Oppsummering. Arbeidsverksted Barnevernspolitikk. 12. April 2018

Like dokumenter
Rapport fra politisk arbeidsverksted BARNEVERNSPOLITIKK 12. APRIL 2018

Oppsummering. Arbeidsverksted Oppvekstpolitikk. 26. April 2018

AP 2.3 Barnevern - faktagrunnlag Politisk arbeidsverksted 12. april 2018

Videreutvikling av Lavterskel- og forebyggende tjenester i Senter for oppvekst. Oppvekst- og utdanningskomiteen 14.november 2017

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Rapport fra politisk arbeidsverksted OPPVEKSTPOLITIKK 26. APRIL 2018

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Orientering til oppvekstkomiteen

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Ungdomstorget i Drammen Samlokalisering av tjenester. Gatenær Ole Martin Jørgensen & Benedicte Engøy

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Barneblikk-satsingen Ålesund

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

Oppsummering. Arbeidsverksted helse- og sosialpolitikk. 7. juni 2018

Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune

Rådmannens forslag til økonomiplan

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Innspill elevråd/ungdomsråd

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Æresrelatert vold. Oppsummering fra tverrfaglig arbeidsmøte

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen

Regional strategi for folkehelse

Hvorfor? Hva var ideen? Fra fokus på tjenestene til fokus på barn, ungdom og foreldre med ulike behov

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Namsos kommune

Barn og unge utfordringer og tiltak

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Betre saman for barna

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

HØRINGSSVAR. Fra nærmere informasjon, kontakt. Guro Sandnes Rudlende Daglig leder

Henvendelse til Enhet barn og ungdom

År: Lønn koordinator Resultatområde 1) Forankring av folkehelsearbeidet. 2) Samarbeid. 3) Bo- og nærmiljø Ny oppvekstplan

Helse i alt vi gjør!

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring april Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

TILSKUDDSKONFERANSE ROGALAND

SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Barnevernsreformen. for fremtidens barnevern. Mari Trommald Direktør. - Nye forventninger og muligheter. Jobb aktiv

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

TILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.

Folkehelse, Ringerike kommune. Formannskapsseminar 2019

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

HVEM KAN HJELPE JESPER?

Gode læringsmiljø skapes av kompetanse og god samhandling. Kristiansand,

Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars v/parminder Kaur Bisal

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

PSYKOLOG I KOMMUNEN. Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til

Rådmannens forslag til økonomiplan

Områderettet arbeid i levekårsutsatte områder i Bergen kommune. v/pål Hafstad Thorsen (Ap) Byråd for barnehage, skole og idrett

Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Tilskuddsordning mot barnefattigdom Vurdering og prioritering av søknader

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Nye mønstre trygg oppvekst

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

Melhus Arbeiderparti

Integrering gjennom kunnskap

TILBUDSOVERSIKT. Oversikt over ulike tilbud til barn/unge og deres foreldre i Tinn kommune.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca innbyggere.

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 12/1725. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

Berg kommune Oppvekst

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Sjumilssteget i Østfold

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

Transkript:

Oppsummering Arbeidsverksted Barnevernspolitikk 12. April 2018

Del 1

Til kunnskapsgrunnlaget: Er det noe informasjon eller kunnskap som du savner, og ønsker belyst og utredet? Beskrivelse av hvem som er «inne» i barnevernet Mer kunnskap om hva som skjer i barnevernet Beskrive hva «forebygging» betyr i BV. Det er forskjellig fra det som er forebygging før man er i tiltak av BV. Hvordan tydeliggjør barnevernet at familien mottar tiltak frivillig? Kan det være at flere av disse tror at de er under tvang? Det er en dobbeltføring på s. 3 i kunnskapsgrunnlaget. Se de siste to prikkpunktene. Disse er de samme som de foregående prikkpunktene. Til side 4; Ønsker å vite hvor mange som jobber forebyggende, og hvor mange som jobber med annet i barnevernet. Til side 4; Teksten om enslige mindreårige kan misforstås slik det står nå. Her må det stå at det gjelder ansatte, og ikke antall enslige mindreårige. Det er de ansatte som er organisert der. De folkevalgte ønsker også å vite hvor mange brukere som man har. Vil vite hvor mye som kjøpes av tjenester konsulenter, tiltak med mer. Tidlig innsats Høy andel av henlagte saker - årsak Hva er grunnen til forskjellene, ift saker? Innbyggerantallet? Innbyggersammensetning? Hva er grunnen til stigning/synking på kommunebarometeret? Hvorfor kommer Nedre Eiker og Svelvik såpass høyt opp på kommunebarometret i forhold til Drammen. Har det noe med størrelsen på kommunen å gjøre, eller det at man i de mindre kommuner kjenner familiene godt noen ganger fra flere generasjoner? Viktig med full dekning tall for de tre kommunene Sammenlignbare tall se sammenheng. Se tall over tid 10 år hva har de enkelte kommunene gjort? Ulikt organisert i kommunene. Ønsker om å se til ASSS kommunene for å sammenligne med kommuner av samme størrelse som nye Drammen.

Hvilke muligheter ligger i barnevernspolitikken ved at man får en storkommune, og at organisasjonen organiseres fra scratch? Mindre sårbar Større fagmiljø Kan gi et godt faglig tilbud Kan i større grad gjøre jobben selv, mindre behov for konsulenter Kan etablere flere tiltak selv, mindre behov for ekstern kjøp Ansette nok fagfolk, sikre kompetanse Mulighet for å bygge opp en god organisering, både sentralt og desentralt Når vi har kontroll på alle tiltakene, kan vi jobbe mer på tvers i kommunen. Kan gi kompetanseløft for ansatte Mer robust faglig sterk - selvforsynt I ny kommune må nærhet til befolkningen/brukerne ivaretas.

Forebygging, nok ressurser, foreldrekompetanse, barnehage og skole, kompetanse hos ansatte, tverrfaglighet Suksesskriterier for at flere barn skal få en god barndom, og ikke være i behov av barnevernets tjeneste Forebygging -Alles ansvar, ikke silotankegang Bruke ressurser på familieveiledning og oppfølging av familier styrke jordmor/ svangerskapsoppfølging og helsesøstertjenesten, styrke foreldrerollen, hjemmebesøk Fokus på arbeid opp mot familier med innvandrerbakgrunn Kontinuerlig kompetanseheving av ansatte Beliggenhet og organisering Kompetanse Samarbeid med andre Øke tilliten til barnevernet Rask hjelp og lavterskeltilbud Nok ressurser Spre de kommunale boligene Være forberedt på at oppgaver som overføres til kommunene aldri er fullfinansiert Sterkt trykk på fattigdoms- og rusbekjempelse Barnehage og skole: Evaluere barnehager Få flere barn inn i barnehagene (banke på dører) Øke kompetanse på ansatte i bhg og skole til å identifisere barn i risikosone. Ha gode og tydelige kriterier for hva man skal se etter hvis man jobber i skole/barnehage Flere timer i barnehage til styrket oppfølging Full barnehagedekning. Gratis barnehage til 5 åringer (kjernetid) Satsing på menn i alle avdelinger, barnehager, barnevern, skoler Flere faggrupper inn i skole, barnehage etc. Sosiallærere på skolene Skolene som «Oppvekstsentra»

Hva er det viktigste å få gjennomført av dette, og som er realistisk? Hjelpe familiene med barneoppdragelse/alminnelig folkeskikk ha foreldreskole Oppvekstsentra i tettsteder Organisering Styrke helsestasjonstjenesten/hjemmebesøk/veiledning Foreldrekompetanse, oppvekstsentre i tettsteder, helsestasjon

Hvem bør kommunen samarbeide med for å sikre barna en god barndom? Frivillige lag og organisasjoner Ideelle organisasjoner Frivillige enkeltpersoner med personer som har vært i behov av barnevernets tjenester og som har vært gjennom systemet, og har fått/ikke fått hjelp, og sikre deres kompetanse og erfaring (f. eks barnevernsproffene) Selvhjelpsgrupper Frivillighet Brukere offentlige virksomheter Andre offentlige virksometer; kompetanse og tilskudd Bedre samarbeid på tvers av virksomheter i kommunen Alle internt i barnevernet må være kjent med alle funksjoner, og må spille hverandre gode

Del 2

Hva bør være sentrale innsatsområder? Tidlig og tett oppfølging Forebygging, samarbeid på tvers Lav terskel for å be om hjelp Sørge for at barn/familier raskt får den hjelpen de har krav på Ettervern Levekår (inkludert bomiljø) Utdanning (og jobb). Utdanning tilpasset lyst og mestring (yrkesfag bla) Bør forplikte å ta imot hjelp (aktivitetsplikt) Kompetanseheving blant ansatte Kompetanseheving for vordende foreldre Tillitsskapende aktiviteter overfor hele befolkningen, særlig de grupper som er skeptiske til barnevernet. Flere mannlige barnehageansatte bygge livsmestringskompetanse Tidlig innsats/forebygge oppfølging - levekårsarbeid - kompetanseheving

Hva bør vi gjøre mindre av? Kjøpe færre tjenester, levere selv. Organisasjonen må bygges slik at man ikke trenger å kjøpe tjenester Kjøpe færre tjenester

Hva bør vi gjøre mer av? Jobbe mer direkte ut mot ungdommene (ala Ungdomstorget) Tverrfaglighet Gjøre NAV totalt kommunalt Mer ressurser til barnevern. Må være villige til å ta «pukkelkostnadene» når forebyggende arbeid skal gjøres. Må være villige til å flytte ressursbruken fra tiltak utenfor hjemmet til tiltak i hjemmet Mer foreldreveiledning /kompetanseheving Mer obligatorisk opplæring mer innsats på de som ikke følger «reglene» Øke foreldrenes deltakelse - gir resultater Aktivitetsplikt Lage oppfølgingsløp holder ikke å få dem inn i barnehagen, men må følge dem hele veien. Utdanning med mer Godt og tidlig samarbeid mellom skole og BV Skolen har ansatte med annen kompetansebakgrunn enn pedagoger (psykologer, helsesøster (skolehelsetjenesten), miljøarbeidere, miljøterapeuter, minoritetsrådgiver med mer) Etablere kombihus (flere tjenester samlet i ett hus i nærmiljøet, også i bydeler ikke bare dagens sentrum i kommunene) Inkludere noen forebyggende lavterskeltilbud inn i helseknutepunktene BV bør levere tiltak inn i krisesentrene Viktig å kunne bytte saksbehandler dersom det er behov Øke ressursene tverrfaglighet øke foreldrenes kompetanse og arbeidstilknytning samlokalisering av tjenester

Nevn 5 viktigste punkter som skal vektlegges Forebyggende strategier må være bærebjelken i ny kommune tidlig innsats Hjelp til mestring av foreldrerollen/foreldreveiledning Tiltak i hjemmet og i nettverket Redusere behovet for å overta omsorgen for barnet Sysselsettingstiltak for foreldre og stille krav Bruke andre instanser til å ta myke bekymringsmeldinger, men barnevernet må være tydelig inne. Senke terskelen for hjelp Likt tilbud til alle barn (gode (gratis) barnehager og SFOtilbud, gratis frokost i skole/barnehage, lekser ferdig i skoletiden) Utdanning for å hindre reproduksjon Livsmestringskurs i skolen Bygge kompetanse hos lærere og andre ansatte Nok ressurser til barnevernet Ettervern Flyktninger økonomi - sysselsetting Definere tydelig hva god omsorg er. Ha kvalitetsindikatorer for barnevernet Barnevernet som egen virksomhet kort vei til politikerne Desentralisert, ikke topptung organisering Tverretatlig og tett samarbeid Løsningsorientert og fagkompetanse nær bruker Overta oppgaver fra stat/fylke helhetlig tjenestetilbud

Utfordringer som bør adresseres Tilflytting/flyktninger Både forebygge og reparere - kostbart Lav sysselsetting Flyktninger økonomi sysselsetting

Utdyping av temaet beliggenhet og organisering som gikk igjen i alle tre gruppene Beliggenhet og organisering De fem største tjenestene som jobber forebyggende, organiseres innen samme virksomhet. Formalisere samarbeidet med de andre Desentralisert tjenesteproduksjon barnevernet må ha tilstedeværelse i dagens tre kommuner (Svelvik sin organisering fungerer bra lokalt) Ungdomstorget fungerer bra. Det løser opp silotenkningen Fortsatt ha en barnevernansatt som fysisk er plassert hos politiet Jobbe regionalt få kontroll på at det ikke blir mulig å flytte rundt Nedre Eiker har gjort det bra de siste årene hente erfaringer derfra Desentralisert - Tverrfaglig

Utdyping av temaet kompetanse som gikk igjen i alle tre gruppene Kompetanse Alle ansatte som jobber med barn må få kompetanseheving på vold i nære relasjoner(ny runde) Kompetansen til ansatte, både i barnevern og andre virksomheter, må økes generelt, og må gjøres kontinuerlig Barnevernet må ha nok ressurser taushetsplikt må være til barnets beste (informasjon må frigis i kommunikasjon mellom barnehage, skole, barnevern hvis det er til beste for barnet) Må ha god kompetanse på refusjonsordninger, og innføre gode rutiner rundt søknader med mer/være gode på å søke disse Lære av hverandre, og av andre kommuner - finne beste praksis Nedre Eiker har gjort det bra de siste årene hente erfaringer derfra Øke kompetansen til alle taushetsplikt refusjonsordninger beste praksis

Utdyping av temaet tillit som gikk igjen i alle tre gruppene Øke tilliten til barnevernet Jobbe med profileringen til barnevernet (mye ufortjent negativ omtale) Styrke omdømmet til barnevernet som en hjelpeinstans Styrke omdømmet i alle deler av befolkningen Barnevernet må ufarliggjøres Omdømmebygging