Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?



Like dokumenter
Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Gjenlegg og fornying av eng

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger

Beitekurs - suppleringsplansjer

Avlingsutvikling etter engalder

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr april 2015.

Geitdagan i Harstad august

Helgelands og Saltenbondens bidrag til produksjonsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side. Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Frønytt

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren Olav Aspli fagsjef FKA

Frønytt

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Økologisk grovfôrproduksjon

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

Frønytt

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Våtsåing av eng- og åkervekstar

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Velkommen til FRØ i SØR kurs

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Fornying av eng. Metodar og utstyr til jordarbeiding og såing

Jordarbeidingsstrategier

Stell og vedlikehald av beite.

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

OBS! linking med passordinngang

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Såbedtillaging. Hovedregelen er at sådybden bør være omtrent/maks ti ganger frøets diameter

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Hva viser dataene oss?

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

- 1 - RINGBLAD NR. 3 DATO: 17. DESEMBER God Jul Godt Nytt År

Frønytt

Økologisk frøavl av engsvingel

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Godt fôr gir mjølk, - og pengar

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

mekaniseringsøkonomi Fast årlig kostnad; Nypris innbytte brukstid Nypris + innbytte x rente 2

Ugras når agronomien svikter

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Kontroll av hønsehirse

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Hestens evne til egen termoregulering

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Viktige moment ved drenering:

Hydroteknikk. Rennebu

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Her beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket. Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Transkript:

Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga?

Kartlegg behva fr reparasjn Drenering Spyling Overflatefrming sikre utløp fr vatnet. Kanalskuldre må vekk Punktdrenering av ppkmmer Avskjæring av tilsig Kanal i øvre kant? Invasjn Kratt g busker g stauder Selje, Bringebær, gjeitrams, nesler m.m. Rtugras sm må drepes Kveke, strandrør, engkvein, hundekjeks, krypsleie m.m.

Vatn vekk

Attlegget Pløying Attlegg stiller største krav til gd pløying Hugs aurfòrene ytterst Tips: skråstilt planeringsskjær Sldding g harving 1. Gdt såbed fr smått frø 2. Reparere dårleg pløying 3. Rett harvedjupn grasfrø 1-2 cm Steinplukking g trmling Hausting Tørre tilhøve hugs: dårleg bæreevne Kvalitet? - viktigare i engåra 4

Kvalitet på kalk Skjellsand har vlumvekt 0.8 g CaO= 35-40% Marmrkalk (lkale brudd): vlumvekt 1.6 g CaO = 55% du treng ca 3 spader skjellsand pr spade grvkalk Pr tnn bør prisen på skjellsand være ca 30-40% lavere enn grvkalk levert tunet. (Frutsatt gd kvalitet på skjellsanda)

Kalking ulike jrdarters krav til kalk fr å heve ph 0.1 enheter Jrdtype Mengde CaO i kg per dekar Grvsand 30 Finsand 40 Silt 50 Mellmleire 50 Stiv leire 65 Mineralblandet mldjrd 75 Myrjrd 90

Brakking Rtugrasa bør brakkes uansett (?) Redusert jrdarbeiding krever brakking Høstbrakking g vårpløying. Brakking etter ppvekst i mai, eller etter gjenvekst etter slått/ pussing. Må ha bladmasse fr å få effekt (minst 4 blad på kveke strandrør engkvein)

s. 23 Utviklingsstadium transprtretning u g r a s m i d l e r 2-3 blad Kveke 4-5 blad = sprøytestadium Kilde: Handtering g bruk av plantevernmidler, Grunnbk

Alternativ til plgen Rller disc: Stre fjørende skåler Hrisntalrterende fres Dyna drive Brakking er nødvendig! / t år med raigras

Planering etter plgen Sldd med 3 branner. Første med skråbjelke Skålharv ny type. Hrisntalrterende fres Harv (?) gjerne c tind eller vribar s tind Trmmel med str diameter g ringer, gjerne delt i flere seksjner

Grasartar g kjøreskader Kløver er svak, Kvit er best Lucerne er svak Hundegras rimelig bra Raigras er eneren, Tunrapp er gd Timtei er svak, Bladfaks er svak Engsvingel er svak Engrapp er svak (?) Raisvingel er svak (?)

Såing g spiring

Sådybde Trmling før såing er fte kjempelurt!!

Gjødsling av gjenlegg Hva krever gjenlegget? (Sm eng 1. slått) Hva sier jrdprøvene? Hva får jeg fra møkka? Hva får jeg fra frgrøden? Trenger jeg mineralgjødsel i tillegg? Erfaring sier? Frgrøde g nedpløyd møkk virker seint. Litt startgjødsel gjør gdt?

Sprefri grvfôrdyrking Større haustemaskinar økte krav til grunnarbeid Basis: Jamn jrdverflate Drenering Oppattgrøfting Grøftespyling (i nedbørsrike strk har lukka grøfter i ppgåve å ta grunnvatn, verflatevatnet må brt på verflata) Omgraving Prfilering Ujamn verflate haustereiskap dreg inn jrd ujamn stubbehøgde tapt avling Sldd like brei sm slåmaskina g 3 branner. Sprefri mjølk - grvfôrdyrking 16

Hva kster mlegging? Fra 7-800 kr pr daa ved lettvint jrdarbeid til ca det dble ved full runde med plg g steinplukking. Varigheta er 6 år? Dvs 150 300 kr pr år Meravling er 1 rundball pr daa pr år? (Inklusiv gjenleggsåret) Meravling ver 6 år kan frt vise seg å bli mindre enn dette. Hjrt, kjøreskader, vervintring, hard beiting sv

Vårnn i engåra -1 Trmling Før det vert fr tørt Stein, -Gjødselrestar, -Vånd/jrdrtte, -Køyreskadar Innsåing / reparasjnssåing Gd spireråme! Unngå sundkøyring (pass vekt, dekk g tal køyringar) Trmling Sprefri mjølk - grvfôrdyrking 18

Vårnn i engåra Reparer køyreskadar så snart sm råd Ofte nk å køyre ver g trykke ned skadane med ein traktr med tvillinghjul Kan trmlast ned med ein trmmel med str diameter Evt. fleirårig raigrasfrø til å strø i køyreskadane 19

Vedlikehld av eng Reparere jrdskader (Planering av spr, beiteskader) Sprøyte vekk ugras (vekstdemper) Så inn nytt frø Sats på etableringssterkt frø g mye. Overflatekalking virker knkurransevridende fr sådd frø. Trmling gir kntakt. Spreding av litt møkk kan fungere sm fukting g nedmlding

Maskiner fr reparering Knklusjn frsøksserie i Møre g Rmsdal: (Jæren FR samme knkl.) Alt funker sm gir jrdkntakt fr frøet. Trmmel alene var blant de bedre. Avling endres lite, men btanisk sammensetning kan frandres vesentlig.

Trmmel er gullgdt

Så frø, gjødsle, nedmlding?

Riv-så-trmle

Skålharvtrmmelsåmaskin

Så-riv pp g trmle

Tett såing i gras

Direktesåing skåler

Såbed

Med fres i!