Campus Drammen

Retningslinjer for praksisopplæring Barnehagelærerutdanning Kull 2BLU, 3BLU og ABLU Universitetet i Sørøst-Norge Campus Drammen Sist oppdatert * Hanne Lund-Kristensen 11.01.19 11.01.19

2 Innhold Forord 1. Innledning 2. Utdanningens struktur og innhold 3. Læringsutbytte 4. Rammer for praksis 5. Møteplasser & Prosedyrer (NB! Ny organisering!) 6. Progresjon i Praksis 7. Roller og ansvar 8. Praksisformer 9. Praksiskontrakt 10. Arbeidsmappen 11. Vurdering & Veiledning

3 Forord Praksisopplæring i Drammen studieåret 2018/19 for 2. klasse + 3. klasse + ABLU I en overgangsperiode vil studentkullene ved barnehagelærerutdanningen (BLU) USN være forankret i ulike planverk og følgelig ulike retningslinjer for praksisopplæring. Ved campus Drammen løser vi denne utfordringen ved å samordne praksisorganiseringen i en felles møtestrategi for alle kull, basert på både etablerte og nye forutsetninger. Strategien viderefører Drammensprofilen slik den har vokst frem siden 1993, og trer frem som en lokal iverksettelse av sentrale USN-BLU-føringer. Tross denne praktiske samordningen på lokalt plan, er det nødvendig å operere med to sett retningslinjer, de såkalt etablerte og nye. Dette dokumentet (Retningslinjer for praksisopplæring, studieåret 2018/2019) gjelder kun studiested Drammen og studentkullene 2BLU, 3BLU og ABLU. I tråd med etablert praksis er retningslinjene ved campus Drammen en levende tekst som revideres i takt med sentrale og lokale forutsetninger. Årets revisjon speiler den nye USN BLU. Den viktigste endringen i dokumentet er knyttet til kapittel 5 og 11. Campus Drammen, uansett kull, er forankret i følgende tilnærming: Praksisopplæringen en sentral del av utdanningsmandatet og dermed av det lokale læreplanarbeidet, der hele partnerskapet (studenter campus praksisfelt) er involvert i prosesser som gir studiestedet sin spesielle profil. Følgelig er det gunstig at Retningslinjer for praksisopplæring er en levende tekst som utdypes, presiseres og konkretiseres i takt med indre og ytre utviklingsprosesser. Eventuelle endringer utover dette gjøres først når studieåret er over, i forbindelse med den årlige revisjonen av retningslinjene. Dette gjelder blant annet avsnittet om den nevnte møtestrategien, der etablerte og nye føringer forenes i en felles lokal, praktisk organisering av praksisopplæring i Drammen. Vi håper på en kollektiv, inkluderende, aksjonsforskende tilnærming til vårt felles utviklingsarbeid, - inspirert av Comenius: Vi skapes mens vi skaper! Drammen 11. januar 2019 Hanne Lund-Kristensen Programkoordinator for USN BLU Drammen

4 1 Innledning Retningslinjer for praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Drammen (USN BLU-BU) bygger på Rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.12. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2012/ny-rammeplan-forbarnehagelarerutdanning.html?id=684111 med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av april 2005 nr. 15 paragraf 3-2 annet ledd. I følge Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning skal utdanningsinstitusjonen tilby en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning av høy didaktisk, faglig, sosial og etisk kvalitet. Det slås fast at utdanningen skal være praksisnær, og at det skal legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. For å understreke betydningen av dette samspillet, har vi valgt å omtale praksisfeltets barnehager som partnerbarnehager og praksisfeltets veiledere for lærerutdannere. Som lærere i utdanning av barnehagelærere, har vi blikket rettet mot studentens fagpersonlige profesjonsdannelse, - til beste for barnehagebarnets helhetlige allmenndannelse. Slik sett danner studenter og lærerutdannere (ved campus og i barnehagen), et studiefaglig partnerskap i spenningsfeltet mellom vitenskapsfaget og yrkesfaget «barnehagelærer». Partnerskapet i denne pedagogiske profesjonsdannelsen kan forenklet illustreres på denne måten: PEDAGOGISK PROFESJONSDANNELSE FORSKNINGSBASERT PROFESJONSRETTET INTEGRERT PRAKSISNÆR DIDAKTISK FAGLIG SOSIAL ETISK BLU PROGRAMPLAN STUDENTENS PROFESJONS- DANNELSE STUDENT PARTNERSKAP UNIVERSITET HØGSKOLE PRAKSIS- BARNEHAGE LÆRERUTDANNERE BARNEHAGENS RAMMEPLAN BARNETS ALLMENN- DANNELSE FAGPERSONLIG REFLEKSJON & DIALOG VITENSKAPSFAGLIG STUDIEFAGLIG YRKESFAGLIG TEORETISK FILOSOFISK PRAKTISK KUNNSKAPER HOLDNINGER - FERDIGHETER Figur 1. Pedagogisk Profesjonsdannelse (Lund-Kristensen 2014) Som del av det lokale arbeidet med implementering av Rammeplan for barnehagelærerutdanning, har USN utarbeidet en studieplan / programplan for barnehagelærerutdanning ved hvert campus, med informasjon om faglig innhold, praksis, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. I innledningen til denne planen slås det fast at praksisopplæringen i barnehagen skal være veiledet, variert og vurdert. Det er partnerskapets felles ansvar å realisere denne intensjonen på en måte som kommer studentens fagpersonlige profesjonsdannelse til gode. Dette innebærer å sikre en god progresjon i studieløpet generelt og i enkeltstudentens kompetanseutvikling spesieltdenne

5 pedagogiske progresjons-spiralen tvinner seg rundt en kjerne av ledelse og synliggjøres som en blå pil i figur 2. I følge Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning (fastsatt i Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler 4-10 sjette ledd), skal det være en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Dette skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Dokumentet Retningslinjer for praksisopplæring, Campus Drammen er en konkretisering av alle nasjonale føringer, og danner et forpliktende grunnlag for det faglige samarbeidet i partnerskapet mellom studenter og lærerutdannere (fra barnehage og campus). Vi avslutter denne innledningen ved å fremheve noen sentrale områder som partnerskapet kan samles om. Dette er sentrale profesjonsdannende utviklingsområder som følgelig bør ligge til grunn for BLU s undervisning, veiledning og vurdering. I praksisopplæringen har studenten en helt spesiell mulighet for å øve på og veiledes i disse faglige og personlige forutsetningene for å kunne fungere som barnehagelærer. Lærerutdannerens oppgave blir dermed å hjelpe studenten i å lykkes med å: vise omsorg i samsvar med barnehagens mål og retningslinjer lede læringsprosesser i samsvar med barnehagens mål og retningslinjer ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe skape et miljø som tar hensyn til barns sikkerhet og psykiske og fysiske helse ta ansvar som rollemodell for barn i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagen kommunisere og samarbeide med barn og voksne fungere godt med sine omgivelser vise selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle endre atferd i samsvar med veiledning 2 Utdanningens struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen omfatter seks kunnskapsområder, en forsterkning, en bacheloroppgave og en fordypning. Praksisopplæringen skal være integrert i hver av disse, og dermed bidra til å skape helhet og sammenheng i studiet generelt og i studentens fagpersonlige profesjonsdannelse spesielt. Dette betyr blant annet at utveksling av kompetanse må gå begge veier (fra barnehage til universitet, og motsatt), og at vekslingen mellom ulike læringsarenaene i seg selv blir en viktig læringsarena. Eksempelvis skal universitetet sørge for at studentenes erfaringer og problemstillinger fra barnehagen integreres med teoretiske og faglige perspektiv i de forskjellige kunnskapsområdene. Dette bidrar til å gi studentene både erfarings- og forskningsbasert grunnlag for yrkesutøvingen. Som del av arbeidet med internasjonalisering, åpner 6. semester for å ta enten A eller B: A: 4-ukers praksis i utlandet (Italia eller Nicaragua) B: hele semesteret som delstudium i utlandet (v/ godkjent universitet / høgskole) Progresjon for ved Campus Drammen illustreres i tabellene under. Tabell = Heltid. Tabell 2 = ABLU.

6 Kunnskapsområdenes plassering i studieløpet bestemmer det faglige fokuset i praksisopplæringen. Det integrerende og gjennomløpende temaet fra første til siste praksis-semester er knyttet til rollen som pedagog og leder, og dermed til enkeltstudentens fagpersonlige, profesjonsdannende kompetanseutvikling. En naturlig progresjon vil være å samle trinnvise erfaringer rundt en kjerne av barnehagefaglig integritet: 1. Lede meg selv 2. Lede barna 3. Lede avdelingen, herunder personalet 4. Lede et prosjektarbeid 5. Lede et utviklingsarbeid 6. Lede helhetlig dannelse. HELTID: Emner ved Campus Drammen 1 2 3 4 5 6 Progresjon med fokus på pedagogrollen Barns utvikling, lek og læring (BULL) 10 10 Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 Språk, tekst og matematikk (STM) 20 Natur, helse og bevegelse (NHB) 10 10 Forsterkning i BULL, KKK eller NHB («valgfag») 20 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 Bacheloroppgave (BAC) 15 Småbarnspedagogikk: skapende estetisk helhetlig (SBP) Interkulturell kompetanse (INT) Eller annen fordypning ved annet campus / UH. Eller delstudium i utlandet. Figur 2a. Progresjon. (Tallene 1-6 = 6 semester heltid. De små tallene i hver celle = emnets studiepoeng). 30 ABLU 4 år 1 2 3 4 8 semestre 1 2 3 4 5 6 7 8 H = Høst, V = Vår H15 V16 H16 V17 H17 V18 H18 V19 Emner (tall i blå felt = studiepoeng) Progresjon med fokus på pedagogrollen Barns utvikling, lek og læring (BULL 1000) 10 10 Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 10 10 Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 Språk, tekst og matematikk (STM) 20 Barns utvikling, lek og læring (BULL 2000) 5 5 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 Natur, helse og bevegelse (NHB) 10 10 Forsterkning i KKK / NHB / BULL («valgfag») 10 Bacheloroppgave (BAC) 15 Småbarnspedagogikk: skapende estetisk helhetlig (SBP) Interkulturell kompetanse (INT) Eller annen fordypning ved annet campus / UH. Eller delstudium i utlandet. Figur 2b. Progresjon. Tallene 1-6 = 6 semester heltid. De små tallene i hver celle = emnets studiepoeng. 30

7 3 Læringsutbytte Programplanen og emneplanene tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Disse beskrivelsene styrer den didaktiske organiseringen av praksisopplæringen, - dvs. av beslutninger relatert til mål, innhold, aktiviteter, forutsetninger og evaluering. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, bachelorgradsnivå. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809 Barnehagelærerutdanningen skal kvalifisere studenten til å utøve barnehagelæreryrket i et samfunn som preges av mangfold og endring, til videre kompetanseutvikling og studier på mastergradsnivå. 4 Rammer for praksis Praksisopplæringen skal omfatte minst 100 dager. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på sammenheng og overgang mellom barnehage og skole. 75 dager skal legges til de to første studieårene, og 25 dager til det siste studieåret. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. Studenten har praksis i 3 ulike partnerbarnehager etter disse modellene: Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter i HELTIDS-STUDIET Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester 6 15 dager 20 dager 10 dager 25 dager 10 dager 15 dager + 5 dager grunnskole Partnerbarnehage 1 Partnerbarnehage 2 Partnerbarnehage 3 Fordeling av praksisuker i barnehage pr. semester for studenter i ABLU 1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester 7.semester 8.semester 10 dager 15 dager 10 dager 15 dager 10 dager 15 dager 10 dager 15 dager + 5 dager i grunnskole Partnerbarnehage 1 Partnerbarnehage 2 Partnerbarnehage 3 PBH 4

8 Organisering og arbeidsmåter: Straks etter studiestart får studentene tildelt praksisplass i en av våre partnerbarnehager i eller i nærheten av Buskerud. Tildelingen av praksisplass styres etter følgende retningslinjer: Så langt det lar seg gjøre blir det tatt hensyn til småbarnsforeldre, geografi og aldersgruppe på barna i praksisfordelingen. Studentene kan ikke ha praksis i barnehager der de har eller har hatt et ansettelsesforhold, eller hvor de har nære relasjoner til ansatte. De har heller ikke anledning til å ha praksis i institusjoner der egne barn går. Fordeling av studenter i barnehagen er et samarbeid mellom høgskolen og barnehagen: Styrer utnevner i samarbeid med høgskolen praksislærere i sin barnehage i henhold til samarbeidsavtalen. I tråd med avtalen fordeles studentene slik: 2 studenter hos hver praksislærer. Partnerbarnehagene har likevel anledning til å fordele studenter på flere praksislærere enn det som er beskrevet i samarbeidsavtalen: Dersom barnehagen ønsker at 1 praksislærer kun skal ha 1 student, kan styrer fordele de 2 studentene på 2 praksislærere. Kompensasjonen fra USN vil imidlertid gjelde 1 praksislærer, og styrer står ansvarlig for å fordele kompensasjon mellom praksislærerne. Partnerbarnehagen kan bruke vikarmidlene for å øke kompensasjonen til praksislærerne, slik at den blir tilnærmet lik kompensasjon for en gruppe på to studenter. Denne organiseringen er resultat av et innspill fra og drøftinger med representanter fra partnerbarnehagene ved Campus Drammen. Partnerbarnehagen som læringsarena Praksis- og campusvirksomheten er likeverdige læringsarenaer, og begge institusjonenes mandat og læreplaner danner utgangspunkt for praksisopplæringen. Studentene setter seg inn i barnehagens helhetlige virksomhet, - herunder årsplan og eventuelt andre relevante skriv. Partnerbarnehagenes årsplan skal informere om at barnehagen er en partnerbarnehage ved USN, og beskrive hva dette innebærer. Det er ønskelig at årets studenter skal inn i barnehagens e-post-liste, slik at de jevnlig holdes orientert om og inkludert i det faglige fellesskapet. Studentene skal være i barnehagen også utenom praksisperiodene for å observere, prøve ut forskjellige opplegg og aktiviteter. Dette gjelder både obligatoriske fagdager og frivillige studiedager i barnehagen. Det forutsettes av studentene gjør avtale med barnehagen før slike dagsbesøk. Studentene skal delta på foreldremøter og personalmøter i partnerbarnehagen i størst mulig grad. Styrer vurderer når studentene ikke kan delta. For- og etterarbeid Det settes av tid til for - og etterarbeid til praksisperiodene på semesterplanen. Dette er en obligatorisk del av undervisningen. Studenter som er syke eller av andre grunner ikke er til stede på for- og etterarbeid, skal levere et notat (til pedagogikklærer) som dokumenterer denne delen av

9 praksisarbeidet. Studenter som ikke deltar i praksisforberedelsene, eller ikke leverer denne dokumentasjonen, kan nektes å gå ut i praksis. Tilstedeværelse Studentene skal være i praksis 6,5 timer pr. dag, 5 dager i uken i alle de oppsatte praksisperiodene. En halv time pause er inkludert. De skal delta aktivt i barnehagehverdagen og i planarbeidet. Arbeidstiden inkluderer også tid til veiledning. Studentene skal i løpet av praksisperioden få erfaringer med personalets ulike arbeidstider. Forøvrig avtales arbeidstiden etter det som er mest hensiktsmessig for student og praksislærer. Studentene skal være tilstede på eventuelle foreldremøter og aktuelle personalmøter. Møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid avspaseres ikke. Fravær Praksis er obligatorisk. Dersom studentene ikke kan møte på praksisplassen pga. sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer og/eller styrer så snart som mulig. Fravær tas igjen rett etter at praksisperioden er over. Styrer i samarbeid med praksislærer har ansvar for å legge til rette for dette. Ved for stort fravær må hele praksisperioden tas på nytt. Praksislærer og pedagogikklærer avgjør dette, og ny praksis blir fastsatt i samarbeid med styrer i barnehagen. Påbegynt praksisperiode regnes som et forsøk på gjennomføring av praksis. I de tilfellene hvor studentene etter vurdering må ta opp igjen hele praksisperioden, avtales det med praksisadministrasjonen. Godtgjøring for dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Taushetsplikt Studentene må skrive under på taushetserklæring i den enkelte barnehage i henhold til Forvaltningsloven 13. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, må innholdet anonymiseres etter gjeldende regler. Arbeider som er knyttet til praksis skal ikke legges ut på nettet. Politiattest Politiattest kreves ved opptak til barnehagelærerutdanningen. Studenten skal levere slik attest ved studiestart første studieår, og senest 14 dager etter. Studenter som unnlater å levere politiattest tildeles ikke praksisplass. 5. Praksisorganisasjonens møtearenaer. Dette kapittelet er revidert i lys av ny møtestruktur ved BLU Drammen for alle kull! Se tabell neste side!

10 MØTEPLASSER & PROSEDYRER FOR PARTNERSKAPET USN BLU CAMPUS DRAMMEN: PARTNERBARNEHAGE STUDENT CAMPUSPERSONALE STUDIEÅRET 2018/2019 * ALLE KULL GULT FELT = PERSONALET I PARTNERBARNEHAGEN * HVITT FELT = AKTØRER I PARTNERSKAPET * RØD TEKST = MØTER PÅ CAMPUS * BLÅ TEKST = MØTER I PARTNERBARNEHAGEN EVENTUELLE SPØRSMÅL RETTES TIL CAMPUSTEAMET VED JANNE.E.HOLMEN@USN.NO / HANNE.LUND-KRISTENSEN@USN.NO DRAMMEN 01.11.18 PLANLEGGING GJENNOMFØRING EVALUERING ÅRET: ALLE PBH «PERSONAL- MØTER» STUDIESTARTSMØTE PROFESJONSDAG FOR PARTNERBARNEHAGENE TEMA- / SEMINAR etter ønske og behov EVALUERINGSMØTE PERIODEN: PBH TILKNYTTET KULLET «TRINN- MØTER» 1. Orienteringsmøte i PBH (styrer ønsker ny student / studentgruppe velkommen). 2. Lærerteamet på Campus lager ideskisse for perioden basert på campusundervisningen (NB! herunder involvering av kullets studenter) a. Ideskissen sendes PBH b. PBH drøfter ideskissen 3. Planleggingsmøte på Campus der partnerskapet drøfter ideskissen og enes om en felles plan for perioden: a. Lærere fra PBH & Campus b. + Studentene (alle i kullet) 4. Lærerteamet på Campus ferdigstiller og utformer planen som en praksisoppgave 5. Praksisoppgaven a. sendes til og integreres i PBH b. presiseres og drøftes i Campusundervisningen c. danner utgangspunkt for studentens personlige praksiskontrakt (s.d.) 6. Førveiledning på individuell praksiskontrakt i PBH (Student og Praksislærer) herunder avklaring av roller, forventninger, kalenderplan, etc. 7. Student ferdigstiller og sender personlig praksiskontrakt (pkt. 1.2.3.) til praksislærer, - med presentasjonsplakat av seg selv 1. Velkommen til profesjonsdannelse hos oss! v/styrer og praksislærer 2. Veiledning i oppstart: studentgruppe praksislærer 3. Veiledning underveis: Student(er) og a. praksislærer: individuelt (og evt. reflekterende team) b. praksislærer og lærere fra Campus (pedagogikk og emne/fag) 4. Veiledning midt i perioden med fokus på profesjonsdannelse (evt. bekymringsmelding sendes Campus ved fare for stryk). OBS! 1BLU: «midtveisveiledning» = siste dag i høstperioden Veiledning i begynnelsen av siste uke: student praksislærer Studenten tar praksismappen (pkt. 1.2.4.) med til alle veiledningsøkter. 1. Ved slutten av perioden i PBH (siste dag i praksis): Studentens prestasjon ift. praksiskontrakten (forankret i både fagoppgaven og profesjonsdannelsen) a. Vurderingsrapporten leses og undertegnes av student. b. Praksislærer sender rapporten til Campus (Janne) innen en uke i digital / analog post (ikke e-post) 2. Etter perioden på Campus: Perioden i sin helhet (som arena for profesjonsutvikling) forankret i a. Aktuelle forutsetninger b. Studentens læringsutbytte c. PBH s erfaring og utbytte Evalueringen organiseres i tråd med trinnets planer, dvs. beslutninger om hvem som skal evaluere hva, hvordan, hvorfor, når, i forhold til hva og for hvem.

11 Dette avsnittet forklarer både selve tabellen og den nye praksis-strategien som danner utgangspunkt for alle studentkull ved campus Drammen. Møteplasser markeres med ulik tekstfarge: Møteplasser på campus har rød tekst. Møteplasser i partnerbarnehagen har blå tekst. Prosedyrene markeres som tall i hver av de tre kolonnene, og viser rekkefølgen på partnerskapets oppgaver. Nivå 1 = Rad 1 i tabellen = Personalmøter for styrere og praksislærere. Fokus på Partnerbarnehagen som lærerutdanningsinstitusjon, i regi av praksisteamet på campus, forankret i problemstillingen: Hvordan realiserer BLU Drammen intensjonene i nasjonale og USN-baserte føringer for praksisopplæringen? Planlegging = Studiestartsmøte i august for samtlige partnerbarnehager: Økt 1: Relevant felles informasjon. Økt 2: Utdypende informasjon, deltakelse etter ønske og behov. Gjennomføring = Profesjonsdag i januar: Tema relevant for den lokale iverksettelse av BLU, rettet mot partnerbarnehagen som lærerutdanningsinstitusjon. Temadager / Seminar fordelt utover studieåret: Aktuelle faglige tema fordelt utover studieåret. Evaluering= Evalueringsmøte på slutten av arbeidsåret: Virkemiddel i kvalitetssikring av Praksisopplæring ved BLU Drammen. Nivå 2 = Rad 2 i tabellen = Trinnmøter for studenter og lærerutdannere på campus og i partnerbarnehagen. Fokus på Praksisperioden som arena for profesjonsdannelse, i regi av praksisteamet på campus, forankret i problemstillingen: Hvordan iverksettes praksisopplæringen i denne perioden, i tråd med studieplanen, PPP-dokumentet og aktuelle emneplaner? Planlegging = kolonne 1, prosedyre / punkt 1 7 Pkt. 1 gjelder hver gang studenten skal i en ny praksisbarnehage. Pkt. 2 krever at lærerteamet på campus involverer studentene i praksisforberedelsene på et tidlig stadium og inviterer studentene til utforming av ideskissen. Pkt. 2 gir praksisbarnehagen mulighet for forberedelse i lys av egen virksomhet. Pkt. 3 organiseres to-delt (a + b), tilpasset trinnets progresjonsnivå for praksisopplæring. To-delingen kan være skjevdelt i tid. Med «ideskisse» (pkt. 2+3) menes et skriv som informerer om praksisperiodens progresjonskrav i lys av den 3-årige profesjonsdannelsen, semesterets emner og læringsutbytter, undervisningsfokus og litteratur frem mot praksisperioden, og annet relevant. Skrivet skal også invitere til refleksjon og dialog om praksisoppgavens utforming ved å stille åpne spørsmål til både studenter og PBH. Gjennomføring = kolonne 2: Veiledning for studenter i lærerutdanning, herunder veiledning som arena for vurdering, i lys av studentens praksiskontrakt og fagpersonlige profesjonsdannelse. Evaluering = kolonne 3: Vurdering gjennomført ved slutten av og etter praksisperioden, rettet mot students og partnerbarnehagens utbytte, samt mot aktuelle forutsetninger relatert til den helhetlige organiseringen av praksisperioden. Se også pkt. 3 om vurdering.

12 6 Progresjon i praksis Innledning: «Progresjon i praksis og profesjonsinnretning» Dette dokumentet bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet, juni 2012 som skal sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt (KD, 2012 1). Målet med «Retningslinjer for praksisopplæringen» er å iverksette føringer som er nedfelt i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Praksis skal sikre helhet og sammenheng mellom studiet til studentene på utdanningsinstitusjonen, i praksisfeltet og i vekslingen mellom de ulike læringsarenaene. Følgende føringer fra forskriften danner grunnlag for dokumentet: * Det skal være progresjon i praksisopplæringen ( 3). * Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert, og inngå som en integrert del av alle kunnskapsområder og fordypning ( 3). * Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen ( 3). Tabellene (1-6) under er ment å sikre progresjon og profesjonsinnretning i praksisopplæringen, og tar utgangspunkt i gjennomgående temaer fra pedagogikken. Temaene er profesjonsrettede og oppbyggingen har til hensikt å legge til rette for helhet og sammenheng mellom studiets innhold i praksis og utdanningsinstitusjonen. Tabell 1-6 er et veiledende utgangspunkt for utforming av periodens praksisoppgave (semester 1-6 for heltid og semester 1-8 for ABLU). Praksisopplæringen er en integrert del av alle kunnskapsområder, forsterkning og fordypning. For å sikre dette vil temaer, som disse representerer, konkretiseres i oppgaver som gis til fagdager i praksis, og i praksisoppgaver som utvikles i forkant av hver praksisperiode (jf. tabell Møteplasser og prosedyrer side 10). 1: LEDE MEG SELV (i møte med barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: 3 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Observasjon Samspill Lek Omsorg Veiledning Praksiskontrakt: planlegge gjennomføre evaluere Formulere veiledningsdokument Gjennomføre observasjoner

13 Planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter med barn Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Kan inngå i omsorgsfulle relasjoner preget av innlevelse og anerkjennelse Kan initiere og delta i barns lek Har kunnskaper om observasjon som metode Kan anvende observasjon til refleksjon over egen væremåte Har kunnskaper om didaktikk som pedagogisk disiplin og fagspråk Har kunnskaper om hvilken funksjon didaktikk har i pedagogisk arbeid Kan planlegge gjennomføre evaluere aktiviteter med barn Gjennomgående: Studentens viser vilje til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis Studentens evne til selvvurdering Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens viser vilje til samarbeid med personalet Studentens viser vilje til å arbeide med praksisoppgavene Spesielt for 1. semester: Studentens viser vilje til å ta kontakt med barn Studentens viser vilje til å delta i barns lek og samspill Studentens kan foreta observasjoner og anvende dem som grunnlag for egen refleksjon Studentens tar ansvar for å planlegge og lede aktiviteter Studentens kan reflektere over egen væremåte og utvikling 2: LEDE BARN (i formelle og uformelle situasjoner i barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse 4 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Observasjon Ledelse av pedagogiske prosesser og innholdet i barnehagen Ledelse av barn i gruppe Foreldresamarbeid Veiledning Gjennomføre deltakende observasjoner av barnegruppe og anvende dem som grunnlag for didaktisk planlegging Formidle og lede Lede grupper av barn Skrive praksisfortellinger Synliggjøre refleksjon gjennom veiledningsdokument Kan reflektere kritisk over det didaktiske arbeidet Ser sammenheng mellom nasjonale føringer, lokale planer og egne planer Kan gjennomføre deltakende observasjoner med barnegruppa og anvende dem som grunnlag for didaktisk planlegging Kan planlegge med utgangspunkt i samfunnsmandatet Kan planlegge og lede aktiviteter som bygger på hverandre Kan se sammenheng og innbyrdes relasjoner mellom didaktiske kategorier

14 Vurderingskriterier Kan skrive praksisfortellinger og anvende dem som grunnlag for refleksjon i veiledning. Gjennomgående: Studentens vilje og evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis Studentens evne til selvvurdering Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens vilje og evne til samarbeid med personalet Studentens vilje og evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 2. semester: Studentens evne til å gjennomføre observasjoner med barnegruppa og anvende dem som grunnlag for pedagogisk planlegging og didaktisk tenkning Studenten viser til barnehagelov og rammeplanen i planarbeidet Studentens evne til å vurdere eget pedagogisk arbeid og kommunisere det til andre (personalet/foreldre). Studentens vilje og evne til å reflektere over egne verdier og holdninger. 3: LEDE PEDAGOGISK ARBEID (i formelle og uformelle situasjoner i barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier 2 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Pedagogisk dokumentasjon Ledelse av arbeid med barn Barns medvirkning Pedagogisk dokumentasjon Ledelse av barn og bruke dokumentasjon sammen med barn Har kunnskaper om pedagogisk dokumentasjon Kan anvende pedagogisk dokumentasjon i didaktisk arbeid. Kan inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning Kan reflektere over egen ledelse av pedagogisk dokumentasjonsarbeid sammen med barn Kan se barn som kompetente deltakere i pedagogisk arbeid Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 3. semester: Studentens evne til å legge til rette for opplevelser, utforsking og skaperglede

15 Studentens evne til å ta med barn i planlegging og gjennomføring, og ivaretar deres rett til medvirkning Studentens evne til å lede et planlagt innhold for en gruppe barn der barns erfaringer, interesser er ivaretatt og støttet blant annet gjennom pedagogisk dokumentasjon Grunnskolepraksis: LEDE MEG SELV I MØTE MED BARNE OG VOKSNE I GRUNNSKOLEN Omfang Innhold Oppgaver Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier 1 uke praksis i grunnskolens 1. trinn. Pedagogrollen i skolen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Overgang fra barnehage til skole. Det er ønskelig at partnerskolene skolen legger til rette for at studentene også får innblikk i SFO Sammenheng mellom barnehage og skole, samt SFO dersom det er mulig Observere pedagogisk arbeid i 1. klassetrinn Det er ønskelig at studentene også observerer arbeidet i SFO Innhente kunnskap om skolens arbeid i sammenheng med overgang mellom barnehage og skole Har kunnskap om skolens pedagogiske arbeid med barn i tilknytning til skolestart Har kunnskap om skolens styringsdokumenter Kan vise engasjement og være deltakende i aktiviteter sammen med barn Kan reflektere over barnehagens pedagogiske arbeid med de eldste barnehagebarna i tilknytning til skolestart Studentenes evne til å vise engasjement og til å være delaktig i aktiviteter sammen med barn Studentenes evne til å reflektere over skolens pedagogiske arbeid med barn i 1.klasse Studentens evne til refleksjon knyttet til tema overgang barnehageskole 4: LEDE ET PROSJEKTARBEID (på avdelingen) Omfang: Innhold: Oppgaver: 5 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Pedagogisk ledelse Ledelse av og samarbeid med personalet Pedagogisk ledelse av barnehagens innhold. Lede pedagogisk prosjektarbeid i 2 uker Utøve helhetlig pedagogisk lederskap i minimum 2 uker. Studentene kan samarbeide om et felles prosjekt som de leder ulike deler av.

16 Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Samarbeide med personalet og medstudent om prosjektet i til sammen 4 uker Dokumentere prosjektarbeid for foreldre Inngå i uformelle samtaler med foreldre Har kunnskap om ledelse av didaktiske prosesser i barnehagen. Har kunnskap om ledelse av personalet. Kan lede didaktiske prosesser i barnehagen Kan involvere personalet i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet Kan vise pedagogisk lederskap knyttet til et pedagogisk innhold Kan reflektere over egen læreprosess som leder Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 4. semester: Studentens evne til pedagogisk lederskap knyttet til pedagogiske prosesser over tid Studenten tar ansvar for kommunikasjon og samarbeid med personalet Studentens medvirker til kommunikasjon med foreldre og foresatte Studenten kan reflektere over sterke og svake sider ved egen ledelse Studentens evne til å se helhet og sammenheng som pedagogisk leder Studenten har utviklet faglig og kritisk refleksjon 5: LEDE ET UTVIKLINGSARBEID (i barnehagen) Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper 2 uker praksis i barnehage Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Barnehagens samarbeidspartnere Veiledning Foreldresamarbeid/foreldresamtaler Årsplanarbeid Igangsette og lede utviklingsarbeid på avdeling/base Delta på samarbeidsmøter Lede avdeling/base i 1 uke Veilede personalet Planlegge foreldresamtaler; undersøke barnehagens skjemaer/verktøy relatert til dette Undersøke styrerrollen og barnehageeier og barnehagemyndighetenes føringer for praksisbarnehagen Kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid

17 - ferdigheter - generell kompetanse Vurderingskriterier Fagdager og innhold Kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis Har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale Kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere Kan reflektere over egen og barnehagens praksis Kan reflektere over endringer i barnehagelærerens yrkesrolle, og se dette i lys av profesjonsetikk Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og evne til endring og utvikling Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 5. semester: Studentens evne til å lede avdelingen og det faglige innholdet Studentens kan anvende observasjon som grunnlag for å lede et faglig utviklingsarbeid Studenten utprøver rollen som veileder og leder pedagogiske prosesser med personalet Studenten medvirker til planlegging av foreldresamtale(r) Fagdagene i dette semesteret bør knyttes til samarbeidsmøter i barnehagen. Siste semester: LEDE HELHETLIG (tilnærmet som en avdelingsleder, - relatert til fordypningen) Kunnskapsområde: Fordypning 30 stp. Omfang: Innhold: Oppgaver: Læringsutbytte - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse 3 uker Pedagogrollen Didaktisk refleksjon i planlegging gjennomføring evaluering Fagdidaktikk Ledelse av pedagogisk virksomhet relatert til fordypningen Refleksjon relatert til profesjonen barnehagelærer Ledelse av fordypningsrelevante oppgaver basert på didaktisk relasjonell refleksjon. Dette innebærer å reflektere over forholdet mellom filosofi teori praksis i planlegging gjennomføring evaluering av små og store oppgaver knyttet til praksisperioden og til profesjonen barnehagelærer. Har innsikt i betydningen av kompetanse i pedagogisk grunnsyn, pedagogisk ledelse og didaktikk. Kan lede utviklingsprosesser i barnehagen, i tråd med nasjonale retningslinjer. Kan utforske egen pedagogrolle

18 Vurderingskriterier Fagdager og innhold Gjennomgående: Studentens evne til kontakt og samspill med barn Studentens forberedelse til praksis, på bakgrunn av tidligere praksis vurdering Studentens viser selvrefleksjon og selvvurdering Studentens ansvarlighet i forhold til fremmøte, avtaler, arbeidsoppgaver Studentens evne til samarbeid med personalet Studentens evne til å arbeide med fagoppgavene Spesielt for 6. semester: Studentens evne til ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen Studenten har innsikt i eget profesjonsrolle Studentens kompetanse i rollen som forskende praktiker Fokus på fordypningens spesialområde relatert til gjeldende nasjonale retningslinjer for barnehage (fagdidaktisk refleksjon) 7 Roller og ansvar Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Drammen har etablert et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og innholdet i utdanningen med barnehageeiere og partnerbarnehager i Buskerud (Partnerbarnehageavtalen). USN har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen. USN ansvar USN BLU Drammen tilpasser organisering og innhold av praksis til ulike studentgrupper. Så langt det er mulig, gis studentene mulighet til å ha en av praksisperiodene hos praksislærer av samme kjønn og ha kontakt med praksis ut over de obligatoriske praksisperiodene. Det utarbeides hvert studieår en plan for samarbeidsmøter. Se våre nettsider Universitetet skal organisere praksis slik at det legges til rette for et samarbeid med partnerbarnehagen som gir helhet og sammenheng i studentenes studie. Programkoordinator har overordnet ansvar for det faglige og det administrative innholdet i praksisopplæringen og sørger for at universitetet og partnerbarnehagene etablerer et langsiktig samarbeid om studentenes praksis. Samarbeidet formaliseres i et trepartssamarbeid mellom fagmiljøene på universitetet, partnerbarnehagene og studentene å utarbeide Programplan og sikre at denne gjøres kjent for partnerbarnehagene at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom universitet, barnehageeier og styrer ved den enkelte barnehage å sikre felles forståelse med praksislærerne/partnerbarnehagene når det gjelder studentoppfølging og skikkethetsvurdering der dokumentasjon er vesentlig at innhold og rammebetingelser i praksis evalueres underveis i studieåret og ved studieårets slutt i henhold til høgskolens kvalitetskrav å arrangere, i samarbeid med praksiskoordinator, møtet NY for nye styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere

19 Praksisrådgiver skal i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige sørge for å planlegge innhold, samt å organisere praksisopplæringen slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene. Praksisrådgiver har det organisatoriske ansvaret for praksis sørger i nært samarbeid med studiekoordinator og de faglig ansvarlige for å planlegge innhold, og å organisere praksis slik at det legges til rette for et godt samarbeid med partnerbarnehagene bidrar til at praksis organiseres gjennom formelle avtaler mellom universitetet, barnehageeier og styrer ved den enkelte barnehage. sørger for kvalitetssikring av partnerbarnehager og praksislærere sørger for gode rutiner for koordinering og informasjonsflyt mellom de to læringsarenaene, herunder årlig å utarbeide Møteplan for praksis (tid, sted, ansvar) og en oversikt over studieårets praksisperioder, samt oppdatering og drift av høgskolens praksisnettsider. deltar i utviklingsarbeid på universitetet som berører praksisfeltet kartlegger praksisbehov før hvert studieår, og informerer partnerbarnehagene om dette attesterer refusjoner i forbindelse med utgifter som følge av praksis og deltar i planlegging av praksisbudsjett sørger for arkivering og protokollføring av praksisvurderinger, samt deltar i rutiner for studentoppfølging og skikkethetsvurdering deltar i møter ang studenter når det gjelder bekymring og skikkethet har ansvar for det administrative samarbeidet med styrer i partnerbarnehagen. har i samarbeid med programkoordinator et spesielt ansvar for å arrangerer studiestartsmøtet (NY-møtet) for nye styrere, praksislærere, pedagogikklærere og faglærere sørger for at teamene får en oversikt over deres partnerbarnehage i første uke etter studiestart hver høst Pedagogikklærer Pedagogikklærer har ansvar for å styrke utdanningens profesjonsretting og bidrar til en helhetlig og integrert utdanning. Pedagogikklærer sørger for at studentene møter sin praksisbarnehage og praksislærer i Orienteringsmøte i barnehagen etter studiestart hver høst har i samarbeid med faglærer et spesielt ansvar for koordinering av oppgaver knyttet til praksis, og organiserer møter, struktur, møteinnkalling og innhold samarbeider med studenter, faglærere, praksislærere, praksisrådgiver og programkoordinator om utforming av oppgaver, samt sikrer god kommunikasjon mellom studenter, praksislærer og høgskolens ansatte. har kontakt med praksislærerne i teamet har hovedansvar for kontakt med studentene gjennom praksisperiodene har et særskilt ansvar for å støtte involverte parter dersom det oppstår spesielle utfordringer i praksisperioden er ansvarlig for innhold og gjennomføring av planleggingsmøtet er ansvarlig for evaluering av praksisperioden, der deltakerne er studenter, praksislærere, faglærere og pedagogikklærere.

20 har ansvar i forhold til bekymring og skikkethet deltar på studiestartsmøtet NY (gjelder nytilsatte) Faglærer sørger for at praksis er relevant for og integrert i alle kunnskapsområdene følger opp studenter i praksis via møter i barnehagen i praksisperiodene, og fagdager i praksis utenom praksisperiodene bidrar aktivt i planlegging og oppsummering av aktuelle praksisperioder bidrar i vurdering av studentenes praksis deltar på møter som omhandler praksis; Fagdager i praksis og Planleggingsmøte deltar på studiestartsmøtet NY (gjelder nytilsatte) Student utformer en praksiskontrakt (didaktisk plan for egen læring) for hver praksisperiode, i nær dialog med praksislærer setter seg inn i relevant fagstoff og utdanningens planer er godt forberedt til praksisperiodene. viser initiativ og engasjement er en aktiv deltaker som selv tar ansvar for egen læring. har ansvar for å samarbeide med medstudenter, lærere, praksislærer og andre ansatte i partnerbarnehagene besøker barnehagen etter tildeling av praksisplass, hver høst, for å orientere seg om barnehagen og møte praksislærer, styrer, barn og øvrig personale tar kontakt med pedagogikklærer dersom det oppstår problemer i praksis møter praksislærer i barnehagen minimum en uke før praksisperioden starter, for å drøfte sin egen praksiskontrakt, - herunder praksisoppgavens innhold og intensjon i lys av barnehagens og barnegruppens forutsetninger leverer informasjonsskriv med bilde av seg selv til barnehagen i forkant av hver praksisperiode. Her skriver studenten navn, alder, etc., og kort om hva hun/han skal gjøre i praksis. Dette henges opp i barnehagen uka før studenten starter praksis. informerer det øvrige personalet på avdelingen om praksisperiodens innhold/oppgaver. har i 2. studieår ansvar for å gi ny praksislærer en kopi av sluttvurderingen fra forrige periode. holder praksislærer informert om møter og fagdager i praksis kontakter praksisbarnehagen i god tid i forkant av fagdag og andre møter leverer semesterplanen til praksislærer/styrer deltar på foreldre- og personalmøte, samt planleggingsdager i praksisbarnehagen gjennom hele året. Her må det tas forbehold om at noen personal- eller foreldremøter kan være av en slik karakter at det ikke er ønskelig med studenter tilstede. Det er styrers ansvar å avgjøre dette. Dette er en del av barnehagelærerstudiet, en lærings- og undervisningsform. arrangerer og leder faglig innhold på et personalmøte i barnehagen i løpet av 5. semester (ikke nødvendigvis i løpet av praksisperioden).

21 Partnerbarnehagens ansvar Barnehageeier er høringsinstans ved utvelgelse av nye partnerbarnehager sørger for at partnerbarnehagene er tilrettelagt for kommunikasjon ved bruk av IKT bidrar til at partnerbarnehagene får gode betingelser for å drive utviklingsarbeid er ansvarlig i forbindelse med eventuelt erstatningsansvar overfor studentene i praksis, jf. skriv fra KUF 01.03.01, deres ref. 98/2873 utbetaler månedlig godtgjøring til praksislærerne dekker pensjonsdelen av praksislærers lønn. (Ordningen med direkte overføring av arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse bortfalt i 1998. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, kap. 221, post 69. Tilskuddet er nå tatt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune) sender samlet refusjonskrav til USN, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, for utgifter ved praksisarbeidet i kommunen én gang pr semester, med frist 15. november og 15. mai deltar i aktuelle samarbeidsfora mellom universitetet og partnerbarnehagene Styrer Styrer i barnehagen har det overordnede ansvaret for å legge til rette for rammevilkårene for praksis. Listen under presiserer at styrer: er universitetets kontaktperson med barnehagen og har ansvar for at praksislærere og studenter i praksis mottar den nødvendige informasjon fra universitetet. Kontakten går via praksisrådgiver på universitetet har ansvar for at praksislærerne utfører arbeidet med praksis i samsvar med gjeldende styringsdokumenter, herunder godkjenning av praksisvurderinger deltar på Styrermøte i regi av universitetet sikrer den faglige kvaliteten på partnerbarnehagen sørger for at arbeidet med praksis utføres i samsvar med avtaler, lover, retningslinjer og planer. velger ut barnehagelærere til praksislærerfunksjon. Det stilles krav om at praksislærer har minimum to års erfaring som barnehagelærer etter endt utdanning, og at hun/han arbeider i minimum 80 % stilling har personalansvar for praksislærerne legger rammene for praksis og planlegger praksisåret ved barnehagen sammen med praksislærerne og de tillitsvalgte ved barnehagen vil etter de retningslinjer som er gitt, være ansvarlig for at det utarbeides Oversikt over praksislærere for neste studieår. sørger for at praksis er implementert i barnehagens årsplan skal i samarbeid med universitetet sørge for at praksislærerne får nødvendig veilederkompetanse og gjennomfører veilederutdanning ved HBV har ansvar for at studentene får innsikt i barnehagens faglige profil, oppbygning, organisering, administrasjon og ledelse.

22 sørger for at barnehagen har en intern vikarordning slik at studentene kan fortsette praksisen sin i barnehagen dersom en praksislærer blir fraværende. Styrer legger også til rette for at studenten kan ta igjen noen dagers praksis. Dette gjelder ved gyldig fravær. sørger for at studentene gis mulighet til å ha kontakt med partnerbarnehagen også utenom praksisperiodene, bl.a. fagdager i praksis for å prøve ut undervisningsopplegg, observere og å gjøre mindre undersøkelser. har ansvar for å fremme riktig refusjonskrav til universitetet gir barnehageeier de nødvendige opplysningene for å kunne fremme refusjonskrav til universitetet har ansvar for å orientere universitetet om endringer i forhold til den inngått samarbeidsavtale har det overordnede ansvaret for skikkethetsvurderinger i barnehagen og for å kontakte universitetet der det oppstår tvil om en students skikkethet som barnehagelærer deltar ved studiestart på studiestartsmøtet NY på universitetet (gjelder nytilsatte) Praksislærer Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til barnehagen ved eier. Funksjonen som praksislærer lyses ut internt i partnerbarnehagen. Praksislærerfunksjonen gjelder for ett studieår av gangen. En barnehagelærer må ha jobbet i to år før han/hun kan bli praksislærer. Praksislærer skal ifølge rammeplanen ha minimum 15 studiepoeng veiledningspedagogikk. Universitetet har ansvar for å utarbeider en plan som sikrer at alle praksislærere tar slik utdanning. Praksislærer har ansvar for den daglige oppfølging av studenten i praksisperioden har ansvar for forberedelse av praksisperioden og gjennomføringen av praksis har i samarbeid med faglærer, pedagogikklærer og styrer ansvar for veiledning og vurdering av studenter i praksis, - både i forhold til den gjennomløpende profesjonsdannelsen og de mer tidsavgrensede fagoppgavene tilknyttet hvert kunnskapsområde. plikter å ta videreutdanning 15 studiepoeng i pedagogisk veiledning dersom han/hun ikke har dette utarbeider etter hver endt praksisperiode praksisvurdering med utfyllende kommentarer og karakteren bestått/ ikke bestått på skjema som finnes på våre nettsider kjenner barnehagelærerutdanningens Programplan, Emneplaner og retningslinjer for praksis deltar på Planleggingsmøtet for hvert team sammen med studenter, pedagogikklærer og faglærere i forkant av hver praksisperiode legger etter avtale til rette for studenten ved Fagdager i praksis har samtale med studenten midtveis i praksisperioden der studentenes faglige utvikling er i fokus foretar bekymring og eller skikkethetsvurdering av studentene, og gjør seg kjent med sin rolle i denne vurderingen. Se Rutiner for skikkethet og ekstra oppfølging av studenter i praksis. Pedagogikklærer skal trekkes inn som støttespiller i veiledningen i forbindelse med utvidet veiledning som følge av bekymringsmelding holder styrer orientert underveis om eget fravær i forbindelse med bl.a. sykdom. deltar på studiestartsmøtet NY som avholdes tidlig i studieåret (gjelder nytilsatte)

23 8. Praksisformer Barnehagepraksis I barnehagepraksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en barnehagelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger. De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og de skal kritisk reflektere over sine erfaringer. Til hver praksisperiode vil det bli utarbeidet praksisoppgaver i forhold til kunnskapsområdets læringsmål. Grunnskolepraksis Studentene skal ha fem dager praksis med fokus på overgangen barnehage-skole. Studentene blir organisert i praksisgrupper på 4-5 studenter i våre partnerskoler i Buskerud Praksisen er en feltarbeidsperiode der studentene skal delta i skolehverdagen som deltagende observatører, men studentene skal være aktive sammen med elevene for på den måten å få innsikt i hvordan det pedagogiske arbeidet foregår i 1. klasse i småskolen. Dette er viktig i arbeidet med å få innsikt i sammenhengen mellom barnehage og skole. Timeomfanget pr. uke skal være 32,5 timer (6,5 time pr dag). Det er ønskelig at partnerskolen tilrettelegger for at studentene kan gjøre seg kjent med SFO Praksis i fordypning Fordypningsenheten utgjør 30 studiepoeng i det siste studieåret og skal bygge på kunnskapsområdene. Universitetet tilbyr flere fordypningsenheter og disse varierer fra år til år. Fordypningen skal gjøre det mulig for studenten å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanser fra ett eller flere kunnskapsområder. Fordypningen skal være relevant for barnehagelærerens yrkesutøvelse og skal inneholde praksis. Praksis i utlandet Universitetet tilbyr praksis i utlandet. Vi samarbeider med barnehager i Italia og Nicaragua. Praksis i internasjonalt semester Studentene kan velge å ta siste semester i utlandet. Dersom det i dette internasjonale semester ikke inngår relevant praksis, kan det være nødvendig å legge til rette for alternative praksisformer. Universitetet har egne avtaler for dette. 9. Praksiskontrakten Praksiskontrakten er studentens personlig utviklingsplan, - en didaktisk plan for egen læring i perioden. Studenten utformer en planskisse på grunnlag av følgende: Plan for praksisperioden slik denne er utformet i partnerskapet (pkt. 2 4 over) Praksisvurdering fra tidligere praksisperioder Personlig utviklingsplan for egen profesjonsdannelse (se også 1.2.4. Arbeidsmappen, pkt. 5) Partnerbarnehagens forutsetninger