Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett Nordisk forvaltningsrettsseminar i Bergen 23. august 2012 Professor dr. juris Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Noen rettslige utgangspunkter (I) Grunnloven av 1814 er lex superior, og grunnlovsbestemmelser og konstitusjonell sedvanerett går ved kollisjon foran lovbestemmelser vedtatt av Stortinget Den norske grunnloven gir et begrenset vern for enkeltindividet (på enkeltområder er vernet velutviklet, f. eks. mht tilbakevirkende lover) Individvernet i grunnloven under revisjon
Noen rettslige utgangspunkt (II) Norge bygger på et dualistisk system: norsk rett og folkerett (inkludert menneskerettigheter) er to separate system. Mange unntak; og det viktigste er lovgiverskapt: Menneskerettsloven (fra 1999). Fastsetter at nærmere bestemte konvensjoner skal (1) gjelde som norsk lov og (2) ved forrang gå foran kolliderende lovbestemmelser Høyesterett har fastsatt at forrangen ikke alene er knyttet til konvensjonsteksten, men slik den er forstått av håndhevingsorganene (noen nyanser mht ulike konvensjoner) De inkorporerte konvensjonene er: Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) FNs konvensjon om økonomiske sosiale og kulturelle rettigheter (SP) FNs barnekonvensjon (BK) fra 2003 FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KVDK) fra 2009
Litt empirisk materiale Sivilombudsmannen Høyesterett Sivile saker Forvaltningssaker Grunnlov 96 570 37 Menneskerettslov 110 355 36 - EMK 90 315 36 - BK 6 36 8 - ØSK 4 46 2 - SP 8 49 8 - KVDK 0 1 1
Fortsettelse empiri (sett fra Strasbourg/Oslo) I alt 31 klagesaker som er avgjort av EMD i saker mot Norge. Kan grovsorteres slik: Prosess (inkludert strafferett): 15 saker Ytringsfrihet/personvern: 6 saker Barnevern: 4 saker Utlendingsrett: 3 saker Ymse: 3 saker Har ikke tatt med avvisningsavgjørelser. Her finner vi bl.a. saker som har vært svært omstridte hjemme (f. eks. Rt. 1994 s. 1244 og Rt. 1998 s. 1190), men som av EMD er forkastet som åpenbart grunnløse klager (se f. eks. Kleuver mot Norge) Skal se nærmere på et utvalg saker
E. Mot Norge («Arne»-dommen) Var den første saken mot Norge for EMD. Gjaldt domstolsprøving av sikring (særreaksjon innen strafferetten, og hvor departementet hadde fattet vedtak om ombytting av sikringsmidler), jf. EMK art. 5(4) Særlig tre spørsmål sto sentralt Langdryg saksbehandling (krenkelse), byretten brukte 2 måneder på å avgjøre saken Norske domstolers prøvingskompetanse, var denne tilstrekkelig vidtfavnende (ikke krenkelse) Norske domstolers kompetanse til å avsi realitetsavgjørelse (ikke krenkelse)
Barnevernsfeltet Aktuelle saker: Johansen mot Norge (1996), Sanchez Cardenas mot Norge (2007), K.T. mot Norge (2008) og Aune mot Norge (2010) Skal se litt nærmere på Johansen mot Norge. Gjaldt omsorgsovertakelse av spebarn. Krenkelse for så vidt gjaldt avskjæring av samvær og samtykke til adopsjon, men ikke selve omsorgsovertakelsen. Johansen-dommen førte til en uuttalt omlegging av kriteriene mht samtykke til adopsjon, sml. Rt. 1997 s. 534 I praksis et markert fall Antallet adopsjoner ble halvert fra 1994 til 1998 (fra 43 til 23 vedtak og fra 57 til 27 barn), jf. Bendiksen 2008 s. 70 Justering tilbake til nullpunktet? Rt. 2007 s. 561 (og vurdert som rettmessig etter EMK art. 8 i Aune mot Norge)
Utlendingsfeltet Aktuelle saker som alle gjelder EMK art. 8 og atskillelse av barn/foreldre i forbindelse med utvisning: Darren Omoregie mot Norge (ikke krenkelse), Nunez mot Norge (krenkelse) og Antwi mot Norge (ikke krenkelse) Det sentrale utlendingsrettslige spørsmålet er forholdsmessighetsvurderingen, og da særlig målt opp mot barnas situasjon Høyesterett har justert kursen, jf. særlig Rt. 2011 s. 948 (falt samme dag som Nunez, så neppe direkte påvirkning) En sentral forvaltningsrettslig dimensjon er faktagrunnlaget ved domstolsprøving Skal domstolene ta stilling til gyldighet vurdert ut fra forholdene da forvaltningen traff sitt vedtak, eller ut fra nå-situasjonen? Avgjørelsen i Rt. 2012 s. 667 hvor tradisjonell norsk forvaltningsrettslig tilnærming blir satt på prøve Plenumssaker berammet til 19. november i år
Utdanningsfeltet Saken om KRL-faget (Kristendom, religion og livssyn). Høyesterett konkluderte med at begrenset fritaksmulighet var forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser, jf. Rt. 2001 s. 1006 Sakskomplekset var tema for en rekke internasjonale håndhevingsorgan: ØSK-komiteen (E/C.12/Add.109, avsn. 29) Barnekomiteen (CRC/C/15/Add.263, avsn. 20) SP-komiteen (CCPR/C/82/D/1155/2003, rapport 3. nov. 2004) EMD som i Folgero mot Norge under dissens 9-8 konstaterte krenkelse av TP 1-2 Dommen førte til at lovgiver måtte på banen, og dagens skoleelever har RLE-faget (Religion, livssyn og etikk)
Noen mer systematiske observasjoner knyttet til enkeltområder Krav til tilbørlig fremdrift i saksbehandlingen Her mangler vi håndfaste regler i forvaltningsloven og særlovgivningen (med noen få unntak) Se f. eks. Rt. 2004 s. 583 (Høyesterett tar i et obiter dictum stilling til saksbehandlingstiden i en sak om tvungent psykisk helsevern) Krav til oppdatert saksgrunnlag for avgjørelsen Se Rt. 2012 s. 667 Forholdsmessighetsvurderinger Høyesterett har vært avvisende til en alminnelig forholdsmessighetsprøving (Rt. 2008 s. 560, avsn. 48 og Rt. 2011 s. 304, avns. 56) På områder som faller inn under EMK foretar Høyesterett samme forholdsmessighetsvurdering som EMD (og diskusjon om buffersone) Smitteeffekt til områder utenfor EMK?
Noen flere observasjoner Diskrimineringsvern (foreløpig er TP 12 ikke inkorporert) Obiter dicta for å reparere konvensjonskrenkelser Rt. 2004 s. 583 (obiter om saksbehandlingstid i sak om tvungent psykisk helsevern) Rt. 2011 s. 1666 (spørsmål om staten eller sykehuset var rett saksøkt i sak om etterprøving av tvungent psykisk helsevern, og søksmålet avvist, men likevel obiter om innleggelsen var rettmessig) Som kjent: Saker som er sentrale for norsk og nordisk forvaltningsrett behøver ikke springe ut fra saker mot de nordiske landene (Moskal mot Polen)
Forsøk på mer overordnete observasjoner Kardinalspørsmålet: Nødvendiggjør de internasjonale menneskerettighetene mer forsiktige tilpasninger, eller fordrer de gjennomgripende endringer i norsk (spesiell) forvaltningsrett? Bilde: kosmetiske inngrep eller organdonasjon Ikke til diskusjon her: Er mer menneskerettigheter alltid av det gode (og er kontrollen fra EMD for nærgående) Frykten som rettskildefaktor (Kai Krüger) Antakelig styrking av domstolenes rolle fordi domstolene er et mer egnet organ for å finjustere rettstilstanden ut fra nye føringer fra EMD Samtidig vil enkelte endringer måtte gjøres ad lovgivervei (f. eks. KRL/RLE, og flere lovendringer i forbindelse med inkorporeringen av BK) Fører til et fokus på enkeltsaker (og avhengig av ressurssterke parter som evner å drive frem egen sak) Enkelte endringer påvirkes av at et fellesskap av europeisk påvirkning (EU- /EØS og internasjonale menneskerettigheter og da særlig EMK)
Takk for oppmerksomheten! Aktuell litteratur De norske alminnelige fremstillingene av forvaltningsretten (Eckhoff/Smith, Graver, Boe, Bernt/Rasmussen) Tar disse i tilstrekkelig grad opp det internasjonale konvensjonsvernet? Jan Fridthjof Bernt, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og norsk forvaltningsrett, Jussens Venner 1995 s 159-188 Karl Harald Søvig, Hensynet til barna ved utvisning av foreldrene, Tidsskrift for arverett, familierett og barnevernrettslige spørsmål 2011 s. 281-301 Lena R. L. Bendiksen, Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer (2008) Om adopsjon som barnevernstiltak spesielt