MØTEINNKALLING Formannskapet

Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.03.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/15 14/1120 Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage 26/15 12/821 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase 27/15 11/217 Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram 28/15 15/44 Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng 29/15 11/257 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 utvidelse av ramme 30/15 12/3 Avtale - leie av parsell fra gnr.18 bnr. 2 31/15 14/1060 Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen 32/15 15/156 Stønader hjelpetiltak fra NAV

33/15 15/174 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring 34/15 13/1205 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8 Befaring ifbm. sak 25/15: Byggesak - gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken klage. Oppmøte på stedet kl. 08.30. Klæbu, 5.3.2015 ordfører

Sak 25/15 Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling: Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder kommunens vedtak FSK BYG 206/14, datert 09.01.2015. Begrunnelse: Utbyggingen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Det er ikke oppstått vesentlig endrede forutsetninger som tilsier at utbygging ikke kan gjennomføres etter gjeldende reguleringsplan. Flytting av vegtrase, støyskjerm og setningsskader er vurdert og behandlet i forbindelse med byggesøknaden. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonsplan. 3. Reguleringsplan for skole, kulturhus mv, datert 17.01.2002. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Reguleringsplan for Skarpsnovegen, datert 18.06.2001. 6. Reguleringsbestemmelser. 7. Støyutredninger i forbindelse med byggesak Holtegården, datert 05.10.2007. 8. Støyutredning i forbindelse med utbygging av Miljøgata og Hallsetbakken, datert 23.10.2014. 9. Søknad, datert 21.12.2014. 10. Søknad revidert 08.01.2015. 11. Vedtak, datert 09.01.2015. 12. Svar på merknader, datert 21.12.2014. 13. Klage, datert 26.01.2015. 14. Bilder fra klagen. Saksopplysninger: Rambøll AS søkte på vegne av Klæbu kommune om igangsetting av VA-anlegg i Miljøgata og Hallsetbakken samt opparbeidelse av Miljøgata og Hallsetbakken. Side 3 av 30

Sak 25/15 Det ble mottatt nabomerknader fra bl. a Holtegården borettslag i forbindelse med nabovarsling av søknaden. Tillatelse til tiltak ble gitt 09.01.2015. Klage på vedtaket fra Holtegården borettslag ble mottatt 26.01.2015. Klagens innhold: Klager peker på punkt 3, 4 og 5 i nabomerknaden som fortsatt står sentralt. Klager sier at Hallsetbakken øst for Tine Bugges veg 1B må flyttes minst 5 m østover slik at yttergrense vei/fortau blir minst 6 m fra grunnmuren til bygget. Begrunnelsen er risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges veg 1B øst/vest 1.etg. Klager peker også på urimelig og belastende innsyn til leiligheten i Tine Bugges veg 1B. Det vil være 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk. De samme problemstillingene vil også gjelde for Tine Bugges veg 3B 1. etg. Klager krever støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges veg 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges veg 3B. Samlet vurdering, konklusjon: Oppsummert inneholder klagen to krav. Det ene er at vegtraseen for Hallsetbakken flyttes minimum 5 m lenger unna Holtegården. Det andre er oppsetting av støyskjerm. I tillegg uttrykkes det bekymring for setningsskader. Vedtaket bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a plassering av veg og bygninger er vurdert og ulike hensyn er avveid. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for utnytting av arealet på motsatt side og tilpasning av vegtraseen til terrenget. Spørsmålet om flytting av vegtrase ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon. I forbindelse med byggesaken for Holtegården, byggetrinn 1, ble det gjennomført en støyutredning, datert 05.10.2007. Byggetillatelse ble gitt under forutsetning av at avbøtende tiltak på bygget ble gjennomført, slik at støynivå følger departementets retningslinjer og byggteknisk forskrift. I arbeidet med avtale om erverv av grunn fra fellesareal i Zakarias Brekkes veg ble det foretatt en støyvurdering. Utredningen fra Rambøll viser en noe større gul sone ved Holtegården. Dette skyldes at det er lagt inn antatt større trafikkmengde (ÅDT) for Hallsetbakken, men det er ikke oppstått endret situasjon i Hallsetområdet for utbygging/trafikk som skulle tilsi at forutsetningene er endret. Spørsmålet om støyskjerm ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon Rådmannen mener at kommunen ikke er pliktig til å sette opp støyskjerm i dette tilfellet. Dette er likevel ikke til hinder for at borettslaget selv søker om og får oppsatt støyskjerm.. Side 4 av 30

Sak 25/15 Status for berørte bygningers tilstand er blitt kartlagt før anleggsarbeidet startet, for å kunne avklare om det evt. har oppstått skader på bygningsmassen som følge av anleggsarbeidet. Dersom klagen ikke fører fram, vil saken bli oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Side 5 av 30

Sak 26/15 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 26/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar: 1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen. 2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som egen sak i kommunestyret for godkjenning. 3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer. 4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen. 5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt hovedalternativ. SAKSUTREDNING Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet. Vedtaket av 13.12.2012 sier: Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger. Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende kostnadsvurderinger. Vedlegg 1. Forstudie desember 2012. 2. Foreløpig rapport fra forprosjekt Multiconsult februar 2015. 3. Kart som viser utredede trasealternativer. 4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller. Side 6 av 30

Sak 26/15 5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu. 6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann. Saksopplysninger Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12, ref. 12/821-7/9: Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE (personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE. Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse. Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune. Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med: 1. Kvalitetssikring av forstudien. 2. Alternativsvurderinger 3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen. I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE (personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040. I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt 0 og A. De nye alternativene er døpt B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til foreløpig rapport (vedlegg 2). Alternativ 0 - lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref. strategi 1 i forstudien. Alternativ A bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua. Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset. Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som Side 7 av 30

Sak 26/15 pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen. Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til Ostangen. Alternativ B bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er inntatt i sammenligningsgrunnlaget. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som beskrevet i alternativ A. Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til Amundsdalen. Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv 885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og Lysklett som beskrevet i alternativ A. Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet. Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen. Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres. Medvirkningsprosesser: Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet. Forutsetning for sammenligning av alternativene: I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9 millioner kroner i dagens verdi. Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er Side 8 av 30

Sak 26/15 Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag. Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018. Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget. I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for kostnadene for avkloakkering av ulike områder. I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i vedleggene 7 (kart) og 8. Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og avløpsgebyrene for perioden 2015-2021. I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under. Boligvekst fra 2015-2040 Boligvekst i antall boliger Andelsøkning [i %] Justert andel for 2040 [i %] Område Inndeling Tanem- Granmo- Haugamyra/Torvmarka Vest 840 33,5 % 40 % Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum 446 17,8 % 20 % Gjellan-Trøåsen Øst 1 200 47,8 % 40 % Øvrig vekst 22 0,9 % Fordelt over Sum *2 508 100 % 100 % *Det presiseres at dette er potensialet per i dag. Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra Tanemsiden og for sentrum. Side 9 av 30

Sak 26/15 Boligvekst i perioden 2015-2018: For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene. Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket. I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann. Vurdering Kostnadsvurderinger: Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende økonomiplanperiode for både vann og kloakk. Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme. Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Forstudie Forprosjekt Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva "0" 85 300 106 625 *93 033 *116 291 A 62 800 78 500 87 220 109 025 B 90 132 112 665 C 94 411 118 014 * Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %. I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre langs fv. Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng blir valgt. I tabellen under er kostnadsbildet justert i henhold til ovennevnte betraktninger. Side 10 av 30

Sak 26/15 Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Justerte kostnader Andel Klæbu inkl.mva** [i %] Antatt andel Klæbu Snitt lav-høy Eks.mva Inkl.mva Lav Høy Eks.mva Inkl.mva "0" 93 033 116 291 100,0 % 100,0 % 93 033 116 291 A 91 620 114 525 72,5 % 82,5 % 74 206 92 757 B 98 332 122 915 70,0 % 80,0 % 76 949 96 186 C 99 911 124 889 65,0 % 77,5 % 71 187 88 983 ** Usikkert før endelig avtale er på plass. Alternativ 0 er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt 0 vil også medføre ca 2 millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og C vurderes videre. For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn. Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6. Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner] Bostad/ Lysklettgårdene/ Sum Alt Nordset Rønningen Storugla Lysklett Holtvegen utbygging A 4 250 625 11 250 6 000 3 750 25 875 B 4 250 625 9 500 500 3 750 17 625 C 4 250 625 9 500 500 1 250 15 125 I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre. Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner] Alt Justerte kostnader hovedanlegg Antatt andel Klæbu Kostnader sideanlegg Sum utbyggingskostnader inklusive sideanlegg Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva B 76 949 96 186 14 100 17 625 91 049 113 811 C 71 187 88 983 12 100 15 125 83 287 104 109 Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp. I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom sentrum og Side 11 av 30

Sak 26/15 rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra. Konklusjon kostnadsvurderinger: Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin å gå på med hensyn på fordeling. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som vegvesenet også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved konklusjonen. Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter: I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger (VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med omlegging av VA-ledninger også der. Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen og derfor være kostnadsbesparende. Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en blandeeffekt. Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C. Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent. Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn: Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre forhold for gående og syklende. Mye av Side 12 av 30

Sak 26/15 ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke denne metoden kun i Amundsdalen. Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken. I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet. Endelig konklusjon og anbefalinger: Alternativ C anbefales valgt. Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir sett på i denne sammenhengen, da vegvesenet vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet for eternittledningen. Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i forbindelse med VA-prosjektet. Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp. Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt kommunestyret når denne foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført, vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann. Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Avløpsposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer[i mill.kr] 10,18 30,665 29,29 19,998 8,05 8,5 7,5 114,183 Gebyrutvikling [i kr] 4 935 +416 +340 +458 +409 +124 +126 +1 873 Gebyrutvikling [i %] * +8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70 +37,9 Side 13 av 30

Sak 26/15 Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Vannposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer [i mill.kr] 6,72 16,435 18,26 10,553 2,95 2 4 60,918 Gebyrutvikling [i kr] 4 599 +276 +263 +403 +205 +5 +25 +1 177 Gebyrutvikling [i %] * +6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42 +25,6 *gebyr fastsatt Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann. Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser. Side 14 av 30

Sak 27/15 Reguleringsplan for utvidelse av Vassfjell Pukkverk - oppstart, forslag til planprogram Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vil peke på at Vassfjell Pukkverk, sammen med andre massetak, medfører omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette skaper stort behov for utbedring, herunder bygging av gang- og sykkelveg. Fv 704-prosjektet er ikke fullfinansiert. Formannskapet vil derfor gi signal om at også andre finansieringsmuligheter enn bompenger og offentlige bidrag må vurderes nærmere i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av disse mulighetene, kombinert med rekkefølgekrav. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til planprogram, dat. 30.01.2015 Saksopplysninger Norconsult AS har på vegne av Franzefoss Pukk AS startet arbeidet med detaljregulering for utvidelse av Vassfjell Pukkverk. Det er bedt om eventuelle innspill til planarbeidet innen 13.03.2015, jf. vedlagte planprogram. Når planprogrammet er fastlagt, vil forslag til plan med konsekvensutredning bli utarbeidet, og deretter sendt på høring. Utvidelsen av pukkverket medfører i seg selv ikke utvidet drift i form av mer uttak pr. år. Hensikten er å legge til rette for at pukkverket kan drives i flere år. Av forslaget til planprogram framgår bl.a. at reguleringsplanleggingen for pukkverket vil bli koordinert med planleggingen av Fv 704. Det framgår i denne forbindelse at forslaget vil omfatte ny felles vegadkomst for Vegdekkes asfaltanlegg og Vassfjell Pukkverk. De tema som skal utredes i planarbeidet omfatter bl.a. landskapsbildet. Side 15 av 30

Sak 27/15 Vurdering Rådmannen vil spesielt trekke fram at Vassfjell Pukkverk, sammen med annen massetaksvirksomhet, medfører en omfattende tungtrafikk på Fv 704. Dette er en vesentlig årsak til at det er stort behov for utbedring, herunder gang- og sykkelveg. Tungtrafikken er en stor bidragsyter gjennom bompenger til Fv 704-prosjektet. Prosjektet er imidlertid ikke fullfinansiert. Fylkestinget har i vedtak 25.02.2015 gitt aksept for videre planlegging og utbygging innenfor en kostnadsramme på 400 mill kr. Finansiering Sandmoen- Røddekrysset er utsatt i påvente av planer og finansiering knyttet til godsterminal på Torgård. Rådmannen mener det er riktig å gi signal om status for finansieringen av Fv 704, og at ulike finansieringskilder må vurderes i tida framover. Anleggsbidrag fra næringslivet kan være en av flere muligheter, kombinert med rekkefølgekrav. Rådmannen har ikke merknader til de tema som foreslås utredet i planarbeidet. Side 16 av 30

Sak 28/15 Anmodning om kjøp av tilleggsareal - gnr 42/43 - Nideng Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet viser til at Klæbu kommune ikke har avklart den framtidige bruken av eiendommen. På den bakgrunn vil formannskapet, på nåværende tidspunkt, ikke åpne for salg av eiendommen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Forespørsel om kjøp, datert 07.01.2015 2)Kartutsnitt, datert 07.01.2015 3)Uttalelse/forespørsel fra Idar Indset, datert 25.02.2015 Saksopplysninger Sprengstart MC har i brev av 07.01.2015 henvendt seg til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp av tilleggsareal til klubbens eiendom gnr.42 bnr. 43 i Nideng. Arealet er på ca 6 da, og ønskes ervervet fra kommunens eiendom gnr. 42 bnr.1. Klæbu kommune har tidligere solgt eiendommen 42/43 til Sprengstart MC. Eiendommen og det arealet som ønskes ervervet er avmerket på vedlagte kartutsnitt. Arealet er ifølge Skog og landskap vist som fulldyrka jord av god kvalitet. Vurdering Rådmannen vil peke på at kommunen tidligere har avslått forespørsler om salg begrunnet i uavklarte planmessige forhold, hensynet til fylkesveien og områdets uavklarte framtidige reguleringsstatus. Så lenge kommunen ikke har avklart framtidig bruk og hvilke behov kommunen selv vil ha for arealene, er det rådmannens oppfatning at dette taler mot salg av hele eller deler av eiendommen. Rådmannen er også kjent med at det er andre interessenter til arealene, jfr. brev fra Idar Indset av 25.02.2015, hvilket understreker at et eventuelt salg bør være en åpen salgsprosess. Rådmannen vil derfor fraråde at det på nåværende tidspunkt åpnes for salg. Side 17 av 30

Sak 28/15 Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 18 av 30

Sak 29/15 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2015 utvidelse av ramme Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 29/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar utvidet investeringsramme på kr. 1,1 mill kr til oppgradering av formålsbygg og utleieboliger for 2015. Investeringsbudsjettet utover vedtatt ramme styrkes med kr. 1, 1 mill kr som dekkes ved tilsvarende utvidelse av lånerammen for 2015. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) F-sak 9/15 Fordeling av investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger for 2015 møte 05.02.2015. Saksopplysninger Formannskapet behandlet i møte 05.02.2015, sak 9/15, fordelingen av avsatte midler, kr.2.000.000,- til standardheving av formålsbygg og utleieboliger for 2015. Fordelingen er foretatt etter følgende kriterier fastsatt av rådmannen: 1) Sluttføring av igangsatte tiltak. 2) Lukking av avvik knyttet til pålegg fra tilsynsmyndigheter 3) Tiltak der det er lagt føringer i budsjett eller handlingsplan. 4) Større utbedringer knyttet til bygningenes funksjonalitet. Basert på disse kriteriene er investeringsmidlene for 2015 fordelt slik: Tiltak: Kostnad inkl.mva Tiltak i kriterie 1 120.000 Tiltak i kriterie 2 1.180.000 Tiltak i kriterie 3 700.000 Totalt: 2.000.000 Side 19 av 30

Sak 29/15 Det er videre innmeldt behov for ytterligere kr.2.700.000 under kriterie 4: Større utbedringer knyttet til byggenes funksjonalitet. Med bakgrunn i forutsetningene i f-sak 9/15, har rådmannen gjennomført et arbeid for å se på hvilke av tiltakene under dette kriteriet som kan utsettes til 2016 og konsekvensene av en slik utsettelse. Følgende tiltak er vurdert under kategori 4 i f-sak 9/15: Tiltak Kostnad inkl mva Konsekvenser dersom tiltaket ikke gjennomføres Totalrehabilitering av leilighet pga unormal stor slitasje og angrep av skadedyr 800.000 Leiligheten kan ikke leies ut. Tapte leieinntekter. Det er i tillegg stort behov for leiligheten. Lydisolering av kontorer til psykiatri og rehabilitering. 150.000 Ungdomsskolen: asfaltering av skoleplassen. 250.000 Sykehjemmet: nytt ventilasjonsanlegg til 500.000 kjøkkenet. Oppgradering av renseanlegg i svømmehallen. 500.000 Totalt for kriterie 4: 2.700.000 Fortsatt problemer med lydgjennomtrengning. Dette er ikke tilfredsstillende av hensyn ti hverken arbeidsmiljø eller brukere av tjenestene. Tiltaket er planlagt og forutsatt gjennomført i 2015. Skoleplassen er svært nedslitt. Fortsatt inneklimaproblemer. Dagens anlegg er underdimensjonert. I ytterste konsekvens kan svømmehallen bli stengt i kortere eller lengre perioder. Vurdering Etter en gjennomgang av konsekvenser av en utsettelse er det konkludert med at nytt ventilasjonsanlegg til kjøkkenet på sykehjemmet kan vente til 2016. Lydisolering av kontorer til psykiatri og rehabilitering kan reduseres til en investering på kr.50.000,- for å få tatt de viktigste grepene. Resten av investeringen forutsettes gjennomført i 2016. Oppgradering av renseanlegg ved svømmehallen er det funnet rom for ved omprioriteringer i driftsbudsjettet, og tiltaket vil bli gjennomført som planlagt. Rehabilitering av leilighet bør gjennomføres pga stor etterspørsel og for å unngå for stort tap av leieinntekter. Asfaltering av skoleplassen ved ungdomskolen bør også gjennomføres av hensyn til bl.a. sikkerhet og funksjonalitet. Det er også viktig å understreke at tiltaket har vært planlagt med henblikk på realisering i 2015. Side 20 av 30

Sak 29/15 Ut fra dette er det rådmannens tilrådning at investeringsrammen til oppgradering av formålsbygg og utleieboliger for 2015, utvides til å omfatte følgende tiltak: Tiltak Kostnad inkl. mva Rehabilitering av leilighet 800.000 Asfaltering av skoleplass - ungdomsskolen 250.000 Lydisolering av kontorer 50.000 Totalt: 1.100.000 Økonomiske og administrative konsekvenser Tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som er anført i saken. Side 21 av 30

Sak 30/15 Avtale - leie av parsell fra gnr.18 bnr. 2 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å godkjenne foreliggende avtale, datert 19.02.2015, mellom Tomas Gunnes og Klæbu kommune, om leie av parsell på 375 m2 fra gnr. 18 bnr. 2. SAKSUTREDNING Vedlegg 1)Forslag til avtale, datert 19.02.2015 2)Kartutsnitt, datert 15.05.2014. Saksopplysninger Tomas Gunnes henvendte seg i november 2014 til Klæbu kommune med forespørsel om kjøp av et areal på 375 m2 fra kommunens eiendom gnr. 18 bnr. 2 som tillegg til boligtomt i Tanemsbruvegen 156. Behovet for større tomt er begrunnet i hensynet til parkering og oppstilling av tunge kjøretøy og hengere. Det omsøkte arealet ligger i området rundt kommunens driftsenhet, og er i sin tid ervervet for å ha tilstrekkelig areal til lagring av utstyr, og som framtidig reserveareal dersom det skulle bli behov for utvidelser av bygg elller nye tekniske anlegg. Arealet har så langt ikke vært tatt i bruk. Det er foretatt en administrativ vurdering av framtidig behov for arealene til driftsenhetens oppgaver. Det er knyttet betydelig usikkerhet til framtidens behov både når det gjelder lokalisering og nye bygg eller tekniske anlegg. På den bakgrunn er det konkludert med at et salg ikke er ønskelig, men at en leieavtale med akseptabel oppsigelsesfrist kan aksepteres. Tomas Gunnes har respondert positivt på et slikt forslag. Side 22 av 30

Sak 30/15 Det er utarbeidet forslag til leieavtale hvor hovedtrekkene er som følger: Avtale om leie inngås for et angitt areal på 375 m2 med rett for leietaker til oppfylling og tilrettelegging til parkering for tunge kjøretøy. Leier må selv ta alle kostnader med oppfylling og eventuelle kostnader med tilbakeføring av området, og har i tillegg det objektive ansvaret i tilknytning til kvaliteten på de massene som brukes til planering og oppfylling. Årlig leie er fastsatt med bakgrunn i arealenes kvalitet, og er fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlige leiepriser for Trøndelag, kfr. Statens Landbruksforvaltnings prisundersøkelse. Dersom kommunen selv må tiltre arealene i forbindelse med utbygging eller sikringsarbeider, er oppsigelsesfristen 2 måneder. Spørsmålet om oppfylling er forelagt byggesakskontoret, som har konkludert med at oppfyllingen ikke er søknadspliktig, og at det er tilstrekkelig med tillatelse fra grunneier. Den generelle aktsomhetsplikten gjelder dersom det oppstår usikkerhet med hensyn til grunnforholdene. Vurdering Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne foreliggende forslag til avtale, og legger da avgjørende vekt på følgende forhold: Kommunen har ikke behov for arealet i overskuelig framtid Arealet vil ved tilbakeføring til kommunen som grunneier høyst sannsynlig ha en høyere standard enn ved avtaleinngåelsen Avtalen legger til rette for utøvelse av næringsvirksomhet Økonomiske og administrative konsekvenser Avtalen har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som er anført i saken. Side 23 av 30

Sak 31/15 Søknad om dekning av strømutgifter i lysløypa Lauvåsen Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 31/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å avslå søknaden om tilskudd til å dekke strømutgifter til lysløype i Lauvåsen for 2015, men vil vurderer søknaden i forbindelse med behandling av budsjett for 2016. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad om dekning av strømutgifter til lysløype i Lauvåsen Saksopplysninger Klæbu kommune mottok i november 2014 søknad fra Klæbu idrettslag om tilskudd til å dekke deres utgifter til strøm i lysløypa i Lauvåsen. Søknaden kom inn etter at arbeidet med forslag med budsjett for 2015 var igangsatt, og ble derfor ikke med i den vurderingen. Klæbu idrettslag søker om 20.000 kr til å dekke strømutgiftene. Vurdering Lysløypa i Lauvåsen er mye brukt for skigåere når føret ligger tilrette for det. Lysløypa er åpen for alle innbyggere. Det er et viktig og godt tiltak for at innbyggere kan komme seg ut til trening og natur etter at det er mørkt. Enhet for kultur, idrett og fritid ser ikke rom for å dekke dette tilskuddet innenfor den avsatte rammen av de 150.000 kroner som ytes til drifts- og aktivitetstilbud til lag og organisasjoner. Med mange lag og organisasjoner som søker på kulturmidlene, vil det å benytte ressurser herfra til strøm i skiløypa, oppleves som urimelig. Idrettslaget mottar fra før tilskudd både til oppkjøring av skiløyper på 162.000 kroner og dekning av utgifter til veg opp til Gjenvollhytta med 40.000 kroner. I tillegg er det Klæbu kommune som betaler det årlige bidraget til leie av grunn for skiløype, som til sammen utgjør ca. 10.000 kroner. Side 24 av 30

Sak 31/15 Økonomiske og administrative konsekvenser Det er ikke dekning for disse utgiftene innenfor budsjett for 2015 for enheten kultur, idrett og fritid. Side 25 av 30

Sak 32/15 Stønader hjelpetiltak fra NAV Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Roar Aune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 32/15 Formannskapet 12.03.2015 5/15 Utvalg for helse og omsorg 05.03.2015 Utvalg for helse og omsorgs innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å opprettholde vedtakene om ikke å indeksregulere satser for økonomisk stønad for 2014 og 2015. Kommunestyret ber rådmannen vurdere å bringe satsene tilbake på nivået for statlige veiledende satser f.o.m. 2016. SAKSUTREDNING Saksopplysninger NAV Klæbu har ansvar for utbetaling av økonomisk stønad etter «Lov om sosiale tjenester i NAV». Dette gjelder 18 «Stønad til livsopphold» og 19 «Stønad i særlig tilfeller». Stønaden kan gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. I tillegg utbetales det kvalifiseringsstønad for deltakere på kvalifiseringsprogram etter 19 «Kvalifiseringsstønad». Kvalifiseringsstønad skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Arbeids- og sosialdepartementet kommer årlig med et rundskriv som omhandler stønadsnivået. «Rundskriv A-1/2014 - Statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad 2015»: Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Det vises til rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (Hovednummer 35 2012), hvor det redegjøres for alle bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, også de som gjelder økonomisk stønad. Dette rundskrivet har erstattet tidligere rundskriv til sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene for økonomisk stønad til livsopphold er justert årlig siden 2006. Side 26 av 30

Sak 32/15 Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2015 i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2015 (2,1 pst.). De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2015 (satser gjeldende fra 1. januar 2014 i parentes): Enslige kr 5 700 (kr 5 600) Ektepar/samboere kr 9 500 (kr 9 300) Person i bofellesskap kr 4 750 (kr 4 650) Barn 0-5 år kr 2 200 (kr 2 150) Barn 6-10 år kr 2 900 (kr 2 850) Barn 11-17 år kr 3 700 (kr 3 600) De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye. Se rundskriv fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Hovednummer 35 2012 punkt 4.18. Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens 18 første ledd. De kommunale sosiale tjenestene i Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Dersom stønadsbeløpet til arbeidsfør mottaker er på nivå med, eller over, hva mottakeren kan forventes å få gjennom arbeid, må det foretas en særskilt vurdering av nivået og krav til aktivitet. Det vises for øvrig til rundskriv, Hovednummer 35 2012 punkt 4.18.1.5 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer. Klæbu kommune har ikke justert sine satser for utmåling av økonomisk stønad de 2 siste år. Det betyr at vi i 2015 fortsatt opererer med de samme satsene som i 2013. Disse er: Enslige 5.500,- Ektepar/samboere 9.100,- Person i bofellesskap 4.550,- Barn 0-5 år 2.100,- Barn 6-10 år 2.800,- Barn 11-17 år 3.500,- Klæbu kommune ligger nå ca. 4 % under de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad. Mange av våre nabokommuner følger de veiledende satsene (Skaun og Malvik), Trondheim ligger noe over på tilskudd til barn og Melhus ligger noe under. Side 27 av 30

Sak 32/15 En justering av dette vil naturlig nok måtte medføre en 4 % økning i utgiftene til dette formålet. Det er for 2015 budsjettert med 3.337.000,- kr. til økonomisk stønad. Legger en til grunn at en benytter de statlige veiledende satsene vil det medføre en ekstra kostnad på 133.480,- kr. Vurdering Rårmannen vil i respekt for lovlig fattede vedtak ikke be kommunestyret omgjøre sine vedtak om ikke å indeksregulere satsene for 2014 og 2015. Rådmannen ser heller ikke muligheten for inndekning av merkostnadene, men kan vurdere å bringe satsene opp på anbefalt nivå fra og med 2016. Side 28 av 30

Sak 33/15 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring brev av 2.3.2015 2. Politistasjon Sør prosjektrapport Saksopplysninger Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til 1.5.2015. Vurdering Etter rådmannens syn er saken politisk, og anbefaler utarbeidelse av høringssvar på politisk nivå. En tverrpolitisk gruppe kan evt. settes ned. Side 29 av 30

Sak 34/15 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 8 Formannskapet Møtedato: 12.03.2015 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/15 Formannskapet 12.03.2015 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Oppdatert versjon av oversikt over eiendommer legges fram i møtet. Referat fra arbeidsgruppens møte 11.mars legges fram i møtet. Side 30 av 30

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 1885 8 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/1120-7 Byggesak -gnr 1885/8 m.fl. -Miljøgate og Hallsetbakken - klage Rådmannens innstilling: Formannskapet tar ikke klagen til følge, og opprettholder kommunens vedtak FSK BYG 206/14, datert 09.01.2015. Begrunnelse: Utbyggingen er i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Det er ikke oppstått vesentlig endrede forutsetninger som tilsier at utbygging ikke kan gjennomføres etter gjeldende reguleringsplan. Flytting av vegtrase, støyskjerm og setningsskader er vurdert og behandlet i forbindelse med byggesøknaden. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonsplan. 3. Reguleringsplan for skole, kulturhus mv, datert 17.01.2002. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Reguleringsplan for Skarpsnovegen, datert 18.06.2001. 6. Reguleringsbestemmelser. 7. Støyutredninger i forbindelse med byggesak Holtegården, datert 05.10.2007. 8. Støyutredning i forbindelse med utbygging av Miljøgata og Hallsetbakken, datert 23.10.2014. 9. Søknad, datert 21.12.2014. 10. Søknad revidert 08.01.2015. 11. Vedtak, datert 09.01.2015. 12. Svar på merknader, datert 21.12.2014. 13. Klage, datert 26.01.2015. 14. Bilder fra klagen. Saksopplysninger: Rambøll AS søkte på vegne av Klæbu kommune om igangsetting av VA-anlegg i Miljøgata og Hallsetbakken samt opparbeidelse av Miljøgata og Hallsetbakken. Det ble mottatt nabomerknader fra bl. a Holtegården borettslag i forbindelse med nabovarsling av søknaden. Tillatelse til tiltak ble gitt 09.01.2015. Klage på vedtaket fra Holtegården borettslag ble mottatt 26.01.2015. Klagens innhold:

Klager peker på punkt 3, 4 og 5 i nabomerknaden som fortsatt står sentralt. Klager sier at Hallsetbakken øst for Tine Bugges veg 1B må flyttes minst 5 m østover slik at yttergrense vei/fortau blir minst 6 m fra grunnmuren til bygget. Begrunnelsen er risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges veg 1B øst/vest 1.etg. Klager peker også på urimelig og belastende innsyn til leiligheten i Tine Bugges veg 1B. Det vil være 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk. De samme problemstillingene vil også gjelde for Tine Bugges veg 3B 1. etg. Klager krever støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges veg 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges veg 3B. Samlet vurdering, konklusjon: Oppsummert inneholder klagen to krav. Det ene er at vegtraseen for Hallsetbakken flyttes minimum 5 m lenger unna Holtegården. Det andre er oppsetting av støyskjerm. I tillegg uttrykkes det bekymring for setningsskader. Vedtaket bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a plassering av veg og bygninger er vurdert og ulike hensyn er avveid. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for utnytting av arealet på motsatt side og tilpasning av vegtraseen til terrenget. Spørsmålet om flytting av vegtrase ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon. I forbindelse med byggesaken for Holtegården, byggetrinn 1, ble det gjennomført en støyutredning, datert 05.10.2007. Byggetillatelse ble gitt under forutsetning av at avbøtende tiltak på bygget ble gjennomført, slik at støynivå følger departementets retningslinjer og byggteknisk forskrift. I arbeidet med avtale om erverv av grunn fra fellesareal i Zakarias Brekkes veg ble det foretatt en støyvurdering. Utredningen fra Rambøll viser en noe større gul sone ved Holtegården. Dette skyldes at det er lagt inn antatt større trafikkmengde (ÅDT) for Hallsetbakken, men det er ikke oppstått endret situasjon i Hallsetområdet for utbygging/trafikk som skulle tilsi at forutsetningene er endret. Spørsmålet om støyskjerm ble behandlet og vurdert i byggesaken. Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre konklusjon Rådmannen mener at kommunen ikke er pliktig til å sette opp støyskjerm i dette tilfellet. Dette er likevel ikke til hinder for at borettslaget selv søker om og får oppsatt støyskjerm.. Status for berørte bygningers tilstand er blitt kartlagt før anleggsarbeidet startet, for å kunne avklare om det evt. har oppstått skader på bygningsmassen som følge av anleggsarbeidet. Dersom klagen ikke fører fram, vil saken bli oversendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling.

1 2C 2B KOORDINATSYSTEM: EUREF 89, UTM 32 HØYDEREFERANSE: NN 1954 A Arbeidstegning 18.12.2014 PND SFN SFN Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase ARBEIDSTEGNING Rambøll - Region Midt-Norge Mellomila 79-7493 TRONDHEIM - Tel 73 84 10 00 - Fax 73 84 10 60 KLÆBU KOMMUNE Miljøgate Klæbu OVERSIKTSTEGNING DATO: 05.09.2013 TEGN: PND KONTR: SFN Oppdragsnummer 1350004435 Dokumentansvarlig Filnavn LAY_B.dwg Målestokk 1:1000 (A1) Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status SAMF B01 A 2A

Y 575000 Y 574900 Y 574800 Y 574700 Y 574600 Y 574500 Y 574400 Y 574300 Y 574200 X 7020100 X 7020000 TEGNFORKLARING X 7019900 PBL 25 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr.1) Område for offentlig formål SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Frisiktsone Annet byggeområde, blandet formål Område med hjemmel for bru OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.3) STREKSYMBOLER MV. Kjøreveg Annen veggrunn, snøopplag Planens begrensning Formålsgrense Avgrensning av frisiktsoner X 7019800 Gang-/sykkelveg, fortau Torg/parkeringsplass BL Byggegrense Byggelinje Regulert parkeringsfelt Avkjørsel FRIOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr.4) Park Friområde Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:2000 X 7019700 X 7019600 Klæbu kommune REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon 1 2 3 Skole, kulturhus mv Kartblad: Kartprodusent: Kommunestyrets vedtak: 0001/02 17.01.02 Formannskapet 13.12.01 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra 05.07.01 til 07.09.01 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet SAKS- NR. 0101/01 0060/01 DATO 02.07.01 15.02.02 15.04.02 06.12.01 19.06.01 SIGN. PLANEN UTARBEIDET AV: Asplan Viak 03.05.01 PLANNR. K2002001 TEGNNR. SAKSBEH.

Reguleringsbestemmelser for REGULERINGSPLAN FOR SKOLE, KULTURHUS M.V. Planens dato: 03.05.2001 sist endret 15.04.02 Det faste planutvalget: 1. gang 19.06.01, 2. gang 06.12.01 Kommunestyret: 17.01.02 1 Planens intensjon Planens intensjon er - å legge til rette for utbygging av ny barneskole og fortetting av midtre del av Hallsetområdet. - å fastlegge sammenhenger innen sentrumsområdet mellom sentrum og Hallset-området og innen Hallset-området internt. Planen er en presisering av formål innen rammene av Kommunedelplan for Hallset-området. 2 Planens hovedformål Byggeområde offentlig bebyggelse. Byggeområde boliger. Byggeområde blandede (ikke bestemte) formål. Friområde. Trafikkområde veg: miljøgate. Trafikkområde gangveg: torg. 3 Forholdet til kommunedelplanen. Innen planområdet erstatter denne plans plankart kommunedelplanens plankart. Kommunedelplanens tekstdel (intensjon, retningslinjer, bestemmelser) skal fortsatt gjelde som tillegg til disse bestemmelser. Betegnelsen kommunen betyr i bestemmelsene kommunen som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven. 4 Byggeområde offentlige bygninger (O1, O2, O3) Innenfor området O1 kan oppføres skole og barnehager med tilhørende anlegg. Parkeringsbehovet skal løses for O1 og O2 felles. Maksimum gesimshøyde for O1 og O2 er 11m der terreng er lavest. (3 etasjer). O1 - Skole: Byggegrenser/-linjer: Bebyggelsen må ha fundament plassert i BG 1 og/eller lenger vest. Deler av bebyggelsen bør ha fasade i BG 2. Planen viser hjemmel for bruforbindelse, åpen eller innelukket, til kulturhuset. Det skal være fri høyde min. 3,0m under en bruforbindelse. Skolebygningen skal ha inngangsparti både til regulert torv og på nedre nivå. Det skal være kjøreadkomst til inngang på nedre nivå. 1

Det kreves dokumentert ved byggesøknad at innendørs støynivå følger departementets retningslinjer. Utendørs støynivå for sentrale deler av skolens uteområde skal også vurderes og tilfredsstille retningslinjene. O1 Barnehager m.v.: Maksimum gesimshøyde 6,5m der terreng er lavest. (2 etasjer). Innenfor området O2 kan oppføres offentlige bygninger med allmennyttige formål, med tilhørende anlegg. Innen området skal det opparbeides parkering for både O1 og O2. Innenfor område O3 kan det bygges stopp-/parkeringslomme for personbiler. 5 Byggeområder blanda formål (K9, K10, K11) Bebyggelse skal som hovedregel være sammenhengende langs gate. Frittliggende boliger skal ikke tillates. K9: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, herunder boliger og forretningsvirksomhet, i sin helhet eller blandet. Det skal likevel uansett være forretningsformål i 1.etasje mot gata. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Det kreves dokumentert ved byggesøknad at innendørs støynivå følger departementets retningslinjer. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning. Maksimum gesimshøyde 9m der terreng er lavest, dvs. der terreng er på samme høydenivå som fylkesvegen (3½ etasje). Forøvrig maksimum gesimshøyde 6,5 m over terreng. Bebyggelse skal ikke ha utstikkende balkonger mot gata. K10: Området kan nyttes til kontor, mindre verkstedsaktvitet og barnehage. Formål kan gjelde hus i sin helhet eller blandet. Kommunen (som planmyndighet) kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Maksimum gesimshøyde 3,5m der terreng er lavest. (1 etasje). Eksisterende nordfløy kan påbygges med en etasje i tillegg, med gesimshøyde inntil 7 m over terreng. K11: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, herunder boliger og næringsvirksomhet, i sin helhet eller blandet. Maksimum gesimshøyde 5,5m der terreng er lavest. (2 etasjer). For hver bolig kreves min. 1 parkeringsplass på egen grunn eller i fellesanlegg innen samme felt. For et større antall boliger avsettes dessuten et mindre antall ved adkomst, egnet for besøkende. Dersom området benyttes til boliger, skal det sentralt i K11 opparbeides sandlekeplass med areal inntil 500m 2. Før byggetillatelse gis, kan kommunen kreve bebyggelsesplan for området. Krav om slik plan vil være begrunnet i behov for å fastlegge arealer for lek og parkering. 6 Offentlige trafikkområder Innenfor området skal anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger med skulder og snøopplag. Planen viser målsatt både opparbeidet bredde (asfaltert/gruslagt) og full bredde (inkl. skulder/snøopplag). 2

Vegenes sideterreng (snøopplag innenfor formålsgrensene annet trafikkområde) skal formes sammen med tilliggende terreng. I byggeplanfasen skal det utarbeides terrengplaner i større målestokk der dette anses nødvendig eller når kommunen krever det. Sideterrenget skal tilsås og beplantes. Der det grenser til park/friområde skal det skjøttes som del av dette. Fylkesvegen skal kunne bygges om til miljøgate, dvs strekning hvor kjøretrafikken nedprioriteres i forhold til gang- og sykkeltrafikk på langs og tvers, ved bruk av fysiske tiltak. Vegens underinndeling i kjørebane, gangareal og annet trafikkområde skal i denne forbindelse ses som veiledende. Avvik fra den viste underinndeling skal ikke utløse krav om reguleringsendring. 5 hovedkrysningspunkt for gangtrafikk skal kunne opparbeides på fylkesvegen, der plankartet viser, med ulike fysiske tiltak knytta til opphøyde gangfelt. Det skal lages og behandles separat opparbeidelsesplan for slike tiltak. Planen skal forelegges Sør-Trøndelag Vegkontor til godkjenning. 7 Spesialområde frisiktsone Innen sonen skal det ikke stikke opp sikthinder høyere enn 0,5m, målt i forhold til tilgrensende vegers planum. 8 Friområde park All tre- og buskvegetasjon skal bevares, skjøttes og etter behov erstattes. Terrenget skal endres som vist i sammenheng med etablering av gangforbindelse. Det skal utarbeides en egen opparbeidelsesplan for tiltaket, som viser terrengendring og beplantning. 9 Felles bestemmelser Grad av utnytting, er vist som BYA på plankartet. BYA defineres som bebygd areal i forhold til totalt areal innenfor aktuelt formålsfarget delområde. Ved søknad om oppføring av ny bebyggelse skal geoteknisk dokumentasjon vedlegges. Området skal være lett tilgjengelig for funksjonshemmede. 3

Y 574600 Y 574400 X 7019600 X 7019400 X 7019200 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL BYGGEOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr.1) Områder for boliger Offentlig bebygg Annet byggeomr, blandet formål OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.3) Kjøreveg Annen veggrunn, snøopplag Gang-/sykkelveg, fortau Torg, parkeringsplass FRIOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr.4) Friområde Park Anlegg for lek SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Frisiktsone Bevaringsområder FELLESOMRÅDER (PBL 25 1.ledd nr.7) Kartgrunnlag i M: 1:1 000 Plandata er digitalisert fra manuskart i M: 1: 1 000 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:2000 Felles avkjørsel Felles lekeplass KOMBINERTE FORMÅL (PBL 25 2.ledd) STREKSYMBOLER MV. Kontor/Offentlig/Industri Overnatting/Kontor Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Grense for krav om bebyggelsesplan Byggegrense Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert kant kjørebane Regulert kjørefelt Eiendomsgrense oppheves Klæbu kommune REGULERINGSPLAN Skarpsnovegen MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartblad: Kartprodusent: SAKS- SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN DATO NR. Mindre vesentlig reguleringsendring - FL3, Zak. Brekkes veg 10 og 12 FSK 9/09 13.01.09 SIGN. X 7019000 Kommunestyrets vedtak: 4. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 0027/01 0038/01 18.06.01 31.05.01 Offentlig ettersyn fra 08.03.01 til 18.04.01 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 2. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra 26.06.00 til 08.09.00 1. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker 0005/01 0106/00 0048/00 01.02.01 07.12.00 25.05.00 Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Asplan Viak 05.05.2000 PLANNR. K2001002 TEGNNR. SAKSBEH.

Reguleringsbestemmelser for REGULERINGSPLAN FOR SKARPSNOVEGEN Planens dato: 05.05.2000 Det faste planutvalget: 1. gang: 25.05.00 2. gang: 07.12.00 ny beh.: 01.02.01 og 31.05.01 Kommunestyret: 18.06.01 Mindre vesentlig reguleringsendring for Storhagenvegen 1, gjelder for reguleringsbestemmelsene 5, K9, vedtatt av Formannskapet 24.06.04. 1 Planens intensjon Planens intensjon er - å legge til rette for feltutbygging og fortetting av søndre del av Hallset-området. - å fastlegge sammenhenger innen sentrumsområdet mellom sentrum og Hallset-området og innen Hallset-området internt. Planen er en presisering av formål innen rammene av Kommunedelplan for Hallset-området. 2 Planens hovedformål Byggeområde boliger. Dels med og dels uten plankrav. Byggeområde blandede formål, til dels også kombinert med formål bevaring. Friområde, til dels også kombinert med formål bevaring. Trafikkområde veg. 3 Forholdet til kommunedelplanen. Innen planområdet erstatter denne plans plankart kommunedelplanens plankart. Kommunedelplanens tekstdel (intensjon, retningslinjer, bestemmelser) skal fortsatt gjelde som tillegg til disse bestemmelser. Betegnelsen kommunen betyr i bestemmelsene kommunen som planmyndighet etter Plan- og bygningsloven. 4 Byggeområder boliger Maksimalt utbygd areal i BYA er angitt for hvert delområde. For hver bolig kreves min. 1 parkeringsplass på egen grunn eller i fellesanlegg innen samme felt. For et større antall boliger avsettes dessuten et mindre antall ved adkomst, egnet for besøkende. B2.1: For felt B2.1 skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før utbygging. Den skal vise bebyggelse med plassering, etasjetall, adkomster, private og felles uteareal samt parkeringsløsninger. Bebyggelsesplanen skal vise en minimumstetthet på TU = 45%, garasjer og evt. p-kjeller ikke medregna. 1

Bebyggelsesplanen skal vise et sammenhengende lekeareal på 1500 m2. Dette skal være felles for delområdene B2.1 og B2.2. Bebyggelsesplanen skal vise offentlig trafikkområde gang -og sykkelveg gjennom området, i Storhagenvegens forlengelse. Gangvegen kan være integrert i delområdets adkomst- og trafikkmønster, men må ha en direkte føring for å være egnet for gjennomgangstrafikk. Bebyggelsesplanens utbyggingsform og husplasseringer skal være begrunnet i dokumentert tilstrekkelig geoteknisk undersøkelse. Det kan ikke iverksettes tiltak i marken før de nødvendige arkeologiske undersøkelser er gjennomført og området er frigitt. Rekkefølgebestemmelse: Ny bebyggelse kan ikke tas i bruk før planens viste opprusting av kryssområdet Hallsetbakken / Skarpsnovegen er utført. B2.2: Planen viser rammer for fortetting. Om det velges andre former for fortetting eller fornyelse av større deler av delområdet, skal det foreligge godkjent bebyggelsesplan før utbygging. Den skal vise bebyggelse med plassering, etasjetall, adkomster, private og felles uteareal samt parkeringsløsninger. Bebyggelsesplanen skal ikke vise lavere utnytting enn reguleringsplanen, inkludert inntegnet fortettingspotensiale. Ny bebyggelsesplan behøver ikke forutsette reguleringsplanens innregulerte felles adkomst/parkering FA1. B2.3: Bebyggelse skal ha saltak med møneretning parallelt med terrenget. Balkonger på bygning skal ikke ha utstikk mer enn 2m fra bygningskroppen. Bebyggelse skal ha kjøreadkomst fra Hallsetbakken, og kan ha gangadkomst fra Hallsetbakken og fra gangveg øst for tomta. B2.4-6: Eksisterende bygninger skal bevares og tillates bare ombygd eller utbedret dersom eksteriøret, herunder vindustyper, holdes uendret. Alle søknadspliktige arbeider skal forelegges antikvarisk myndighet før byggetillatelse kan gis. Gjerder er søknadspliktige. B11, B12, B13, B14: Nybygging, til- og ombygging skal skje slik at områdets karakter bevares. Bebyggelse langs gata skal ha saltak med møneretning parallelt med denne. Balkong på bygning skal ikke ha utstikk mer enn 2m fra bygningskroppen. Bebyggelse kan være i maks 3 etasjer. Innen B12, areal avmerket for parkering, kan oppføres garasjer, inntil 3m fra formålsgrense mot fylkesveg. Trær i B11 langs Zakarias Brekkes veg inngår i planen og skal ikke fjernes eller skades. 5 Byggeområder blandede formål, til dels også kombinert med formål bevaring. K1-6: Området kan nyttes til boliger, kontor, mindre verkstedsaktvitet, forsamlingslokaler og offentlig formål. Formål kan gjelde hus i sin helhet eller blandet. Kommunen (som planmyndighet) kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Eksisterende bygninger skal bevares og tillates bare ombygd eller utbedret dersom eksteriøret, herunder vindustyper, holdes uendret. Alle søknadspliktige arbeider skal forelegges antikvarisk myndighet før byggetillatelse kan gis. 2

K7: Innenfor området kan oppføres bebyggelse av ulikt formål, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning på egen tomt eller samordnet med K8. Spesialområde frisiktsone: Bebyggelse skal ikke ha balkonger, plattinger eller takutstikk, vegetasjon eller gjerde med høyde mer enn 0,5m over Hallsetbakkens planum ved inngang til krysset (= ca. C +147,5). K8: Innenfor området kan oppføres bebyggelse med formål industri, kontor eller offentlige formål, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning på egen tomt eller samordnet med K7. K9: Innenfor området kan oppføres bebyggelse med formål overnattingssted, kontor, mindre verkstedsaktivitet og boliger, i sin helhet eller blandet. Kommunen kan nekte virksomhet som etter skjønn kan føre til særlige ulemper for omgivelsene. Ved byggesøknad skal foreligge parkeringsløsning på egen tomt eller samordnet med K1-6 og/eller B2.1. 6 Offentlige trafikkområder Innenfor området skal anlegges kjøreveger og gang- og sykkelveger med skulder og snøopplag. Planen viser målsatt både opparbeidet bredde (asfaltert/gruslagt) og full bredde (inkl. skulder/snøopplag). Vegenes sideterreng (areal innenfor formålsgrensene annet trafikkområde) skal formes sammen med tilliggende terreng. I byggeplanfasen skal det utarbeides terrengplaner i større målestokk der dette anses nødvendig eller når kommunen krever det. Sideterrenget skal tilsås og beplantes. For anlegg gjennom park med formål bevaring, skal det sikres gjennom byggeplan og fysiske beskyttelser at trær ikke blir beskadiget på stamme eller i rotsonen. Det skal tas sikte på at annet trafikkareal mellom Skarpsnovegen og parken skjøttes som del av parken. Gang- og sykkelveg gjennom delområde B2.1, og forbindelse til eksisterende undergang under Skarpsnovegen, skal reguleres inn i bebyggelsesplan (se plankrav i 4). Rastrert del av gang- og sykkelveg i enden av FA2 skal være tillatt for kjøreadkomst til Skarpsnovegen 15 og 17. Torg og rastrert del av gang- og sykkelveg fra torg skal være tillatt for kjøreadkomst til K1-6 og K9 (Storhagenvegen 1). 7 Spesialområde frisiktsone Innen sonen skal det ikke stikke opp sikthinder høyere enn 0,5m, målt i forhold til tilgrensende vegers planum. 3

8 Friområde park All tre- og buskvegetasjon skal bevares, skjøttes og etter behov erstattes, med sikte på bevaring og evt. styrking av institusjonsparkens karakter (seminaret). Anlegg av gangstier i parken skal framstå som integrert i parken. Trerekka langs Skarpsnovegen skal skjøttes som tilhørende parken. Se ellers 6. 9 Friområde Grøntområdet mellom planområdets to hovednivåer: All tre- og buskvegetasjon skal bevares og etter skjønn skjøttes. Lekeplass vest for Zak. Brekkes veg skal i nødvendig grad skjermes/gjerdes inn mot fylkesvegen og tilgrensende parkeringsarealer. 10 Fellesområder Felles adkomster er generelt felles for eiendommer/adresser som ligger direkte til. FA2 er også felles for Skarpsnovegen 15 og 17. Felles adkomst og parkeringsplasser FA1 er felles for delområde B2.2. Felles lekeareal FL1 og FL2 er felles for delområde B2.2. Felles adkomst og parkeringsplasser FA3 er felles for fjernvarmeanlegget og virksomheter i underetasjen i område K8. Felles adkomst og parkeringsplasser FA4 er felles for Zakarias Brekkes veg 1 og 3. Felles adkomst og parkeringsplasser FA5 er felles for B11, unntatt Zakarias Brekkes veg 1 og 3. Det kan oppføres garasjer på arealet, inntil 3m fra formålsgrense mot fylkesveg. Felles lekeareal FL3 er felles for B13 og B14. 11 Felles bestemmelser Bygninger som skal rives må dokumenteres ved grov oppmåling og fotografering fra alle sider. Grad av utnytting, vist som BYA på plankartet, defineres som bebygd areal i forhold til totalt areal innenfor aktuelt formålsfarget delområde. Asplan Viak 27.04.00 sr rev. 08.06.00 sr rev. 11.01.01 sr rev. 10.02.01 sr rev. 25.06.01 gms 4

Oppdragsgiver Klæbu kommune Rapporttype Støyutredning Dato 2014-10-23 RUNDKJØRING, MILJØGATE KLÆBU STØYUTREDNING

2 (11) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350004435 Oppdragsnavn: Klæbu miljøgate - Støyutredning Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Klæbu miljøgate - Støyutredning Revisjon 0 Dato 2014-23-10 Utarbeidet av Håkon H. Rake Kontrollert av Åsmund Flagstad Godkjent av Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll

STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER... 4 2.1 Miljø... 4 2.2 Støy en kort innføring... 4 2.3 Definisjoner... 4 3. MYNDIGHETSKRAV... 5 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall... 7 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere... 8 5. RESULTATER OG KONKLUSJON... 9 5.1 Støysonekart... 9 FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder.... 5 Figur 2 Angivelse av anvendte vegparsellere... 7 Figur 3 Støysonekart over dagens situasjon, 4 meter... 9 Figur 4 Støysonekart med miljøgate, 4 meter... 10 Figur 5 Støysonekart med miljøgate, 1,5 meter... 11 Figur 6 Støysonekart med miljøgate og tett gjerde, 1,5 meter... 11 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten.... 4 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 7 Tabell 5 Nøkkeltall for vegparseller.... 8 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.... 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart, dagens situasjon, 4 meter Vedlegg 2: Støysonekart, miljøgate, 4 meter Vedlegg 3: Støysonekart, miljøgate, 1,5 meter Vedlegg 4: Støysonekart, miljøgate og gjerde, 1,5 meter Ramboll

4 (11) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I anledning utarbeidelse av detaljprosjekt for etableringen av miljøgate og to rundkjøringer i Klæbu Kommune, har Rambøll fått i oppgave å foreta en støyutredning for Klæbu kommune. Støyutredningen omhandler ny avkjøring på planlagt rundkjøring i sørligste ende av planområdet. Støyutredningen er basert på trafikktall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB), informasjon fra Klæbu kommune om fremtidige bebyggelse og tegninger av miljøgate med plassering fra detaljprosjektering. 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som Rambøll

STØYUTREDNING 5 årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Ramboll

6 (11) STØYUTREDNING Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Rambøll

STØYUTREDNING 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl 23-07 45 Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata og nøkkeltall Det aktuelle planområdet og anvendte vegparseller er presentert i figur 2 med eksisterende vegparseller i rødt og ny vegparsell i oransje. Den inntegnede rundkjøringen og vegparsell D eksisterer ikke i dag, men er en del av planen om etablering av miljøgate fra rundkjøringen og gjennom Tine Bugges veg. Trafikktallene for vegparsell A, B og C er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og stammer fra 2013. Trafikktallene for vegparsell D er estimert med bakgrunn i total fremtidig bebyggelse på 300-500 boenheter i området som vil komme til å anvende vegen. Anslaget på totalt antall boenheter er basert på informasjon fra Klæbu kommune. Alle trafikktall er prognosert frem til 2030. Andelen tungtrafikk er estimert med bakgrunn i gjennomsnittlige verdier for fylkesveger og kommunale veger. Informasjon om geometri og plassering av rundkjøring og avkjøring til Hallsetbakken er hentet fra tegninger i detaljprosjekteringen, disse er planlagt å ligge noe lavere i terrenget enn dagens situasjon. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. De anvendte trafikktallene for hver vegparsell er presentert i tabell 5. Figur 2 Angivelse av anvendte vegparseller. Eksisterende vegparseller i rødt og ny vegparsell i oransje 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

8 (11) STØYUTREDNING Tabell 5 Nøkkeltall for vegparseller. Traséene korresponderer med de i figur 2. Tallene for alle veiene er prognosert til år 2030. Vegtrasé ÅDT (telleår) Prognosert ÅDT (2030) Hastighet (telleår) Hastighet (telleår) Tungtrafikkandel A 1100 1400 40 km/t 30 km/t 10 % B 1000 1300 40 km/t 40 km/t 10 % C 3400 4300 40 km/t 40 km/t 10 % D - 1750-30 km/t 5 % 4.2 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m og 1,5 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Rambøll

STØYUTREDNING 9 5. RESULTATER OG KONKLUSJON 5.1 Støysonekart Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold T-1442. Alle støysonekartene er også lagt til som fullside vedlegg for bedre lesbarhet. Det er beregnet et støysonekart som dokumenterer dagens situasjon uten rundkjøring og miljøgate, med fremskrevne trafikktall. Dette er gjort med beregningshøyde på 4 meter over terreng. Beregningshøyde på 4 meter er standard beregningshøyde ved støyutredninger hvor boliger vurderes. For situasjonene med etableringen av ny rundkjøring, miljøgate og avkjøring til Hallsetbakken er det beregnet tre støysonekart. Det er ett støysonekart med 4 meter beregningshøyde og to støysonekart med 1,5 meter beregningshøyde, for å vurdere uteoppholdsareal, hvor den ene situasjonen har et tett gjerde med høyde 1,5 meter inntil vegen/rundkjøringen. Figur 3 viser støysonekart for dagens situasjon uten miljøgate og rundkjøring, 4 meter over terreng. Figur 4 viser støysonekart med beregningshøyde på 4 meter over terreng med etableringen av miljøgate og rundkjøring. Ved å sammenligne figur 3 og 4 kan man se at støysituasjonen endrer seg lite for områdene hvor det per i dag eksisterer veg. Etableringen av ny avkjøring til Hallsetbakken gir økt støymengde for boliger nærmest denne. Boligen som ligger sør for den nye avkjøringen til Hallsetbakken og øst for rundkjøringen (midt i figuren), vil få en noe mer utsatt gavlfasade mot Hallsetbakken. Ved etableringen av ny avkjøring til Hallsetbakken vil denne fasaden være i gul støysone. Figur 3 Støysonekart over dagens situasjon iht. T-1442 med beregningshøyde på 4 meter Ramboll

10 (11) STØYUTREDNING Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring og miljøgate, 4 meter over terreng. Figur 5 viser støysituasjonen 1,5 meter over terreng med etablering rundkjøring og miljøgate. Mye av utearealet foran boligene nærmest rundkjøringen vil være i gul støysone. Boligen sør for avkjøringen til Hallsetbakken vil ha støyutsatt uteareal. Den nye rundkjøringen planlegges og ligge noe lavere i terrenget enn dagens vegsystem. Dette medfører at det er nødvendig med en støttemur langs den sør-østlige kanten av rundkjøringen og deler av den nye avkjørselen. Langs denne støttemuren er det nødvendig å ha gjerde. I figur 4 er det etablert et tett gjerde med høyde 1,5 meter langs støttemuren til rundkjøringen og avkjøringen til Hallsetbakken. Effekten av dette gjerdet er at uteoppholdsarealer for boligen midt i figuren blir liggende i hvit støysone. Rambøll

STØYUTREDNING 11 Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring og miljøgate, 1,5 meter over terreng Figur 6 Støysonekart iht. T-1442 med etablering av rundkjøring, miljøgate og tett gjerde mot veg, 1,5 meter over terreng. Ramboll

Støysonekart - Klæbu, 4 meter over terreng uten rundkjøring 1 Oppdragsnummer: 1350004435 Viktige beregningsparametere: 65 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter 65 Støynivå L den db(a) > 65 > 55 <= 55 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Klæbu, 4 meter over terreng med rundkjøring 2 Oppdragsnummer: 1350004435 65 Viktige beregningsparametere: 55 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L den db(a) 65 65 65 > 65 > 55 <= 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse 55 Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 55 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Klæbu, 1,5 meter over terreng med rundkjøring 3 Oppdragsnummer: 1350004435 65 65 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) 65 65 > 65 > 55 <= 55 65 55 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart - Klæbu, 1,5 meter over terreng med rundkjøring og tett gjerde 4 Oppdragsnummer: 1350004435 65 65 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter Støynivå L den db(a) 65 65 > 65 > 55 <= 55 55 65 Tegn og symboler Høydekote Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Tett gjerde Lengde Skala 1:642 0 3 6 12 18 m Dato: 22.10.2014 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Rambøll Norge AS Postboks 9420 Sluppen 7493 TRONDHEIM Helene.sedal@ramboll.no Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/1120-3-GNR 1885 8 FSO/EIEN/KOM 09.01.2015 TILLATELSE TIL TILTAK Gjelder: Byggested: Tiltakshaver: Veg og VA mm. Miljøgata og Hallsetbakken. Klæbu kommune Delegasjonssak: Saken er i henhold til kommunens delegasjonsreglement behandlet administrativt som sak nr. FSK BYG 206/14. Kommunen gir tillatelse til tiltaket i samsvar med tegninger, kart og beskrivelser mottatt 22.12.2014 og revidert søknad mottatt 08.01.2015, jf. plan- og bygningsloven (pbl) 20-1. Tillatelsen omfatter også godkjenning av søknad om ansvarsrett som angitt under avsnittet «Ansvar og kontroll». Tillatelsen gis på følgende vilkår: 1. Gebyr for behandling må være innbetalt. 2. Alle fagområder i tiltaket må være dekket med ansvar og kontroll. 3. Støttemur og gjerde mot Zakarias Brekkes veg er delvis plassert innenfor tidligere regulert sikttrekant. Det forutsettes at høyde og utforming opprettholder nødvendig sikt. Den ansvarlige for tiltaket skal påse at arbeidene blir gjennomført i samsvar med gjeldende lov og regelverk. Intet arbeid må utføres utover det som er omfattet av tillatelsen. Denne tillatelse, herunder de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen 8 72 83 35 00 72 83 35 01 postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu

Ansvar og kontroll Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett, og ev. nye eller endringer etteranmeldes jf byggesaksforskriften 8-1 og 8-2: Ansvarsoppgave: Ansvarlig foretak Faglig leder Ansvarsrett Rambøll Norge AS Rambøll Norge AS Lokal Sentral Godkj. Ansvarlig søker SØK Ansvarlig prosjekt PRO Sentral Tkl. 2 Tkl. 2 Uteareal og landskapsutforming. Geoteknikk. Sentral Tkl. 3 Vann- og avløpsanlegg. Ansv.kont. f. prosjekt KPR/KONT Ansvarlig utførende UTF Søbstad AS Sentral Tkl. 3 Innmåling og utsetting. Grunnarbeid og landskapsutforming. Anleggsgartner. Vann- og avløp. NGI Sentral Tkl. 2 KONT Geoteknikk. Rambøll Norge AS Sentral Ansv.kont. f.utførelse KUT/KONT Tkl. 2 KONT Geoteknikk. Naboforhold Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra CTM Eiendom AS, Klæbu sparebank, Zakarias brekkes veg 1-7, Holthegården borettslag, Sameiet Holthegården og Klæbu legesenter. Merknadene er kommentert og besvart av søker. Bygningsmyndigheten har gjennomgått alle merknader og søkers kommentar/oppfølging. Flere av punktene i merknadene er imøtekommet i revidert plan. Det er for øvrig verdt å merke seg at det ikke foreligger søknad om dispensasjoner, slik at tiltaket skal gjennomføres i samsvar med godkjent regulering og TEK10. Uttalelse /godkjenning fra andre myndigheter, jf pbl 21-5 og SAK 6-2 Hvem Merknad Vegmyndighet - Statens vegvesen Tillatelse gitt. Plangrunnlag Eiendommen omfattes av: Reguleringsplan for skole, kulturhus mm (K2002001). Mindre vesentlig endring av reguleringsplan for skole, kulturhus mv, Holthegården nord (K2009001). Reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum (K2008003). Reguleringsplan for Skarpsnovegen (K2001002).

Beliggenhet og høydeplassering Plassering av tiltaket skal utføres i henhold til dette vedtaket og godkjente tegninger. For plassering gjelder toleransegrenser for områdetype 2, jf standarden Plassering og beliggenhetskontroll. Kart- og koordinatliste (sosi-fil) for ferdig plassering skal vedlegges søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, jf pbl 21-10. Sikkerhet mot fare Tiltaket er plassert i en kvikkleiresone. Det er krav om uavhengig kontroll på området geoteknikk for å ivareta sikkerheten, jf TEK10 kap. 7. Vann- og avløp Tilknytningspunkt for vann og avløp skal kontrolleres av kommunen. Forholdet til annen lovgivning og private rettsforhold Denne tillatelse er gitt i henhold til plan- og bygningslovgivningen. Det er en forutsetning for tiltaket/bruken at det innhentes nødvendige andre tillatelser, dersom dette følger av annen lovgivning eller privatrettslige forhold, jf pbl 21-6. Øvrige merknader: 1. Det skal undersøkes om det ligger ledninger, kabler og lignende hvor tiltaket skal være, eller om tekniske innretninger på/ved tomten kommer i konflikt, før arbeidet påbegynnes. Eventuell omlegging/flytting av disse må skje etter nærmere avtale med den etaten de hører under. 2. VA-anlegg innmåles på åpen grøft (høyder i NN2000) med alle detaljer for oppdatering av ledningskartet. Kommunens retningslinjer for anleggsrapport VA skal følges. 3. Geotekniker må konsulteres ved tvilsomme/vanskelige grunnforhold. Ansvarlig foretak skal sørge for at behovet blir vurdert fortløpende, og ev. kontakte geotekniker. 4. Ferdigattest eventuelt midlertidig brukstillatelse utstedes etter søknad om ferdigattest 1 fra ansvarlig søker. 5. Før tilbakefylling i kloakk og overvannsgrøft skal kommunen varsles for ev. kontroll av tilkobling. 1 NB! Ved søknad om ferdigattest (blankett 5167) skal det sendes inn: Hva (ev. blanketter ligger på hjemmesiden til direktoratet for byggforvaltning: http://www.dibk.no, eller direkte fra http://byggeregler.dibk.no/blanketter). Blankettnr Kontrollerklæring 5149 Målsatte tegninger as built. Innmålt situasjon på SOSI-format. Ferdigattest (tegninger av utført tiltak og endelig plassering) Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest, som utstedes av plan- og bygningsmyndighetene når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse, jf pbl 21-10. Plan- og bygningsmyndighetene skal ha tegninger som viser tiltaket slik det er utført. Eventuelle endringer fra tidligere godkjente tegninger skal identifiseres, slik at plan- og

bygningsmyndighetene kan vurdere endringene før ferdigattest gis, jf byggesaksforskriften 8-1 og 8-2. Plan- og bygningsmyndighetene kan unntaksvis utstede midlertidig brukstillatelse når vilkårene i plan- og bygningsloven 21-10 foreligger. Vedrørende tidsbegrensninger for tillatelse og klagebehandling Arbeidet må igangsettes senest 3 år etter at tillatelse er gitt. Arbeidet må ikke innstilles for lengre tid enn 2 år, jf. plan- og bygningslovens 21-9. Avgjørelsen kan i medhold av plan- og bygningslovens 1-9 påklages til fylkesmannen i Sør- Trøndelag innen 3 uker fra den dag melding om denne avgjørelse er kommet fram til søkeren. Klagen skal sendes til Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu. Den skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner De vil anføre for klagen. Begrunnelsen for vedtaket og nærmere veiledning for å kunne klage gis av bygningsmyndighetene. Vedrørende gebyr for behandling Det vil bli fakturert et behandlingsgebyr i henhold til gjeldende gebyrregulativ for Klæbu kommune. Gebyret sendes i eget brev. Gebyrets størrelse: 11.094,- kr Ihht. reg. Intern kode Herav saksbehandlingsgebyr: 11.094,- kr B 5 216 Generelt Det gjøres videre oppmerksom på kommunens plikt til å gå tilsyn med hjemmel i pbl 25-1, hvilket innebærer at tilsyn kan og vil skje, enten ved å kreve innsyn i dokumenter eller ved fysisk oppmøte på den enkelte byggeplass. Det oppfordres derfor allerede nå til å ta vare på alle dokumenter i saken. Det vises ellers til hjemmesiden http://www.klabu.kommune.no for spørsmål vedrørende gebyrer m.m. Ta gjerne kontakt med undertegnede ved spørsmål, eller helst per epost til: frode.solbakken@klabu.kommune.no OG med kopi til postmottak@klabu.kommune.no Med hilsen Elisabeth Høyem Kommunalsjef Frode Solbakken saksbehandler

Kopi til: Drift og vedlikehold (DOV) vedrørende grave- og tilknytningsarbeider CTM Eiendom AS Klæbu sparebank Zakarias Brekkes veg 1-7 Holthegården borettslag Sameiet Holthegården Klæbu legesenter Vedlegg: 1. Orientering om klageadgang 2. Svar på nabomerknader. Revidert plan sendes kun på e-post etter anmodning.

Svar på nabomerknader Miljøgate og Hallsetbakken Det er mottatt 5 nabomerknader i forbindelse med utsending av nabovarsel til naboer av prosjektet miljøgate og Hallsetbakken i Klæbu. I tillegg har det kommet bemerkning fra Statkraft angående deres fjernvarmenett i området som må hensynstas. CTM Eiendom CTM Lyng AS Hallsetbakken 4 Er det planlagt skilting fra legekontoret, til de større virksomhetene som ligger i Hallsetbakken mv? Er det ikke det, ønsker vi, hvis det er mulig og dere er rette instans, at det tas med skilting fra rundkjøringen til CTM Lyng AS Svar: Det er ikke planlagt slik skilting. Kommunen vil i størst mulig grad benytte områdeskilt ved kryss og rundkjøringer. I dette tilfellet Hallset i retning nye Hallsetbakken. I tillegg vil kommunen vurdere en løsning der skilt med oversikt over bedrifter, institusjoner m.m. i Hallset-området samles på ett punkt, ved kryss med Zakarias Brekkes veg. Klæbu sparebank Banken ønsker avklart følgende punkter: 1) Klæbu Sparebank leier ut deler av bygget til øvrige leietakere, blant annet politiet. Vil arbeidene som er varslet helt eller delvis medføre begrensninger i parkering på vår eiendom? 2) Vil adkomst gjennom inn og utkjøring mot vår eiendom reduseres eller på annen måte påvirkes? 3) Vår virksomhet forutsetter at vi til enhver tid har en jevn strømtilførsel. Vil de arbeider som skal gjennomføres påvirke dette? 4) Videre er vi helt avhengig av datakommunikasjon, vil gravearbeidene på noe tidspunkt påvirke tilgangen av dette? 5) Ved utskiftingen av vann og avløp; vil det medføre behov for endringer på vår eiendom med påfølgende kostnader? 6) Påvirkes tomtegrensene inn mot vår eiendom? 7) Antall parkeringsplasser utenfor legekontoret på motsatt side av veien ser ut til å reduseres. Hvor er det tenkt at besøkende til legekontoret skal parkere? Vi opplever allerede i dag at besøkende til legekontoret legger beslag på parkering utenfor banken. Er utfordrende i forhold til vårt behov for parkering for egne kunder og leietakere. Svar: 1) Det vil ikke bli begrensing på parkering 2) Adkomsten vil bli begrenset i perioder under anleggsarbeidet. Det skal lages en plan for trafikkavvikling som tar hensyn til adkomstforhold til bedrifter langs veien i anleggsperioden 3) Det skal i utgangspunktet ikke utføres arbeid som påvirker strømforsyning. Hvis det mot formodning er behov for utkobling/omkobling av strøm vil dette varsles i god tid. 4) Det skal i utgangspunktet ikke utføres arbeid som påvirker datakommunikasjon.

5) Eventuell omlegging av vann og avløp vil ikke medføre ekstra kostnader for banken. Det er ikke avklart om det er nødvendig med tiltak på eiendommen. 6) Som utgangspunkt vil tiltaket ikke berøre areal utover det som er regulert til trafikkformål, og ferdig anlegg vil ikke gå utover det som er i bruk til veianlegg i dag. Hvis det likevel skulle bli behov for å gjennomføre arbeider utenfor regulert trafikkformål, vil arealet bli istandsatt og tilbakeført til tidligere bruk. Eventuelt busskur vil bli stående utenfor asfaltkant, men fortsatt innenfor areal regulert til trafikkformål. Der det er etablert fylkesvei, er arealet i prinsippet fylkeskommunal grunn. 7) Parkeringsløsningen vil bli endret. På grunn av siktkrav i kryss og avkjørsler, og behovet for å beholde busstopp, vil det bli bygd 4 kantparkeringsplasser på bankens side av veien, og 2 HCplasser ved legekontoret. Kapasiteten økes dermed fra 5 i dag til 6 kantparkeringsplasser i området. For øvrig vil det bli bygd flere innendørs parkeringsplasser i forbindelse med Holthegårdens 2. byggetrinn, samt noen få plasser på fellesareal nord for dette byggetrinnet. Naboer i Zakarias Brekkes v. 1-7 Utdrag av nabomerknad gjengitt her, for fullstendig nabomerknad se eget vedlegg: 1) Krav om at arbeidet utsettes på grunn av lite informasjon i forkant av utsendt nabovarsel, selv om det er bedt om slik informasjon. 2) Mistanke om setningsskader etter bygging av Holtegården. Vi krever derfor å få en grundig geoteknisk undersøkelse av grunnen der den nye vegen kommer før arbeidet settes i gang. Denne skal også ta hensyn til vibrasjoner etter ferdigstillelse av veg. 3) Eksakte eiendomsgrenser skal måles opp av en landmåler. 4) Parkeringsplasser skal tegnes inn, det skal være sikret nok parkeringsplasser mens arbeidet pågår og det skal være minst 8 parkeringsplasser når arbeidet er ferdig. 5) Vi setter krav om støyvegg rundt hele parkeringsplassen, evt. med tak 6) Det må settes opp ny hekk eller et gjerde 7) Vi mener at det tas mer av eiendommen enn tidligere opplyst. Konfererer med advokat om våre rettigheter i forbindelse med dette og ønsker derfor arbeidet utsatt. 8) Vi kommer sannsynligvis til å få et verditap for våre leiligheter som konsekvens av den nye veien. En erstatning av tapt markedsverdi vil derfor være av vesentlig betydning. 9) Vi forventer også erstatning for de deler av vår eiendom som kommunen tar av. Eventuelt om kommunen kjøper det som tilhører oss. Svar: 1) Det er gitt informasjon i henhold til reglene i plan- og bygningsloven. Det har i etterkant av utsendt nabovarsel vært holdt tre møter med de berørte beboerne i Zakarias brekkes v. Det er gitt betydelig informasjon og oppnådd en god dialog i denne forbindelse. Det er ikke ønskelig at prosjektet utsettes. 2) Se eget geoteknisk notat vedlagt. Dette avklarer at stabiliteten for det ferdige tiltaket er tilfredsstillende, og at anleggsarbeidene ikke påvirker områdestabiliteten i betenkelig grad.

Beboerne må likevel påregne rystelser som følge av anleggsarbeidene. Kommunen vil sørge for at status for berørte bygningers tilstand blir kartlagt før arbeidene starter. 3) Eiendomsgrensene vil bli endelig fastlagt og oppmålt etter at anlegget er ferdig i aktuelt område. 4) Kravet er fulgt opp i revidert plan. 5) Det vil bli satt opp et gjerde mellom parkeringsarealet og Hallsetbakken/rundkjøringen. Gjerdet vil ifølge støyberegning medføre en betydelig reduksjon av støyen. 6) Det settes opp gjerde ved parkeringsareal. Der eksisterende vegetasjon berøres langs eiendommen Zakarias Brekkes v. 1-7, vil arealet bli tilsådd og beplantet. 7) Behovet for erverv av areal framgår av egne grunnervervskart, og er beregnet til henholdsvis 217 og 8 m 2. Ervervet ivaretas gjennom egen avtale som kommunen avklarer med eierne. 8) Den nye veien vil medføre endringer, men samtidig en oppgradering av området. Et eventuelt spørsmål om erstatning avklares ikke gjennom behandlingen av søknad om tiltak. 9) Erstatning for erverv av areal tas opp i egen avtale som kommunen avklarer med eierne, jf. pkt. 7. Holthegården Borettslag og sameiet Holthegården Utdrag av nabomerknad: 1) Det kreves at HC-parkeringen beholdes utenfor legesenteret 2) Det kreves at grunnforholdene under veien konstrueres og bygges for å tåle den trafikkmengden og de vektklassene den er ment for. 3) Yttergrense vei (Hallsetbakken) skal være minst 6 m fra nærmeste grunnmur i Tine Bugges v. 1 og 3 for å unngå setningsskader i bygningsmassen. Det minnes spesielt om teknisk rom i Tine Bugges v. 1 syd. 4) Tine Bugges v. 1 Øst svingen flyttes minst 6 m lenger øst (6 m fra yttergrense grunnmur). 5) Det kreves støyskjerming i Hallsetbakken mot sør og øst. Leilighetene mot disse sidene har oppholdsrom, soverom og uteareal som må bli hensyntatt. De har også tun/gårdsplass beregnet for lek og opphold som må beskyttes mot støy og forurensning. Utforming og høyde ønsker de å komme tilbake til. 6) Grunnforholdene bekymrer, spesielt i forhold til setningsskader. Kommunen inviteres til en befaring for å gjennomgå bygningsmassen og dokumentere eventuelle setningsskader før arbeidet starter. Svar: 1) HC-parkering inngår nå i planen. 2) Oppbygging er dimensjonert iht. håndbok N200 fra Statens vegvesen, i forhold til oppgitt belastning/trafikkmengde. 3) Søknaden bygger på gjeldende reguleringsplan, der bl.a. plassering av veg og bygninger er nærmere vurdert og ulike hensyn er avveid. Godkjent plassering og utforming av Holthegårdens 1. byggetrinn er basert på forutsetningene i planen. Hensynet til bygningsmassen skal ivaretas ved utførelsen som vil bli kontrollert av geolog. Eventuell spunting/annen forstøtning vil avklares i byggeperioden.

4) Søknaden bygger på gjeldende reguleringsplan. En flytting av vegen vil ha betydelige konsekvenser for utnyttingen av arealet på motsatt side og tilpasningen av vegtraseen til terrenget. I forbindelse med bygging av 1. byggetrinn behandlet formannskapet 05.10.2006 søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen. Vedtaket medførte krav om at bygget skulle trekkes 1,4 m fra byggelinjen mot fylkesvegen. Rådmannen ble i denne forbindelse bedt om å vurdere justering av vegtraseen nord og øst for eiendommen med sikte på å kompensere for tap av grøntareal. Rådmannen har verken i forbindelse med mindre reguleringsendring, vedtatt 12.11.2009, eller i andre sammenhenger gått inn for å endre eller justere traseen for Hallsetbakken. 5) Det foreligger ikke vesentlig endrede forutsetninger med hensyn til utbygging i Hallset-området etter at Holthegårdens 1. byggetrinn ble godkjent. Fra COWI AS foreligger en støyutredning datert 05.10.2007. Denne inneholder et støykart som i hovedsak viser gul sone ved byggets sørfasade og i en stripe på ca. 6-7 m bredde videre oppover langs den nye Hallsetbakken. Utredningen inneholder også konkrete anbefalinger med hensyn til uteareal og fasadetiltak. I rammetillatelse og igangsettingstillatelse henholdsvis 11. og 19.10.2007 er det stilt krav om at bygget må utføres i samsvar med støyrapporten fra COWI AS, slik at støynivå ligger innenfor departementets retningslinjer. I ny støyutredning utarbeidet av Rambøll, datert 23.10.2014, er det tatt utgangspunkt i en noe større trafikkmengde. Støykartet antyder derfor en breiere gul sone langs Hallsetbakken, altså mer inn på utearealene mellom leilighetsbyggene. Ut fra en samlet vurdering av utredningene og at utbyggingen av Holthegården har vært basert på at Hallsetbakken skal legges om, ser vi ikke behov for at det skal gjennomføres ytterligere tiltak. 6) Kommunen vil sørge for at status for berørte bygningers tilstand blir undersøkt og fastlagt før anleggsarbeidet starter, og at rapporten fra dette blir oversendt eierne av bygget. Klæbu legesenter Legesenteret er blitt kjent med at parkeringsplassene ved legekontoret er tatt ut i ny tegning. De stiller krav om at det opprettholdes 5 plasser, og har sendt over en skisse der disse er plassert langs miljøgata og på samme side som legekontoret. Kravet er basert på stort behov for parkering for forflytningshemmede (2 plasser), for andre pasienter (2 plasser) og for av- og påstigning for drosje. Svar: Planen er rettet opp slik at det nå er vist 2 HC-plasser like ved og på samme side av miljøgata som legekontoret. På grunn av hensynet til sikt i avkjørsler og sterkt ønske om å opprettholde busstopp, som også medfører siktkrav, er det ikke mulig å innpasse flere parkeringsplasser på denne siden av gata. For å oppnå en tilfredsstillende parkeringsdekning er det i tillegg planlagt 4 plasser på motsatt side. Kapasiteten økes dermed fra 5 i dag til 6 kantparkeringsplasser i området. For øvrig vil det bli bygd flere innendørs parkeringsplasser i forbindelse med Holthegårdens 2. byggetrinn, samt noen få plasser på fellesareal nord for dette byggetrinnet. Løsningen er godkjent av Statens vegvesen. Når det gjelder på- og avstigningsplass for drosjer, foreslår vi at dette ordnes i tilknytning til eksisterende avkjørsel til parkeringsgarasjen, på fortausareal eller delvis på areal inn mot bygget, men uten at dette vises konkret på planen.

Klæbu kommune Klæbu 26.01.2015 Eiendom og kommunalteknikk Deres ref. 14/1120-3-GNR 1885 8 ANKE PÅ VEDTAK Styret i Holthegården BL har i styremøte 13. januar 2015 besluttet å anke Klæbu kommunes vedtak om å gjennomføre utbyggingen av miljøgata og Hallsetbakken etter gjeldende planer. Vi viser i denne sammenheng til brev fra Holthegården BL til Klæbu kommune datert 29.10.2014 der vi peker på noen krav som må være innfridd for å ivareta trivsel, miljø og sikkerhet til beboerne i Tine Bugges vei 1-3. Det er spesielt punktene 3, 4 og 5 i våre tidligere krav som fortsatt vil stå som sentrale punkter for å ivareta hensynet til dette. Hallsetbakken øst for Tine Bugges vei 1B må flyttes minst 5m østover slik at yttergrense vei/fortau blir minst 6 meter fra grunnmuren til bygget. Det er flere tungtveiende grunner for dette blant annet risikoen for setningsskader, men også trivsel og anvendelse av uteområdet for leiligheten i Tine Bugges vei 1B øst/vest 1.etage er av vesentlig betydning. Denne leiligheten vil bli svært høyt belastet ved gjennomføring med gjeldende planer. Her vil anvendelse av uteareal bli urimelig forringet når veiskulderen kun blir anlagt mellom 2,5 og 3 meter fra terrassen til denne leiligheten. Det vil videre gi et urimelig og belastende innsyn til leiligheten slik at følelsen av integritet og intimsone innenfor leilighetens vegger blir ødelagt. Det er 3 vinduer mot øst som gir innsyn på en avstand på ca. 5 m fra gang- og biltrafikk som vil oppfattes som svært generende. Disse vinduene er inn mot soverom, kjøkken og stue. Det er videre verdt å merke seg at veien og fortauet har/får en høyde som er høyere en gulvet i leiligheten. I tillegg blir veiskulderen ca. 1m fra bygningens grunnmur som er anlagt 4m fra leilighetens yttervegg mot øst så her må det tas høyde for fremtidige setningsskader. Når det gjelder leiligheten i Tine Bugges vei 3B 1.etage mot sør og øst har vi samme problemstillingen som er beskrevet i Tine Bugges vei 1B og vi vil derfor opprettholde de samme kravene til støyskjerming også for denne leiligheten.

Med bakgrunn i støy, miljø og innsyn kreves det støyskjerming fra vestre veranda i Tine Bugges vei 1B, rundt hjørnet mot øst og videre nordover til nordre vegg i Tine Bugges vei 3B Tunet mellom bygningene er beregnet som lekeplass for barn og et sosialt møtested for beboerne i Holthegården og det er derfor viktig for oss å ivareta disse interessene. Per Arne Sundfær Styreformann Holthegården BL mob: 414 60 717 Epost: perasu@online.no

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M13 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/821-24 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar: 1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen. 2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som egen sak i kommunestyret for godkjenning. 3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer. 4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen. 5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt hovedalternativ. SAKSUTREDNING Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet. Vedtaket av 13.12.2012 sier: Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger. Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende kostnadsvurderinger. Vedlegg 1. Forstudie desember 2012. 2. Foreløpig rapport fra forprosjekt Multiconsult februar 2015. 3. Kart som viser utredede trasealternativer. 4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller. 5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu. 6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann. Saksopplysninger Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12,ref 12/821-7/9:

Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE (personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE. Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse. Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune. Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med: 1. Kvalitetssikring av forstudien. 2. Alternativsvurderinger 3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen. I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE (personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040. I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt 0 og A. De nye alternativene er døpt B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til foreløpig rapport (vedlegg 2). Alternativ 0 - lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref. strategi 1 i forstudien. Alternativ A bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua. Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset. Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen. Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til Ostangen. Alternativ B bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er inntatt i sammenligningsgrunnlaget.

Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som beskrevet i alternativ A. Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til Amundsdalen. Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv 885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og Lysklett som beskrevet i alternativ A. Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet. Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen. Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres. Medvirkningsprosesser: Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet. Forutsetning for sammenligning av alternativene: I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9 millioner kroner i dagens verdi. Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag. Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet.

Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018. Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget. I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for kostnadene for avkloakkering av ulike områder. I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i vedleggene 7 (kart) og 8. Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og avløpsgebyrene for perioden 2015-2021. I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under. Boligvekst fra 2015-2040 Boligvekst i antall boliger Andelsøkning [i %] Justert andel for 2040 [i %] Område Inndeling Tanem- Granmo- Haugamyra/Torvmarka Vest 840 33,5 % 40 % Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum 446 17,8 % 20 % Gjellan-Trøåsen Øst 1 200 47,8 % 40 % Øvrig vekst 22 0,9 % Fordelt over Sum *2 508 100 % 100 % *Det presiseres at dette er potensialet per i dag. Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra Tanemsiden og for sentrum. Boligvekst i perioden 2015-2018: For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene. Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket. I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann.

Vurdering Kostnadsvurderinger: Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende økonomiplanperiode for både vann og kloakk. Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme. Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Forstudie Forprosjekt Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva "0" 85 300 106 625 *93 033 *116 291 A 62 800 78 500 87 220 109 025 B 90 132 112 665 C 94 411 118 014 * Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %. I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre langs fv. Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng blir valgt, grunnet større reservevannstrygghet. I tabellen under er kostnadsbildet justert i henhold til ovennevnte betraktninger. Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Justerte kostnader Andel Klæbu inkl.mva** [i %] Antatt andel Klæbu Snitt lav-høy Eks.mva Inkl.mva Lav Høy Eks.mva Inkl.mva "0" 93 033 116 291 100,0 % 100,0 % 93 033 116 291 A 91 620 114 525 72,5 % 82,5 % 74 206 92 757 B 98 332 122 915 70,0 % 80,0 % 76 949 96 186 C 99 911 124 889 65,0 % 77,5 % 71 187 88 983 ** Usikkert før endelig avtale er på plass. Alternativ 0 er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt 0 vil også medføre ca 2 millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og C vurderes videre.

For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn. Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6. Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner] Bostad/ Lysklettgårdene/ Sum Alt Nordset Rønningen Storugla Lysklett Holtvegen utbygging A 4 250 625 11 250 6 000 3 750 25 875 B 4 250 625 9 500 500 3 750 17 625 C 4 250 625 9 500 500 1 250 15 125 I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre. Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner] Alt Justerte kostnader hovedanlegg Antatt andel Klæbu Kostnader sideanlegg Sum utbyggingskostnader inklusive sideanlegg Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva B 76 949 96 186 14 100 17 625 91 049 113 811 C 71 187 88 983 12 100 15 125 83 287 104 109 Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp. I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom sentrum og rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra. Konklusjon kostnadsvurderinger: Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin å gå på med hensyn på fordeling. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som Statens vegvesen også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved konklusjonen. Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter:

I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger (VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med omlegging av VA-ledninger også der. Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen og derfor være kostnadsbesparende. Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en blandeeffekt. Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C. Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent. Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn: Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre forhold for gående og syklende. Mye av ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke denne metoden kun i Amundsdalen. Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken. I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd

til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet. Endelig konklusjon og anbefalinger: Alternativ C anbefales valgt. Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir vurdert i denne sammenhengen, da Statens vegvesen vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet for eternittledningen. Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i forbindelse med VA-prosjektet. Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp. Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt kommunestyret når denne foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført, vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann. Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Avløpsposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer[i mill.kr] 10,18 30,665 29,29 19,998 8,05 8,5 7,5 114,183 Gebyrutvikling [i kr] 4 935 +416 +340 +458 +409 +124 +126 +1 873 Gebyrutvikling [i %] * +8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70 +37,9 Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Vannposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer [i mill.kr] 6,72 16,435 18,26 10,553 2,95 2 4 60,918 Gebyrutvikling [i kr] 4 599 +276 +263 +403 +205 +5 +25 +1 177 Gebyrutvikling [i %] * +6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42 +25,6 *gebyr fastsatt Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann. Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser.

RAPPORT Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune og Klæbu kommune EMNE Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu DATO / REVISJON: 12. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 416647-RIVA-RAP-001

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 2 av 50

RAPPORT OPPDRAG Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA DOKUMENTKODE 416647-RIVA-RAP-001 EMNE Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Hilde Bellingmo UTARBEIDET AV Lars Petter Risholt KOORDINATER SONE:UTM32 ØST: 573050 NORD: 7021250 ANSVARLIG ENHET 3034 Midt VA-teknikk GNR./BNR./SNR. 4 / 1 / 1 / Klæbu Åpen SAMMENDRAG I en forstudie fra 20XX ble det konkludert med at en tilknytting til VA-nettet i Trondheim er beste løsning for spillvann og reservevann for Klæbu kommune. Forstudien anbefalte hovedtrase fra Ostangen langs Nidelva til ledningsnett nedenfor Tillerbrua i Trondheim. I dette forprosjektet er det i tillegg vurdert to alternative løsninger for hovedtrase langs FV885 Amunddalsvegen. Alternativene langs FV885 koster mer enn alternativet langs Nidelva, men ved å legge hovedtraseen langs FV885 oppnår en å føre reservevannsledningen nærmere sentrum med mulighet for direkte tilknytting til høydebassenget på Lauvåsen, en sikrere hydraulisk løsning for spillvannsavløpet og tilknyttingsmulighet for nordre deler av Klæbu der det ellers på sikt hadde vært nødvendig med nye lokale anlegg på den samme strekningen. Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Overføringsledning ned til den nye Amunddalsledningen løser spillvannsutfordringene på Bratsberg. Det legges samtidig vannledning mellom Amunddalen og Bratsberg, Det pågår et parallelt arbeid for styring av vannforsyningen i området fra Eklesbakken til Bratsberg. Ledningen til Amunddalen gir flere muligheter for sammenkobling i framtida. Den nye hovedvannledningen mellom Trondheim og Klæbu får en kapasitet på ca 50 l/s. Det bygges trykkøkningsstasjon ved kommunegrensa i Amunddalen for å utjevne trykkforskjellen mellom nettet i Trondheim og høydebassenget i Klæbu sentrum. Det skal bygges trykkreduksjonsventil i stasjonen for å kunne overføre vann fra Klæbu til Trondheim. Spillvannet fra sentrale deler av Klæbu samles til renseanlegget på Ostangen ved Nidelva. I den nye avløpsløsningen pumpes spillvannet opp Sunndalen til sentrum og høybrekket ved Aunet. Videre blir det selvfall langs FV885 til Kambrua i Trondheim der en ny pumpestasjon pumper til Eklestrøa og dykkerledning over Nidelva til eksisterende hovedledningsnett i Trondheim. Samlet anleggskostnad er etter en usikkerhetsanalyse beregnet til 71 mill kr og en prosjektkostnad på 98 mill kr inkludert alle påslag for byggherrekostnader og grunnerverv. I forprosjektet er det laget et forslag til fordeling av kostandene med 78 % på Klæbu (77 mill kr) og 22 % (21 mill kr) på Trondheim ut fra nytten av de ulike delstrekningene i prosjektet. Dette kan endre i forhandlinger mellom kommunene, særlig om Trondheim finner å ville ha mulighet til å bruke grunnvann fra Klæbu som krisevann om hovedkilden Jonsvatnet og reservevannkilden Benna settes ut av drift samtidig. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf 73 10 62 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 7 1.1 VA i Klæbu... 7 1.1.1 Spillvann... 7 1.1.2 Vannforsyning... 7 1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet... 7 1.2.1 Spillvann... 7 1.2.2 Vannforsyning... 7 1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet... 8 1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune... 8 1.3.2 Prosjektgruppe... 8 1.3.3 Møter og befaringer... 8 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider... 9 2.1 Forstudie... 9 2.2 Kartgrunnlag... 9 2.2.1 Grunnkart... 9 2.2.2 Ledningskart... 9 2.2.3 Kabelkart... 9 2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer... 9 2.4 Bunnkartlegging i Nidelva... 9 2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen... 10 2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken... 10 2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser... 10 3 Dimensjoneringsgrunnlag... 10 4 Alternativsvurderinger... 11 4.1 Alternativ A: Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken... 13 4.1.1 Topografi og grunnforhold... 13 4.1.2 Ledningsframføring... 15 4.1.3 Sideanlegg... 17 4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken... 18 4.2.1 Topografi og grunnforhold... 18 4.2.2 Ledningsframføring... 19 4.2.3 Sideanlegg... 20 4.3 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken... 21 4.3.1 Topografi og grunnforhold... 21 4.3.2 Ledningsframføring... 21 4.3.3 Sideanlegg... 23 4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ... 23 4.4.1 Kostnadsberegning... 23 4.4.2 Utbyggingskostnader... 23 4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader... 27 4.4.4 Valg av alternativ... 28 5 Forprosjekt anbefalt alternativ... 29 5.1 Dimensjonering... 29 5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse... 29 5.1.2 Spillvann modellberegning... 30 5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken... 30 5.1.4 Frostsikring... 30 5.2 Pumpestasjoner... 32 5.2.1 Pumpestasjon Ostangen... 32 5.2.2 Pumpestasjon Kambrua... 35 5.2.3 Trykkøkningsstasjon... 39 6 Kostnader valgt alternativ... 39 6.1 Kostnadsoverslag... 39 6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag... 39 6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen... 39 6.2.2 Resultat av analysen... 40 6.3 Årskostnader... 41 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 4 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 6.3.1 Varianter av alternativ C... 41 6.3.2 Rente og nedskrivingstid... 41 6.3.3 Årskostnader alternativ C1... 41 6.3.4 Årskostnader alternativ C2... 43 6.3.5 Årskostnader alternativ C3... 44 6.3.6 Årskostnader sideanlegg i Klæbu... 46 7 ROS-analyse vannforsyning... 47 7.1 Gjennomføring av ROS-analysen... 47 7.2 Resultat av analysen... 47 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging... 48 8.1 Faseinndeling... 48 8.2 Framdriftsplan... 48 9 Referanser... 49 FIGURLISTE Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann.... 12 Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976).... 31 Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976).... 31 Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976).... 32 Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under herrene til venstre.... 33 Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1.... 34 Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen.... 34 Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua.... 35 Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning.... 36 Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller.... 37 Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua.... 38 Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b).... 40 Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging.... 48 TABELLISTE Tabell 4.1 Hovedalternativer... 13 Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua... 15 Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken... 16 Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen... 16 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken Kambrua, alternativ A.... 17 Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B... 19 Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B... 19 Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken Kambrua, alternativ B.... 20 Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset... 22 Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett... 22 Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C... 22 Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken, kr eks mva.... 24 Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken, kr eks mva.... 25 Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken, kr eks mva.... 26 Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva.... 27 Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene.... 27 Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva.... 28 Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader... 41 Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.... 42 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 5 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.... 42 Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.... 43 Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.... 44 Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.... 45 Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.... 45 Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu.... 46 Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim.... 46 Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet.... 47 Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader.... 48 Vedlegg 1. Grunnundersøkelser, oversiktstegning 2. Innmålte kummer 3. Hydrauliske beregninger fra DHI 4. Kostnadsoverslag 5. Dimensjonering av loddbelastning for kryssing over Nidelva 6. Ostangen renseanlegg, tegninger grunnplan og bassenger 7. Pumpeberegning Ostangen 8. Masseoppsett for RIV, RIE og konstruksjon for Kambrua pumpestasjon 9. Usikkerhetsanalyse kostnadsoverslag, Anslag 10. ROS-analyse vannforsyning 11. Tegningshefte med egen tegningsliste 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 6 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Klæbu kommune har krav om etablering av reservevannforsyning og oppdragering av spillvannsrenseanlegget. I en forstudie fra 2013 ble det anbefalt å overføre spillvannet til ledningsnettet i Trondheim i stedet for å bygge nytt høygradig renseanlegg og samtidig etablere reservevannforsyning fra Trondheim. I dette forprosjektet er anbefalt hovedtrase fra forstudien langs Nidelva forprosjektert og kostnadsberegnet i tillegg til alternative løsninger langs FV885 Amunddalsvegen. 1.1 VA i Klæbu 1.1.1 Spillvann Spillvann fra sentrale deler av Klæbu samles i Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Fra vestsida av Nidelva kommer spillvannet i 200 mm dykkerledning fra Tanem. Fra sørlige deler av sentrum pumpes spillvannet fra Haugdalen til Ostangen. Resten av sentrum kloakkeres med gravitasjon ned Sunndalen og langs nedre del av Osbekken til Ostangen. Innløpene fra Tanem og sentrum måles kontinuerlig på renseanlegget. Det er bare noen få fellesledninger i avløpsnettet, men målingene på renseanlegget viser at nettet fører mye fremmedvann i våte perioder. Utenom de sentrale områdene har bebyggelsen separate avløpsløsninger. Klæbu kommune forventer en fordobling av folketallet til 12000 innbyggere fram mot 2040 i tillegg til nyetablering av næringsvirksomhet og ny travbane. 1.1.2 Vannforsyning Klæbu forsynes med grunnvann fra Fremokilden i Melhus kommune vi en xx km overføringsledning høydebassenget som ligger i sentrum. Vestsiden av Nidelva forsynes i dag via en egen avgreining fra overføringsledningen. Høydebassenget i sentrum har vannspeil på kote 205. Det er mulig å forsyne Tanem-området fra høydebassenget ved sette i drift en trykkøkningsstasjon på vestsida av elva. 1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet 1.2.1 Spillvann Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. De siste årene har det vært en del boligbygging i området, og det forventes en økning fra 350 til 600 pe i perioden fram til 2040. I områdene Vestre Bratsberg og Eklestrøa har bebyggelsen separate avløpsanlegg. 1.2.2 Vannforsyning Eklestrøa er tilknyttet Steinan høydebasseng med vannspeil på kote 193. Overføringsledningen fra Steinan til Kolstad går over Bjørkmyr, knapt tre kilometer fra Eklestrøa. På strekningen fra Bjørkmyr er det noen kumstrekk med 150 mm ledninger som begrenser kapasiteten. Bratsbergområdet forsynes fra Reinås høydebasseng gjennom en xx km overføringsledning. Kapasiteten på overføringssystemet er begrenset, og Trondheim kommune planlegger og gjennomfører oppgradering av vannforsyningen i Bratsbergområdet i et eget prosjekt. Det planlegges 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 7 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 1 Innledning et nytt høydebasseng på ca kote 230 og ny trykkøkningsstasjon Rannli for tilknytting ved Eklestrøa. Det vil gi tosidig forsyning til Bratsberg. 1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet 1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune Begge kommunene har behov for nye avløpsløsninger, og kommunene vil tjene på å samarbeide om en felles løsning. På grunnlag av forstudien besluttet kommunene å gå videre med et felles forprosjekt. Oppstartsmøtet ble avholdt 1. april 2014. 1.3.2 Prosjektgruppe Forprosjektarbeidet er utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Trondheim kommune med Multiconsult engasjert som konsulent. Prosjektgruppen har bestått av: Hilde Bellingmo, Trondheim kommune, prosjektleder Roald Klausen, Klæbu kommune, VA Andreas Ellingsson, Trondheim kommune, VA Konstantinos Kalomoires, Trondheim kommune, geoteknikk Kristin Langset, Trondheim kommune, prosjektsekretær Lisbeth Jamtli, Multiconsult, VA Lars Petter Risholt, Multiconsult, VA Ytterligere personell fra Trondheim kommune, Klæbu kommune og Multiconsult har deltatt i arbeidet. Trondheim kommune har utført grunnundersøkelser for flere av traseene. DHI (hydraulisk dimensjonering og analyser), Safetec (ROS-analyse vannforsyning) og Trondheim oppmåling har deltatt som underleverandører for Multiconsult. 1.3.3 Møter og befaringer I forprosektarbeidet har det vært 19 prosjektmøter og fem fagmøter for geoteknikk/ingeniørgeologi, samt ett grunneiermøte og ett særmøte om Amunddalen med Statens vegvesen og NVE. Det er utført ROS-analyse i form av en gruppesamling ledet av Safetec, samt en Anslag usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget. Trondheim bydrift og Dovre entreprenør bidro i Anslaget i tillegg til prosjektgruppens medlemmer. Det er gjennomført flere fellesbefaringer: Amunddalen sammen med Statens vegvesen og NVE Strekningen Krokan - Nordset Strekningen Ostangen Osbekken Lysklett Sjøskogbekken pumpestasjon Ostangen renseanlegg I tillegg har Multiconsult befart store deler av de resterende traseene. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 8 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider Her presenteres grunnlagsmaterialet fra tidligere arbeider og grunnlag som er opparbeidet i løpet av forprosjektperioden. 2.1 Forstudie Forprosjektet bygger på forstudien utarbeidet av Rambøll i 2013. Her ble det konkludert med at det er en bedre løsning å overføre spillvannet til Trondheim enn å bygge nytt avløpsrenseanlegg i Klæbu. Samtidig ga det mulighet til å føre fram ledning for reservevannforsyning. Forstudien ga også anbefaling om trasévalg med hovedtrase fra Ostangen og nedover langs Nidelva til Kambrua og videre til tilknytting av vannledningen ved Eklestrøa og spillvannsledningen til avløpsledningen fra Tiller vest for Nidelva ved Kvetabekkens utløp. Dette valget var utgangspunktet for forprosjekteringen og benevnes alternativ A i alternativsvurderingene. 2.2 Kartgrunnlag 2.2.1 Grunnkart Det er innhentet og tilrettelagt grunnkart i flere deler fra Trondheim og Klæbu ettersom prosjektet har utvidet seg til å omfatte større områder. Trondheim kommune gikk over til høydereferansen NN2000 i 2011, mens Klæbu kom etter i mai 2014 etter prosjektets oppstart. Trondheim kommune konverterte kartgrunnlaget i Klæbu slik at vi fikk et sammenhengende kartgrunnlag. 2.2.2 Ledningskart Trondheim Bydrift framskaffet digitalt VA ledningskart og kumkort for aktuelle områder i Trondheim. For Klæbu har prosjektgruppen fått tilgang til ledningsplaner fra det aktuelle området. 2.2.3 Kabelkart Digitalt kartgrunnlag for telekabler og strømforsyning er innhentet fra Telenor og Trønder-Energi. 2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer Amundbekken ligger på grensa mellom Klæbu og Trondheim. Kartgrunnlaget i de to kommunene viste noe ulikt forløp på bekken, og Trondheim kommune fikk utført innmåling av bekkekantene for å få et enhetlig grunnlag der ledningsanlegget skal plasseres mellom bekk og veg eller i vegen der det ellers ikke er plass. Det er utført innmåling av aktuelle VA-kummer på Bratsberg og ved Kvetabekken, samt stikkrenner. Kumkort for innmålte VA-kummer finnes i vedlegg 2. 2.4 Bunnkartlegging i Nidelva Trondheim og Klæbu kommuner har kartlagt bunntopografien fra Ostangen på tre strekninger: 1. Fra Ostangen nedover Nidelva til Krokan med tanke på muligheter for å legge ledninger i fylling langs elvebredden eller på elvebunnen. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 9 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 3 Dimensjoneringsgrunnlag 2. Fra Nordset ned forbi Amundbekkens utløp med tanke på å legge ledning i elva fra Nordset forbi Kambrua. 3. For elvekryssingen fra Eklestrøa over til vestsida av Nidelva. 2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen Det har skjedd flere utglidninger langs bekken i Amunddalen de senere årene. Statens vegvesen har fått utført geotekniske undersøkelser og sikringstiltak i etterkant av utglidningene (Rambøll, 2010a og b). Alle grunnboringer og rapporter fra SVVs arbeid er gjort tilgjengelig for forprosjektet. NVE har utarbeidet detaljplan for sikring av bekken fra Kambrua opp til Solemsbekken (NVE, 2012). Sikringen skal utføres ved å fjerne 800 mm av eksisterende bekkebunn og erstatte massen med sprengstein i bunn og sider opp til 2 m over bunnen. Det er intensjonen at VA-ledningene på strekningen skal utføres samtidig med sikringen i bekken. Det er gjennomført felles befaring og møte med SVV og NVE for å avklare rammene for VAprosjekteringen i forhold til sikringsprosjektet. Koordinering med sikringsprosjektet blir en viktig premiss for detaljprosjekteringen av VA-ledningene på strekningen. 2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken Trondheim kommune arbeider med oppgradering av VA-nettet i Bratsbergområdet. Det gjelder særlig forsyningssikkerheten for vann og Rambøll er engasjert for å planlegge ny løsning med styrket forsyning og høydebasseng i området (Rambøll, 2014). 2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser Trondheim kommunes geotekniske seksjon har planlagt og gjennomført grunnundersøkelser. Det er utført grunnboringer på følgende strekninger: Kambrua Tillerbrua, både i skråningen øst for fylkesvegen og i driftsvegen langs Nidelva. Tillerbrua Eklestrøa Nidelva Nidelva Kvetabekken Solemsbekken Kambrua Bratsberg - Amunddalen Kambrua Nordset - Fjæremsplassen Det må gjennomføres grunnboringer til grunnlag for detaljprosjektering av strekninger der det så langt ikke foreligger. 3 Dimensjoneringsgrunnlag Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Vanntrykket i tilknyttingspunktet i Trondheim er på kote 193 (Steinan høydebasseng). Høydebassenget i klæbu ligger med vannspeil på kote 205. Det må bygges en trykkøkningsstasjon for å kunne overføre vann fra Trondheim til Klæbu og stasjonen må ha trykkreduksjonsventil for overføring av vann fra Klæbu til Trondheim. Klæbu kommune har i dag ca 6000 innbyggere, og det forventes en fordobling av innbyggertallet fram mot 2040. Geografisk fordeling av PE-belastningen finnes i Figur 4.1. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 10 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Klæbu kommune opplyser at vannforbruket er på 20-25 l/s (Myhr, 2015). Det tilsvarer et spesifikt vannforbruk på ca 325 l/pe d. Det tyder på stor grad av lekkasjer i vannledningsnettet. Med fordobling av befolkningen kan det forventes et vannbehov på opp mot 40 l/s i maksimaldøgn i 2040, avhengig av hvor stor lekkasjeandelen er på det tidspunktet. Reservevannledningen må være i permanent bruk for å unngå forringelse av vannkvaliteten i ledningen. Ved lang oppholdstid er det fare for oppvekst av bakterier. Ledningsdimensjonen må være stor nok til å kunne forsyne hele befolkningen i 2040, samtidig bør den ikke være for stor med tanke på oppholdstiden. Klæbu har omtrent bare separatsystem på avløp. Måling av tilrenningen på renseanlegget viser imidlertid stor økning i tilrenningen ved regn og snøsmelting. Det forutsettes at fremmedvannsandelen reduseres fram mot 2040 og dimensjonerende spillvannsavløp settes til det dobbelte av forventet vannforbruk, 100 l/s. 4 Alternativsvurderinger Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Det er spillvannsoverføringen som i stor grad er førende for trasévalg. Det etterstrebes at vannet skal gå mest mulig med selvfall. I tillegg til pumping er det mulig å bruke dykkerledninger der vannføringen i trykksatte avløpsledninger drives av høyere vannstand på oppstrømssida enn på utløpssida. Avløpsledninger må ha stor nok kapasitet i tillegg til at de skal være selvrensende. Det vil si at vannføringen må være så stor at vannet kan dra med seg partiklene som kommer inn i ledningssystemet og «renser» ledningene minst en gang per døgn. Tre hovedalternativer A, B og C er vurdert i forprosjektet. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 11 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 12 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.1 Hovedalternativer Alternativ A Beskrivelse Hovedtrasé langs Nidelva fra Ostangen til Nordset og videre via Kambrua til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. Sidetrasé for avløp fra Kambrua opp Amunddalen langs FV885 til FV924 Bostadvegen. Avgreining opp til Bratsberg i området ved Leiråkervegen der kommunegrensa/amundbekken krysser fylkesveg 885. B C Hovedtrasé fra Ostangen opp langs Osbekken til Lysklett og ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I Klæbu avsluttes vannledningen ved Lysklett det den kan tilknyttes eksisterende ledning i Rønningsvegen/Bostadvegen. Hovedtrasé fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland til Hallset og lang sfv885 til høybrekk ved Aunet, så ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I forprosjektet er det utført flere modellberegninger for å vurdere de ulike alternativene. Gitt de topografiske og geotekniske forholdene viser beregningene at det må etableres to større pumpestasjoner, en i området Ostangen/Osbekken og en ved Kambrua. I alternativ A samles alt spillvann fra sentrale Klæbu og Tanem på Ostangen og pumpes derfra. Alternativene B og C gir flere muligheter for spillvannstransporten bort fra sentrum. Hvert av hovedalternativene B og C har flere underalternativer for ulike pumpeløsninger fra Klæbu sentrum. Det må i alle tilfeller etablere pumpestasjon i området Ostangen/Osbekken, men det er mulig å redusere pumpingen ved å bygge ledningsgrøft langs fv885 helt fram til Klæbu sentrum og pumpe spillvannet fra sørdelen av sentrum direkte til høybrekket ved Aunet og la spillvannet fra det planlagte boligområdet Gjellan-Trøåsen gå med selvfall (eventuelt i dykkerledning) til Aunet og så videre nedover langs fv885 til Kambrua. 4.1 Alternativ A: Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken 4.1.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Kambrua Ostangen ligger på kote 101. Ved Fjæremsfossen er terrenget på kote 117 og terrenget stiger på videre i traseen. I forstudien er det her foreslått borhull gjennom fjellet på to strekninger. Videre er det foreslått borhull under Fjæremsplassen og dykkerledning forbi Nordset til Kambrua, og så selvfallsledning og ny dykkerledning over Nidelva til Kvetabekken. Fra Ostangen til Krokan kan ledningene legges i elva eller i sprengsteinfylling langs elvekanten. Fyllinga vil da kunne brukes som en tursti langs den ellers utilgjengelige elvebredden. En modellering 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 13 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger av steinfyllinga på strekning viser at det er behov for ca 17 000 m³ stein, dvs en kostnad på ca 3 mill kr, og det er da atskillig rimeligere å legge ledningene i elva på strekningen. Fjellforløpet ved Fjæremsfossen er ikke kartlagt, men det antas ut fra terrengformasjonene at det her er mulig med borhull i fjell. Ved Fjæremsplassen viser grunnundersøkelsene imidlertid at det er langt til fjell og et borhull vil kunne komme i overgangen mellom løsmasser og fjell. Bruk av borhull er da ikke mulig. Kambrua - Kvetabekken For å få nok trykkhøyde til å ha dykkerledning fra Kambrua til Kvetabekken må ledningen opp i skråningen øst for fylkesveg 885 ved Kambrua. Her er det utført grunnundersøkelser som viser at det ikke er tilrådelig å anlegge ledningsgrøft langsetter skråningen. Den geoteknisk beste løsningen er å legge ledningsgrøfta i driftsvegen langs forbygningen til Nidelva nedover mot Tillerbrua. Det betyr at det må bygges en avløpspumpestasjon ved Kambrua som pumper spillvannet forbi Tillerbrua og opp til nødvendig høyde ved Eklestrøa for at spillvannet skal kunne gå i dykkerledning fra Eklestrøa over Nidelva og til tilknyttingspunktet for spillvann ved utløpet av Kvetabekken. Bratsberg - Amunddalen På Bratsberg er det i dag et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Ny spillvannstrase starter ved infiltrasjonsanlegget der spillvannet samles i dag. Traseen legges vestover i skrånende terreng på nedsiden av Bratsbergvegen. Traseen trekkes nedenfor gården Østre Sætran og så nedover mot dalen i grensa mellom Østre og Vestre Sætran. Det er utført grunnundersøkelser i traseen og det forventes noe fjellgrøft på strekningen. Fra en samlekum nedenfor Vestre Sætran legges en trasé vestover og krysser grusvegen oppe ved Bratsbergvegen og går videre langs sørsida av Bratsbergvegen til Vestre Bratsberg. Traseen vestover kan ikke gå i grusvegen på grunn av siltholdig grunn med poreovertrykk. Fra samlekummen og ned til Amunddalen legges ledningene i grusvegen. Solemsbekken - Kambrua Statens vegvesen og NVE skal erosjonssikre bekken med sprengstein på denne strekningen. Ledningen legges mellom bekken og vegen der det er plass. Som andre alternativ legges ledningene i sprengsteinsfylling i forbindelse med sikringsarbeidene. Det tilstrebes å få en toppbredde på tre meter på fyllinga i høyde med kjørebanen slik at fyllinga senere kan utgjøre fundamentet for gang- /sykkelveg på strekningen. Bekkens tverrsnitt skal ikke bli mindre etter sikring og utlegging av sprengsteinsfylling for ledningene enn minste tverrsnitt i dag. Tredje alternativ er å legge ledningene i vegskulderen. De første 1150 m av strekningen fra Solemsbekken er i Klæbu og traseen krysser kommunegrensa der Amundbekken krysser fylkesvegen i stikkrenne nedenfor Leiråkervegen. I dette området tilknyttes spillvannsledningen fra Bratsberg. Videre nedover til Kambrua går følger kommunegrensa bekken, og ledningen blir liggende på Trondheimssida. Grunnundersøkelsene på strekningene viser at det er nødvendig med spunting på en 30 m strekning mellom Solemsbekken og kommunegrensa (TK, referanse). Bekken heves mellom Leiråkervegen og kommunegrensa for å unngå spunting. Det medfører at stikkrenna under Leiråkervegen må graves opp og legges høyere og vegfylling bygges opp på nytt. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 14 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.1.2 Ledningsframføring Ostangen - Kambrua I forstudien er spillvannssystemet nedover langs Nidelva foreslått bygget som dykkersystem hele vegen fra Klæbu til tilknyttingen i Trondheim. I vedlegg 3 er det vist hydrauliske modellberegninger av ny ledning langs elva fra Ostangen til Kambrua. Lengdeprofilet fra Ostangen til Kambrua viser at det må etableres spylemagasiner på kote 120 for å få nok fart på vannet for selvrensing av ledningen på grunn av høybrekket ved Fjæremsfossen. Strukturen på ledningsnettet med flere grener opp til sentrum ville ført til behov for flere magasiner og komplisert styring, også med tanke på avløpet i dykkerledning fra Tanem som må inn på samme system. Det tilrådes ikke å gå videre med en slik løsning. En mulig løsning er ombygging av Ostangen til pumpestasjon. Med en pumpekapasitet på 68 l/s i 355 mm PE-ledning og en pumpesump på 33 m³ vil det være mulig å oppnå selvrensende vannføring fra Ostangen til Kambrua. Fra Ostangen legges ledningen i elva og videre som pumpeledning til et høybrekk ved Fjæremsfossen. Videre som selvfallsledning i borhull til Fjæremsplassen der ledningen må gå i åpen grøft over høyden, det vil si en ny dykkerledning. Fra Fjæremsplassen over Nordset til Kambrua blir det en 1,7 km lang dykkerledning. Videre fører vi ledningen i vegen og over Kambrua. Her er det en alternativ løsning å legge ledningene i elva fra Nordset. Vannledningen legges langs spillvannsledningen. Trykkøkningsstasjon kan bygges ved Ostangen. Med alternativ A må vannledningen bygges ca 350 m videre til østenden av Tanemsbrua der det ligger en større vannledning med forbindelse opp til høydebassenget. Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua Fra Til Lengde 0 25 25 Fra Ostangen ut i elva 25 975 950 Elveledning 975 1000 25 Opp fra elva 1000 1550 550 Trykkledning til høybrekk over åker 1550 1930 380 Borhull, SP 355 PE og V 280 PE 1930 2050 120 Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE 2050 2370 320 Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE 2370 3070 700 Åpen grøft i skog, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE 3070 3350 280 Åpen grøft over åker dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE 3350 3840 490 Åpen grøft i veg, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE 3840 4040 200 Åpen grøft i veg, SP PVC315 og V 280 PE Kambrua - Kvetabekken Det bygges pumpestasjon med kapasitet på 100 l/s ved Kambrua. Høydeforskjellen til utløpet av pumpeledningen ved Eklestrøa ligger ca 6 m høyere enn pumpesumpen. Fra pumpestasjonen legges ledningen i driftsvegen langs Nidelva. Det blir et lavpunkt der det anlegges en kum med armatur på pumpeledningen for eventuell uttapping. Sør for Tillerbrua går traseen over et område tilrettelagt for fisking for bevegelseshemmede. Krysses Tillerbruvegen med åpen grøft og videre langs fylkesvegen opp til Eklestrøa der pumpeledningen avsluttes i en kum. Her ligger det i dag en felles slamavskiller 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 15 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger for bebyggelsen i området. Denne kan nå kuttes ut og avløpet føres til den samme kummen som pumpeledningen. Ved Eklestrøa knyttes vannledningen til eksisterende vannledning i ny kum. Fra Eklestrøa til Kvetabekken anlegges spillvannsledningen som dykkerledning. Elvekryssingen forankres med kummer i begge ender og belastningslodd ute i elva. Ledningen spyles ned i bunnen. De hydrauliske beregningene viser at det ikke er nødvendig med spylemagasin for å få selvrensende vannføring i dykkerledningen når en legger inn 14 m³ vannvolum i pumpestasjonen ved Kambrua. Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken Fra Til Lengde 0 1600 1600 PSP PE100 355 og V PE100 280 0 1100 1100 I driftsveg/traktorveg 1100 1275 175 Fiskeplass 1275 1285 10 Kryssing Tillerbruvegen 1285 1600 315 Langs Bratsbergvegen 1600 2520 920 Gravitasjon/dykkerledning 355 PE100 SDR17 1780 2060 280 I sti 2070 2240 170 I elv 2235 2470 235 I og langs veg 2230 2470 240 Reetablering gjerde 2480 2490 10 Kryssing Kvetabekken 2490 2520 30 I terreng 2520 Tilknytting eksisterende kum Bratsberg - Amunddalen Fra Bratsberg og ned til Amunddalen blir det et enkelt gravitasjonssystem på avløp. Det legges minimumsdimensjon for spillvann. Det blir lite fall på lange deler av strekningen fra infiltrasjonsanlegget og maksimalhastigheten er under 0,5 m/s i flere ledningsstrekk. Det er da fare for at ledningene ikke blir selvrensende og at de må driftes med regelmessig spyling. Som del av styrkingen av vannforsyningen i Bratsbergområdet legges det med 160 mm vannledning. Denne tas også med ned til Amunddalen, selv om tilknytting der ikke er med i dagens plan for vannforsyningen i Bratsbergområdet. Men det gir muligheter for framtidig å kunne knytte Bratsberg til Vannforsyningsnettet i nordlige Klæbu med tanke på gjensidig leveringssikkerhet. Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen Fra Til Lengde 0 335 335 VL160 SP200 i grusveg 335 435 100 VL160 SP200 i åker 432 1540 1108 VL160 SP200 i terreng/beitemark/åker, noe fjellgrøft 1540 1570 30 VL160 Kryssing Bratsbergv Bratsberg vest 0 420 420 VL160 SP200 over beitemark 420 450 30 VL160 SP200 i grusveg 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 16 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 450 680 230 VL160 SP200 i åker langs Bratsbergv Solemsbekken - Kambrua I alternativ A legges det spillvannsledning for avløp fra nordre deler av Klæbu (Rønningen, Storugla og Bostad) og Bratsberg i Trondheim nedover langs Amundbekken i 2,5 km lengde. Det er lite fall på strekningen og med den beskjedne tilknyttingen viser modellberegningen at ledningen ikke blir selvrensende. Det er derfor nødvendig å bygge et spylemagasin i enden på ledningen fra Bratsberg ved kommunegrensa. Spylemagasinet må ha et volum på 14 m³ for å gi selvrensing helt ned til Kambrua. Magasinet foreslås bygget som 14 m 1000 mm betongrør med en reguleringskum i utløpet Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken Kambrua, alternativ A. Fra Til Lengde 0 1150 1150 SP 250 PVC og V 160 PVC 0 30 30 I vegkant 30 200 170 I fylling mellom bekk og veg 200 440 240 I vegkant 440 480 40 Kryssing av FV over/ved kulvert 480 540 60 I eksisterende sikringsmasser 540 1150 610 I fylling mellom bekk og veg 850 1130 280 Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv. 1150 2470 1320 SP 250 PE 1150 Spylemagasin av 1000 betongrør Qmax-V og reguleringskum 1150 1980 830 I fylling mellom bekk og veg 1980 2030 50 I terreng mellom bekk og veg 2030 2070 40 I fylling mellom bekk og veg 1980 2030 50 I terreng mellom bekk og veg 2030 2070 40 I fylling mellom bekk og veg 2070 2120 50 I terreng mellom bekk og veg 2120 2170 50 I fylling mellom bekk og veg 2170 2200 30 I terreng mellom bekk og veg 2200 2320 120 I fylling mellom bekk og veg 4.1.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ A er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene: Nordset Rønningen Bostad/Storugla 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 17 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken 4.2.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Lysklett Det er ca 2 km fra Ostangen langs Osbekken til høybrekket på Lysklett. De første drøyt 400 meter fra Ostangen innover dalen langs bekken er det relativt flatt. Spillvann fra sentrum samles i Sunndalen ca 350 m oppstrøms samløpet mellom Sunndalsbekken og Osbekken. Det er da mulig å bygge pumpestasjonen 400 m inn i dalen der Osbekken vinkler av i retning Lysklett og få en kortere pumpeledning med mindre trykktap og energiforbruk. I så fall må dykkerledningen fra Tanem til Ostangen forlenges innover dalen og det må bygges og opprettholdes permanent veg inn til pumpestasjonen. Klæbu kommunes driftsavdeling opplyser at dykkerledning fra Tanem må spyles rutinemessig for å opprettholde kapasiteten. Det er mulig at selvrensingen blir bedre etter hvert som utbygging gir større belastning på ledningen, men det vil bli en periode med større behov for spyling og den forlenges med 400 meter. Klæbu kommune ønsker å beholde bygningsmassen på Ostangen og ser helst at Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. NVE har sikret Osbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og ca 650 meter oppover. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen. Videre oppover mot Lysklett er det ikke gjort grunnundersøkelser. Osbekken ligger i en ravinedal og det er sannsynlig at det vil være områder med geotekniske utfordringer for framføring av anleggsveg og VA-grøft. Behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen. Ved Vangsmoen krysser traseen Rønningsvegen ved stikkrenna for Vangsmobekken og fortsetter langs bekken fram mot Amunddalsvegen ca 350 m fra krysset med Rønningsvegen. Lysklett - Solemsbekken Fra Lysklett kan avløpsvannet gå med selvfall ned til Kambrua. Fra Lysklett til Solemsbekken legges ledningene langs fylkesvegen. Ledningene legges i størst mulig grad i sprengsteinsfylling langs vegen for å redusere gravekostnadene, unngå kostnader for gjenoppbygging av veg og samtidig bygge fundament for framtidig gang-/sykkelveg. På noen strekninger må ledningene likevel legges i vegskulderen fordi vegen ligger på toppen av høy skråning eller nærføring til bekk eller skjæring. Ved Ulset har vegen et lite høybrekk. Det medfører at ledningsgrøfta blir 4,5 m dyp gjennom bakketoppen. De siste 240 m ned mot Solemsbekken må ledningene føres langs en gjenlagt bekk. Traseen til den gjenlagte bekken er ikke kartlagt i detalj. VA-ledningene må sannsynligvis legges inn i vegen på strekningen. Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det behov for spunting på 10 % av strekningen. Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 18 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 4.2.2 Ledningsframføring Ostangen - Lysklett Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs bekken. Fra stedet der sikringsarbeidene er avsluttet bygges anleggsveg langs traseen og VA-grøft langs bekken. Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen til bekkeskillet Osbekken/Sunndalsbekken. Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B Fra Til Lengde 0 2000 2000 PSP 355 PE100 SDR11 0 10 10 Fra Ostangen ut i elva 10 100 90 I Nidelva/Osbekken 100 625 525 I sikringsmasser 625 1630 1005 Langs Osbekken/Vangsmobekken 1630 Kryssing vegfylling 1630 2000 370 Langs/over åker til fylkesvegen Lysklett - Solemsbekken Det brukes 315 PVC for spillvann og vannledning 280 PE100 på strekningen. Vannledningsgrøfta starter i krysset med Rønningsvegen mens spillvannsledningen starter 360 m lengre ned der pumpeledningen fra Ostangen kommer opp. Fra krysset med Rønningsvegen går grøftetraseen i gangveg i 120 meter. Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B Fra Til Lengde -360-240 120 V 280 PE100 i fylling langs vegen -225 Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen -240 0 240 V 280 PE100 i gangveg 0 50 50 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 50 200 150 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg 200 740 540 SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg 740 1000 260 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 1000 1525 525 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg 1525 Rørbru over Solemsbekken Solemsbekken - Kambrua I alternativ B legges hovedledningene på denne strekningen. Med avløpet fra sentrum unngår en problemer med selvrensing og det er ikke nødvendig med spylemagasin som for alternativ A. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 19 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Traseen går i mange kurver langs bekken det foreslås derfor å bruke 355 mm PE100 SDR17 som kan legges i kurve som spillvannsledning. PE-ledningen må ha lys innside. PE-ledning og kummer på PEledning koster noe mer enn ved bruk av PVC, og materialvalget kan vurderes på nytt i detaljprosjekteringen. Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken Kambrua, alternativ B. Fra Til Lengde 0 2470 2470 SP 355 PE100 SDR17 og V 280 PE100 SDR11 0 30 30 I vegkant 30 200 170 I fylling mellom bekk og veg 200 440 240 I vegkant 440 480 40 Kryssing av FV over/ved kulvert 480 540 60 I eksisterende sikringsmasser 540 1150 610 I fylling mellom bekk og veg 850 1130 280 Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv. 1150 1980 830 I fylling mellom bekk og veg 1980 2030 50 I terreng mellom bekk og veg 2030 2070 40 I fylling mellom bekk og veg 1980 2030 50 I terreng mellom bekk og veg 2030 2070 40 I fylling mellom bekk og veg 2070 2120 50 I terreng mellom bekk og veg 2120 2170 50 I fylling mellom bekk og veg 2170 2200 30 I terreng mellom bekk og veg 2200 2320 120 I fylling mellom bekk og veg Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. 4.2.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ B er det i tillegg mulig å legge opp til tilknytting av områdene: Nordset Rønningen Bostad/Storugla Ulset Lysklett Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 20 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.3 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken 4.3.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Hallset Det er 1920 m fra Ostangen langs Osbekken til fylkesvegen ved Hallset. I avsnitt 4.2.1 er tilrenningen til renseanlegget på Ostangen beskrevet. Ombygging av renseanlegget til pumpestasjon vurderes som foretrukket løsning også for alternativ C. NVE har sikret Osbekken og Sunndalsbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og 1600 meter oppover i bekkesystemet. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen. De siste 300 meter oppover til fylkesvegen går over åker. Det er ikke utført grunnundersøkelser, og behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen der det ikke er utført sikring. Hallset - Lysklett Delstrekningen er 1570 m og ender 360 m nedenfor krysset med Rønningsvegen. Ledningsgrøfta skal ligge langs vegen i eksisterende gang-/sykkelveg, fylling langs vegen eller i vegkanten der det vil koste mindre å grave i vegen enn å etablere fylling. Fra der pumpeledningen kommer opp fra Ostangen ved Hallset stiger vegen i 250 meter til høybrekk ved Aunet. Videre er det mulighet for selvfallsledning helt ned til Kambrua. Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det slik at det ikke er behov for spesielle tiltak ved graving av grøft på strekningen. Lysklett - Solemsbekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 4.3.2 Ledningsframføring Ostangen Hallset Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs Osbekken og Sunndalsbekken. Det må opparbeides anleggsveg på strekningen som ikke er erosjonssikret. Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen og langs Osbekken og Sunndalsbekken og opp forbi Rydland. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 21 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset Fra Til Lengde 0 10 10 PSP 355 PE100 SDR11, fra Ostangen ut i elva 10 100 90 PSP 355 PE100 SDR11, i Nidelva/Osbekken 100 1620 1520 PSP 355 PE100 SDR11, i sikringsmasser 1620 1920 300 PSP 355 PE100 SDR11, over åker til fylkesvegen Hallset - Lysklett Reservevannsledningen avsluttes i endepunktet ved Hallset. Videreføring av ledningen inn til sentrum er ikke del av forprosjektet. Pumpeledningen fra Ostangen fortsetter opp til høybrekket. Der går det over til selvfall i 315 PVC. Det er vist ledning fra ny pumpestasjon i Haugdalen gjennom sentrum til Hallset på oversiktstegninga for alternativene i Figur 4.1. Pumpingen fra Haugdalen er ikke inkludert i forprosjektet. Det er mulig både å koble sammen pumpingen fra Haugdalen og Ostangen i felles trykkledning fra Hallset til Aunet eller å føre ledningen fra Haugdalen helt fram til høybrekket. Dette avkjøres ved detaljprosjekteringen. Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett Fra Til Lengde 0 130 130 SP PE355 og V 280 PE100, i fylling 130 280 150 SP PE355 og V 280 PE100, langs veg/i busslomme 280 380 100 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling 380 880 500 SP PVC315 og V 280 PE100, i vegkant 880 1100 220 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling 1100 1340 240 SP PVC315 og V 280 PE100, i g/s-veg, veg og busslomme 1350 Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen 1340 1570 230 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling Lysklett - Solemsbekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Det er likt som for alternativ B foruten vannledningen som er tatt med opp til krysset med Rønningsvegen i alternativ B. Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C Fra Til Lengde 0 50 50 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 50 200 150 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg 200 740 540 SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg 740 1000 260 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 1000 1525 525 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg 1525 Rørbru over Solemsbekken 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 22 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. 4.3.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ C er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene: Nordset Rønningen Bostad/Storugla Lysklett Lysklettgårdene/Holtvegen Gjellan-Trøåsen uten å gå via Ostangen med pumping, samt vannforsyning Haugdalen (sentrum sør-øst) uten å pumpe via Ostangen Reservevannsledning helt fram til Lauvåsen høydebasseng Utfasing av eternitt hovedvannledning fra nord til sentrum Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ 4.4.1 Kostnadsberegning Det tre alternativene er kostnadsberegnet for anleggskostnader, og overslagene vurderes å ha en usikkerhet på 20 %. Det er gitt påslag for byggherrekostnader som omfatter pris- og lønnsstigning i anleggsperioden, finansieringskostnader, honorar for prosjektering og kommunenes egen administrasjon og prosjektledelse, byggeledelse, gebyrer med mer. For anbefalt alternativ er det gjennomført en usikkerhetsanalyse etter ANSLAGS-metoden. Usikkerhetsanalysen er rapportert i kapittel 6. 4.4.2 Utbyggingskostnader Kostnadsberegningen er basert på forprosjekterte mengder og enhetspriser for Trondheimsregionen på 2015-nivå. Enhetsprisene ble gjennomgått i forbindelse med usikkerhetsanalysen. Under presenteres tabeller med oppsummerte kostnadstall for de tre alternativene. Detaljene for hver delstrekning finnes i vedlegg 4. I forprosjektarbeidet er det gått ut fra en prosentvis fordeling av kostnadene mellom kommunene ut fra nytten de to kommunene har av de ulike delstrekningene og installasjonene. For de nedre felles delene er det brukt fordeling 60/40 mellom Klæbu og Trondheim, mens det er brukt fordeling30/70 fro den lokale avløpsledningen i Amunddalen fra kommunegrensa ned til Kambrua. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 23 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken, kr eks mva. Post Beskrivelse Ostangen - Fjærem - Kambrua Solemsbekken - kommunegr lokal SP og V Kommune -grensa - Kambrua, lokal SP Bratsberg Amunddalsvegen Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa Kvetabekken Tot. kostnad alt. A langs Nidelva Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon/ spylemagasin Tilførte masser i ledningssonen 10 520 025 1 033 000 311 250 1 410 065 502 223 488 040 14 264 603 7 256 217 0 222 000 0 5 319 062 0 12 797 279 1 171 398 334 110 273 240 729 000 441 269 195 464 3 144 481 Rør og kummer 7 438 705 1 485 000 399 000 2 585 900 3 564 750 1 201 387 16 674 742 SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift, 10 % Anleggskostnad eks. påslag 2 357 495 1 850 458 1 222 800 1 352 148 1 180 000 601 885 8 564 785 2 874 000 470 000 243 000 608 000 1 101 000 249 000 5 545 000 31 617 839 5 172 568 2 671 290 6 685 113 12 108 303 2 735 776 60 990 888 Pris- og lønnsstigning, 5 % 1 581 000 259 000 134 000 334 000 605 000 137 000 3 050 000 Uforutsett, 20 % 6 324 000 1 035 000 534 000 1 337 000 2 422 000 547 000 12 199 000 SUM Anleggskostnad 39 522 839 6 466 568 3 339 290 8 356 113 15 135 303 3 419 776 76 239 888 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 949 000 155 000 80 000 201 000 363 000 82 000 1 830 000 3 162 000 517 000 267 000 669 000 1 211 000 274 000 6 100 000 Byggeledelse, 5 % 1 581 000 259 000 134 000 334 000 605 000 137 000 3 050 000 SUM Prosjektkostnad 45 214 839 7 397 568 3 820 290 9 560 113 17 314 303 3 912 776 87 219 888 Post Klæbuandelandel av strekninger: 100 % 100 % 30 % 0 % 60 % 60 % Klæbu Beskrivelse Ostangen - Fjærem - Kambrua Solemsbekken - kommunegr lokal SP og V Kommunegrensa - Kambrua, lokal SP Bratsberg Amunddalsvegen Kambrua - Eklestrøa Tot. Kostnad alt. A langs Nidelva SUM Anleggskostnad 39 522 839 6 466 568 1 001 487 0 9 080 382 2 051 066 58 122 341 SUM Prosjektkostnad 45 214 839 7 397 568 1 145 487 0 10 387 382 2 346 066 66 491 341 Post Trondheimandel av strekninger: 0 % 0 % 70 % 100 % 40 % 40 % Trondheim Beskrivelse Ostangen - Fjærem - Kambrua Eklestrøa Kvetabekken Solemsbekken - kommunegr lokal SP og V Kommunegrensa - Kambrua, lokal SP Bratsberg Amunddalsvegen Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa Kvetabekken Tot. Kostnad alt. A langs Nidelva SUM Anleggskostnad 0 0 2 337 803 8 356 113 6 054 921 1 368 710 18 117 547 SUM Prosjektkostnad 0 0 2 674 803 9 560 113 6 926 921 1 566 710 20 728 547 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 24 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken, kr eks mva. Post Beskrivelse Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon/ spylemagasin Tilførte masser i ledningssonen Bratsberg - Amunddalsvegen Ostangen - Osbekken - Lysklett Lysklett - Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa - Kambrua Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett 1 410 065 2 936 500 4 470 893 1 397 205 432 310 502 223 488 040 11 637 235 0 4 656 217 2 600 000 0 0 5 319 062 0 12 575 279 729 000 1 077 300 879 395 614 503 579 215 441 269 195 464 4 516 146 Rør og kummer 2 585 900 1 956 522 3 398 000 2 675 000 2 824 000 3 564 750 1 201 387 18 205 559 SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsst., rigg og drift, 10 % Anleggskostnad eks. påslag 1 352 148 30 000 3 374 667 1 731 822 2 092 830 1 180 000 601 885 10 363 351 608 000 1 066 000 1 472 000 642 000 593 000 1 101 000 249 000 5 731 000 6 685 113 11 722 539 16 194 954 7 060 530 6 521 355 12 108 303 2 735 776 63 028 569 Pris- og lønnsstigning, 5 % 334 000 586 000 810 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 151 000 Uforutsett, 20 % 1 337 000 2 345 000 3 239 000 1 412 000 1 304 000 2 422 000 547 000 12 606 000 SUM Anleggskostnad 8 356 113 14 653 539 20 243 954 8 825 530 8 151 355 15 135 303 3 419 776 78 785 569 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 201 000 352 000 486 000 212 000 196 000 363 000 82 000 1 892 000 669 000 1 172 000 1 619 000 706 000 652 000 1 211 000 274 000 6 303 000 Byggeledelse, 5 % 334 000 586 000 810 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 151 000 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 16 763 539 23 158 954 10 096 530 9 325 355 17 314 303 3 912 776 90 131 569 Klæbuandelandel av strekninger: 0 % 100 % 100 % 100 % 60 % 60 % 60 % Klæbu Post Beskrivelse Bratsberg - Amunddalsvegen Ostangen - Osbekken - Lysklett Lysklett - Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa - Kambrua Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett SUM Anleggskostnad 0 14 653 539 20 243 954 8 825 530 4 892 013 9 080 382 2 051 066 59 746 483 SUM Prosjektkostnad 0 16 763 539 23 158 954 10 096 530 5 596 013 10 387 382 2 346 066 66 002 417 Trondheimandel av strekninger: 100 % 0 % 0 % 0 % 40 % 40 % 40 % Trondheim Post Beskrivelse Bratsberg - Amunddalsvegen Ostangen - Osbekken - Lysklett Lysklett - Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa - Kambrua Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett SUM Anleggskostnad 8 356 113 0 0 0 3 259 342 6 054 921 1 368 710 19 039 086 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 0 0 0 3 729 342 6 926 921 1 566 710 24 129 152 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 25 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken, kr eks mva. Post Beskrivelse Bratsberg - Amunddalsvegen Ostangen - Sunndalen - Hallset Hallset - Lysklett Lysklett - Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa - Kambrua Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Ostangen Sunndalen Hallset Graving m/oppstøtting/borhull 1 410 065 1 121 900 196 350 4 236 803 1 397 205 432 310 502 223 488 040 9 784 895 Pumpestasjon 0 4 656 217 0 2 600 000 0 0 5 319 062 0 12 575 279 Tilførte masser i ledningssonen 729 000 1 111 110 678 633 661 055 614 503 579 215 441 269 195 464 5 010 248 Rør og kummer 2 585 900 1 976 522 2 792 000 2 974 000 2 675 000 2 824 000 3 564 750 1 201 387 20 593 559 SUM Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser Forsikring, sikkerhetsst., rigg og drift, 10 % Anleggskostnad eks. påslag Pris- og lønnsstigning, 5 % 1 352 148 0 1 856 500 3 239 349 1 731 822 2 092 830 1 180 000 601 885 12 054 533 608 000 887 000 552 000 1 371 000 642 000 593 000 1 101 000 249 000 6 003 000 6685113 9752749 6075483 15082206 7060530 6521355 12108303 2735776 66021513 334 000 488 000 304 000 754 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 301 000 Uforutsett, 20 % 1 337 000 1 951 000 1 215 000 3 016 000 1 412 000 1 304 000 2 422 000 547 000 13 204 000 SUM Anleggskostnad 8 356 113 12 191 749 7 594 483 18 852 206 8 825 530 8 151 355 15 135 303 3 419 776 82 526 513 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 201 000 293 000 182 000 452 000 212 000 196 000 363 000 82 000 1 981 000 669 000 975 000 608 000 1 508 000 706 000 652 000 1 211 000 274 000 6 603 000 Byggeledelse, 5 % 334 000 488 000 304 000 754 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 301 000 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 13 947 749 8 688 483 21 566 206 10 096 530 9 325 355 17 314 303 3 912 776 94 411 513 Klæbuandel av strekninger: 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % 60 % 60 % 60 % Klæbu Post Beskrivelse Bratsberg - Amunddalsvegen Ostangen - Sunndalen - Hallset Hallset - Lysklett Lysklett - Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa - Kambrua Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Sunndalen Lysklett SUM Anleggskostnad 0 12 191 749 7 594 483 18 852 206 8 825 530 4 892 013 9 080 382 2 051 066 63 487 427 SUM Prosjektkostnad 0 13 947 749 8 688 483 21 566 206 10 096 530 5 596 013 10 387 382 2 346 066 72 628 427 Trondheimandel av strekninger: 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 40 % 40 % 40 % Trondheim Post Beskrivelse Bratsberg - Amunddalsvegen Ostangen - Sunndalen - Hallset Hallset - Lysklett Lysklett - Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa - Kambrua Kambrua - Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Sunndalen Lysklett SUM Anleggskostnad 8 356 113 0 0 0 0 3 259 342 6 054 921 1 368 710 19 039 086 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 0 0 0 0 3 729 342 6 926 921 1 566 710 21 783 086 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 26 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader Kostnaden for alternativene oppsummeres som følger: Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. Totalt Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken Ostangen - Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken Anleggskostnad 78 785 569 78 785 569 82 526 513 Prosjektkostnad 87 219 888 90 131 569 94 411 513 Alternativ A har lavest utbyggingskostnad. Det er ikke utført komplette grunnundersøkelser for noen av alternativene, så det hefter usikkerhet med alle tre. Hydraulisk sett er B og C bedre enn A. A har flere og lengre dykkerledninger. Modellberegningen av alternativ A viser at systemet skal fungere, men A kan medføre mer behov for driftsinnsats i form av spyling og eventuell pluggkjøring av dykkerledningene. Trase A, som kan kreve mer drift, går gjennom mer utilgjengelig terreng enn B og C som i større grad følger fylkesvegen. I alle tre alternativene må avløpsvannet pumpes fra Ostangen. Løftehøydene er større for alternativ B og C. Ved alternativ B og C må det installeres særlig kraftige pumper, mens A ligger i området som er vanlig for avløpspumping. Løftehøyde, nødvendig installert effekt på pumpene og energiforbruk er vist i tabellen under. Ved alternativ C trenger ikke avløpsvannet fra Haugdalen og spillvannet fra Gjellan-Trøåsen gå via Ostangen. Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. Alternativ A Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken Alternativ B Ostangen - Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken Alternativ C Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken Antall pe 2018 6000 6000 4000 Antall pe 2040 12000 12000 6400 Total løftehøyde 29 m 56 m 51 m Installert effekt 40 kw 80 kw 60 kw Energiforbruk 2018 * 61 000 kwh 137 000 kwh 112 000 kwh 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 27 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Energiforbruk 2040 * 123 000 kwh 275 000 kwh 179 000 kwh * Ved tilrenning på 300 l/pe d For alternativ C er det forutsatt at Haugdalen pumpestasjon pumper til Hallset/Aunet i stedet for Ostangen som i dag. Haugdalen løfter i dag vannet 31 meter, og det blir ganske likt om det pumpes til Hallset/Aunet. Med alternativ C får en lagt reservevannledningen nærmere sentrum. Ledningen må være i permanent drift. Den beste løsning er å føre ledningen helt fram til høydebassenget på Lauvåsen. Da kan Jonsvatnet fra Trondheim blandes med det hardere vannet fra Fremo og gi gunstigere bruksegenskaper for abonnentene. Alternativ B og C gir mye større muligheter for å tilknytte sideanlegg til hovedledningene. Klæbu kommune har gjort kostnadsvurderinger av mulige sideanlegg Samlet kostnadsoppsett for hovedanlegg og sideanlegg er som følger: Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva. Alternativ A Ostangen Fjærem Nordset Kambrua Kvetabekken Alternativ B Ostangen - Osbekken Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken Alternativ C Ostangen - Sunndalen Hallset - Lysklett Solemsbekken Kambrua Kvetabekken Prosjektkostnad hovedanlegg 87 219 888 90 131 569 94 411 513 Nordset 2 043 000 2 043 000 2 043 000 Rønningen -258 000-258 000-258 000 Bostad/Storugla 5 511 000 2 761 000 2 761 000 Lysklett 2 616 000-1 884 000-1 884 000 Lysklettgårdene/Holtvegen 2 602 000 2 602 000 102 000 Sum 99733888 95395569 97175513 4.4.4 Valg av alternativ Når en tar med sideanleggene i betraktningen er utbyggingskostnaden for de tre alternativene relativt like med alternativ B som lavest, 1,8 mill kr lavere enn alternativ C. Alternativ B og C er gunstige med tanke på strømningstekniske forhold, mens alternativ C har best tilgjengelighet for drift av anlegget. I tillegg har alternativ C fordeler med tanke på VA-tilknytting for utbyggingsområdet Gjellan-Trøåsen, samt at eternittledningen på vannforsyningen kan fases ut. Om 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 28 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ overføringsledningen forlenges til høydebassenget gir det muligheter for at Trondheim kan bruke overføring av grunnvann fra Klæbu vannverk som reservevann for sør-østlige deler av kommunen eller som krisevann for større deler av byen om Trondheims hovedvannkilde Jonsvatnet og reservevannkilden Benna, som begge er overflatevann, må tas ut av drift samtidig. Alternativ C anbefales. 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Trasé og systemelementer for alternativ C er beskrevet i kapittel 4. 5.1 Dimensjonering 5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse DHI har utført nettanalyse for valgt alternative med modellen MIKE URBAN med utgangspunkt i Trondheim vannmodell som ble rekalibrert i 2014. Se vedlegg 3 for presentasjon av modellresultatene. Modellen er utvidet for nye ledninger mot Bratsberg og Klæbu, samt fra Fremo vannverk til Klæbu. Det er utført analyser for plassering og dimensjonering av trykkøkningsstasjon, trykktap/kapasitet på overføringssystemet og for oppholdstid/vannalder for reservevannsledningen. Trykkøkningsstasjon Tilknyttingspunktet i Trondheim har vann fra Steinan høydebasseng på kote 193. Ved Nidelva ligger traseen ned mot kote 70. Vanntrykket kan da komme opp i 120 mvs i dette området, og framtidig avgreining til Nordset må ha trykkreduksjonsventil. Høydebassenget på Lauvåsen i Klæbu ligger på kote 205. Trykkøkningsstasjonen bør da ligge i området fra kote 125 til kote 130. En plassering i bakken nord for Lysklett, sør for golfanlegget, er mulig. Trykktap og kapasitet på overføringen Det er tatt utgangspunkt i en overføringsledning av 280 PE100 SDR11 med innvendig diameter på 229 mm. Mellom Bjørkmyr og Eklestrøa er det to strekninger på til sammen 750 meter med dimensjon på 150 mm som er svært begrensende for kapasiteten. Modelleringen viser at ved en vannføring på 27 l/s 150-ledningene et trykktap på over 60 mvs. Det forutsettes at Trondheim kommune skifter ut disse to ledningene før idriftsettelse av reservevannsledningen. Med 50 m løftehøyde i pumpestasjonen kan overføringen gi forsyning på 40 l/s til Klæbu. Om lekkasjene holdes på samme nivå som i dag, og det unngås lekkasjer i nye områder, vil trykkøkningsstasjon med kapasitet på 40 l/s for 50 mvs gi nok kapasitet for 12000 PE i 2040. Oppholdstid Simuleringen viser at ved overføring av 16 l/s blir oppholdstiden oppunder 70 timer. Tilsvarende ved overføring av 8 l/s er maksimalt 90 timer, dvs over tre og et halvt døgn, Det er ikke noen absolutt grense for oppholdstid i ledningsnettet, men med 8 l/s begynner oppholdstiden å bli lang. Det anbefales å ha en permanent overføring på 10 l/s.. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 29 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ 5.1.2 Spillvann modellberegning I modellberegningen i vedlegg 3 er det vist beregninger både for dagens og framtidig tilrenning. Noen resultater fra modellberegningen: Selvrensing av ledningene oppnås uten hjelp av spylemagasiner. Valgte dimensjoner fungerer både med dagens belastning og i framtidig situasjon. I modellen er det lagt inn pumping fra Ostangen og Haugdalen til høybrekket ved Aunet. Det må brukes 400 mm selvfallsledning de første 350 m fra høybrekket før 315 mm PVC får nok kapasitet. Selvrensing oppnås i dykkerledningen over Nidelva ned å pumpe et sumpvolum på 14 m³ med 65 l/s opp til utløpskum ved Eklestrøa på kote 80. 5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken Elvekryssingen utføres med rørledning av helsveiset 355 PE100 SDR 17. Ledningen senkes til bunnen med bolteløse betong belastningslodd og spyles ned i løsmassene på bunnen. Senteravstanden blir 2,3 m for lodd med vekt på 210 kg i luft. Dimensjonering av loddbelastning finnes i vedlegg 5. Ledningen graves ned i elvebreddene. Begge breddene er erosjonssikret med stein. Sikringsmassene reetableres etter gravingen. Det kontrolleres at eksisterende sikringsmasser har d50 over 400 mm og at sikringen blir over 520 mm tykk. På hver side støpes bendene fast i kummer som gir tilgang til ledningen. 5.1.4 Frostsikring Frostfri dybde beregnes normalt med utgangspunkt frostnedtrenging i masser av sand, grus og stein for 100-års frostmengde. Vannledninger i Trondheim skal ligge med 1,8 m overdekking (Trondheim kommunes VA-norm). Det er kaldere i Klæbu enn i Trondheim med en 100-års frostmengde på 24000 frosttimer og årsmiddeltemperatur på 4,5 C mot Trondheims 19000 og 5,3 C (Statens vegvesen, 2014a). Med Klæbus frostmengde er 100-års frostnedtrenging 2,1 m (Statens vegvesen, 2011). Det tilstrebes å holde overdekkingen stor nok som frostsikring. Vannledningen skal ha en permanent vannføring på 10 l/s og spillvannsledningen over dobbelt så står vannføring. Vannet avgir varme og reduserer frostdybden. Hovedledningene er ca 10 km lange. Et tillatt temperaturfall på 1 C på strekningen tilsvarer en varmeavgivelse fra vannledningen på 4 W/m og 8 W/m for spillvannsledningen, se Figur 5.1. Det tåles da noe mindre enn 2,1 m overdekking. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 30 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). Punkt og strekninger med liten overdekking må isoleres. Figur 5.2 viser at om en regner varmeavgivelse på 8 W/m, kan en bruke 10 cm isopor som isolasjon ved 0,5 m overdekking. Ved kryssing over stikkrenner i Amunddalsvegen må det isoleres med 10 cm isopor i kasse rundt ledningene i ca 8 m lengde. Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). Ut fra Figur 5.2 framgår det at en varmeavgivelse på 4 w/m kompenserer for frostmengden i Klæbu på 24000 frosttimer til å tilsvare ca 15000 frosttimer. Det reduserer frostdybden med ca 25 %, se figur for frostnedtrenging i sand og grus, og overdekking på 1,8 m kan brukes for hovedledningene i Klæbu. Frostnedtrenging i sprengstein kan regnes som 30 % større enn i sand og grus (NTNF og SVV, 1976). 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 31 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). 5.2 Pumpestasjoner Det er tre pumpestasjoner i alternativ C, to avløpspumpestasjoner og en trykkøkningsstasjon vann. 5.2.1 Pumpestasjon Ostangen For pumping fra Klæbu ble det først sett på mulighet for å bygge pumpestasjonen ved Osbekken, ca 400 m opp i dalen. Dette med tanke på mindre løftehøyde og friksjonstap i pumpeledningen. Det ble utarbeidet kostnadsoverslag for dette alternativet. Med en slik løsning måtte dykkerledningen fra Tanem forlenges. Driftsavdelingen i klæbu spyler denne ledningen jevnlig for å opprettholde kapasiteten. Behovet for spyling vil trolig reduseres når tilknyttingen til ledningen økes og den oftere vil få selvrensende vannføring. En forlenging av ledningen kunne ha gitt mer problemer med ledningen, selv om utløpsnivået hadde blitt senket. I tillegg er det fra Klæbu kommunes side ønske om å beholde anlegget på Ostangen som en av to baser for VA-driften. I tillegg unngår en å etablere strømforsyning innover dalen og å holde adkomstveg til pumpestasjonen åpen vinterstid. Ombygging av Ostangen renseanlegg Det er gjennomført en befaring til Ostangen renseanlegg for å se på mulighetene for ombygging av renseanlegget til pumpestasjon, men det er ikke utarbeidet forprosjekt for ombygging. Det er god plass i anlegget. Tegning av bassengplassering og branntegning av grunnplanet finnes i vedlegg 6. I dag har renseanlegget mottak av septikslam. Det synes mulig å bygge om septikbassenget og slamlager I og II til kjeller med tørroppstilte pumper og bruke forsedimenteringsbassenget som pumpesump. Da må slamlagrene og septikmottaket tas ut av drift i byggeperioden. Deler av avvanningsrommet på grunnplanet bygges om til pumperom. VVS og elinstallasjoner må bygges om til formålet. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 32 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under herrene til venstre. Det er lite sannsynlig at en slik ombygging vil bli rimeligere enn å bygge en ny pumpestasjon. Beregnede byggekostnader på 4,7 mill kr for å bygge stasjonen ved Osbekken er brukt i de videre beregningene. Pumpedimensjonering Pumpeledningen fra Ostangen til Aunet blir 2180 m lang og høydeforskjellen er 46 meter. I dag er tilrenningen fra ca 6000 pe. I 2040 vil nedslagsfeltet ha fra 6400, 9600 eller 12000 pe, avhengig av hvilken løsning som velges for pumping fra Haugdalen og for spillvannsavløp fra Gjellan- Trøåsen, se avsnitt 6.3.1 for de ulike alternativene. Videre forutsettes at spillvann fra Gjellan-Trøåsen ikke føres ned til Ostangen, og at dimensjonerende tilrenning blir for 6400 pe eller 9600 pe, blir 55 l/s eller 80 l/s. Løftehøyde er stor og i grenseland for vanlige avløpspumper med turtall på 1485 omdreininger per minutt. Et eksempel på en mulig pumpeløsning er vist i figuren under for 315 og 355 mm PE100 SDR11 pumpeledninger og Flygt NZ3301 pumper. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 55 kw. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 33 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Trykktap Hg + Hf [m] for Q m 80.00 70.00 60.00 50.00 40.00 30.00 20.00 10.00 315 355 P-NZ 3301 2 stk P-NZ 3301 0.00 15 30 45 60 75 l/s Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. 10.00 9.00 8.00 7.00 6.00 Friksjon Tau [N/m²] for Q N/m² 5.00 4.00 3.00 2.00 1.00 315 355 0.00 15 30 45 60 75 l/s Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. Diameter på pumpeledningen må holdes så stor som mulig for å minimere friksjonstapet samtidig som en må oppnå stor nok hastighet for selvrensing. Figur 5.5 og Figur 5.6 viser at nødvendig det er mulig å oppnå nok kapasitet for 6400 pe med løsningen med 355 mm pumpeledning. Oppholdstid i ledningen blir under 4 timer med dagens tilrenning. Pumpeberegningen for Ostangen finnes i vedlegg 7. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 34 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Beregningen er konservativ med ruhet på k = 1,0 i pumpeledningen. Med eventuell jevnlig pluggkjøring kan pumpeledningen holdes glattere, og med k = 0,2 vil kapasiteten med 2 pumper i drift være 75 l/s. Da vil det også være mulig å bruke denne pumpeinstallasjonen for 9600 pe, om nødvendig kan en ta i bruk noen av bassengene på Ostangen til utjevningsvolum. 5.2.2 Pumpestasjon Kambrua Avløpsvannet må pumpes fra Kambrua til Eklestrøa. Et areal i skrånende terreng ved bussholdeplassen ved Kambrua er valgt som tomt for pumpestasjonen, se Figur 5.7. Pumpestasjonstomta er oppmålt til grunnlag for prosjekteringen. Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. Følgende tegninger beskriver pumpestasjonen: GH200 Pumpestasjon Kambrua Planskisse O001 Utomhus pumpestasjon Kambrua K001 Pumpestasjon Kambrua Plan K002 Pumpestasjon Kambrua Snitt I01 VVS tekniske anlegg, Plan 1 I02 VVS tekniske anlegg, Kjeller I10 Plantegning elektriske installasjoner, Plan 1 I11 Plantegning elektriske installasjoner, Plan kjeller 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 35 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Pumpeinstallasjon Pumpeledningen fra Kambrua til Eklestrøa 1720 m lang og høydeforskjellen er 9 meter. Pumpesystemet dimensjoneres for 12700 pe i 2040 og en pumpekapasitet på 100 l/s. I Figur 5.8 er det vist en mulig løsning med ledningskarakteristikker for 355 PE100 SDR11 pumpeledning med ruhet på 0,2 og 1,0 og ei og to pumper i parallell. Eksempelet her er vist med karakteristikken til pumpa Flygt NZ3171 MT. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 22 kw. Grafen viser at to pumper i parallell har kapasitet på 100 l/s når ruheten i pumpeledningen holdes på 0,2. Det oppnås en skjærspenning på 2 N/m² ved en vannføring på ca 35 l/s. Fra oppstart er det mulig å kjøre en slik pumpeinstallasjon på redusert turtall for lavere friksjonstap og likevel oppnå selvrensing i pumpeledningen. k=1,0 k=0,2 1P 2P Friksjon tau Løftehøyde (m) 40.0 35.0 30.0 25.0 20.0 15.0 10.0 5.0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Friksjon, (N/m²) 0.0 0 0.0 20.0 40.0 60.0 80.0 100.0 120.0 Vannmengde (l/s) Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. Pumpestasjon layout Pumpestasjonen bygges som plassbygd konstruksjon med tørroppstilte pumper i pumpekjeller ved siden av pumpesumpen. Pumpesumpen skal ha et volum mellom start og stopp på 14 m³ for at 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 36 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ pumpestasjonen skal kunne gi selvrensing i nedstrøms dykkerledning. Det bygges sand- og steinfang på innløpet. Sand-/steinfanget skal ha stål sugerør med hurtigkobling på utsiden av bygget. Plan og snitt av pumpestasjonen finnes på tegning GH200, plan for pumpekjeller er vist på Figur 5.9. Pumpeledningen vil få et lavbrekk og det monteres derfor en lufteventil på pumpestokken. Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. Arkitektur/landskap Det er utarbeidet situasjonsplan og forslag til utforming av stasjonen. Situasjonsplanen finnes på tegning O001. Adkomst blir fra fylkesvegen med oppstillingsplass på stasjonens plan 1 mellom pumpestasjonen og fylkesvegen. Stasjonen blir liggende i skrånende terreng og driftsvegen som går ned fra bussholdeplassen må legges om. Snitt med fasader mot sør-øst og nord-vest finnes i Figur 5.10. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 37 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. Konstruksjon Stasjonen bygges i plassbygd betong. Se tegninger K001 og K002. Masseoppsett og kostnadsoverslag finnes i vedlegg 8. Elektroinstallasjon Stasjonen vil få strømforsyning fra ny nettstasjon på motsatt side av fylkesvegen. Et luftstrekk over tomta må sannsynligvis legges om. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 38 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Elektroinstallasjon finnes på tegninger I10 og I11 og beskrivelse av elektro og tele-anlegg finnes i vedlegg 8. Ventilasjon, varme og sanitær VVS-tekniske anlegg er vist på tegning I01 og I02 og beskrevet i kostnadsoppsett i vedlegg 8. 5.2.3 Trykkøkningsstasjon Trykkøkningsstasjonen må dimensjoneres for full forsyning til Klæbu ved utfall av forsyningen fra Fremo i framtidig situasjon med 12000 innbyggere, dvs et vannbehov på 40 l/s. Ved vannføring på 40 l/s må trykkøkningsstasjonen løfte vannet tilsvarende friksjonstapet i ledningen fra Bjørkmyr til Klæbu, ca 50 m, i tillegg til forskjellen i trykknivå mellom Trondheim og Klæbu på 12 m. Det gir et effektbehov til pumping på ca 30 kw i framtidig situasjon. I permanent drift skal stasjonen overføre 10 l/s. Ved 10 l/s er effektbehovet langt lavere, ca 3 kw. Trykkøkningsstasjonen er ikke forprosjektert med tegninger og mengdeoppstilling. Trondheim kommune har bygd noen tilsvarende stasjoner, og basert på anbudspriser fra disse stasjonene anslås byggekostnader for trykkøkningsstasjonen å komme på 2,6 mill kr. Modellberegningene i vedlegg 3 viser at stasjonen bør ligge i området mellom kote 125 og 130. Det betyr at trykkøkningsstasjonen må ligge i området sør for golfanlegget før bakken opp mot Lysklett. 6 Kostnader valgt alternativ 6.1 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for utbygging av alternativ C finnes i avsnitt 4.4.2. I kostnadsoverslaget er det lagt på 20 % for uforutsette kostnader. 6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag 6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget basert på Statens vegvesens metodikk Anslag (Statens vegvesen, 2014b ). Usikkerhetsanalysen er rapportert i vedlegg 9. Usikkerhetsanalysen ble gjennomført som et forberedt gruppearbeid med en prosessleder og medhjelper (datastøtte). Deltakere var representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune, Dovre entreprenør og Multiconsult. I Anslagsarbeidet vurderes anleggskostnadene for hver del av anlegget med utgangspunkt i kostnadsoverslaget uten påslag for rigg og drift og uforutsett. Kostnadsoverslaget er basert på mengder og enhetspriser. Som første del av gruppearbeidet ble enhetsprisene gjennomgått og kostnadsoverslaget for hver delstrekning oppdatert. Så ble kostnadsoverslaget for delstrekningen vurdert av gruppen i forhold til innholdet, og mest sannsynlig kostnad for delstrekningen bestemt, i de fleste tilfellene likt med kostnadsoverslaget. Det er en kjensgjerning at de fleste byggeprosjekter blir dyrere enn beregnet, og overskridelser kan bli store mens besparelser som oftest er av mindre art. Neste steg av Anslaget er for gruppen å angi hvor lav kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller en gjennomfører et slikt prosjekt, og tilsvarende angi hvor høy kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller. En sitter da igjen med tre verdier for hver delstrekning, 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 39 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ en som er den mest sannsynlige kostnaden, toppunktet på grafen i Figur 6.1, en lav og en høy i hver ende av grafen. Det brukes en høyreskjev gammafordeling for å beskrive sannsynligheten for å ende på verdiene i intervallet mellom høy og lav verdi. Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). Programmet beregner så en forventningsverdi for hver delstrekning ved å vekte kostnader med sannsynlighet. Forventningsverdien tar da høyde for at byggeprosjekter oftere får høyere enn lavere kostnader. Medianverdien, P50, er det punktet i sannsynlighetsfordelingen der halvparten av arealet under kurven ligger til venstre og den andre halvparten til høyre, dvs. 50-prosentkvartilet, P50. Resultatet fra Anslaget presenteres som P50 og forventet verdi. Etter gjennomgang av kostnadene for hver delstrekning, gjøres en vurdering av byggherrekostnader som prosentvise påslag for planlegging og prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse og byggelånsrente, grunnerverv i form av faktiske kostnader og usikkerhetsfaktorer i forhold til planlegging og prosjektering, kompleksitet, markedssituasjon, plunder og heft og uforutsett. Alle disse forholdene gis også sannsynlig, høy og lav verdi. Til slutt kjøres en Monte Carlo simulering av utførelsen av alle delstrekningene. Utfallet av kostnaden til delstrekningene regnes som uavhengige av hverandre, dvs at det ikke er noe mønster i overskridelser eller innsparinger mellom delstrekningene. Det blir satt sammen kostnader for hver delstrekning der det velges tilfeldige verdier for kostnaden ut fra sannsynlighetsfordelingen. Dette kjøres typisk 1000 ganger og gir et statistisk grunnlag for å utarbeide en sannsynlighetsfordeling for sluttsummen for hele prosjektet (Statens vegvesen, 2014b). 6.2.2 Resultat av analysen Det er brukt år 2015 som prisnivå. P50-kostnad er beregnet til 98,08 mill kr, mens forventet kostnad er 98,46 mill kr. Standardavviket et 10,36 mill kr, og det er 94 % sannsynlighet for at den totale prosjektkostnaden vil ligge mellom 78,46 mill kr og 117,69 mill kr. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 40 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ For detaljer fra usikkerhetsanalysen henvises det til vedlagte rapport i vedlegg 9. Etter gjennomføringen av usikkerhetsanalysen er det gjort noen mindre endringer i ledningstraseer og pumpestasjoner slik at den totale prosjektkostnaden i overslaget for sannsynlig kostnad er redusert fra 94,7 mill kr til 94,3 mill kr. Differansen er liten og det er valgt å ikke revidere Anslagrapporten i forhold til dette. 6.3 Årskostnader 6.3.1 Varianter av alternativ C Ved beregning av årskostnader er det tatt utgangspunkt i kostnadsoverslaget med de mest sannsynlige kostnadene for hver delstrekning. Pumping i trykkøkningsstasjonen er ikke tatt med i årskostnadene. Pumping Kambrua-Eklestrøa er likt for alle tre alternativene. Det er tre mulige løsninger for pumping fra Klæbu, og det gir følgende alternativer: C1) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet. C2) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet i to trinn med en ekstra pumpestasjon i Sunndalen med adkomst fra Hjelmvegen, Ostangen-Hjelmvegen og Hjelmvegen-Aunet. Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen. C3) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet. Ostangen pumpes direkte til Aunet. 6.3.2 Rente og nedskrivingstid Klæbu kommune og Trondheim kommune bruker forskjellig rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader, som vist i Tabell 6.1. Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader Klæbu Trondheim Rente 2,52 % 5,0 % Pumper 20 år 25 år Bygninger (pumpestasjoner) 20 år 40 år Ledningsanlegg 40 år 100 år Klæbu kommune baserer renten på 3-årig rente fra Norges bank og legger på 1 %. Videre er årskostnad for alternativene C1, C2 og C3 beregnet for begge kommunenes kombinasjon av rente og nedskrivingstid. 6.3.3 Årskostnader alternativ C1 Alternativ C1: Pumping Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 41 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente 0.0252 Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris 1 kr/kwh Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Total Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim Kapitalkostnad kr 94336668 Årskostnad kr 72897320 Årskostnad kr 21439348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 76 354 012 kr 3 051 910 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 20 kr 8 359 313 kr 537 240 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 718 002 kr 238 950 kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 42 469 kr 1 057 464 kr 53 278 Strøm Ostangen 40 år kr 4 768 750 kr 190 609 kr 2 578 198 kr 129 898 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 78 458 kr 89 751 kr 5 231 Drift Avløpspumpest kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 Sum kr 5335669 kr 4732758 kr 1294778 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente 0.050 Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris 1 kr/kwh Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Total Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim Kapitalkostnad kr 94336668 Årskostnad kr 72897320 Årskostnad kr 21439348 Årskostnad Ledningsanlegg 100 kr 76 354 012 kr 3 846 955 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 40 kr 8 359 313 kr 487 165 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 40 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 25 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 42 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Trykkøkningsstasjon 40 kr 3 718 002 kr 216 678 kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 61 921 kr 1 062 500 kr 61 921 Strøm Ostangen 40 år kr 4 768 750 kr 277 914 kr 4 768 750 kr 277 914 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 kr 89 751 kr 5 231 Drift Avløpspumpest kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 Sum kr 6184194 kr 4889417 kr 1294778 6.3.4 Årskostnader alternativ C2 Alternativ C2: Pumping Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Fra Ostangen pumpes det opp til Hjelmvegen. Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen. Fra Hjelmvegen pumpes det opp til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente 0.0252 Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris 1 kr/kwh Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Total Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim Kapitalkostnad 101086668 Årskostnad 72897320 Årskostnad 21439348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 81 817 312 kr 3 270 281 kr 57 957 519 kr 2 316 593 kr 23 859 793 kr 953 688 Bygg avløpspumpest 20 kr 9 379 981 kr 602 836 kr 6 231 495 kr 400 488 kr 3 148 486 kr 202 348 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 189 412 kr 736 800 kr 47 353 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 114 210 kr 444 268 kr 28 552 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 984 033 kr 256 047 kr 3 984 033 kr 256 047 Pumpebygg Hjelmv. 20 kr 6 000 000 kr 385 610.28 kr 6 000 000 kr 385 610 Pumper Hjelmvegen 20 kr 1 050 000 kr 67 481.80 kr 1 050 000 kr 67 482 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 409 087 kr 289 788 kr 119 299 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 43 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Bygg 0.50 % kr 46 900 kr 31 157 kr 15 742 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 42 469 kr 1 062 500 kr 42 469 Strøm Ostangen 40 år kr 1 379 235 kr 55 129 kr 1 379 235 kr 55 129 Strøm Hjelmvegen 40 år kr 2 825 926 kr 112 954 kr 2 825 926 kr 112 954 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 53 810.88 kr 89 751 kr 3 587 Drift Avløpspumpest kr 360 000 kr 300 000 kr 60 000 Sum kr 6159719 kr 4710729 kr 1448991 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente 0.050 Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris 1 kr/kwh Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Total Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim Kapitalkostnad kr 101086668 Årskostnad kr 72897320 Årskostnad kr 21439348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 81 817 312 kr 4 122 213 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 23 859 793 kr 1 202 131 Bygg avløpspumpest 20 kr 9 379 981 kr 546 648 kr 6 231 495 kr 363 160 kr 3 148 486 kr 183 488 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 984 033 kr 232 182 kr 3 984 033 kr 232 182 Pumpebygg Hjelmv. 20 kr 6 000 000 kr 349 669 kr 6 000 000 kr 349 669 Pumper Hjelmvegen 20 kr 1 050 000 kr 74 500 kr 1 050 000 kr 74 500 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 409 087 kr 289 788 kr 119 299 Bygg 0.50 % kr 46 900 kr 31 157 kr 15 742 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 61 921 kr 1 062 500 kr 61 921 Strøm Ostangen 40 år kr 1 379 235 kr 80 379 kr 1 379 235 kr 80 379 Strøm Hjelmvegen 40 år kr 2 825 926 kr 164 690 kr 2 825 926 kr 164 690 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 kr 89 751 kr 5 231 Drift Avløpspumpest kr 360 000 kr 300 000 kr 60 000 Sum kr 7018183 kr 5339410 kr 1678772 6.3.5 Årskostnader alternativ C3 Alternativ C3: Pumping Kambrua-Eklestrøa. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 44 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. Fra Ostangen pumpes det direkte til Aunet Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente 0.0252 Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris 1 kr/kwh Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Total Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim Kapitalkostnad kr 94336668 Årskostnad kr 72897320 Årskostnad kr 21439348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 76 354 012 kr 3 051 910 kr 57 957 519 kr 2 316 593 kr 18 396 493 kr 735 317 Bygg avløpspumpest 20 kr 8 359 313 kr 537 240 kr 6 497 526 kr 417 585 kr 1 861 787 kr 119 654 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 189 412 kr 736 800 kr 47 353 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 114 210 kr 444 268 kr 28 552 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 718 002 kr 238 950 kr 3 718 002 kr 238 950 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 057 464 kr 42 267 kr 1 057 464 kr 42 267 Strøm Ostangen 40 år kr 2 578 198 kr 103 052 kr 2 578 198 kr 103 052 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 53 810.88 kr 89 751 kr 3 587 Drift Avløpspumpest kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 Sum kr 5247910 kr 4133735 kr 1114176 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente 0.050 Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris 1 kr/kwh Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Total Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim Kapitalkostnad kr 94336668 Årskostnad kr 72897320 Årskostnad kr 21439348 Årskostnad Ledningsanlegg 100 kr 76 354 012 kr 3 846 955 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 40 kr 8 359 313 kr 487 165 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 40 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 45 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Pumper, avløp 25 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 40 kr 3 718 002 kr 216 678 kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 057 464 kr 61 627 kr 1 057 464 kr 53 278 Strøm Ostangen 40 år kr 2 578 198 kr 150 253 kr 2 578 198 kr 129 898 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 kr 89 751 kr 5 231 Drift Avløpspumpest kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 Sum kr 6056239 kr 4732758 kr 1294778 6.3.6 Årskostnader sideanlegg i Klæbu Sideanleggene i Klæbu omfatter områdene: Nordset Rønningen Bostad/Storugla Lysklett Lysklettgårdene/Holtvegen Kapitalkostnadene regnes med utgangspunkt utbyggingskostnad med fradrag for anleggsbidrag, mens driftskostnadene regnes med utgangspunkt i utbyggingskostnaden. Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. Sideanlegg Klæbu Kapitalkostnad Levetid Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 2 764 000 kr 110 479 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 15 125 000 kr 75 625 Sum sideanlegg kr 186104 Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. Sideanlegg Klæbu Kapitalkostnad Levetid Årskostnad Ledningsanlegg 100 kr 2 764 000 kr 139 259 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 15 125 000 kr 75 625 Sum sideanlegg kr 214884 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 46 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 7 ROS-analyse vannforsyning 7 ROS-analyse vannforsyning 7.1 Gjennomføring av ROS-analysen Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) brukes av de viktigste samfunnssektorene som et beslutningsverktøy for iverksetting av forebyggende tiltak innenfor gitte økonomiske rammer, og å kartlegge beredskapsbehovet (Mattilsynet. 2006). I forprosjektet er det gjennomført ROS-analyse for reservevannsledningen fra Trondheim til Klæbu. ROS-analysen ble ledet av Safetec gjennomført med en gruppesamling med representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune, Multiconsult og Safetec. Safetec har utarbeidet rapport fra ROSanalysen. Rapporten finnes i vedlegg 10. 7.2 Resultat av analysen Analysen avdekket en del hendelser med liten risiko og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen ble det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim. Det ble identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet: Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet. Identifiserte forhold 1 Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). 2 Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. 3 Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. 4 Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende Kommentar Reservevannsledningen skal gi permanent forsyning fra Trondheim til nordlige deler av Klæbu. Ledningen kan også brukes for forsyning fra Klæbu i retning Trondheim. Det gir økt sikkerhet for alle abonnenter i nordlige Klæbu. Ved bygging av sideanlegg fra hovedledningen vurderes etablering av ringsystem. Se frostvurdering i avsnitt 5.1.4. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 47 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging 8.1 Faseinndeling Det er naturlig å starte nederst for å kunne ta I bruk anleggene etter hvert som de bygges. NVE og SVV ønsker å utføre sikringen av bekken i Amunddalen så snart som mulig, og VA-anlegget på strekningen planlegges utført samtidig som sikringen. Prosjektgruppen hatt møter med NVE og SVV omkring dette. Trafikkavvikling og sammenhengende utlegging av sprengstein til sikring av bekken og fylling for VA/gs-veg gjør at felles gjennomføring er hensiktsmessig. Men det er ikke avtalt noe med tanke på felles entreprise for VA-anlegg og sikring. Avklaringer omkring dette må startes etter kommunenes vedtak om utbygging. Videre tas delstrekning for delstrekning oppover mot Klæbu. Det er forventet større trykk i anleggsbransjen i distriktet når bygging av E6 sørover fra Trondheim kommer i gang. Da kan det være hensiktsmessig å dele opp prosjektet i flere entrepriser slik at det blir overkommelig for de mindre entreprenørene. Et annet moment er å få fordelt utbyggingskostnadene noenlunde jevnt utover anleggsperioden. 8.2 Framdriftsplan Det tas sikte på oppstart av anleggsarbeider høsten 2015 og ferdigstilling sommeren 2018. Figur 8.1 viser et forslag til framdriftsplan. Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. Framdriftsplanen gir fordeling utbyggingskostnader som vist i Tabell 8.1 Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader. Klæbu 2015 2016 2017 2018 Kambrua-Kvetabekken 60 % kr 0 kr 7 326 555 kr 0 kr 0 Kambrua pumpest 60 % kr 0 kr 4 803 936 kr 0 kr 0 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 48 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 9 Referanser Solemsb-kommunegr 100 % kr 0 kr 10 959 900 kr 0 kr 0 Kommunegr- Kambrua 60 % kr 3 516 746 kr 2 344 498 kr 0 kr 0 Bratsberg- Amunddalen 0 % kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 Trykkøkningsstasjon 100 % kr 0 kr 0 kr 2 826 447 kr 1 413 223 Hallset- Solemsb 100 % kr 0 kr 0 kr 28 176 460 kr 0 Ostangen- Hallset 100 % kr 0 kr 0 kr 0 kr 7 589 040 Ostangen pumpest 100 % kr 0 kr 0 kr 0 kr 7 834 640 Sum kr 3516746 kr 25434 889 kr 31002 907 kr 16836 903 Inkl mva kr 4395933 kr 31793 611 kr 38753 633 kr 21046 129 Trondheim 2015 2016 2017 2018 Kambrua-Kvetabekken 40 % 0 4 884 370 0 0 Kambrua pumpest 40 % 0 3 202 624 0 0 Solemsb-kommunegr 0 % 0 0 0 0 Kommunegr- Kambrua 40 % 2 344 498 1 562 998 0 0 Bratsberg- Amunddalen 100 % 0 9 676 640 0 0 Trykkøkningsstasjon 0 % 0 0 0 0 Hallset- Solemsb 0 % 0 0 0 0 Ostangen- Hallset 0 % 0 0 0 0 Ostangen pumpest 0 % 0 0 0 0 Sum 2344498 19326632 0 0 Inkl mva 2930622 24158291 0 Kostnadstallene i Tabell 8.1 er fra usikkerhetsananlysen og er fordelt innenfor anleggsperioden fra framdriftsplanen. Disse kostnadene inkluderer planlegging og prosjektering og grunnundersøkelser som vil komme i forkant av utførelsen. 9 Referanser Rambøll 2010a NVE Midt-Norge, Utglidning i Amundsdalen, Klæbu, Rapport nr 01, 7.1.2010. NVE 2012 Tiltak i vassdrag, Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i Amunddalen, Detaljplan, 3.9.2012. Rambøll 2010b NVE Region Midt, Utglidning i Amundsdalen, Geoteknisk vurdering av stabilitet og sikringstiltak, oppdrag nr 6090687, Rapport nr 02, 18.2.2010. Rambøll 2014 Nettsimulering Bruråk Eklesbakken, 4.4.2014. Myhr 2015 Personlig meddelelse fra Nils Børje Myhr, Klæbu kommune. Mattilsynet 2006 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Veiledning, mai 2006. Trondheim kommune Statens vegvesen Statens vegvesen Trondheim kommune VA-norm, http://www.va-norm.no/va-norm/kommuner/trondheim 2014a Statens vegvesen håndbok N200 Vegbygging, juni 2014. 2014b Statens vegvesen håndbok R764 Anslagsmetoden, juni 2014. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 49 av 50

Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 9 Referanser Statens vegvesen NTNF og SVV 2011 Statens vegvesen håndbok 018, Vegbygging, januar 2011. 1976 Frost i jord, sikring mot teleskader, Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og statens vegvesens utvalg for Frost i jord, november 1976. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 50 av 50

MULTICONSULT/TRONDHEIM KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV NY RESERVEVANNFORSYNING MELLOM TRONDHEIM OG KLÆBU HOVEDRAPPORT ST-10195-3 www.safetec.no www.safetec-group.com www.abs-group.com

Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Type dokument: Hovedrapport Rapporttittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Kunde: Multiconsult/Trondheim kommune OPPSUMMERING: Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu Bratsberg Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Safetec er engasjert for å gjøre en enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu, som en del av prosjekteringsarbeidet som Multiconsult utfører for Trondheim kommune. Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye reservevannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning. Ingen tiltak er påkrevet, men det er likevel identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet, fordi de både kan gi redusert risiko, og gi andre gevinster for prosjektet. Dokument nr. ST-10195-3 Forfattere S. Anda, Ø. Skogvang Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato Grunn for rev. Kontrollert Godkjent 1.0 28.01.2015 Utkast G. Aa. Dahle E. M. Rokstad 2.0 11.02.2015 Endelig rapport G. Aa. Dahle E. M. Rokstad ST-10195-3 / Rev. 2.0-11.02.2015 Side i

Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Formål... 1 1.3 Omfang og avgrensninger... 1 1.4 Forutsetninger og antakelser... 2 1.5 Terminologi... 2 1.6 Analysegruppens sammensetning... 3 2 METODIKK... 4 3 SYSTEMBESKRIVELSE... 7 3.1 Krav... 7 3.2 Kort beskrivelse av prosjektet... 9 4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING... 12 5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK... 14 6 USIKKERHET... 15 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER... 16 8 REFERANSER... 17 ST-10195-3 / Rev. 2.0-11.02.2015 Side ii

Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu Bratsberg Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Multiconsult skal gjøre prosjektering for prosjektet, der Trondheim kommune er oppdragsgiver. Som en del av prosjekteringsoppdraget er Safetec engasjert for å gjøre enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu. 1.2 Formål ROS-analysen har følgende formål: - kartlegge potensielle farlige forhold og sårbarheter - beskrive og stedfeste risikoen (sannsynlighet og konsekvens) - avdekke behov og foreslå tiltak knyttet til identifiserte risikoer - oppsummere og rangere risikoer i risikomatrise - være en beslutningsstøtte for implementering av tiltak - grunnlag for nærmere vurdering i beredskapsanalyse 1.3 Omfang og avgrensninger Prosjektet gjelder «Forprosjekt VA. Tiller Bratsberg Klæbu, spillvanns- og reservevannløsning». Spillvann er ikke dekket av denne ROS-analysen, denne gjelder kun for reservevannløsningen. Analysen avgrenses i utgangspunktet til det geografiske planområdet i dette forprosjektet. Analysen dekker bare reservevannforsyningen, det vil si at spillvannledningen dekkes ikke av denne ROSanalysen. Den delen av vannledningen som ligger utenfor planområdet er ikke omfattet av analysen. Analysen omhandler risiko for abonnenter (3. person) og samfunn, ikke personrisiko for vannverkets ansatte eller risiko for akutt forurensning som ikke berører vannforsyningen. Analysen avgrenses i utgangspunktet til den nye vannledningen for drikkevann (med det som følger med av kummer, grøfter, fyllinger etc. i dens nære omgivelser). I risikoanalysen kan vi foreslå, begrunne og anbefale tiltak som bør gjennomføres. Om et tiltak blir gjennomført er en beslutning som kan avhenge også av andre forhold som ikke er behandlet i risikoanalysen. Beslutningen om tiltaket skal gjennomføres eller ikke er utenfor omfanget av analysen. Beredskap og systemer for å levere tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig, det vil si ved et langvarig bortfall av både hovedvannkilden og reservevannfor- ST-10195-3 / Rev. 2.0-11.02.2015 Side 1

Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport syning, er ikke dekket av denne analysen. (Vannverkseier gjennomfører nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeider beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid.) 1.4 Forutsetninger og antakelser Det forutsettes at: - drikkevannsforskriften er kjent - reservevannledning og spillvannledning legges ved siden av hverandre og følger samme trasé - høydebassenget i Klæbu (kote 205 moh) ligger høyere enn Steinan høydebasseng (kote 190 moh), slik at det må etableres en pumpestasjon for å få frem vannet opp til Klæbu - drikkevannet kan ledes i begge retninger, slik at pumpestasjonen også vil måtte ha trykkreduksjonsutsyr - NVE gjør erosjonssikring langs Amundbekken - anleggsarbeidet i Amundsdalen oppover fra Kambrua utføres samtidig med NVEs planlagte ras- og flomsikringsarbeider langs Amundsbekken - vannledningen følger fylkesveg 885 videre mot Klæbu, stort sett i fylling (som kan bli en fremtidig gang- og sykkelveg) - vannet som tilføres avgrenset system ikke er forurenset - trykket i planlagt reservevannledningen vil være høyere enn i omgivelsene under normal drift - en del abonnenter i området mellom Tillerbrua og Klæbu vil få vann fra reservevannledningen som sin primære vannkilde 1.5 Terminologi 1 Beredskap planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte (NOU 2000:24 og NOU 2006:6, Ref. 1 og 2). Risiko Risikoanalyse Sårbarhet Sårbarhetsanalyse En kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens ved en (uønsket) hendelse. Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til samt konsekvenser av disse. Et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (NOU 2000:24) En systematisk gjennomgang av et system med den hensikt å vurdere systemets evne til å motstå trusler og overleve uønskede hendelser, ved å identifisere trusler og risiko og evaluere evne til stabilisering av systemet. Helhetlig ROS-analyse En vurdering av 1 Terminologi i henhold til retningsgivende standarder og veiledninger for ROS-analyser og risikovurderinger (Ref. 3, 4, 5, 6 og 7). ST-10195-3 / Rev. 2.0-11.02.2015 Side 2

Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 1) hvilke uønskede hendelser som kan komme til å skje, 2) sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil inntreffe, 3) sårbarhet ved systemer som påvirker sannsynligheten og konsekvensene, 4) hvilke konsekvenser hendelsen eventuelt vil få, og 5) usikkerheten knyttet til vurderingene, det vil si hvor god kunnskap vi har om fenomenene som skal vurderes. 1.6 Analysegruppens sammensetning Deltakerne i analysen er vist i Tabell 1.1. Oppstartsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 12.01.2015. Arbeidsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 14.01.2015. Tabell 1.1 Deltakere i møtene Navn Stilling Firma Oppstartsmøte Arbeidsmøte Lars Petter Risholt Oppdragsleder Multiconsult X X Hilde Bellingmo Prosjektleder Trondheim kommune X Andreas Ellingsson Kommunalteknikk Trondheim kommune X Kristin Langset Prosjektsekretær Trondheim kommune X Roald Klausen Vann- og avløp Klæbu kommune X Lisbeth Jamtli Oppdragsmedarbeider, vann og avløp Multiconsult Bjørn Bjerkli Arbeidsleder, vann og avløp Trondheim kommune X Shaima Ali Alnajim Geotekniker Trondheim kommune X Konstantinos Kalomoiris Geotekniker Trondheim kommune X Sigbjørn Anda Sikkerhetsingeniør Safetec X X Øystein Skogvang Senior sikkerhetsingeniør Safetec X X X ST-10195-3 / Rev. 2.0-11.02.2015 Side 3

Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 2 METODIKK Metodikken som er benyttet for denne risiko- og sårbarhetsanalysen baserer seg på NS 5814 (Ref. 3). I tillegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen og direktoratets temaveileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet også benyttet i arbeidet (Ref. 4 og 5). Kravene (anbefalinger, «børkrav») til hvordan en ROS-analyse innen vannforsyning gjennomføres er beskrevet i Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (Ref. 6). Hovedkilden til informasjon om risikoer, sårbarheter og tiltak er det gjennomførte arbeidsmøtet. Den overordnede prosessen er illustrert i Figur 2.1. 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier 2. Identifisere sikkerhetsproblemer 3. Vurdere risiko 4. Foreslå tiltak 5. Dokumentere 1. Oppstart, definere omfang og forventninger, innhente datagrunnlag, avklare akseptkriterier, avklare skala for sannsynlighet og konsekvens. 2. Arbeidsmøte, sjekklister. 3. Årsaksbeskrivelse, konsekvensbeskrivelse, fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens, risikomatrise. 4. Utforming av anlegg, tekniske tiltak, tiltak rettet mot personell, vedlikeholdsmessige tiltak, beredskap. 5. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater, rapportutkast, høringsrunde, endelig rapport. Figur 2.1 Trinn i grovanalyse For de mest kritiske sikkerhetsproblemene skal risikoen vurderes. De viktigste resultatene oppsummeres i en risikomatrise som angitt i Tabell 2.1: ST-10195-3 / Rev. 2.0-11.02.2015 Side 4