Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Tor Inge Gjengaar Ola Frosts veg 3 7031 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: TONTYH 2012/2701 Dato: 30.03.2017 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 227/1/26/0 Saksnr: 259/17 Infobrev om resultat etter befaring av naust og forhåndsvarsel om pålegg om retting, forelegg og tvangsmulkt - tiltak i strid med plan- og bygningsloven 20-3 jf. 20-1 - 1719/227/1/26 Naust nr. 3 - Tor Inge Gjengaar Den 08.03.2017 var kommunen på befaring i Deres naust i Hopla. Befaringen ble foretatt som ledd i et prosjektarbeid hvor samtlige hytteeiendommer og annen bebyggelse innenfor 100-metersbeltet i Åsenfjord blir kontrollert. Bakgrunnen for prosjektarbeidet er at det i lengre tid har vært en oppfatning om at det er foretatt tiltak i området som det ikke er gitt nødvendige tillatelser til. Før kommunen kommenterer resultatet av befaringen av Deres bygning, gis det en generell orientering om naustrekkene og området rundt i Hopla. Denne orienteringen er i det store og hele det samme som ble tilskrevet deg i infobrev av 10.02.2017. Vi har vurdert at det er mest hensiktsmessig å sende Dem et nytt infobrev, som tar for seg resultat etter gjennomført befaring den 08.03.2016. Det vil i tillegg i dette infobrev, bli gitt varsel om pålegg om retting, forelegg og tvangsmulkt, med nye frister. Naust: Hva gjelder definisjon av naust, finnes det ingen legaldefinisjon. Kommunen legger en alminnelig forståelse av naust til grunn, jf. definisjon av naust i Planog utviklingskomiteen (PUK) 15.06.16 (saksnr. 32/16): «Naust er bygninger i strandsona som blir brukt til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter og annet sjøutstyr. Naust som skal brukes til overnatting og er innredet som hytte/fritidsbolig med ett eller flere av følgende funksjoner: kjøkken, bad, stue, oppholdsrom og soverom kommer ikke under dette begrepet.» Kommunen finner støtte for den alminnelige forståelsen av naust i uttalelser fra blant annet Sivilombudsmannen (sak 2007/506) og Miljøverndepartementet (sak 05/4421). I «Regional plan for arealbruk» vedtatt i Fylkestinget 25.04.2013, er det uttalt under punkt 4.3 at «Primærfunksjonen for et naust skal være oppbevaring av båt og båtutstyr i en bygning med enkel konstruksjon og en utforming og terrengplassering som medfører minimale inngrep». Bygningene er av kommunen godkjent til naust/oppbevaring av sjø og båtutstyr. Skal tidligere godkjent bruk endres, må det søkes kommunen om en bruksendring, jf. pbl. 20-1. Bruksendring er jf. Forskrift om byggesak (SAK 10) 2-1 søknadspliktig dersom et byggverk eller del av det tas i bruk til eller blir tilrettelagt for en annen bruk enn det formålet som tidligere er godkjent eller ellers lovlig etablert. Videre heter det i veiledning til SAK 10
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 2 av 5 2-1 at grunnen til dette er at ny bruk kan medføre nye krav til byggverket eller bruken av byggverket, for eksempel knyttet til brannsikkerhet eller påvirkning på omgivelsene. Ved vurderingen skal det legges til grunn hva rommet åpenbart fremstår som, og ikke hva som er angitt i søknaden eller som lovlig bruk. Bygningens utforming og innredning vil være viktige momenter i vurderingen. Å benytte et naust som fritidsbebyggelse er ulovlig. Steinrasfare og branntekniske utfordringer Teknisk forskrift 10-1 lyder følgende: «Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader.» Forskriftens hovedoppgave er å ivareta liv og helse til personer og husdyr som oppholder seg i eller på byggverk. Konstruksjoner i byggverk skal motstå de påkjenninger de kan forventes å bli utsatt for, blant annet som følge av de klima- og naturpåkjenninger plasseringen av byggverket vil medføre, uten at det fører til fare for liv og helse, jf. veiledning til bestemmelsen i 10-1. Først vil kommunen gjøre rede for hvorfor området i Hopla hvor naustrekkene ligger ikke egner seg til bygninger med varig opphold per i dag. Området bak naustrekene er preget av bratt skråning, og ifølge aktsomhetskart i NVEatlas ligger dette området i Hopla under utløpsområde for steinsprang. For et ordinært naust stilles det krav til at bygget sikres mot 100 års-skred. For en bygning med mulighet for varig opphold (blant annet hytter/fritidsboliger), stilles det krav til at bygningen må sikres mot 1000 års-skred. Dette fremkommer av veiledningen til Teknisk forskrift (VTEK 10) 7-3 (2), hvor ulike sikkerhetsklasser for skred er oppgitt. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse et byggverk kommer i, må det tas hensyn til konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. Sikkerhetskravene i 7-3 (2) kan oppnås enten ved sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene et skred kan medføre. Naustrekkene ligger også i utløpssone for snøskred, ifølge samme kartløsning som nevnt ovenfor. I tillegg ligger naustene så tett på hverandre, at det må, hvis naustet skal benyttes til varig opphold, treffes særlige branntekniske tiltak etter TEK10. Med dette menes at dersom avstanden mellom byggverk i ulike bruksenheter er mindre enn 2,0 meter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdeler i hvert av byggverkene som til sammen gir samme brannmotstand jf. Veiledning til TEK 10. Planstatus: For naustrekkene er det to forskjellige reguleringsplaner som er gjeldende. Den vestlige rekka («nyrekka») av naust omfattes av reguleringsplan «Hopla Hyttefelt» med planident. L2003023, og den østlige rekka («gammelrekka») samt ett av naustene i «nyrekka» omfattes av reguleringsplan «Hopla» med planident L1978002. Reguleringsplanene skal ifølge Kommuneplanens arealdel for Levanger kommune (planident. L2008018) fortsatt gjelde, men ved motstrid går den nye planen (kommuneplanens arealdel) foran. «Hopla Hyttefelt» (planident. L2003023) har en størrelsesbegrensning på 25 m2 bruksareal (BRA) per naust. «Hopla» (planident. L1978002) har ingen størrelsesbegrensninger på naust.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 3 av 5 Kommuneplanens arealdel har en størrelsesbegrensning på 30 m2 bebygd areal (BYA) for naust ved sjø. Det foregår for tiden en planprosess, der intensjonen med planarbeidet blant annet er å legge til rette for at mesteparten av bygde naust med omliggende plattinger/terrasser kan godkjennes. Det er også en intensjon om å legge til rette for småbåthavn/bryggeanlegg. Det er Allskog som utarbeider den nye reguleringsplanen. På grunn av at det er iverksatt en prosess for mulig endring av reguleringsplanen «Hyttefelt Hopla» og «Hopla» hva angår naustenes størrelse, vil ikke kommunen på dette tidspunkt ta stilling til hvorvidt størrelsen på naustet er overskredet. Dette vil kommunen komme tilbake til senere, når den eventuelle endringen i reguleringsplanen er endelig vedtatt. Forslag til reguleringsplan må ha kommet inn til kommunen innen ett år fra oppstartsmøte. Tar arbeidet med reguleringsplanforslaget lengre tid enn dette, vil kommunen gjenoppta vurderingen av naustenes størrelse. Dette for å få fremdrift i saken, både av hensyn til de enkelte nausteierne og kommunen. Flytebrygger/kaianlegg: I dette området i Hopla er det kun fellesanlegget som ligger plassert mellom den gamle og den nye naustrekka som er godkjent av kommunen. Alle andre flytebrygger er ulovlig etablert. Forøvrig er det i den nye reguleringsplanen en intensjon om å legge til rette for småbåthavn/bryggeanlegg, som er den korrekte måten å gå frem på hvis man ønsker flytebrygger i dette området. Resultat etter befaring: Deres naust omfattes av reguleringsplan «Hopla» med planident. L1978002 og kommuneplanens arealdel med planident. L2008018, som per i dag åpner for naust med 30 m 2 bebygd areal. Under befaringen 08.03.2017 ble naustet målt til 32,5 m 2 bebygd areal (BYA). Verandaen ble målt til 14 m 2. Takutstikk ble målt til å være 1 meter på sidene og 1 meter i mønet. Gjenoppbygging av naust ble godkjent i 2012 med et bebygd areal (BYA) på 30 m 2 for naustet og 12,5 m 2 terrasse. Takutstikk ble godkjent til under 1 meter. Naustet har port mot veg som kan åpnes. Det er imidlertid satt inn en dobbel glassdør på sjøsiden av naustet. Dobbel glassdør er et element som gjør at kommunen har vurdert at naustet vil bli brukt/brukes til mer varig opphold enn det den tradisjonelle definisjonen av naust og byggetillatelsen fra kommunen åpner for. Det var også innsatt en do. Som nevnt ovenfor, er det hva bygningen åpenbart fremstår som, som er avgjørende ved vurderingen av bruken av en bygning. Med bakgrunn i gjennomført befaring og kommunens arkiv, konkluderes det med at bygningen (kan) benyttes til varig opphold, og dermed ikke er i tråd med formålet i plan. Nedenfor er det redegjort for et nytt forhåndsvarsel om pålegg om retting (med nye frister), som vil innebære at skyvedør i glass må fjernes og erstattes med dobbel tredør (port) eller enkel tredør, og do må fjernes.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 4 av 5 Med bakgrunn i den pågående planprosessen, vil kommunen avvente videre vurdering av arealoverskridelsen av Deres naust, jf. det ovennevnte. *************** Forhåndsvarsel om pålegg om retting, forelegg og tvangsmulkt tiltak i strid med plan- og bygningsloven 20-3 jf. 20-1: De ble i forhåndsvarsel av 10.02.2017 varslet om at det vil kunne bli fattet vedtak om pålegg om retting. Siden den gang, er det også gjennomført befaring på innsiden av naustet den 08.03.2017, og ikke bare befart fra utsiden, som det ble gjort den 20.09.2016 grunnet at De ikke var tilstede denne dagen. Ettersom det foreligger et forhold som er i strid med plan- og bygningsloven, gis det herved forhåndsvarsel om pålegg om retting, jf. pbl. 32-3. Av plan- og bygningsloven fremgår det følgende: «Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på den aktuelle eiendom.» Forholdet rettes ved at do, og dobbel glassdør fjernes, og erstattes med dør i henhold til godkjente tegninger, eventuelt dobbel tredør (port). På bakgrunn av det ovennevnte ber vi om at melding om og dokumentasjon på foretatt retting, og eventuelle merknader til dette forhåndsvarselet, mottas her innen 01.05.2017, jf. pbl. 32-2 og forvaltningsloven (heretter fvl.) 16. Dersom merknad ikke er mottatt innen fastsatte frist, og kommunen likevel finner saken tilstrekkelig opplyst etter fvl. 17 første ledd, vil kommunen behandle saken ut fra de opplysninger som allerede foreligger. Dette forhåndsvarselet er ikke et enkeltvedtak i henhold til fvl. 2 bokstav b, og kan således ikke påklages, jf. fvl. 28. De gis imidlertid anledning til å uttale Dem i saken innen 01.05.2017, jf. pbl. 32-8 tredje ledd. Sammen med eventuelt vedtak om pålegg om retting, kan kommunen gi tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven 32-5 jf. 32-3 (3). Dette kan og vil eventuelt gjøres uten videre varsel. Med hjemmel i pbl. 32-5 fastsettes det tvangsmulkt i form av et engangsbeløp på kr. 2000,-, dersom pålegget ikke er oppfylt innen angitt frist. Med samme hjemmel fastsettes det en løpende tvangsmulkt på kr. 500,- pr. dag inntil tiltaket er rettet i samsvar med vedtatte pålegg. Frister for retting og datoer for tvangsmulkt vil fremgå av et eventuelt vedtak om pålegg om retting.
Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 5 av 5 Dersom evt. pålegg ikke blir fulgt, kan kommunen utferdige forelegg etter plan- og bygningslovens 32-6. Et slikt forelegg vil kunne få samme rettsvirkning som en rettskraftig dom og fullbyrdes etter reglene for dommer, jf. plan- og bygningsloven 32-7. Vi vil forøvrig opplyse om at brudd på plan- og bygningsloven kan medføre straffeansvar etter samme lovs 32-9. Kommunen vurderer i slike tilfeller alltid om det er grunnlag for å melde saken til politiet. Med hilsen Tone Tyholt Jurist Audhild Slapgård Prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent, og har derfor ingen underskrift.