Prosjekt HMS SJØ. Av Kommandørkaptein Vilhelm F. Koefoed Stabslege SANSJØ

Prosjekt HMS SJØ Av Kommandørkaptein Vilhelm F. Koefoed Stabslege SANSJØ Utgitt av Saniteten i Sjøforsvaret Bergen, 2011 Marinesanitetens Skriftserie nr 8

2 Marinesanitetens Skriftserie nr 8 2011 Saniteten i Sjøforsvaret, Bergen. ISBN 978 82 995490 8 0 Trykk: Eget trykkeri. Opplag: 100 Utgiver: Saniteten i Sjøforsvaret, Haakonsvern K-16, 5886 Bergen. Tlf: 55 50 48 92. Fax: 55 50 48 90. E-post: post.saninspsjo@mil.no Tidligere i denne serien ISSN 1890-6850 er utgitt: 1. Solberg, Knut. Orlogskaptein. 2000. Fra min tjeneste i Sjøforsvaret Sanitet. ISBN 82-995490- 00 2. Ongre, Aksel. Overlæge. 2000. Medisinerrekrutt 1954 og den senere militærtjeneste. ISBN 82-995490-1-90 3. Ongre, Aksel, Sommerfelt-Pettersen, Jan og Munch, Johan Storm. 2003. Korvetten «Nordstjernen»s tokt til Suezkanalens åpning - navalmedisin anno 1869. ISBN 82-995490-2-7 4. Sommerfelt-Pettersen, Jan, Ongre, Aksel. 2006. Enda en folkefiende - om Harald Engelsen og blyforgiftningssaken i Horten. ISBN 82-995490-4-3 5. Jørstad, Øyvind Kalsnes. 2006. Skipslegens dagbok - På tokt med KNM Statsraad Lehmkuhl, 2004. ISBN 82-995490-5-1 6. Ongre, Aksel, Sommerfelt-Pettersen, Jan. 2010. Tuberkulose blant sjøfolk - fra yrkesrisiko til fravær, men fortsatt navalmedisinsk utfordring. ISBN 978-82-995490-6-6 7. Eilertsen, Haakon Hasselgren. 2011. Doc til bro, Doc til bro. ISBN 978-82-995490-7-3 Marinesanitetens Skriftserie utkommer med ubundne intervall. Skriftserien kan bestilles gratis fra Saniteten i Sjøforsvaret. Skriftserien kan også lastes ned fra www.marinesanitet.no

3 1 Forord Fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) er sentral for enhver profesjonell organisasjon. Mange vil assosiere HMS med Arbeidsmiljøloven av 1977 eller med fremveksten av petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Begrepet HMS oppstod i den forbindelse, men prinsippene er meget eldre enn som så. Essensen i HMS er ideen om at forebyggelse er bedre enn behandling. Videre er verdsettingen av en systematisk tilnærming sentralt. Virksomhetens mål og hensikt må defineres (visjon, bestemmelser), de enkelte deler av virksomheten må nedfelles skriftlig (regelverk og prosedyrer), det må etableres målesystemer (rapportering) og basert på dette må målekriterier defineres (parametre) slik at avvik kan erkjennes, kvalitet kan sikres og erfaringer opparbeides og systematiseres. En slik systematisk tilnærming gir grunnlag for erfaringslæring og forbedring (lærende organisasjon) som igjen vil medføre systemendringer som vil fremme mål og hensikt på en mer effektiv måte. De første organisasjoner vi kjenner som etablerte HMS systemer er forsvaret. I Sjøforsvaret ble det første HMS system etablert med utgivelsen av det første tjenestereglement i 1536. Dette reglementet het Skibs-Artikler og ble utgitt av Kong Christian III. Fra 1536 til i dag har Sjøforsvaret hatt slike bestemmelser. Utenfor forsvaret finner vi tilsvarende systemer knyttet til vår eldste industri, bergverk, og Kongsberg Sølvverk fra 1623 er ett eksempel. Gradvis vokste det også frem en offentlig forståelse for at myndighetene hadde en oppgave i helsemessig forebyggelse folkehelseperspektivet. Landfysikus i Arendal, Rasmus Frankenau, var en av pionerene med sin håndbog Det offentlige Sundhedspolitie under en oplyst Regiering, især med Hensyn paa de danske Stater og deres Hovedstad. En Haandbog for Øvrigheder og Borgere som ble utgitt i 1801. Etter hvert vokste det frem forskjellige sikkerhetsstyringssystemer i næringsliv og offentlig virksomhet. Interessante områder er her skipsfart (forebygge sammenstøt og navigasjonsuhell), jernbane (forebyge ulykker), arbeidervernlovgivning, luftfart og petroleumsvirksomhet. Det er interessante forskjeller i sikkerhetstradisjonene på de nevnte områder, men alle har et fellestrekk systematisk tilnærming til virksomheten i den hensikt å bedre effektiviteten ved å redusere uønskede hendelser (uhell og personskader) og øke måloppnåelse. Prosjekt HMS SJØ ble etablert i 2001 som en konsekvens av oppslag i media hvor hovedbudskapet var: er arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret helseskadelig. Sjøforsvarets ledelse tok raskt initiativ og Prosjekt HMS SJØ ble ledelsens sentrale virkemiddel for å håndtere problemstillingen. I denne utgaven av Sjøforsvarets Sanitets Skriftserie beskriver prosjektleder for Prosjekt HMS SJØ, kommandørkaptein Vilhelm F. Koefoed, bakgrunn, gjennomføring og resultater oppnådd i prosjektet gjennom 10 år. Kommandør Jan Knudtzon Sommerfelt-Pettersen Sanitetsinspektør Sjøforsvaret

4 2 Sammendrag Prosjekt HMS SJØ ble etablert med oppstart 1. september 2001 av Generalinspektøren i Sjøforsvaret etter samråd med Forsvarets politiske og militære ledelse. Direkte foranledigende var presseoppslag om unaturlig høy forekomst av kreftsykdom ved to av Sjøforsvarets fort. Vedtaket må også forstås gitt tidligere arbeidsmiljørettede undersøkelser i Sjøforsvaret som ikke hadde blitt tilfredsstillende avklart, mest kjent er KNM Kvikk-saken. Det ble inngått kontrakt med Universitetet i Bergen (UNIFOB) og Kreftregisteret for å sikre habil kartlegging av arbeidsmiljøet. Prosjektet ble ledet av et styre under ledelse av Sanitetsinspektøren i Sjøforsvaret og representasjon fra Forsvarets sanitet og Sjøforsvarsstaben. Styret baserte sin virksomhet på råd fra en bredt sammensatt rådgivende gruppe og Sjøforsvarets prosjektleder. Rammen for prosjektet var tre år, men dette ble forlenget ytterligere tre år på grunn av undersøkelsenes omfang. Siste rapport i saken ble levert 20. mai 2011. Undersøkelsen har omfattet tre faser (I-III). Den første fasen kartla omfanget av kreftforekomst ved de to aktuelle fortene. Konklusjonen fra Kreftregisteret var at det forelå en tilsynelatende overhyppighet av kreft. Fase II var omfattende og fordelt på UNIFOB og Kreftregisteret. UNIFOB skulle kartlegge tidligere og nåværende arbeidsmiljø. Det ble gjort ved spørreskjemaundersøkelser, arbeidsplassbesøk og målrettende kartlegginger av utvalgte arbeidsmiljø. Kreftregisteret kartla forekomst av kreftsykdom og dødelighet i Sjøforsvaret gjennom registerstudier. Kostnadene til Kreftregisteret og UNIFOB beløper seg til kr. 25 902 876. Fase III er Sjøforsvarets implementering av funnene i prosjektet og har i hovedsak vært fulgt opp av prosjektleder mot Sjøforsvarets organisasjon. Fase III er ikke avsluttet. Hovedkonklusjonen i prosjektet er at arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret generelt ikke er forbundet med øket sannsynlighet for varig helseskade. Forekomsten av kreftsykdom er lett forhøyet og hovedsakelig knyttet til asbesteksponering. Den generelle dødeligheten blant Sjøforsvarets personell er redusert i forhold til normalbefolkningen. Resultatene i undersøkelsen er i hovedsak publisert i rapporter til Sjøforsvaret og i vitenskaplige artikler internasjonalt. Alle resultater er overført Forsvarets helseregister. Arbeidsmiljøet har hatt og har utfordringer i forhold til støyeksponering, yrkesrelatert hudsykdom, inneklima, eksoseksponering, eksponering for elektromagnetiske felt og yrkesskader. Sentrale momenter i fase III var etableringen av system som ivaretar fremtidig arbeidsmiljø i Sjøforsvaret. Etableringen av system for sikkerhetsstyring, målrettet HMS arbeid både i prosjekter og i drift samt styrking av vernearbeidet er delvis implementert i Sjøforsvaret i prosjektperioden.

5 3 Innholdsfortegnelse 1 Forord... 3 2 Sammendrag... 4 3 Innholdsfortegnelse... 5 4 Innledning... 6 5 Prosjektets etablering og forankring... 6 6 Prosjektplan... 6 7 Arbeidsmetodikk... 6 8 Økonomi... 7 9 Fase I... 7 10 Fase II... 7 10.1 UNIVERSITET I BERGEN... 7 10.1.1 Kartlegge tidligere undersøkelser og oversikt over viktig faglitteratur... 7 10.1.2 Kartlegge nåværende arbeidsmiljø og helse... 8 10.1.3 Kartlegge tidligere arbeidsmiljø...14 10.2 KREFTREGISTERET...14 10.2.1 Etablering av en sjømilitærkohort...14 10.2.2 Dødsårsak og kreftrisiko i Sjøforsvaret...15 10.3 FORSKNING...15 11 Fase III...15 11.1 FOKUS PÅ ET TRYGT ARBEIDSMILJØ...15 11.2 STABSLEGE HMS...16 11.3 SJØFORSVARETS LEGEVAKT...16 11.4 SJØFORSVARETS FASTE LEGENEMND...16 11.5 PRINSIX...16 11.6 NAVY RULES AND REGULATIONS...17 11.7 PROSJEKTDELTAGELSE...17 11.8 KOMMISJONS- OG SIKKERHETSARBEID...17 11.9 ARBEIDSMILJØUTVALG OG SIKKERHETSRÅD...17 11.10 HØRSEL OG STØY...17 11.11 KOST FOR KAMPKRAFT OG KAMP MOT OVERVEKT...18 11.12 ASBEST...18 11.13 SJØFORSVARETS BEDRIFTSHELSETJENESTE...18 11.14 REGELMESSIG KONTROLL AV ARBEIDSMILJØ PÅ SJØFORSVARETS FARTØY...18 11.15 UTFORDRINGER I SJØFORSVARETS ARBEIDSMILJØ...18 12 Konklusjon...19 13 Vedlegg...20 13.1 PERSONELL SOM HAR DELTATT I PROSJEKT HMS SJØ...20 13.2 HJEMMESIDER...20 13.3 LITTERATURLISTE...20

4 Innledning Den 20. januar 2001 har Troms Folkeblad [1] et opplag om unaturlig høy forekomst av kreft blant arbeidstakere på Rødbergodden fort i Troms. Syv av åtte arbeidstakere har fått kreft, seks av dem er døde. I løpet av få dager fikk denne saken en rekke oppslag i lokal- og rikspresse. Den 25. januar kom et nytt oppslag om åtte krefttilfeller blant ansatt på Meløyvær fort, hvorav syv ansatte var døde. Oppslagene og interessen for dem må ses på bakgrunn i de arbeidsmiljøforholdene som hadde vært omdiskutert og gransket ved Sjøforsvarets avdelinger og anlegg tidligere. Det har gjennom årene vært flere prosjekter av ulike størrelser der formålet har vært å avklare om miljøfaktorer har virket helseskadelig. Mest kjent er Kvikk-saken som omhandlet mistanke om øket forekomst av medfødte misdannelser hos barn av foreldre som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk. Følgende problemstillinger er også verd å nevne: Forurensning i havnebassenget på Haakonsvern Mulig helseskade ved arbeidet på Sjøforsvarets Havari- og ABCvernskole. Mulig overdødelighet blant ubåtpersonell [2] Radaranlegg og eksponering for radarstråler Medfødte misdannelser på barn av ansatte på Televerkstedet på Haakonsvern Asbestskader i Sjøforsvaret De aktuelle oppslagene og arven fra de siste 50-årene krevde tiltak fra Generalinspektøren i Sjøforsvaret. Sjøforsvarets troverdighet som arbeidsgiver var truet. 5 Prosjektets etablering og forankring Sanitetsinspektør Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen tok umiddelbart initiativ til å få forankret en arbeidsmiljøkartlegging i Sjøforsvaret [3-5] og sammen med Generalinspektør i Sjøforsvaret Kjell Birger Olsen ble det etablert konsensus med Forsvarsminister Bjørn Tore Godal [6], Forsvarsjef Sigurd Frisvold og Sjef Forsvarets sanitet Leif Sverre Rosén om etableringen av Prosjekt HMS SJØ. Den 29. januar 2001 ble Prosjekt HMS SJØ vedtatt av Kontreadmiral Kjell Birger Olsen. 6 Prosjektplan Prosjektets formål var å kartlegge tidligere og nåværende risikofaktorer for liv og helse i arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret og gi grunnlag for fremtidig HMS arbeid i Sjøforsvaret. Prosjektet ble planlagt gjennomført i tre faser. Første fase var å etablere bedre kunnskap om krefttilfellene ved Rødbergodden og Meløyvær fort og danne grunnlag for beslutning om videre fremdrift. Fase to utgjorde prosjektets hoveddel. I denne fasen ble status for tidligere og nåværende arbeidsmiljø i Sjøforsvaret kartlagt og kunnskapen fra dette arbeidet dannet grunnlag for fase tre. I fase tre skulle erfaringene fra fase to implementeres i Sjøforsvaret for sikre fremtidig arbeidsmiljø. 7 Arbeidsmetodikk Et sentralt moment i gjennomføringen av prosjektet var å sikre habilitet i kartleggingen og konklusjoner. Det ble derfor tidlig vedtatt at undersøkelsen skulle gjennomføres av kompetansemiljø utenfor Forsvaret. For å kartlegge forekomsten av kreftrelatert sykdom og dødelighet ble Kreftregisteret engasjert, mens Universitetet i Bergen ved UNIFOB fikk oppdraget med å kartlegge det eksisterende arbeidsmiljøet. Prosjektet ble ledet av en styringsgruppe med faste medlemmer fra Saniteten i Sjøforsvaret, Sjøforsvarsstaben og Forsvarets sanitet. Fortløpende prosjektledelse ble utført av en prosjektleder.[7] Prosjektleder fungerte som sekretær for styret og for referansegruppen som også ble etablert. Det ble ansett for viktig å få en omforent forståelse med Sjøforsvarets arbeidstakere for prosjektet fremdrift og arbeidsmetoder samt at prosjektet skulle gjennomføres i full åpenhet med media og innen gode etiske rammer. Referansegruppen var derfor bredt sammensatt av personell med særlig kompetanse av verdi for gjennomføring av prosjektet og for å gi arbeidstakerne i Sjøforsvaret fullt innsyn. Sentralt i den rådgivende gruppen var presse og informasjonsmedarbeideren. Interessen fra pressen har vært stor og søk i Retriver (www.retriver.no) gir over 300 sider med publiserte artikler [8, 9]. Googlesøk gir over 1700 tilslag på KNM Kvikk og 700 tilslag på Prosjekt HMS SJØ. For å sikre kvalitet ble det tidlig bestemt at alle prosjektets hovedresultater skulle publiseres, fortrinnsvis i vitenskaplige publikasjoner, og at

7 alle data som var generert i Sjøforsvarets skulle overføres til Forsvarets helseregister. Prosjektet ble planlagt gjennomført i løpet av tre år, noe som raskt viste seg å ikke gi tilstrekkelig tid til å nå prosjektets formål. Prosjektet ble derfor formelt forlenget ut 2005 med forventning om senere leveranse av ytterligere resultater fra Kreftregisteret og Universitet i Bergen som følge av etterarbeid med innsamlede data. Stillingen som prosjektleder ble forlenget til 1. august 2009. Dette sikret kontinuitet i arbeidet mot fase III og for å bistå i det videre arbeidet til Kreftregisteret og UNIFOB. Styret og referansegruppen gjennomførte møter to ganger i året i forbindelse med halvår og årsrapporter fra Kreftregisteret og UNIFOB. Prosjektleder var administrativt og faglig underlagt Saniteten i Sjøforsvaret og fungerte i tillegg som Stabslege ved avdelingen. Dette sikret god og direkte kontakt med styrets formann som var fortløpende informert om prosjektets utvikling. 8 Økonomi Prosjektet ble budsjett med kr 10 214 000 til UNIFOB [10] og kr 4 710 000 til Kreftregisteret [11] i perioden 1. august 2001 til 30. september 2004. Som følge av to forlengelser av prosjektet til 31. desember 2006 ble det inngått ytterligere to kontrakter slik at kostnaden til prosjektet beløp seg til kr. 25 902 876 fordelt på kr. 18 185 376 til UNIFOB og kr. 7 717 500 til Kreftregisteret. Lønn og driftsmidler til prosjektleder er dekket gjennom Sjøforsvaret og kommer i tillegg til kontraktsfestede midler. Kostnader til innleie av konsulentbistand for oppdatering av Forsvarets personellrulle (P3) og innsendelse til Riksarkivet er ikke tatt med, dette ble dekket av Sjøforsvaret. 9 Fase I Prosjektets første fase var å kartlegge krefttilfellene på Rødbergodden og Meløyvær fort. Rødbergodden fort hadde vært i drift i siden 1960 tallet og en rekke militært ansatte hadde tjenestegjort på fortet. Komplett oversikt over dette personellet forelå ikke tilgjengelig på kort varsel. Publiserte data i pressen omfattet dessuten kun sivilt ansatte ved fortet. Denne personellgruppen var betydelig mindre og det lot seg derfor gjøre å etablere en komplett oversikt over sivilt ansatt personell i fortets driftsperiode. Meløyvær fort var nylig ferdigstillet og både sivile og militært ansatt var betydelig færre. Med innsats fra Kommandørkaptein Halvar Alvestad, Sjøforsvarsdistriktslege i Troms sjøforsvarsdistrikt, ble det identifisert 23 sivile ansatte ved Rødbergodden fort og elleve sivilt ansatte ved Meløyvær fort. Kreftregisteret gjennomførte en vurdering av sykelighet og dødelighet for dette personellet. Av 23 ansatte ved Rødbergodden var seks døde og ni hadde fått kreftsykdom. Antall ansatt var for lavt til med sikkerhet å kunne si noe om sammenheng mellom arbeidsplass og kreftsykdom, men det var en tendens til overrepresentasjon av kreftsykelighet i forhold til normalbefolkningen. For Meløyvær fort ble det påvist kreft hos to ansatte, begge var døde av sin sykdom. På bakgrunn av disse opplysningene anbefalte Kreftregisteret videre kartlegging av arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret og Generalinspektøren vedtok videre fremdrift i Prosjekt HMS SJØ som publisert på en pressekonferanse i Tromsø den 27. mars 2001. 10 Fase II Fase II var omfattende og involverte deltagelse både fra Kreftregisteret og UNIFOB. Oppgavene i prosjektet ble fordelt mellom partene, men det var forutsatt utstrakt samarbeid for å gi best mulig grunnlag for konklusjoner. Universitetet i Bergen fikk i oppdrag å kartlegge tidligere undersøkelser, få oversikt over viktig faglitteratur samt å kartlegge eksisterende arbeidsmiljø og helse. Universitetet i Bergen skulle også kartlegge tidligere yrkeseksponering av helseskadelige arbeidsmiljøfaktorer størst mulig grad. Kreftregisteret skulle kartlegge forekomsten av kreft og dødelighet i Sjøforsvaret i et historisk perspektiv. 10.1 Universitet i Bergen Mandatet til Universitetet i Bergen var bredt og gav rom for justeringer av detaljer underveis i prosjektet. 10.1.1 Kartlegge tidligere undersøkelser og oversikt over viktig faglitteratur

8 For å få mest mulig ut av nye undersøkelser i Sjøforsvaret, var det viktig å ha en best mulig status for tidligere kunnskap. Det var viktig både å samle rapporter og resultater fra tidligere undersøkelser innen Sjøforsvaret, og det var viktig å få en oversikt over relevante studier i internasjonal litteratur. Det er i prosjektets forløp foretatt aktive søk i litteraturdatabaser, som Medline, NIOSH, Psychlit, Biological Abstracts og BIBSYS. Artiklene er samlet i en egen Reference Manager database for HMS SJØ og omfatter pr. i dag 505 artikler. Rapporten gir en kort oversikt over relevant litteratur innen arbeidsmiljø i Sjøforsvaret med et utvalg artikler som er kategorisert i følgende undergrupper: Psykososiale forhold, livskvalitet, mental helse, kriser, livstruende hendelser, posttraumatisk stressyndrom, livsstil, støy, kjemisk helsefare, kreft, lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer, reproduksjon, dødelighet. Artiklene er presentert i kronologisk rekkefølge innenfor hvert tema og eventuelt undergruppe.[12] 10.1.2 Kartlegge nåværende arbeidsmiljø og helse Målet var å identifisere helseskadelige faktorer i Sjøforsvarets virksomhet i forhold til tjenestegjørende sivilt og militært personell. Det ble valgt tre ulike metoder for å nå målet med denne kartlegningen. Det ble gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant alle ansatte i Sjøforsvaret, det ble gjennomført arbeidsplassbesøk med intervju av nøkkelpersonell på til sammen 42 tjenestesteder og det ble gjennomført spesifikke undersøkelser av tjenestesteder eller virksomheter som ble ansett for å ha spesielle utfordringer med tanke på arbeidsmiljøet. 10.1.2.1 Spørreskjemaundersøkelse 2002 Hovedkonklusjonen i spørreskjemaundersøkelsen gjengis her. For fullstendig oversikt henvises til de ulike rapportene som er utarbeidet. Spørreskjemaet ble sendt ut ved slutten av 2002 til alle ansatt i Sjøforsvaret. Den hadde to hoveddeler. Den første delen tok opp tjenestehistorikk, spørsmål rundt fysisk og psykisk helse og livsstil. Det ble og spurt om egne barn og medfødte misdannelser. Del to tok opp spørsmål om det psykososiale arbeidsmiljøet. Det var 58,4 % (2265 personer) som returnerte skjemaet utfylt. Best svarprosent, 69 %, var det blant de militære over 25 år. De var 89 % menn og 11 % kvinner blant de som svarte, nært opp til kjønnsfordelingen blant de ansatte. [13] Det generelle inntrykket er at de ansatte i Sjøforsvaret har et bedre psykososialt arbeidsmiljø og bedre helserelatert livskvalitet enn befolkningen ellers. De ansatte er også flinkere til å trene enn andre i befolkningen. De ansatte blir mye utsatt for støy og passiv røyking i sitt arbeidsmiljø. Noen grupper av ansatte har spesielle eksponeringer i forhold til andre yrkesutøvere, blant andre: o Verkstedsansatte med sitt arbeid ombord i fartøy. o De som arbeider som røykdykkere. o De som eksponeres mye for elektromagnetiske felt. En foruroligende høy andel av ansatte har problemer med hørselen og en høy andel ansatte har håndeksem. På tross av at mobbing synes mindre utbredt i Sjøforsvaret enn på andre arbeidsplasser, er det en betydelig gruppe ansatte som i løpet av den siste tiden har følt seg mobbet eller trakassert og som har nedsatt

9 helserelatert livskvalitet på grunn av dette. En annen gruppe av ansatte som også har nedsatt helserelatert livskvalitet, er de som en eller flere ganger har vært utsatt for livstruende opplevelser og som føler at de ikke har kommet gjennom disse. En forholdsvis høy andel av sykefraværet skyldes yrkesskader, og Sjøforsvaret følger ikke sine egne rutiner for rapportering av dette. Det er funnet en overhyppighet av misdannelser blant barn som har hatt foreldre som har tjenestegjort ombord på KNM Kvikk. Spørreskjemaundersøkelsen gav også indikasjon på at det forelå helseeffekter av elektromagnetiske felt på reproduksjonshelsen. De ansattes livsstil er stort sett som befolkningen ellers når det gjelder røyking og overvekt, men de militæres alkoholbruk er for høyt.[14-20] 10.1.2.2 Arbeidsplassbesøk For å kunne danne seg et bilde av ulike arbeidsmiljøforhold i Sjøforsvaret, nedsatte universitetet en prosjektgruppe som utførte systematiske arbeidsplassbesøk ved et utvalg arbeidsplasser fra november 2001 til februar 2002. Besøkene hadde som formål: Å samle inn informasjon om hvert arbeidssted Få tak i mest mulig dokumentasjon om arbeidsmiljøforhold, inklusive eksponering for kreftfremkallende stoffer Intervjue av leder og verneombud Befaring Det spurte om følgende informasjon: Geografisk område for arbeidsplassen, organisasjonskart, antall ansatte, stillingsbeskrivelser, oversikt over arbeidstid, sykefravær, statistikk over yrkesskader, yrkessykdom, rutiner for HMS-arbeid, rutiner for personalmøter og rapporter og dokumentasjon for eksponering (f.eks. målerapporter). Det ble spesielt spurt om man hadde kunnskap om eksponering for kreftfremkallende stoffer. Figur 1 Arbeidsplassbesøk på Meløyvær fort Universitetet har hatt følgende prosjektgruppe som har deltatt i arbeidsplassbesøkene: Bente E. Moen, professor, Kristin Bondevik, fagkonsulent/sykepleier og Inger Haukenes, fagkonsulent/fysioterapeut. Det ble laget en rapport for hvert arbeidsplassbesøk, 42 i alt, som alle er samlet i en hovedrapport [21]. 10.1.2.3 Spesielle tjenestesteder eller virksomheter Ut fra opplysninger spørreskjema og ved arbeidsplassbesøkene ble det identifisert en rekke ulike områder som ble studert mer nøye. Røkdykkerinstruktører Undersøkelse av arbeidsbelastningen for røkdykkerinstruktører viste at personellet utsettes for stor belastning. Det ble påvist forbigående lett reduksjon i hjernekapasitet og redusert lungefunksjon som følge av tjenesten. På bakgrunn av funnene ble det foreslått Figur 2 Stridsbåt 90

10 endringer i tjenesten med maksimalt et røkdykk i døgnet og økte krav til fysisk kapasitet.[22] Helkroppsvibrasjoner og støy i hurtiggående fartøy Denne studien målte eksponering for helkroppsvibrasjon fra setene på broen og støyeksponering i Stridsbåt 90. Sammenlignende målinger ble også gjort fra en sikringsbåt. Studien er en oppfølging av en studie gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), men fokuserte i større grad på eksponering av personellet. FFI studien målte hovedsakelig vibrasjonseksponering på materiell. Det ble påvist høye vibrasjonsnivåer fra alle mannskapsposisjoner på broen i Stridsbåt 90 og sikringsbåten. Det ble funnet til dels høye støynivåer, spesielt for maskinisten på SB 90. Bruk av hørselsvern er nødvendig for å unngå helserisiko for maskinisten. Det ble også funnet relativt høye støynivåer på broen i SB 90 og sikringsbåten, slik at sikker kommunikasjon vil være vanskelig uten bruk av intercom. [23] Studien gav grunnlag for en spesifikk vurdering av de ergonomiske arbeidsforholdene i SB 90 og dette ble gjennomført i linjen etter innspill fra prosjektleder og Bedriftshelsetjenesten ved Haakonsvern orlogsstasjon. Forslagene omfattet i forhold til trening av personell, seilingsmønster og tilgang til fysioterapeut. Eksponeringen for vibrasjon kunne reduseres ved å skifte ut uegnede seter på bro. Elektromagnetiske felt Eksponering for elektromagnetiske felt har vært omfattende debattert i Sjøforsvaret etter at det oppstod mistanke om øket forekomst av medfødte misdannelser hos barn av fedre som hadde tjenestegjort på KNM Kvikk og ved elektroverkstedet på Haakonsvern orlogsstasjon. Sjøforsvaret hadde ved prosjektstart gjennomført implementering av gjeldende regelverk (STANAG 2345) og det var gjennomført en omfattende undersøkelse i KNM Kvikk saken. Det fremsto fortsatt ubesvarte problemstillinger vedrørende eksponering for elektromagnetiske felt og reproduksjonshelse. Det var hovedsakelig måletekniske og epidemilogiske problemstillinger. Det ble derfor etablert en EMF-gruppe bestående av Merete Hanevik, Statens strålevern, Gunnhild Oftedal, NTNU/ Høgskolen i Trøndelag, Nils Magerøy, Ole Jacob Møllerløkken og Bente E. Moen, Seksjon for arbeidsmedisin og Vilhelm Koefoed, Jan Helge Halleraker og Steinar Nestås fra Sjøforsvaret. Som et ledd i å vurdere eksponering av elektromagnetiske felt i fartøyene ble det gjennomført to studier, henholdsvis på KNM Terne og KNM Utvær. Måleresultatene ble vurdert etter gjeldene sivile regelverk for elektromagnetiske felt (International Commision for Non-Ionizing Radiation Protection). Ved måling i ubåten KNM Utvær under transitt ble generelt påvist lave verdier. Ved sonarskjerm ble det påvist verdier opp mot 164 % av grenseverdi. Dette ble relatert til feilfunksjon på skjermen og denne ble skiftet ut. [24] Ved måling av missil torpedo båten KNM Terne under transitt ble det ikke påvist elektromagnetiske felt ut over gjeldene grenseverdier. [25]. KNM Kvikk Figur 3 Sikkerhetssone rund HF antenne på Stridsbåt Saken om KNM Kvikk og mulige effekter i form av medfødte misdannelser på barn av fedre som har tjenestegjort på dette fartøyet krevde nye undersøkelser. Gjennom spørreskjemaundersøkelsen i 2002 og oppfølgende undersøkelser ble det påvist en forhøyet forekomst av medfødte misdannelser og dødfødsler. Resultatene av undersøkelsen ble publisert i 2006 [26] og ble innledningen til et nærmere samarbeid mellom Foreldregruppen til KNM Kvikk barna,

11 Universitetet i Bergen og Sjøforsvaret. Det ble ikke påvist noen sikker årsakssammenhengen Figur 4 Fra HF antenne på KNM Snøgg klassene. Fedre som hadde arbeidet på MTB de siste tre månedene før graviditet hadde øket sannsynlighet for å få dødfødte barn og svangerskap med svangeskapsforgiftning (preeklampsi) i forhold til personell på andre fartøy. Disse funnene kunne ikke med sikkerhet relateres til RF dose. til de aktuelle funnene, men det ble i 2004 inngått et forlik mellom Forsvaret og 15 av barna.[27] De ble tilkjent samlet erstatning på nær 17 millioner kroner. Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste er ikke innberegnet i dette beløpet. Funnene gav grunnlag for videre studier av problemstillingen. Elektromagnetiske felt og reproduksjonshelse I en analyse av tidligere ansatt personell ble funnene fra spørreundersøkelsen i 2002 angående KNM Kvikk og medfødte misdannelser blant barna til de som hadde tjenestegjort på båten, bekreftet. Når data fra de tidligere ansatte og ansatte i 2002 ble analysert samlet, viste det seg at overhyppigheten av medfødte misdannelser gjaldt for barn født i tidsperioden fra 1983 til 2000. Det ble funnet sammenhenger mellom arbeid nær antenner, sambandsinstallasjoner og radar og uheldige forhold som angikk forplantingen hos militære menn ansatt i Sjøforsvaret. Det omfattet ett års infertilitet, misdannelser og dødfødsler hos barna samt endringer i kjønnsratio for barna (øket forholdsvis forekomst av jentebarn).[28-31] Funnene gav opphav til et nytt prosjekt finansiert av Forsvarsdepartementet og ledet av Forsvarets forskningsinstitutt. Dette prosjektet ble avsluttet 20. mai 2011, med følgende konklusjon: For personell som i egenrapportering angir arbeid nær utstyr som danner radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF) er det påvist en signifikant lineær trend med økning av et års infertilitet. For personell som ikke har fått barn er denne trenden ytterligere forsterket. Radiofrekvent eksponering er generelt lav på MTB, bortsett i noen lugarer over dekk på to av Figur 5 KNM Kvikk Det ble ikke funnet sikker assosiasjon mellom estimert dose av RF eksponering og medfødte misdannelser. Det ble heller ikke påvist sammenheng mellom tidligere RF eksponering (mer enn tre måneder før graviditet) og reproduksjonshelse. [32, 33] Psykososialt arbeidsmiljø og helserelatert livskvalitet Sjøforsvaret har, som resten av Forsvaret, vært utsatt for betydelig omorganisering. Samtidig er det en generell samfunnsutvikling som stiller nye krav til arbeidstakere og arbeidsgivere, spesielt i forhold til familie. Spørreskjemaundersøkelsen viste en øket forekomst av personell som opplevde at jobbkravene virke forstyrrende inn på familie og hjemmeliv. Et flertall av personellet opplever arbeidet i Sjøforsvaret som positivt og med gode psykososiale kvaliteter. Men til tross for at mobbing synes mindre utbredt i Sjøforsvaret enn på andre arbeidsplasser, er det en betydelig gruppe ansatte som i løpet av den siste tiden har følt seg mobbet eller trakassert og som har nedsatt helserelatert livskvalitet på grunn av dette. På bakgrunn av dette ble det gjort en studie av hvilke forhold som påvirker livskvaliteten til militært personell. Den ene studien viste helserelatert livskvalitet på nivå med den generelle befolkningen når det ble justert for sosiodemografiske og

12 livsstilsfaktorer.[34] I en oppfølgende studie ble det påvist lav forekomst av muskelskjelettlidelser blant Sjøforsvarets ansatte. Dette ble relatert til de krav det ble stilt til fysisk trening, muligheter det ble gitt til fysisk trening i arbeidstiden og en generell aktiv fritid.[35] Livstruende hendelser En relativt stor andel av personellet i Sjøforsvaret har opplevd livstruende hendelser både i yrkessammenheng og i privat sammenheng. Ivaretakelsen av dette personellet krever innsikt og det ble gjennomført en studie av sammenhengen mellom livstruende hendelser og taklingen av dette. Studien viste at militært personell i større grad enn sivile var i stand til å legge slike hendelser bak seg og at de ikke fikk negative konsekvenser for livskvaliteten. En årsak til dette antas å være den regelmessige øvelsesaktiviteten militært personell gjennomgår. [36] Ulykkesfaktorer ved navigasjonsuhell og vurdering av ny navigasjonsmetode En spesifikk utfordring for sjømilitær aktivitet er navigasjon av hurtiggående fartøyer i trange farvann og i perioden 1990-2005 var det mer enn 35 navigasjonsuhell i Sjøforsvaret. For å kartlegge risikofaktorer for slike uhell ble det gjennomført en studie av navigasjonsuhell. Studien viste at det ved et flertall av ulykkene forelå et misforhold mellom navigatørens mulighet til å takle de krav navigasjonen stilte på det aktuelle tidspunktet og de ressursene han hadde tilgjengelig. Det ble også funnet forhold ved organiseringen av arbeidsoppgaver og organisasjonens sammensetning som økte risiko for navigasjonsuhell [37]. Dette fremmet spørsmålsstillinger ved fremtidig organisering og bemanning av hurtiggående fartøyer. Med introduksjon av Skjoldklassen ble bemanningen på bro redusert og navigasjonsmetodene endret. Det forelå ingen studier på hvilken effekt dette har på navigasjonssikkerheten. Det ble derfor gjennomført en studie av ny navigasjonsmetode og brobemanning i nært samarbeid med Sjøforsvarets kompetansesenter for navigasjon, Sjøkrigsskolen og MTB våpenet. Studien viste ikke signifikant endring av arbeidsbelastning for personellet ved ny navigasjonsmetode [38], men det var grunnlag for å gjøre en utvidet analyse av problemstillingen der øket fart og effekten av søvndeprivasjon [39] ble tatt i betraktning. Operasjonsmodus for MTB våpenet tilsier at søvndeprivasjon ofte finner sted, og søvnmangel fremkom som en ledsagende faktor ved en del navigasjonsuhell i den tidligere omtalte analysen. Det ble gjennomført en omfattende studie av effekten av hurtigbåtnavigasjon ved søvndeprivasjon sammen med endring av hastighetsområde og bemanning på broen. Resultatene er publisert og har vært fremlagt for MTB våpenet som har gjennomført endring av operative rutiner for å imøtegå den negative effekten av søvndeprivasjon. Ny brobemanning og nytt navigasjonskonsept ser ut til ikke å ha vesentlige negative effekter på navigasjonssikkerheten. [40] Meningsammenhenger ved arbeid Prosjektet tematiserer meningssammenhenger ved arbeid i et perspektiv som skiller seg fra den psykologiske forskningstradisjon som har bidradd til å forme meningsbegrepet i arbeidslivet. Spørreundersøkelsen i HMS SJØ berører også mening, men forholder seg til den psykologiske forskningstradisjon der fokuset er på subjektiv opplevelse av meningsfylt arbeid. I kartleggingen av det psykososiale arbeidsmiljøet ble det brukt spørreskjema QPS Nordic. Spørreskjemaet stiller blant annet følgende spørsmål: Ser du på arbeidet ditt som meningsfylt? Svaralternativene har fem graderinger fra meget sjeldent til meget ofte. En analyse av materialet gir oss kun et tallmessig uttrykk for hvor mange som opplever mening innenfor en gradert skala,

13 uten at vi dermed kan slutte oss til hva det er ved arbeidet som oppleves meningsfylt. Denne studiens tilnærming er arbeidets mening, i betydningen arbeidets meningssammenheng, og føyer seg dermed inn i en oppfatning av begrepet som er i samsvar med Arbeidsmiljøloven av 1977. "Arbeidet skal kunne ses som en verdifull del av et større hele og anses meningsfylt også på lengre sikt." Både arbeidsoperasjoner og arbeidspraksis skal ha sin plass i en meningssammenheng og ikke befinne seg utenfor som i et tomrom. Det er nettopp denne meningssammenhengen studien hadde som intensjon om å utrede [41, 42]. Bakgrunnstråling på Rødbergodden fort Kreftforekomsten på Rødbergodden initierte Prosjekt HMS SJØ og det var naturlig å undersøke grunnforholdene nærmere. I kart fra Norges geologiske institutt fremkom det at bergarten på Rødbergodden var spesiell. På en rekke av målepunktene ble det påvist høy bakgrunnsstråling for uran og thorium fra det røde berget, også i området der ansatte i Sjøforsvaret har arbeidet og oppholdt seg. Dette kan være og kan ha vært en kilde for radonutvikling, som er en radioaktiv gass som kan gi kreft. Vi vet ikke om denne eksponeringen har sammenheng med de krefttilfellene som har oppstått blant de ansatte, men muligheten kan ikke utelukkes. Dersom husene (kantine, kaserne etc.) i området skal benyttes som arbeidsplass eller boliger for mennesker videre, ble det anbefalt å foreta nye radonmålinger foretas i disse, og at det ble gjennomført tiltak for å sikre seg at nivåene for gassen ikke er for høy. Nedstengningen og ødeleggelsen av Rødbergodden fort utgjorde et problem med vurderingen av eksponering for Figur 6 Rødbergodden fort bakgrunnstråling. Det var ikke mulig å gjennomføre målinger i fjellanlegget.[43, 44] Kreftfremkallende agens i arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret Rapporten om kreftfremkallende agens hadde som primær funksjon å gi eksponeringsdata til Kreftregisterets epidemilogiske analyser. Data ble innhentet under arbeidsplassbesøkene delvis ved observasjon og delvis ved innhenting av dokumentasjon. Det var ikke tilfredsstillende dokumentasjon av risikofaktorer gitt kravene i Kjemikalieforskriften og i Forskrift om vern av arbeidstakere på skip mot eksponering for kjemikalier. Dette er forhold som det må forbedres for å tilfredsstille lovkravene. Det er påvist eksponering for en del kreftfremkallende agens i arbeidsmiljøet: Asbest har forekommet på alle skip før midten av åttitallet. Mengde og hvem som har blitt mest eksponert er ukjent, men vi antar at maskinromsansatte var mest utsatt. Andre ansatte kan ha blitt eksponert for fibre under skyting og annen aktivitet som har gitt stor vibrasjon og frigivning av asbestfibre i fartøyene. I tillegg har asbest forekommet i Sjøforsvarets bygninger, og gitt eksponering hos vedlikeholdsarbeidere (snekkere) ved riving og ombygging - i ukjent omfang. Asbest har forekommet i våpen og ammunisjon, og gitt eksponering blant enkelte verkstedsansatte - omfang ukjent. Elektromagnetiske felt forekommer der det er sambandsutstyr og annet elektronisk utstyr. Reparasjon og utvikling av slikt utstyr har blitt og blir utført i fjellanlegg. Det er vanskelig å vurdere hvem som har vært utsatt mest og i hvilke doser. Radon er målt i mange fjellanlegg og hus. En rekke bygninger på Haakonsvern orlogsstasjon har/har hatt høye radonnivåer. Røykdykkerne har mulighet for PAHeksponering under øvelser og branner. Slik eksponering kan også ha skjedd i fjellanleggene ved bruk av dieseltruck. Verkstedene er generelt som verksteder flest, med mulighet for at en del av de ansatte har vært utsatt for:

14 Asbest tidligere, en del instrumenter som avgir stråling av forskjellig slag, kjemiske stoffer og oljer som kan inneholde kreftfremkallende stoffer; f.eks. bly, krom, nikkel og eksponering for sveiserøyk med forskjellige metalleksponeringer. Noen verksteder har egne eksponeringer som trestøv og særskilte oljer, PCB og silika. Ansatte på malerverksteder har sannsynligvis blitt eksponert for hydrokarboner som klassifiseres som kreftfremkallende, f.eks. styren, pvc uten at dette kan kvantifiseres nøyere.[45] 10.1.3 Kartlegge tidligere arbeidsmiljø Målet er å vurdere forekomsten av helseskadelige miljøfaktorer i Sjøforsvarets tidligere virksomhet blant sivilt og militært personell. Dette ble delvis gjennomført ved innhenting av rapporter, men hovedsakelig ved spørreskjemaundersøkelse blant tidligere militært ansatte i Sjøforsvaret. De var ansatt i perioden fra og med 1950 til og med høsten 2002. I denne undersøkelsen la vi særlig vekt på spørsmål knyttet til reproduksjonshelsen til de ansatte. Svarprosenten på var 63,5 og det var 8.947 menn og 226 kvinner som svarte. Spørreskjemaet som ble benyttet var fire sider langt. Det ble blant annet spurt om hvor lang tid en hadde vært i Sjøforsvaret og dagens arbeidssituasjon. Videre var det spørsmål om ulike eksponeringer som man kunne ha vært utsatt for, om tidsperiode og tjenesteområde. Det var spørsmål om egen helse og om biologiske barn og deres helse. Spørreskjemaet var ulikt på enkelte punkt for menn og kvinner. Mennene fikk spørsmål om livstruende opplevelser, og kvinnene fikk spørsmål om underlivssykdommer og spontan abort. Mennene vurderte sin egen helse som bedre når man sammenlignet med den generelle mannlige befolkningen for alle aldersgrupper. Det var færre dagligrøykere blant de tidligere ansatte enn i befolkningen for øvrig. Alkoholkonsumet var likt med befolkningen for øvrig, men noe lavere enn de som var ansatt i Sjøforsvaret høsten 2002. Reproduksjonshelsen til de tidligere ansatte så ut til å ligge på nivå med den generelle befolkningen. Det ble ikke rapportert forhøyet forekomst av ett års infertilitet, og det ble heller ikke funnet ikke høy forekomst av misdannelser, fortidlig fødte eller økt spedbarnsdødelighet sammenlignet med befolkningen forøvrig. I denne studien ble funnene fra spørreundersøkelsen i 2002 angående KNM Kvikk og medfødte misdannelser blant barna til de som hadde tjenestegjort på båten, bekreftet. [28] 10.2 Kreftregisteret Formålet med undersøkelsen til Kreftregisteret var å vurdere forekomst av kreft og dødelighet i Sjøforsvaret. Prosjektet skulle gi svar gi svar på: om det er en overhyppighet av kreft blant ansatte i Sjøforsvaret i forhold til befolkningen forøvrig om det er en overhyppighet av kreft blant ansatte i visse grupperinger i Sjøforsvaret i forhold til de andre om det er en høyere dødelighet i Sjøforsvaret enn i befolkningen forøvrig, evt. om det er visse diagnoser som har høyere forekomst enn andre i forhold til forventet. Figur 7 Personellmapper til rulleføring i P3 10.2.1 Etablering av en sjømilitærkohort En forutsetning for å kunne gjennomføre en epidemiologisk studie av Sjøforsvarets ansatte var å etablere en kohort med tilfredsstillende kvalitet med hensyn til komplett oversikt over personellet og tjenestehistorikk. Prosjektet og Kreftregisteret var av den oppfattning at Forsvarets elektroniske personellrulle var av tilfredsstillende kvalitet. Det viste seg å være langt fra sannheten. Kvaliteten på rullen var så dårlig og systematikken som lå til grunn for den

15 krevde at kohorten i stor grad måtte rekonstrueres av prosjektet. Prosessen tok tre år og krevde gjennomgang av alle personellkort og rekoding av en rekke tjenestesteder. Registreringsarbeidet ble vanskeliggjort av nedleggelsen av Sjøforsvarsdistriktene ettersom alle personellkort da skulle sendes til Riksarkivet. Utfordringen ble løst ved at prosjektet påtok seg arbeidet med mottak, registrering og pakking av ruller i henhold til Riksarkivets krav etter at relevante data var registrert i sjørullen. Til dette ble det leiet inn konsulenter fra Manpower som ble sikkerhetsklarert og lært opp i personaldatabasen (P3). Etableringen av kohorten er beskrevet av Leif Åge Strand i hans artikkel Establishment of the Royal Norwegian Navy personnel cohorts for cancer incidence and mortality studies. Sluttresultatet er en fremragende og unik sjømilitær kohort av sjelden kvalitet [46]. No. of military personnel 800 600 400 200 0 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 Year of birth Enlisted CO+NCO Total Figur 8 Fødselsår i Sjøforsvarets kohort 10.2.2 Dødsårsak og kreftrisiko i Sjøforsvaret Generell dødelighet for sjømilitært personell er generelt lavere enn forventet i forhold til den generelle befolkningen (SMR 1 0.84). Dette gjelder også for de fleste sykdomsgrupper og for død av voldelig årsak. Risikoen for død av kreftsykdom er lett øket for Sjøforsvarets personell (SMR 1.02) sett i et historisk perspektiv. Personell i sjøtjeneste har generell høyere SMR enn personell i landtjeneste, men ingen generell økning i forhold til den generelle befolkningen. Den relative risikoen mellom sjøbasert og landbasert tjeneste gjør seg gjeldene for alkoholmisbruk og non-maligne 1 SMR: Standard mortalitets rate. Angir antall dødsfall i en populasjon for gitt årsak i forhold til forventet antall dødsfall av samme årsak. alkoholrelaterte sykdommer (RR 2 1.56), for alkoholrelatert kreft (RR 1.58) og lungekreft (RR 1.65). Det ble funnet en øket forekomst av kreftrelatert sykdom i Sjøforsvaret (SIR 3 1.06), hovedsakelig forårsaket av overhyppighet av prostatakreft, ondartet føflekkreft og annen hudkreft. To grupper personell utpekte seg med øket forekomst av blærekreft hos ubåtpersonell (SIR 1.53) [47] og asbestrelatert kreft hos maskinister (SIR 6.49) [48]. 10.3 Forskning Prosjektet har gitt anledning til fire filosofiske doktorgrader (Ph. d.): Nils Magerøy: Health among Navy personnel [49] Kristian Gould: Faster, better, safer? [50] Leif Åge Strand: Epidemiological studies among Royal Norwegian Navy servicemen. Cohort establishment, cancer incidence and cause-specific mortality [51] Valborg Baste: Radiofrequency electromagnetic fields and reproductive health. Occupational exposure among men in the Royal Norwegian Navy [32] 11 Fase III Fase III av prosjektet er institusjonalisering av erfaringer og implementering i driften av Sjøforsvarets organisasjon. Det er fortløpende vært vurdert behov for umiddelbar tiltak og en del av disse er gjennomført. Andre tiltak er under konkret planlegging og noen er i oppstartsfase. 11.1 Fokus på et trygt arbeidsmiljø Generalinspektøren satt fokus på verdien av et trygt arbeidsmiljø ved vedtaket om Prosjekt HMS SJØ. Kort tid før prosjektets oppstart hadde Sjøforsvaret startet prosessen med implementering av et system for sikkerhetsstyring. Prosjekt HMS SJØ, som på flere måter kan anses som å være en av byggestene i sikkerhetsstyringssystemet, har 2 RR: Relativ risiko (RR) er et forholdstall som angir hvor mye større sannsynlighet det er for en hendelse i én gruppe i forhold til en annen 3 SIR: Standard insidens rate. Angir forekomst av en gitt sykdom i en populasjon i forhold til forventet antall tilfeller av sykdommen.

16 hatt god støtte i Sjøforsvarets ledelse gjennom hele prosjektperioden. Det har gitt gode arbeidsvilkår for prosjektet i fase II og i de deler av fase III som er gjennomført. Støtten fra Sjøforsvarets ledelse oppleves ikke alltid i like stor grad å gjelde i andre deler av Sjøforsvaret og Forsvaret. Prosjektet vil derfor anbefale at ledelsens fokus opprettholdes og bekjentgjøres. 11.2 Stabslege HMS Sjøforsvaret erkjente tidlig behovet for å styrke den arbeidsmedisinske kompetansen med fokus på arbeidsmiljøet på sjøen. Stillingen som prosjektleder ble derfor kontinuert i form av en stilling som stabslege i Saniteten i Sjøforsvaret frem til 1. august 2009. Stillingen ble deretter utlyst og fast besatt. Stabslegen har oppfølgingsansvaret etter prosjektet og fungerer som kontaktpunkt til relevante arbeidsmedisinske fagmiljø. Stillingen har også ansvar for å utvikle et arbeidsmedisinsk miljø som ivaretar hele Sjøforsvarets virkeområde. 11.3 Sjøforsvarets legevakt Sjøforsvarets legevakt er etablert som en forlengelse av den tidligere legevaktsordningen ved Haakonsvern orlogsstasjon. Den er beskrevet i egen Bestemmelse for Sjøforsvaret og i egen instruks. Gjennom samarbeid med Alarmsentralen på Haakonsvern orlogsstasjon er det forløpende rapportering av og statistikk over skadede og syke i Sjøforsvaret. Ordningen ivaretar myndighetskrav i forhold til helsetjenesten i Sjøforsvarets maritime avdelinger gitt i Skipsikkerhetsloven med forskrifter. Stabslegen er overlege i legevakten. 11.4 Sjøforsvarets faste legenemnd Sjøforsvarets faste legenemnd ble etablert i 2002 i tråd med retningslinjer gitt av Forsvarets sanitet. Stabslegen var formann i nemnda som ivaretok skikkethetsvurderinger av alle faste mannskaper i Sjøforsvaret. Ordningen sikret enhetlig behandling av personell og muligheten for risikobaserte individuelle vurderinger. Ordningen ble i 2009 endret av Forsvarets sanitet uten at dette er akseptert av Generalinspektøren i Sjøforsvaret. Det anbefales å få tilbakeført Sjøforsvarets faste legenemnd til modellen fra 2002. 11.5 Prinsix Prinsix er Forsvarets felles prosjektstyringssystem. Stabslegens innsyn i tidligere materiellprosjekt, deltagelse i materiellprosjekt og den fortløpende Figur 9 Eksempel på krav til fartøy

17 arbeidsmiljøkartleggingen viste betydelige mangler i Prinsix for kunnskapsområdet HMS. Dette kunnskapsområdet ble oppdatert og utviklet av Stabslegen og kravene til HMS ble betydelig styrket. Det ble etablert krav til HMS i alt prosjektarbeid og i forhold til totalprosjektog kravdokument. I siste versjon av Prinsix (http://prinsix.forsvaret.no) er det ikke lenger et klart definert kunnskapsområde innen HMS. Det må følges opp. 11.6 Navy Rules and Regulations Figur 10 KNM Jo I forlengelsen av Prinsix fungerer Navy Rules and Regulations (NRAR) for å ivareta de spesifikke krav til materiellanskaffelser til Sjøforsvaret. Et kapittel om Human System Integration er utviklet av en arbeidsgruppe ledet av Stabslegen. NRAR ivaretar HMS i kravdokumentasjon og metoder for fortløpende arbeidsmiljøovervåkning. [37], har det de siste årene vært rutinemessig utnevnelse av lege i alle ulykkeskommisjoner. Tidligere ble dette kun gjort i tilfeller med personskade, sykdom eller død i tråd med Konglig res. Dette har styrket kommisjonenes totale kompetanse og gitt muligheter for å belyse ulykkens ledsagende faktorer bedre, ved at de menneskelige faktorene har blitt bedre beskrevet. Stabslegen har deltatt i 22 ulike kommisjoner etter ulykker. Deltagelsen har vist at det er behov for å vurdere regelverk for opprettelse av kommisjon. Mange medlemmer oppnevnes uten tidligere kommisjonserfaring med de svakheter dette medfører for valg av metode, teoretisk kunnskap om slikt arbeid og svekkelse av den institusjonelle hukommelsen. Stabslege deltok en periode i Sjøforsvarets faste havariutvalg for navigasjonsuhell. Utvalget hadde som oppgave å trekke ut vesentlig lærdom av navigasjonsuhell. Utvalget er lagt ned. Stabslegen deltok en periode som medlem i Sjøforsvarets sikkerhetsutvalgs sekretariat. Dette er nå lagt ned, og det svekker mulighetene for å ivareta forhold forbundet med helse (H) og ikke bare miljø (M) og sikkerhet (S) slik det tradisjonelt skjer i HMS arbeidet. 11.7 Prosjektdeltagelse Stabslegen har deltatt i ulike prosjektgrupper. En arbeidsgruppe gav anbefalinger til Skjoldprosjektet om utforming av broløsning og arbeidsmetoder på bro for Skjoldklassen. Videre har arbeidsmiljøet på Stridsbåt 90 vært vurdert og tiltak anbefalt. Stabslegen har også vært involvert i tidlig fase i utviklingen av nytt logistikkfartøy. Utenfor Sjøforsvaret har stabslegen deltatt i utredningsarbeid, som for eksempel Direktiv for operativt HMS og etablering av ny BHT organisasjon i Forsvaret. 11.8 Kommisjons- og sikkerhetsarbeid I samråd med Forsvarets operative hovedkvarter og i tråd med de funn som ble gjort i undersøkelsen av 35 navigasjonsuhell Figur 11 Varselskilt på KNM Snøgg 11.9 Arbeidsmiljøutvalg og sikkerhetsråd Stabslegen er representert som observatør i Sjøforsvarets AMU og Kysteskadrens AMU for å gi innspill til den maritime HMS. Stabslegen er ikke representert til sikkerhetsrådene eller mottar informasjon fra disse. 11.10 Hørsel og støy Prosjekt HMS har avdekket et arbeidsmiljø som er preget av støy og nedsatt hørsel for en

18 stor del av arbeidstakerne. Flere av arbeidsplassene har støyverdier som overstiger gjeldene myndighetskrav og det er derfor behov for å gjøre risikobaserte tiltak. Det er fremlagt en prosjektskisse og innhentet anbud for oppfølging av støy i Sjøforsvaret, og oppstart forventes i løpet av nær fremtid. 11.11 Kost for kampkraft og kamp mot undersøkende lege og idrettstjenesten for å ytterligere forbedre personelles fysiske helse. 11.12 Asbest Undersøkelser fant 24 personer som mener seg eksponert for asbest, men som aldri har vært fulgt opp av målrettet helseundersøkelse slik dette er pålagt gjennom Forskrift av 16.08.1991 nr 600 (Asbestforskriften). Det er også funnet 114 som ikke har vært til anbefalt oppfølging etter tidligere vurdering. Universitet ved Nils Magerøy kontaktet hver enkelt av disse arbeidstakerne med et tilbud om oppfølging. Oppfølgingen skal primært skje gjennom bedriftshelsetjenesten lokalt og følge de retningslinjene som er gitt eget skriv.[53] 11.13 Sjøforsvarets bedriftshelsetjeneste Figur 12 En av Sjøforsvarets leverandører overvekt Undersøkelsene i prosjektet viste at personellet gjennomsnittlig ligger over anbefalte verdier for vekt og dette indikerer en relativ overvekt blant arbeidstakerne. Det ble derfor startet et prosjekt med formål å påvirke kostholdet i Sjøforsvaret [52]. Initialt ble det gjennomført et kurs for kokkene i Sjøforsvaret som gav innspill til å planlegge et hensiktsmessig kosthold ut fra forventet behov hos personalet. Kurset var koordinert med FSJs Grønne bølge. Sentral i gjennomføringen var ernæringsfysiolog Ragnhild L Fimreite og kokk Torbjørn Solstad, SKSK. Deltagelsen på kursene var god og Forsvarets leverandører stilte velvillig opp med kokker og demonstrasjonsretter. Videre oppfølging av dette ble terminert av sjef Kysteskadren, men det bør vurderes å gjenoppta kurset i en eller annen form. Regime for helsekontroller og skikkethetsvurderinger er skjerpet de siste årene. Det har medført at en del personell ikke fyller vilkårene for tjeneste. Noen av personellet får også påvist helseskadelig overvekt. Det er potensial for bedre tilrettlegging av samarbeidet mellom Bedriftshelsetjenesten i Sjøforsvaret er begrenset av virksomhetsområdet til Arbeidsmiljøloven (AML). Det innebærer at vesentlige deler av Sjøforsvarets virksomhet ikke er omfattet av bedriftshelsetjeneste. Gjennom prosjektet og etableringen av Sjøforsvarets legevakt fremkommer det at de største utfordringene i arbeidsmiljøet ligger utenfor AML. Arbeidet med en reorganisering av bedriftshelsetjenesten er nå iverksatt slik at denne skal omfatte hele Sjøforsvaret. 11.14 Regelmessig kontroll av arbeidsmiljø på Sjøforsvarets fartøy Sivilt lovverk setter krav om overvåkning av arbeidsmiljøparametere. Dette er spesielt beskrevet i Lov om Skipssikkerhet med tilhørende lov for forskriftsverk, Lov om matproduksjon og mattrygghet (Matloven), Lov om smittsomme sykdommer, Forskrift for hygieniske forhold ombord i fartøyer og Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip (ASH). Anbefalte rutiner [54] for overvåkning av arbeidsmiljøet er utarbeidet og fremlagt. 11.15 Utfordringer i Sjøforsvarets arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret er under stadig endring med nye behov for kartlegging. Store deler av den operative strukturen er endret siden etableringen av Prosjekt HMS SJØ og myndighetenes krav til arbeidsmiljøet er endret som følge av Skipssikkerhetsloven av 2007. Det er utfordringer i forhold til støy, inneklima, vibrasjon, eksoseksponering på over og under le, vannforsyning, psykososialt arbeidsmiljø, familiesituasjonen og ivaretakelsen av syke og skadede. Felles for de fleste av disse

19 utfordringene er behovet for godt samarbeid mellom flere instanser i Forsvaret, etablering av gode rutiner innen prosjekt, drift og personalhåndtering, evne til nytenking innen bedriftshelse- og vernetjenesten og politisk vilje til å gjennomføre gode forsetter. 12 Konklusjon Prosjektet HMS SJØ ble etablert for å kartlegge tidligere og nåværende arbeidsmiljø i Sjøforsvaret ved arbeidsmiljøundersøkelser og registerstudier.[55] Dette er gjennomført av Universitetet i Bergen (UNIFOB) og Kreftregisteret i en periode fra 1. september til 31. desember 2006. Vedvarende etterarbeid har pågått frem til 20. mai 2011 ved levering av den siste avhandlingen. Data som er generert i Sjøforsvaret er overført Forsvarets helseregister i henhold til gjeldene avtaler. Kostnadene til Kreftregisteret og UNIFOB beløper seg til kr. 25 902 876. Hovedkonklusjonen i prosjektet er at arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret generelt ikke er forbundet med øket sannsynlighet for varig helseskade. Forekomsten av kreftsykdom er lett forhøyet og hovedsakelig knyttet til asbesteksponering. Den generelle dødeligheten blant Sjøforsvarets personell er redusert i forhold til normalbefolkningen. Arbeidsmiljøet har hatt og har utfordringer i forhold til støyeksponering, hudsykdom, eksponering for elektromagnetiske felt, yrkesskader samt etterlevelse av myndighetskrav til arbeidsmiljøet. Resultatene i undersøkelsen er i hovedsak publisert i rapporter til Sjøforsvaret og i vitenskaplige artikler internasjonalt. Sentrale momenter for å sikre fremtidig trygt og godt arbeidsmiljø i Sjøforsvaret er videreføringen av et system for sikkerhetsstyring, målrettet HMS arbeid både i prosjekter og i drift samt styrking av vernearbeidet.

20 13 Vedlegg 13.1 Personell som har deltatt i Prosjekt HMS SJØ 1) Generalinspektører Kontreadmiral Kjell Birger Olsen Kontreadmiral Jan Eirik Finseth Kontreadmiral Haakon Bruun Hanssen 2) Styre Kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, Saniteten i Sjøforsvaret Avdelingsleder John Ivar Brevik, FSAN Kommandør Jon Meyer, Sjøforsvarsstaben Kommandør Lars Johan Fleisje, Sjøforsvarsstaben Kommandørkaptein Arild Breistein, Sjøforsvarsstaben Orlogskaptein Brede Gislefoss, Sjøforsvarsstaben 3) Referansegruppe Professor Bente E Moen Professor Trond Riise Professor Orlogskaptein Bjørn Helge Johnsen Ass helsedirektør Geir Sverre Braut Avdelingsdirektør Antony S. Wagstaff Prosjektleder Tom Kristian Grimsrud Forskningssjef Aage Andersen Sjefsprest Kommandørkaptein Leif Tore Michelsen Stabsprest Kommandørkaptein Terje Løvstad Thor Manum, tillitsvalgt militært ansatte Gunnar Vetlejord, P&I Kathrine Gramshaug, P&I Kapteinløytnant Cato Rasmussen, Foreldregruppen for Kvikk Trond Kathenes, Foreldregruppen for Kvikk 4) Prosjektleder Kommandørkaptein Vilhelm F Koefoed 13.2 Hjemmesider Uni Helse: http://helse.uni.no/projects.aspx?site=10&description=0&project=2246 Sjøforsvaret har en hjemmeside under prosjektperioden. Siden er lagt ned. 13.3 Litteraturliste 1. Aune, K., Seks kollegaer døde av kreft, in Folkebladet. 2001. 2. Kvalvik, K., Ubåtfolket lever hardt og dør fort, in Dagsavisen. 2000.