Økonomiplan

Økonomiplan 2019 2022 Andøy kommune Vedtatt i kommunestyret 10.12.18 1

Innholdsfortegnelse Innhold Innledning Sammendrag 1.Status 1.1. Økonomi 1.2. Demografi 1.3. Helsetilstanden i befolkningen 2. Mål, hovedutfordring og muligheter 2.1 Mål 2.2 Hovedutfordring 2.3 Muligheter 2.4. Resultat- og kvalitetsmål tjenestene 2.4.1. Barnehager 2.4.2. Grunnskolen 2.4.3. Kultur og informasjon 2.4.4. Helse og familie 2.4.5. NAV 2.4.6. Pleie og omsorg 2.4.7. Teknisk 2.5 Hvordan målene skal nås Side 3 4 6 9 9 10 13 3. Planarbeid i økonomiplanperioden 16 4. Noen konsekvenser knyttet til B 2019/Økonomiplan 2019 2022 4.1. Innsparingstiltak 4.2. Tiltak som øker driftsutgiftene 17 Ressursbruk - nøkkeltall 18 Vedlegg 1: Kommunestyrets vedtatte driftsendringer Vedlegg 3: Kommunestyrets vedtatte investeringer 2

Innledning Kommunens viktigste oppgave er levering av tjenester til innbyggerne. Hvilke tjenester kommunen leverer bestemmes i stor grad av nasjonale prioriteringer. Kommunens oppgave er å dimensjonere tjenestetilbudene ut fra befolkningens behov og ut fra kommunens økonomiske rammer. Hovedutfordringen er å tilpasse tjenesteproduksjonen til kommunens stramme økonomiske rammer. Samtidig skapes det forventninger til kommunene om at de kommunale oppgavene skal løses på en god måte. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet. Den skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i økonomiplanperioden. Hvert av årene i økonomiplanen må være i balanse. Kommunestyret skal innen årets utgang vedta et budsjett for kommende kalenderår. Det er et krav at årsbudsjettet skal være i balanse. Budsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk, og er en bindende plan for kommunens tilgang på midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I tillegg til drift i egen regi, inkluderer Andøy kommunes budsjett også kommunens utgifter til drift som skjer i regi av andre. Dette gjelder interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven og annet interkommunalt samarbeid. Første året i økonomiplanen er årsbudsjett for 2019. Økonomiplanen justeres i tråd med de forutsetninger og vedtak som er gjort/gjøres. Årene 2020 2022 justeres i hht. årsbudsjettet for 2019. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2019-kroner. Dette innebærer at inntekter og/eller utgifter som er faste i planperioden, for eksempel avdrag på lån, sannsynligvis vil ha mindre verdi i 2022 enn i 2019. I Andøy har vi valgt å behandle økonomiplanen og kommende års budsjett samtidig. Andøy kommune har forholdsvis mange brukere i kategorien for ressurskrevende tjenester. Gjennom en refusjonsordning er staten med på å dekke en andel av kommunens utgifter her. Kommunene opplever imidlertid at denne refusjonsordningen stadig blir dårligere, slik at kommunene må dekke en større andel av utgiftene knyttet til disse tjenestene. Dette medfører at nettoutgifter for disse tjenestene øker også for Andøy. Årlige låneopptak er større enn det som årlig tilbakebetales på tidligere låneopptak. Økonomiplanens store investeringer, med tilhørende store låneopptak, gjør at kommunens utgifter til renter og avdrag på lån øker betydelig i økonomiplanperioden. Vi må være forberedt på renteøkning utover i økonomiplanperioden. Andøy kommune har liten økonomisk handlefrihet. Det betyr at nye behov/nye oppgaver må løses ved å frigjøre ressurser fra eksisterende drift. Selv uten nye utfordringer som må løses, er det nødvendig å fortsette å jobbe med endringer som bidrar til utgiftsreduksjoner. 3

Sammendrag/økonomiske oversikter: Kommunestyrets vedtatte økonomiplan for perioden 2019 2022 gir følgende: 1. Frie inntekter (tall i hele 1000 kroner) R 2017 B 2018 B 2019 Ø 2020 Ø 2021 Ø 2022 Frie disponible inntekter 340 098 333 680 336 488 336 488 341 488 341 488 2. Netto driftsramme fordeles slik i økonomiplanperioden (tall i hele 1000 kroner): R 2017 B 2018 B 2019 Ø 2020 Ø 2021 Ø 2022 Politisk og kontroll 4 009 3 728 4 268 3 968 4 268 3 968 Rådmann og stab 58 213 51 028 45 981 44 479 44 279 44 079 Støttefunksjon 11 954 12 060 12 425 12 525 12 525 12 525 Andenes skole 29 693 28 553 28 638 28 550 28 002 27 857 Risøyhamn skole 11 639 11 054 10 336 10 386 10 386 10 386 Barnehage 31 786 31 308 32 627 32 676 32 676 32 274 Helse- og familie 17 784 19 055 19 690 20 067 20 067 20 067 NAV 10 065 7 681 7 588 7 588 7 588 7 588 Pleie og omsorg 99 303 97 970 101 198 102 210 101 810 101 410 Teknisk 33 479 34 430 36 496 36 509 36 509 36 509 Religiøse formål 3 039 2 980 2 880 2 880 2 880 2 880 Kap 7 9-310 960-299 849-302 126-301 838-300 990-299 542 3. Andøy kommunes andel til interkommunale virksomheter settes til kr 13 892 900. 4. Overføring til Andøy Kirkelige Fellesråd settes til kr 2 664 000. 5. Fastsettelse av kommunale priser (se egen prisliste). 6. Investeringer (tall i 1000 kroner) Tiltak 2019 2020 2021 2022 Formidlingslån Husbanken 5 000 5 000 5 000 5 000 Kirkelig fellesråd diverse investeringer 150 150 150 150 Landbrukslån 100 100 100 100 Oppgraderinger på IT 1 000 1 000 1 000 1 000 Risøyhamn brannstasjon nybygg 7 500 7 500 0 0 Andenes brannstasjon nybygg/uyvidelse 1 250 22 500 0 Asfaltering 0 2 000 0 0 Kommuneplanens arealdel, revisjon 500 0 0 0 Nytt kommunalt arkiv 0 0 6 250 0 Nytt sykehjem, Åse 7 500 22 500 12 500 0 Omsorgsboliger Andenes 2 500 3 750 22 500 13 750 Hovedplan avløp, prosjektering 938 0 0 0 Digitalisering 1 250 1 250 1 250 1 250 Velferdsteknologi 1 250 1 250 1 250 1 250 Utbedring kjøl og frys Andenes Helsesenter 813 0 0 0 Vognskur Myrulla barnehage 188 0 0 0 Vognskur Måsungen barnehage 188 0 0 0 Ny barnehage på Andenes 0 2 500 18 750 18 750 Lys Andøybrua 300 Sum 30 425 69 500 68 750 41 250 4

7. Låneopptak prioritering (tall i hele 1000 kroner) Tiltak 2019 2020 2021 2022 1 Formidlingslån Formidlingslån fra Husbanken 5 000 5 000 5 000 5 000 2 Selvkost Teknisk drift VA, Hovedplan avløp 750 3 Nye bygg Vognskur Myrulla barnehage 150 Vognskur Måsungen barnehage 150 Nytt sykehjem Åse 6 000 18 000 10 000 Risøyhamn brannstasjon 6 000 6 000 Andenes brannstasjon 1 000 18 000 Omsorgsboliger, Andenes 2 000 3 000 18 000 11 000 Nytt kommunalt arkiv 5 000 Ny barnehage på Andenes 2 000 15 000 15 000 4 Andre investeringer Oppgraderinger på IT 1 000 1 000 1 000 1 000 Kommuneplanens arealdel - revisjon 400 Utbedring kjøl og frys Andenes Helses. 650 Kirkelig fellesråd div. investeringer 150 150 150 150 Digitalisering 1 000 1 000 1 000 1 000 Velferdsteknologi 1 000 1 000 1 000 1 000 Teknisk drift asfaltering 1 600 Lys Andøybrua 300 25 550 56 750 56 150 34 150 Andøy kommune viderefører rammen på likviditetslånet på 20 mill kroner. 8. Eiendomsskatt Eiendomsskatten videreføres med 7. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet, skal det være et bunnfradrag på kr 0.- av takstverdi. I tillegg er det lagt inn forventet eiendomsskatt fra Andmyran Vindkraft i 2021 og 2022. Dette kan fortsatt være en noe usikker inntekt. 5

1. Status Dette kapitlet inneholdet fakta til og med 2017, samt budsjett/prognoser fra og med 2018 til og med 2022. 1.1. Økonomi Driftsregnskapet for 2017 ble gjort opp med et mindreforbruk på 7,9 mill kr. Investeringsregnskapet endte med et mindreforbruk på 635.000 kr. Den ordinære driften endte med et merforbruk på 2,5 mill kr. Oversikt over netto driftsresultat og netto driftsresultat korrigert for premieavvik de siste tre årene (tall i hele tusen): 2015 2016 2017 Netto driftsresultat (- = positivt resultat) -11 721-15 832-6 761 Premieavvik 3 754 2 274 3 642 Tilbakeført premieavvik -6 454-4 003-3 236 Nto dr.resultat korrigert for mva komp og premieavvik -14 421-17 561-6 355 Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad som er regnskapsført i driftsregnskapet. I 2017 ble det tilbakeført omtrent samme beløp som det som ble inntektsført i nytt premieavvik. Forklaringen på at regnskapet for 2017 ble oppgjort med et mindreforbruk på 7,9 mill kr (til tross for at enhetene hadde 2,5 mill i merforbruk), var i hovedsak: merinntekt på skatt og rammetilskudd 4,2 mill kroner mindre netto utgifter på renter/avdrag 2,5 mill kroner merinntekt/mindreutgift pensjon/premieavvik 3,7 mill kroner 10,4 mill kroner Inntekter/utgifter I perioden fra 2013 til 2017 økte kommunens driftsinntekter med 36,9 mill kroner (9,3 %). I samme periode økte driftsutgiftene med 27,9 mill kroner (7 %). For 2019 er brutto driftsinntekter budsjettert med 408,6 mill kroner, frie inntekter utgjør 336,5 mill kroner. De viktigste rammene for kommunens budsjett fastsettes i statsbudsjettet gjennom tildeling av rammetilskudd. I tillegg inngår kommunens skatteinntekt, eiendomsskatt og integreringstilskudd i beløpet frie inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning. Andre inntekter er: Øremerkede tilskudd må benyttes i tråd med formålet som er gitt for bevilgningen. Gebyrinntekt er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen. Lånegjeld Andøy kommune hadde pr 31.12.2017 en lånegjeld på ca 390 mill kroner. Ca 65 % av lånebeløpet hadde ved sist årskifte lånevilkår med flytende rente. Resten av lånegjelden hadde fast rente. Andenelen lån med flytende rente har økt den siste tiden. 6

Tall i hele 1000 kroner Andøy 2017 Land u/oslo 2017 Nordl. 2017 Netto lånegjeld pr innbygger 60 388 61 789 70 754 Oversikten viser at Andøy nå har en lånegjeld pr innbygger omtrent på samme nivå som snittet på landsbasis, men lavere enn snittet i Nordland. Med de investeringer som er vedtatt i økonomiplanperioden, vil kommunens lånegjeld øke til godt over 70 000 kr/innbygger utover i perioden. Regnskapsføring av pensjon Summen av medlemsinnskudd (arbeidstakers andel) og den andelen arbeidsgiver skal betale av lønnsutbetalingene tilsvarer den totale pensjonspremien som kommunen betaler til pensjonsforsikringsselskapene for det aktuelle året. I driftsregnskapet utgiftsføres imidlertid det beløpet som pensjonsforsikringsselskapene beregner som årets pensjonskostnad for Andøy. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad kalles premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet og balanseføres (akkumulert premieavvik). Akkumulert premieavvik skal så føres i regnskapet i løpet av 15/10/7 år, avhengig av hvilket år premieavviket oppsto/ble regnskapsført. I driftsbudsjettet for 2019 er det tatt høyde for å tilbakeføre (utgiftsføre) premieavvik med ca 3 mill kroner. Dette er omtrent på samme nivå som de siste årene (R 2017 og B 2018). Beløpet er i hht. beregninger fra pensjonsselskapene. For Andøy har vi de fleste årene vi har hatt denne ordningen betalt mer i premie enn hva som har vært beregnet som pensjonskostnad (med unntak av årene 2015 og 2016). Pr 31.12.17 er differansen mellom innbetalt premie og utgiftsført pensjonskostnad på ca. 16 mill kroner (+ arbeidsgiveravgift på dette). Premieavvik for perioden 2002 2016: År Premieavvik Tilbakeført Gjenstående 2002-3 599 674 0-3 599 674 2003-8 266 115 236 141-11 586 603 2004-4 455 783 391 140-15 651 246 2005-2 146 869 1 046 286-16 751 829 2006-7 886 084 1 040 323-23 597 590 2007-1 562 778 1 570 753-23 589 615 2008-1 585 109 1 570 222-23 604 502 2009-10 954 817 1 343 363-33 215 956 2010-7 733 672 2 056 706-38 892 922 2011-3 315 065 4 971 812-37 236 175 2012-12 964 602 2 639 908-47 560 869 2013-7 800 760 5 562 201-49 799 428 2014-2 578 819 5 531 412-46 846 835 2015 13 280 754 6 453 568-27 112 513 2016 7 546 574 4 002 555-15 563 384 2017-3 642 228 3 236 476-15 969 136 Akkumulert premieavvik ble betydelig redusert i 2015 og 2016. Konsekvensjustert budsjett og handlingsrom Skal vedtatt drift pr 2018 videreføres i økonomiplanperioden kreves det ca 6,6 mill 7

kroner mer i inntekt enn det som disponeres i 2019. Gapet mellom tilgjengelige inntekter og framskrevet drift forsterkes utover i perioden. Dette viser at driftsutgiftene vil bli større enn tilgjengelige inntekter om det ikke iverksettes ytterligere reduksjonstiltak fra 2019. Bruker vi Kostra-data til å sammenligne driftsutgiftene med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland, ser vi at på flere tjenesteområder har Andøy større driftsutgifter enn for eksempel landsgjennomsnittet. Et driftsnivå på samme nivå som landsgjennomsnittet, ville gitt oss lavere driftsutgifter. Korrigert netto driftsresultat For økonomiplanperioden er det budsjettert med at driften skal ha følgende netto driftsresultat. tall i hele 1000 kroner R 2016 R 2017 B 2018 Ø 2019 Ø 2020 Ø 2021 Ø 2022 Netto driftsresultat -15 831-6 761 202-1 823-695 -3 707-2 571 Premieavvik 2 274 3 642 0 0 0 0 0 Tilbakeført premieavvik -4 003-3 236-2 000 0 0 0 0 Avsetning til bundne fond 807 371 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond -1 728-3 551-2 451-1 631-1 631-1 631-1 631 Korrigert driftsresultat -18 481-9 535-4 249-3 454-2 326-5 338-4 202 Korrigert driftsresultat i % 4,3% 2,2% 1,0% 0,8 % 0,6 % 1,3 % 1,0 % Tabellen viser at det er budsjettert med positivt netto driftsresultat for samtlige år i økonomiplanperioden 2019 2022. Størstedelen av korrigert driftsresultat avsettes til fond. Utvikling i lånegjeld Størrelsen på lånegjelden påvirker omfanget av tjenestene som ytes. tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 og 2017, budsjett/øk.plan 2018-2022 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Lånegjeld pr 01.01. 294 667 321 038 389 731 403 707 405 647 437 915 467 729 Nye lån 45 564 89 256 37 500 25 550 56 750 56 150 34 150 Avdrag -19 193-20 563-23 524-23 610-24 482-26 336-28 110 Lånegjeld pr 31.12. 321 038 389 731 403 707 405 647 437 915 467 729 473 769 Utlån -29 650-36 907-37 000-37 000-37 000-37 000-37 000 Ubrukte lånemidler -48 613-56 801-57 000-57 000-57 000-57 000-57 000 Netto lånegjeld 242 775 296 023 309 707 311 647 343 915 373 729 379 769 Lånegjeld pr innbygger 49 546 60 413 63 206 63 601 70 187 76 271 77 504 Sum driftsinntekter 433 901 432 889 404 741 408 616 408 940 413 940 413 270 Netto lånegjeld i % av driftsinnt 56,0 % 68,4% 76,5 % 76,3 % 84,1 % 90,3 % 91,9 % Tabellen viser hvordan lånegjelden utvikler seg i økonomiplanperioden, totalt, pr innbygger og i % av driftsinntektene. Lånegjelda har økt kraftig de siste årene, og vil fortsette å øke i hele økonomiplanperioden, spesielt i årene 2020 og 2021. Å øke lånegjelden med mer enn det som betales i årlige avdrag, innebærer at større deler av netto driftsinntekt må disponeres til avdrag og renter på lån. I vedtatt årsbudsjett/økonomiplan tas det i 2019 opp nye lån med til sammen 25,3 mill kroner. Etter forslaget til økonomiplan tas det opp størst lån i 2020 og 2021, med hhv. 56,8 og 56,2 mill kroner. Det legges til grunn at låneopptaket for alle årene skjer på slutten av årene, noe som innebærer at det betales lite renter og ingen avdrag på de nye lånene i opptaksårene. 8

Avdrag på lån øker fra 23,5 mill kroner i 2018 til 29,2 mill kroner i 2022. Som nevnt foran, har minst 65 % av kommunens lånegjeld lånevilkår på flytende rente. Før nye lån opptas utgjør denne andelen ca 253 mill kroner. Hvis renten på denne låneportefølje øker med 1 prosentpoeng, vil årlige renteutgifter øke med ca 2,5 mill kroner. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å foreta rentebinding på en større andel av gjelden. 1. 2. Demografi Faktisk folketall pr 01.01.2018 samt prognose for perioden 2018 2040 (SSB middels nasjonal vekst): 2018 2025 2030 2035 2040 0-5 år 272 269 270 258 240 6-15 år 505 460 462 474 470 16-19 år 257 207 188 185 187 20-66 år 2793 2644 2543 2393 2294 67 år eller eldre 1075 1173 1224 1303 1338 4902 4753 4687 4613 4529 Prognosen fra SSB viser at antall barn i barnehage- og grunnskolealder reduseres noe fram mot 2040 aldersgruppen 20 66 år reduseres med ca 500 fram mot 2040 aldersgruppen 67 år eller eldre øker med ca 260 fram mot 2040 antall innbyggere totalt reduseres gradvis utover i perioden endrings-/omstillingsbehovet er nå, ikke noe som ligger langt fram i tid 1.3. Helsetilstanden i befolkningen Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse.utviklingen i andre sektorer og bedringer i velferden har sannsynligvis hatt større betydning for at befolkningen i Norge og i Andøy har oppnådd en betydelig forbedring i helse og levealder. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse, samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling. I dag utfordres Andøy, som landet for øvrig, av en nasjonal trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til fysisk aktivitet. Dette er helseutfordringer som ikke løses med økt kapasitet og økt kvalitet i behandlingstilbudet, men gjennom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Oversiktsdokument over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Andøy kommune (2016) identifiserer følgende folkehelseutfordringer i Andøy kommune Drop-out elever i den videregående skolen Utfordringer mtp skolemiljøet Andelen sosialhjelpsmottakere øker og andelen uføretrygdede er over landsgjennomsnittet Økende andel av befolkningen over 80 år, synkende andel under 80 9

Livsstilssykdommer: KMI, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettrelaterte lidelser Psykisk helse/lidelser og samhandlingsreformen Manglende statistikk i forhold til skadeomfang og rusmiddelbruk Oversiktsdokumentet skal oppdateres i 2019. 2. Mål, hovedutfordring og muligheter 2.1 Mål 2.1.1 Økonomisk handlefrihet Kommunal- og regionaldepartementet anbefaler kommunene å budsjettere med et netto driftsresultat som tilsvarer 1,75 prosent av driftsinntektene. Gjennom denne økonomiplanen vil netto driftsresultat være lavere enn anbefalt nivå. Andøy kommunes egenandel i omstillingsprogrammet er fastsatt til 15 mill kr. I budsjettregulering 1/2018 ble det bevilget 4 mill. I økonomiplanen forutsettes at i alt 10 mill finansieres med 2,5 mill hvert år i perioden slik: - økt avsetning disposisjonsfond 1 mill (i alt 4 mill) - hentes fra disposisjonsfond i balansen 1,1 mill (i alt 4,4 mill) - årlig bevilgning Andøy Reiseliv 0,4 mill (i alt 1,6 mill) Det vil da gjenstå 1 mill å finansiere i 2023, som er siste året i omstillingsperioden. 2.1.2 Endrings- og utviklingskompetanse Nye og endrede behov vil ikke være mulig å løse ved å fortsette å gjøre mer av det samme. Organisasjonen trenger økt kompetanse om endrings-/utviklingsarbeid. Målet er at kommuneadministrasjonen innen 2023 skal ha og nyttiggjort seg kunnskap om endring/utvikling av tjenestene. 2.1.3 Attraktiv kommune Hovedmålet med omstillingsarbeidet er å bidra til 350 nye arbeidsplasser i Andøy kommune, og å bidra til en positiv befolkningsutvikling over tid. Dette vil kreve både en serviceorientert kommuneadministrasjon og at kommunen jobber aktivt med bostedsattraktivitet. I omstillingsplanen er det valgt fem innsatsområder og to av disse gjelder spesielt en ønsket samfunnsutvikling som Andøy kommune må gå i spissen for å bidra til. Attraktiv næringskommune Kommunens tjenester og service overfor næringslivet er kartlagt gjennom en undersøkelse i forstudiet Næringsvennlig kommune. Rapporten fra forstudiet viser at Andøy kommune har betydelig rom for forbedring for å bli mer næringsvennlig, og anbefaler prioriterte forbedringsområder. Videre oppfølging vil skje gjennom et forprosjekt for nærmere utredning av forbedringstiltak, og deretter et hovedprosjekt med gjennomføring av større tiltak. Målet er at Andøy etter endt omstillingsperiode skal framstå som en god samarbeidspart for næringslivet. Attraktivt bosted Andøy kommune ønsker å være en attraktiv bostedskommune, med særlig fokus på unge. Det gjelder spesielt de unge som reiser ut enten for å studere eller gjøre andre ting, har tro på fremtiden i Andøy og et ønske om å flytte hjem. I tillegg er det viktig at kommunen fremstår som et attraktivt sted å flytte til for andre. 10

2.2 Hovedutfordring Hovedutfordringen framover handler om å skape økonomisk handlingsrom til å løse nye/endrede behov I de kommende årene vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke, blant annet fordi vi lever lenger og vil få flere eldre pr yrkesaktiv. Det betyr at vi på sikt må levere mer tjenester med færre ansatte. Det krever at vi må tenke nytt og finne smartere måter å levere og utvikle tjenestene på. Om noen år vil det f.eks bli nødvendig å frigjøre/omdisponere ressurser til drift av nye omsorgsboliger. Regjeringen har i St.meld. 15 Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre, lagt opp til en informasjonskampanje med fokus på: Tilrettelegging i egen bolig Investering i venner og sosialt nettverk Opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv Økt antall eldre er ikke bare en utfordring, men også en mulighet. Eldrepolitikk er mye mer enn helse- og omsorgspolitikk. En stor andel av dagens og morgendagens eldre lever lenger og mange har både 20 og 30 år som pensjonister og lever aktive liv med god helse og livskvalitet. De deltar aktivt i samfunnet, både lokalt og sentralt, i familie, organisasjoner, arbeidsliv og kulturliv. Gruppen representerer en ressurs som kan bidra i samfunnet ved å stå lengre i jobb og/eller bidra med frivillig innsats. 2.3 Muligheter Å løse utfordringene framover krever at vi tar i bruk mulighetene innenfor: 2.3.1 Innovasjon og nytenking Vi kan ikke møte utfordringene med å gjøre mer av det samme som i dag. Andøy kommune er i ferd med å ta i bruk10-faktor-undersøkelsen, som KS har laget som et verktøy for utvikling av ledere og medarbeidere. Den er forsknings- og utviklingsorientert og handler om de 10 viktigste faktorene for at ledere og medarbeidere kan gjøre en god jobb. Mestringsledelse og mestringsklima er sentrale faktorer med fokus på læring og utvikling. Det er nødvendig å legge til rette for læring og utvikle en kultur der det oppmuntres til å utforske og lete etter nye løsninger og der det er lov å gjøre feil. Vi skal gjennom et forprosjekt vinteren 2019 prøve ut om LEAN kan være en nyttig arbeidsform/verktøy for kontinuerlig forbedringsarbeid i Andøy kommune. Samskaping handler om å mobilisere kompetanse, ideer og engasjement blant medarbeidere, innbyggere, lokalt næringsliv og foreningsliv for å fremme innovasjon og nytenkning, og finne løsning på våre felles oppgaver og utfordringer. Vi ser at vi trenger flere arenaer for dialog med innbyggere, lag og foreninger og næringsliv om hvordan vi sammen kan møte framtidas utfordringer. Slike arenaer kan også skapes ved å ta i bruk de mulighetene som ligger i nye digitale løsninger. 2.3.2 Velferdsteknologi Velferdsteknologi handler først og fremst om teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for å styrke den 11

enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Kommunene i Vesterålen samarbeider om å innhente kunnskap om mulighetene som ligger i å ta i bruk velferdsteknologi. I Andøy planlegger vi å ta i bruk hjelpemidlet multidose i 2019. Multidose er tabletter/kapsler der apotektjenesten har pakket disse maskinelt sammen i en pose for hvert doseringstidspunkt. Dette åpner muligheten for at vi i fremtida kan ta i bruk elektronisk medisineringsstøtte. I løpet av 2018 er det utarbeidet et forprosjekt for implementering av velferdsteknologiske løsninger i Andøy kommune. Prosjektet anbefaler at det på sikt utredes overgang til digitale tilsyn, elektroniske dørlås og en logistikkløsning for mer optimale kjøreruter for hjemmetjenesten. Tilfredsstillende internettdekning er en forutsetning for at nye løsninger kan fungere optimalt. 2.3.3 Digitalisering Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. KS har invitert kommunene til å delta i et spleiselag med KS og staten om en felles finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter. Andøy kommunes andel i spleiselaget ble finansiert i 2018. Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Kommuner som deltar i spleiselaget vil få tilgang til alle løsninger som blir utviklet gjennom ordningen. Andøy kommune har et stort forbedringspotensiale i å ta i bruk nye digitale løsninger. 2.3.4 Forebyggende arbeid God samhandling på tvers av fagområder og enheter og å tenke konsekvenser for folkehelse i alt vi gjør er avgjørende for å lykkes med forebyggende arbeid. Andøy kommune har fokus på forebygging og har flere pågående prosjekter innenfor dette området. Det er nå behov for å se helheten i det forebyggende arbeidet som faktisk gjøres, for å se de ulike tiltakene i sammenheng, evaluere effekt av tiltak og vurdere hvordan ressursene kan brukes best mulig sett under ett. Vi må ha fokus på at helse produseres der folk lever livene sine, i barnehage, skole, hjemme, på jobb, i samfunnet og på ulike institusjoner. Å synliggjøre helheten gjøres best ved å utarbeide en helhetlig plan for forebyggingsarbeidet i Andøy kommune. Dette vil bli en oppgave for kommunens forebyggingsgruppe, som rapporterer til rådmannens ledergruppe. Andøy kommune har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om konkrete helsefremmende tiltak, og det er inngått ny avtale med virkning fra 2018. Å oppnå resultater er avhengig av tverrfaglig samarbeid og at vi tenker folkehelse i "alt vi gjør". 2.3.5 Frivillig innsats Fra 2017 inngår det statlige tilskuddet til frivilligsentralen i rammetilskuddet til kommunen. Det er inngått en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommunen og frivilligsentralen, der samarbeid og forventninger til omfanget av frivillig innsats er konkretisert nærmere. Avtalen må følges opp gjennom dialog mellom partene og gjennom årlig rapportering fra frivilligsentralen. 2.3.6 SAMSKAP Omstillingsarbeidet SAMSKAP har som hovedmål å bidra til en økning på 350 sysselsatte i Andøy kommune i løpet av perioden 2018-2023. Omstillingsorganisasjonen er en del av Andøy kommune. Samhandling mellom Andøy kommunes ordinære drift og Samskap er en avgjørende faktor for å lykkes i 12

omstillingsarbeidet. Viktigheten av omstillingsarbeidet må forankres i alle deler av kommunens ordinære virksomhet. Hele organisasjonen må ha fokus på å dra nytte av de mulighetene som ligger i Samskap, samt på å bidra til god samhandling med og tilrettelegging for næringslivet (jfr prosjektet Næringsvennlig kommune). 2.4. Resultat- og kvalitetsmål Målene er formulert i dialog med enhetslederne. Det er lagt vekt at målene skal si noe viktig om kvaliteten på tjenestene og ønsket resultat må beskrives i form av tall. Måloppnåelse kan måles gjennom blant annet brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, KOSTRA-data, nasjonale prøver og elevundersøkelser. 2.4.1 RÅDMANN OG STAB MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET 2017 2019 2020-22 1. Utlånet ved Andøy folkebibliotek skal være på samme nivå som gjennomsnittsutlånet for Nordland 2. Besøkstallet ved Andøy folkebibliotek skal være på samme nivå som gjennomsnittstall for Nordland 3. Andelen elever som får et tilbud i kulturskolen 2,6 6,3 16,7% N 2,7 N 4,7 N14,2% N 2,7 N 4,7 N 14,2% 4. Totalvurdering næringsvennlighet (snitt score bedrifter) 3,3 (2018) 4 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 92,9 % 93% 94% ØKONOMI Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap 0,85% 0 0 2.4.2 GRUNNSKOLEN MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET 2017-18 2019 2020 22 Opplevd kvalitet: 1. Snitt indikatorer for motivasjon hos elever - 10. årstrinn Målt kvalitet: 2. Fordeling på mestringsnivå på nasjonale prøver 3,4 3,7 3,9 Mestringsnivå 1 i lesing 5. trinn 31,1 Mestringsnivå 3 i lesing 5. trinn 6,7 Mestringsnivå 1 i regning 5. trinn 28,3 3. Snittkarakter i matematikk skriftlig etter 10. årstrinn 2,8 3,4 4. Snittkarakter i norsk hovedmål skriftlig etter 10. årstrinn MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % A:89,5% R:89,8% ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap A:-2,8% R: -6,7% 22 13 29 3,0 3,4 93 % 93% 0 0 20 15 27 3,2 3,5 94 % 94% 0 0 13

2.4.3. BARNEHAGER MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET 2017 2019 2020 22 Målt kvalitet: 1. Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutdanning 2. Andel assistenter med førskolelærerutdanning, 88% 31% 95 % 35 % 100 % 40 % fagutdanning eller annen ped.utdanning MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 89,91% 93 % 94 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap -2,5% 0 0 FORBEDRINGSOMRÅDER: 1. Kompetanseutvikling I gang Regional kompetanseutvikling via RKK Ett felles temamøte i året for 2. Oppfølging vedtatt kvalitetsplan for skole og barnehager Kvalitetsplan vedtatt i 2018 barnehagene på nord/sør-øya Utarbeide og iverksette planer innen det enkelte tema definert i strategiplanen 2.4.4. HELSE- OG FAMILIE MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL 2017 2019 2020-22 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 94,8 % 94 % 95 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap - 8,7% 0 0 FORBEDRINGSOMRÅDER: 1. Legedekning: antall besatte fastlegehj./legestillinger 4 6 6 2. Legetimer pr beboer i sykehjem/hdo 0,32 0,35 0,4 3. Gjennomførte helsekontroller ved 4 årsalder 90,7% 100% 100% 2.4.5. NAV MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET 2017 2019 2020-22 1. Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24 år 2. Gjennomsnittlig stønadstid for sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 24 år 3. Gjennomsnittlig stønadstid for sosialhjelpsmottakere i 6,2 3,3 mnd 5,4 mnd 5,5 2,5 mnd 2,6 mnd 5 2 mnd 2 mnd aldersgruppen 25-66 år MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 93,3 % 96 % 96 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap +25,7% 0 0 14

2.4.6 PLEIE OG OMSORG MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIV (målt kvalitet) 2017 2019 2020-22 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,32 0,35 0,40 Fysioterapitime pr beboer i sykehjem 0,48 0,50 0,55 Andel ansatte med fagutdanning 74% 75% 78% MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1.Nærvær i % 90,8 % 92 % 93 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap +4,1% 0 0 2.4.7 TEKNISK MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET 2017 2019 2020-22 1. Effektivisere arbeidet gjennom økt bruk av digitale verktøy, konkret gjennom digitalisering av følgende arkiv innen 2020: - byggesaksarkiv - delesaksarkiv - eiendomsarkiv - landbruksarkiv 2. Næringsvennlighet byggesaker (snitt score bedrifter) 3,0 (2018) 4 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 92,5% 94 % 94% ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap -0,2% 0 0 2.5 Hvordan målene skal oppnås Økonomiplanen er, i tillegg til lederavtaler, planlagte oppfølgingssamtaler og avviksrapportering, styringsverktøy som skal brukes i arbeidet for nå målene. Resultater fra medarbeider- og brukerundersøkelser, regnskapsrapportering, egne data og Kostra-data vil vise i hvilken grad målene nås. I tillegg til arbeid innenfor mulighetsområdene skissert i pkt. 2.3, er det nødvendig å jobbe videre med Forbedring av integreringsarbeidet for bosatte flyktninger Godt integreringsarbeid vil styrke mulighetene til å få bosette flyktninger i årene framover, og vil også styrke mulighetene for at flere blir i Andøy. Dette forutsetter samordnet innsats fra hele organisasjonen, fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner. Helhetlig plan for bosettings- og integreringsarbeidet ble vedtatt i kommunestyret i 2018. Lederutvikling Å utvikle gode ledere på alle nivå i organisasjonen er en forutsetning for å oppnå resultater på andre områder. KS sin nye medarbeiderundersøkelse - 10 faktor - vil bli tatt i bruk i hele organisasjonen som et forbedringsverktøy. 15

Reduksjon av sykefraværet Det er nødvendig å videreføre fokus på nærværsarbeid som en viktig lederoppgave. Redusert fravær vil ha positiv effekt både på økonomi og for brukere av kommunale tjenester. Alle enhetene har definert mål for nærvær i økonomiplanperioden. Utvikling av relevant kompetanse Det er behov for å tenke nytt både med hensyn til rekruttering, bruk og utvikling av kompetanse i organisasjonen. Tidligere innsats for å rekruttere og beholde kompetanse har hatt effekt, blant annet for barnehagene. Nå er det spesielt behov for tiltak for å rekruttere fagkompetanse i grunnskolen. I økonomiplanen videreføres midler til stipendordning som rekrutteringstiltak. 3. Planarbeid i økonomiplanperioden Andøy kommune har manglet det overordnede styringsverktøyet som kommuneplanens samfunnsdel skal være. Samfunnsdelen vil bli lagt fram til politisk behandling senest 1. halvår 2019 og revidering av arealplanen starter tidlig i 2019. Vedtatt planstrategi for perioden 2016-2019 forutsetter følgende planarbeid i 2017-2019: Kommuneplanens samfunnsdel Boligsosial handlingsplan Kvalitetsplan for barnehage og grunnskole Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Strategisk næringsplan (ny/revidering) Ruspolitisk handlingsplan Kommuneplanens arealdel (revidering) Helse- og sosialplan (revidering) Anskaffelsesstrategi (revidering) Hovedplan avløp Kommunedelplan Andenes IT-plan Gjennomføring av planarbeidet krever i flere tilfeller ekstern bistand, og det er en forutsetning for igangsetting at slik ekstern bistand er finansiert. Forslag til planstrategi for 2020 2023 vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av 2019. 16

4. Noen konsekvenser knyttet til B 2019/Økonomiplan 2019-2022 Rådmannens forslag til økonomiplan innebærer: 4.1 Innsparingstiltak Følgende tiltak i økonomiplanen gir besparelser: 1. Rådmann og stab effekt økt digitalisering, forutsetter besparelse 100.000 i 2020, 300.000 i 2021 og 500.000 i 2022. 2. Rådmann og stab ta i bruk KS SvarUT, årlig besparelse 150.000 kr. 3. Rådmann og stab midlertidig reduksjon generelle opplæringsmidler (2019), besparelse 130.000 kr. 4. Rådmann og stab reduksjon ekstra tiltak bosetting, helårsvirkning 916.000 kr. 5. Rådmann og stab reduksjon antall lærere voksenopplæring, helårsvirkning 1,4 mill kr. 6. Rådmann og stab reduksjon antall programrådgivere integrering, helårsvirkning 543.000 kr. 7. Andenes skole reduksjon assistentstillinger, omgjøring til lærerstilling, helårsvirkning 412.000 kr (fra 2021). 8. Andenes skole stillingskutt assistent, helårsvirkning 440.000 kr. 9. Andenes skole stillingskutt lærer, helårsvirkning 590.000 kr (fra 2021). 10. Andenes skole vakant stilling 2019, besparelse 562.000 kr. 11. Risøyhamn skole reduksjon lærerstilling, årlig besparelse 597.000 kr. 12. Barnehager strukturendring Andenes, jfr investering ny barnehage, besparelse 400.000 kr (fra 2022). 13. Helse og familie refusjon sykefravær/vakanser, årlig besparelse 200.000 kr. 14. Helse og familie reduksjon innkjøp (2019), besparelse 30.000 kr. 15. Helse og familie vakanse fysioterapi (turnuskandidat) høst 2019, besparelse 78.000 kr. 16. Helse og familie vakanse fysioterapeutstilling 1. halvår 2019, besparelse 204.000 kr. 17. Helse og familie - vakanse 20% vikariat helsestasjon 2019, besparelse 65.000 kr. 18. NAV reduksjon sosialhjelp, årlig besparelse 500.000 kr. 19. Pleie og omsorg reduksjon budsjett omsorgslønn, årlig besparelse 263.000 kr. 20. Pleie og omsorg effekt økt satsing på velferdsteknologi, besparelse 400.000 kr (2021), 800.000 fra 2022. 21. Pleie og omsorg stillingsreduksjon hjemmesykepleie nord, helårsvirkning 500.000 kr. 22. Pleie og omsorg stillingsreduksjon hjemmesykepleie sør, helårsvirkning 350.000 kr. 23. Pleie og omsorg stillingsreduksjon Kildebakken, helårsvirkning 596.000 kr. 24. Pleie og omsorg reduksjon 40% fagarbeider Leiteveien, årlig besparelse 200.000 kr. 25. Pleie og omsorg reduksjon 40% konsulentstilling, årlig besparelse 232.000 kr. 26. Pleie og omsorg 40% verdiskaping lærling ABBS, årlig besparelse 200.000 kr. 27. Pleie og omsorg 40% verdiskaping lærling Dahletun, årlig besparelse 200.000 kr. 28. Pleie og omsorg 40% verdiskaping lærling Kiiljordheimen, årlig besparelse 200.000 kr. 29. Teknisk renhold kommunale bygg, årlig besparelse 150.000 kr (fra 2020). 30. Teknisk gebyr for byggemelding og tilsyn, økt årlig inntekt 150.000 kr. 31. Teknisk gebyr for kart og oppmåling, økt årlig inntekt 80.000 kr. 32. Teknisk redusert vedlikehold bygninger, besparelse 100.000 kr. 33. Teknisk gebyr landbruk, økt årlig inntekt 20.000 kr. 34. Annet Andmyran vindpark, årlig inntekt 5 mill. fra og med 2021. 35. Annet økt aksjeutbytte 800.0000 kr/år. 17

4.2. Tiltak som øker driftsutgiftene: Følgende tiltak er med å øke driftsutgiftene i økonomiplanperioden: 1. Møtegodtgjørelse ungdomsrådet, årlig utgift 30.000 kr. 2. Ungdomstiltak i regi av ungdomsrådet, årlig utgift 25.000 kr. 3. Videreføre kantinedrift grunnskolen, helårsvirkning 200.000 kr (fra 2020) 4. Barnehager spesialpedagog 50% stilling, årlig utgift 270.000 kr (helårsvirkning). 5. Helse og familie andel interkommunalt miljørettet helsevern, årlig utgift 127.000 kr. 6. Helse og familie økt stilling (40%) avdelingsleder legetjenesten, årlig utgift 263.000 kr. 7. Pleie og omsorg multidose hjemmesykepleie nord, årlig utgift 488.000 kr (helårsvirkning). Jfr. tiltak nr 21 ovenfor. 8. Pleie og omsorg multidose hjemmesykepleie sør, årlig utgift 374.000 kr (helårsvirkning). Jfr. tiltak nr. 22 ovenfor. 9. Pleie og omsorg krav om stilling som ergoterapeut fra 01.01.2020, årlig utgift 566.000 kr. 10. Pleie og omsorg miljøterapeutstilling (ungdomsrettet tiltak), årlig utgift 545.000 kr (fra 2020). 11. Teknisk ny prosjektstilling kart og oppmåling, utgift 230.000 kr i 2019, deretter selvfinansierende. Scene i Andenes Idrettshall. Rådmannen bes fremlegge sak hvor behovet for ny scene i Andenes idrettshall blir vurdert/utredet. Kommunestyret ønsker saken til politisk behandling i løpet av våren 2019. Utredning om nytt folkebibliotek Rådmannen bes utrede behov og løsning for nytt folkebibliotek i Andøy. Kommunestyret forutsetter at utredningen med økonomiske konsekvenser foreligger innen 1. juni 2019. 116/2018: PRIORITER 5. Ressursbruk Kostra-data viser hvordan vi bruker våre ressurser sammenlignet med snittet for Kostragr. 11 og landssnittet. De kan vise om det er områder der vi avviker fra de vi sammenligner oss med, eller hvordan omfanget av tjenester endrer seg fra år til år. Det presenteres her noen nøkkeltall for områdene: Prioritering Dekningsgrad Andre nøkkeltall Prioritering Prioriteringsindikatorene sier noe om hvor mye av egne penger kommunen har brukt på det enkelte tjenesteområdet. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. 18

Netto driftsutgifter fordelt på brukere i målgruppen And Sektor/målgruppe 2017 Kostragr. 11 2017 Land 2017 Nto dr.utg. pr innbygger 1-5 år barnehage 153 826 143 788 143 914 Nto dr.utg. pr innb 6-15 år grunnskole 123 843 116 553 107 653 Utgifter helse og omsorg pr innbygger 31 071 29 920 25 456 Nto.dr.utg.barnevern pr innb 0-22 år 7 736 8 287 7 978 Nto dr utg kultur pr innbygger 1 508 2 100 2 224 I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan forklare disse: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter pr person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper kan ha ulike behov f.eks hjemmetjenesten som omfatter hjelp til eldre hjemmeboende, eldre i omsorgsbolig, psykisk utviklingshemmede i omsorgsbolig og psykisk syke i omsorgsbolig) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter pr person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. Barnehage Netto driftsutgifter pr innbygger i gruppen er betydelig høyere enn snittet i Kostragr. 11 og landssnittet. Grunnskole Netto driftsutgifter pr innbygger i gruppen er betydelig høyere enn snittet i Kostragr. 11 og landssnittet. Helse og omsorg Netto driftsutgifter pr innbygger til helse og omsorgstjenestene er noe høyere enn snittet i Kostragr 11 og landssnittet. Dekningsgrad En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av tjenesten. Dersom målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slik at vi får separate dekningsgrader for ulike deler av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer. 19

Dekningsgrad Andøy 2017 Kostragr 11 2017 Land 2017 Andel barn 1-5 år med med barnehageplass 91,8 91,9 91,8 Andel barn ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i fht alle barn i komm. barnehager 4,7 3,5 3,6 Andel elever i gr.skole med spes undervisning 12,0 8,6 7,9 Andel barn 0-22 år med barnevernstiltak 3,1 4,4 3,9 Andel innb 80+ i institusjon 9,5 12,3 12,6 Andel brukere av hjemmetj. 0-66 år 41,1 45,8 47,0 Andel innb. 80 år+ som bruker hjemmetjenester 44,3 36,4 32,4 Tallene viser blant annet at: Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning er betydelig høyere enn snittet i Kostragr 11 og landssnittet. Andel innbyggere over 80 år med institusjonsplass er lavere enn snittet i Kostragr 11 og landet. Andøy ligger imidlertid over når andel 80+ med institusjonsplass og plass i heldøgnsbemannet bolig sees under ett. Andøy har en betydelig høyere andel over 80 år som mottar hjemmetjenester enn snitt i Kostragr 11 og landssnittet. Andre nøkkeltall Andøy 2017 Kostragr 11 2017 Land 2017 Årstimer til spesialundervisning pr elev m/spesialundervisning 220,7 147,3 135,4 Årstimer til særskilt norskopplæring pr elev m/særskilt norskopplæring 58,4 48,5 38,2 Avtalte legeårsverk pr 10.000 innbyggere 12,9 12,1 11,1 Avtalte fysioterapiårsverk pr 10.000 innbyggere 14,3 10,1 9,5 Avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr 10.000 innbyggere 73,9 45,6 39,4 20

Kommunestyrets vedtak - Drift Vedlegg 1 2 019 2 020 2 021 2 022 Mer-/mindreforbruk konsekvensj. budsjett 6 569 394 5 869 394 6 169 394 5 869 394 Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett 98 000 1 512 494 4 349 382 6 932 584 Valgte driftstiltak -6 667 394-7 381 888-10 518 776-12 801 978 Mer-/mindreforbruk budsjettversjon 0 0 0 0 Valgte tiltak Reduksjonstiltak -7 706 706-9 145 691-15 293 618-16 441 685 Rådmann og stab -1 466 265-2 968 421-3 168 421-3 368 421 Rådmann og stab - effekt økt digitalisering 0-100 000-300 000-500 000 Rådmann og stab endring i bevilgning til næringsfond 0 150 000 150 000 150 000 Rådmann og stab - KS SvarUT -96 000-151 000-151 000-151 000 Rådmann og stab - midlertidig reduksjon opplæringsmidler -130 000 0 0 0 Rådmann og stab - opphør tilskudd Andøy næringsforening 0 0 0 0 Rådmann og stab - reduksjon ekstra tiltak bosetting -381 699-916 083-916 083-916 083 Rådmann og stab - Reduksjon i antall lærere i voksenopplæring -586 206-1 407 836-1 407 836-1 407 836 Rådmann og stab - Reduksjon i antall programrådgivere integrering -272 360-543 502-543 502-543 502 Andenes skole -745 745-892 659-1 440 586-1 586 330 Andenes skole - reduksjon i assistentstillinger omgj. til lærerst. 0-207 867-412 467-558 211 Andenes skole - Stillingskutt assistent -183 149-439 559-439 559-439 559 Andenes skole - Stillingskutt lærer 0-245 233-588 560-588 560 Andenes skole - Vakant stilling 2019-562 596 0 0 0 Risøyhamn skole -597 388-597 388-597 388-597 388 Risøyhamn skole - reduksjon lærerstilling -597 388-597 388-597 388-597 388 Barnehager 0 0 0-402 323 Barnehager - Endring barnehagestruktur sør/stillingsreduksjon 0 0 0 0 Barnehager - Strukturendringer Andenes 0 0 0-402 323 Barnehager- Lærlinger- Stillingsreduksjoner 0 0 0 0 Helse og familie -576 843-200 000-200 000-200 000 Helse og familie - Generell stillingsred. ifb med sykefravær og -200 000-200 000-200 000-200 000 Helse og familie - Reduksjon innkjøp -30 000 0 0 0 Helse og familie - Vakanse turnusfysioterapeut stilling 2019-77 640 0 0 0 Helse og familie - Vakanse 100% fysioterapeutvikariat 0101-010819 -204 316 0 0 0 Helse og familie - Vakanse 20% vikariat helsestasjonstjenesten 010119-010819 -64 887 0 0 0 21

NAV -500 000-500 000-500 000-500 000 NAV - sosialhjelp -500 000-500 000-500 000-500 000 Pleie og omsorg -2 326 676-2 737 223-3 137 223-3 537 223 Pleie og omsorg - budsjett til omsorgslønn reduseres -262 750-262 750-262 750-262 750 Pleie og omsorg - effekt økt satsing på velferdsteknologi 0 0-400 000-800 000 Pleie og omsorg - Stillingsreduksjon - Hjemmesykepleie Nord -292 587-498 880-498 880-498 880 Pleie og omsorg - Stillingsreduksjon Hjemmesykepleie sør -202 811-349 215-349 215-349 215 Pleie og omsorg - Stillingsreduksjon Kildebakken -538 685-596 535-596 535-596 535 Pleie og omsorg - 40 % fagarbeider Leiteveien -199 455-199 455-199 455-199 455 Pleie og omsorg - 40 % konsulentstilling -232 023-232 023-232 023-232 023 Pleie og omsorg - 40 % verdiskaping lærling ABBS -199 455-199 455-199 455-199 455 Pleie og omsorg - 40 % verdiskaping lærling Dahletun -199 455-199 455-199 455-199 455 Pleie og omsorg - 40 % verdiskaping lærling Kiiljordheimen -199 455-199 455-199 455-199 455 Teknisk -693 789-450 000-450 000-450 000 Teknisk - 4100 Fellesutgfiter bygninger - renhold kommunale bygg 0-150 000-150 000-150 000 Teknisk - 4100 Fellesutgifter bygninger - gebyr for byggem. og tilsyn -100 000-100 000-100 000-100 000 Teknisk - 4100 Fellesutgifter bygninger - gebyr for kart og oppm. -80 000-80 000-80 000-80 000 Teknisk - 4100 Fellesutgifter bygninger - vedlikehold bygninger -100 000-100 000-100 000-100 000 Teknisk - 4270 Landbruk - Gebyr/avgifter -20 000-20 000-20 000-20 000 Teknisk - 4274 Andre landbrukstjenester - tilskudd fjernes 0 0 0 0 Teknisk - 4520 Brannvesen - stilling holdes vakant 1. halvår 2019-393 789 0 0 0 Annet -800 000-800 000-5 800 000-5 800 000 Kap 8 - Inntekt Andmyran Vindpark 0 0-5 000 000-5 000 000 Kap 9 Økt aksjeutbytte -800 000-800 000-800 000-800 000 Nye tiltak - økte utgifter 1 039 312 1 763 803 4 774 842 3 639 707 Møtegodtgjørelse ungdomsrådet 30 000 30 000 30 000 30 000 Ungdomstiltak i regi av ungdomsrådet 25 000 25 000 25 000 25 000 Videreføre kantinedrift grunnskolen 90 000 200 000 200 000 200 000 Barnehager - Spesialpedagog- 50% stilling 219 449 268 215 268 215 268 215 Helse og familie - egenandel interkommunalt miljørettet helsevern 127 000 127 000 127 000 127 000 Helse og familie - økt stilling avdelingsleder legetjenesten 263 339 263 339 263 339 263 339 Pleie og omsorg - kostnad knyttet til multidose hj.sykepl. nord 319 000 488 650 488 650 488 650 Pleie og omsorg - kostnad til multidose hjemmesykepleie sør 232 200 374 000 374 000 374 000 Pleie og omsorg - krav om stilling for ergoterapeut fra 01.01.2020 0 566 909 566 909 566 909 Pleie og omsorg - Miljøterapeut, opprettelse av stilling 0 544 721 544 721 544 721 Teknisk - 4100 Fellesutgifter bygninger - ny prosj.st. kart og oppm. 230 000 0 0 0 Kap. 9 - Justert avsetning disposisjonsfond -496 676-1 124 031 1 887 008 751 873 22

- - 2019 - - Andøy kommune Økonomiplan 2019-2022 Kommunestyrets vedtak - investeringer Vedlegg 3 2020 2021 2022 Sum finansieringsbehov nye tiltak 30 425 000 69 500 000 68 750 000 41 250 000 Sum fond 0 0 0 0 Sum overført fra drift -100 000-100 000-100 000-100 000 Sum lån -25 550 000-56 750 000-56 150 000-34 150 000 Sum tilskudd -4 775 000-12 650 000-12 500 000-7 000 000 Sum renter og avdrag beregnet drift 96 500 1 491 644 4 328 832 6 912 334 Sum andre driftskonsekvenser 0 0 0 0 Netto driftskonsekvenser 96 500 1 491 644 4 328 832 6 912 334 Valgte tiltak Videreførte tiltak fra siste økonomiplan 26 437 500 64 500 000 47 500 000 20 000 000 Formidlingslån fra Husbanken 5 000 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Kirkelig fellesråd - diverse investeringer 150 000 150 000 150 000 150 000 Overføring fra drift til investering - landbrukslån 100 000 100 000 100 000 100 000 Støttefunksjonen - Oppgradering på IT 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Teknisk - Andenes brannstasjon - nybygg/ombygging/utvidelse 1 250 000 22 500 000 0 0 Teknisk - asfaltering kommunale veger 0 2 000 000 0 0 Teknisk - Kommuneplanens arealdel - revisjon 500 000 0 0 0 Teknisk - Nytt kommunalt arkiv 0 0 6 250 000 0 Teknisk - Nytt sykehjem, Åse 7 500 000 22 500 000 12 500 000 0 Teknisk - Omsorgsboliger, Andenes 2 500 000 3 750 000 22 500 000 13 750 000 Teknisk - Risøyhamn brannstasjon - nybygg 7 500 000 7 500 000 0 0 Teknisk - VA, Hovedplan avløp - prosjektering 937 500 0 0 0 Nye invensteringer fra 2019 3 987 500 5 000 000 21 250 000 21 250 000 Pleie og omsorg - Velferdsteknologi 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Rådmann og stab - Digitalisering 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Teknisk - Andenes helsesenter - utbedring kjøl og frys 812 500 0 0 0 Teknisk - Myrulla bhg - vognskur 187 500 0 0 0 Teknisk - Måsungen bhg - vognskur 187 500 0 0 0 Teknisk - Ny barnehage på Andenes 0 2 500 000 18 750 000 18 750 000 Teknisk Lya Andøybrua 300 000 0 0 0 23