattemessige effekter får det? º º Hvor stor del av overskuddet i internasjonale bedrifter beskattes i Norge og i utlandet? Utfordringer knyttet til økende bruk av digital handel og betaling