Papiravfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7. trinn Papiravfall kan det brukes til noe nyttig? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg om ansvarlig forbruk for 5. 7. trinn. Bærekraftig utvikling blir et viktig tverrfaglig tema i nye læreplaner til 2020. Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Ansvarlig forbruk og produksjon handler blant annet om å redusere avfallsmengden gjennom reduksjon, gjenvinning og ombruk. Forslag til læringsmål Elevene kan gjenbruke papir og lage et nytt papirprodukt. Elevene kan fortelle om veien fra trær til papir. Forslag til delmål Elevene kan lese og tolke en instruksjonstekst lage enkle produkter av papiravfall lese tekst og trekke ut informasjon om hvordan papir blir produsert fortelle eller skrive om observasjonene de gjør når de lager nytt papir av papiravfall presentere en løsning for reduksjon og utnytting av papiravfall Opplegget består av åtte deler: 1. Hvordan lage papir av papiravfall? (Video) 2. Tekst til elevene Fra tre til papir (fagtekstversjon) (PDF) 3. Tekst til elevene Treet som drømte om å fly (sakprosa versjon) (PDF) 4. Instruksjonstekst til oppgaven Lag ditt eget papir (PDF) 5. Presentasjon 6. Fordypningsoppgave Hvordan kan vi redusere og bruke papiravfall? 7. FNs bærekraftmål (PDF) 8. Modell for bærekraftig utvikling (PDF) 1
Rammer Tidsbruk: 90 120 minutter, 1 2 skoletimer Nivå: 5. 7. trinn Undervisningsarena: rom med tilgang til vann Utstyr: Avispapir, ukeblader eller tegnepapir Blender Vann Dyp stekeform eller et plastkar Tresleiv eller noe annet til å røre med Bilderamme eller metallrist En tynn damestrømpebukse Et håndkle En svamp Informasjon om oppgaven I dette undervisningsopplegget skal elevene jobbe med begrepene bærekraftig forbruk og bærekraftig produksjon. Et overordnet mål er at elevene skal få forståelse for hva det betyr at noe er bærekraftig. Videoen viser hvordan man kan lage papir av papiravfall. Den kan brukes til både å inspirere elevene og veilede dem når de skal lage sitt eget papir. Les gjerne tekstene «Fra tre til papir» eller «Treet som drømte om å fly», og snakk om papirproduksjon før dere starter aktiviteten. Etter at elevene har laget sitt eget papir, kan de sammenligne hva de har gjort, med hvordan papir blir produsert i fabrikker. Tips til oppskriften Lag ditt eget papir Bruk bilderamme eller en metallrist som vist i videoen. Hvis dere bruker ramme, kan det være en fordel å bruke en dobbeltramme Da må dere ha to like store rammer, der den ene er kledd med netting (strømpebukse) og den andre er en blindramme som legges øverst. Hold rammene sammen når de senkes i papirmassen. Når rammene er hevet og vannet rent av, løftes blindrammen av, og rammen med strømpebuksa hvelves på et håndkle. Bruk en svamp til å trykke på strømpebuksa for å fjerne mest mulig overskudd av vann fra papiret. Tørre tilsetninger trenger ikke å kokes først. Elevene kan prøve seg fram med forskjellige materialer rett i grunnmassen, for eksempel hyssing, sagmugg, tynne kronblader og farget reklamepapir eller silkepapir. Elevene kan bruke hårtørrer for å få papiret raskt tørt og flatt. Rammen kan brukes om igjen når papiret er fjernet. 2
For å lage ca. 40 ark trenger dere omtrent 1 kilo papir. Dersom elevene skal lage rammer selv, er det nok med én ramme. Papirarket blir ujevnt i sidene, men kan eventuelt klippes rett etterpå. Elevene kan samarbeide om å lage rammene. Utfordre dem gjerne til å lage nye nyttige produkter av forskjellig papiravfall, som eggekartonger, doruller, skoesker og gamle bøker. Hva skal til for at det blir solide produkter? Presentasjon Forslag til hva elevene kan gjøre for å vise hva de har kommet fram til og lært etter å ha arbeidet med oppgavene: Skrive logg, gjerne på egenprodusert papir, der de tegner og forklarer prosessen fra papiravfall til nytt papir. Lage en utstilling som viser hvordan papiravfall kan gjenvinnes, og eksempler på papirprodukter. Workshop med andre trinn på skolen. Designe en storyline/tegneserie med informasjon om hvordan papir blir til, og løsning på hvordan papiravfall kan utnyttes. Lage en video som viser prosess og produkt. Legg til tekst og/eller tale. Forslag til videre arbeid med papiravfall Tidsbruk: 90 120 minutter, 1 2 skoletimer Utstyr: vekt, pc, regneark Hvordan kan vi redusere og bruke papiravfall? Elevene får i oppdrag å veie papiravfall på skolen eller hjemme i minst tre dager. Med papiravfall tenker vi på alle typer papir og papp. Veieresultatene kan føres inn i et regneark, for eksempel Excel. Elevene diskuterer seg fram til løsninger for å redusere papiravfall ogs hva avfallet eventuelt kan gjenbrukes til. Neste oppdrag er å gjennomføre løsningene i praksis, samtidig som de veier papiravfall i like mange dager som første gang de veide papiravfall. Resultatene føres inn i samme regneark og er et utgangspunkt for å diskutere om løsningene for å redusere papiravfall har lyktes. Resultatene og løsningene kan presenteres for andre klasser eller trinn, hele skolen og hjemme og forhåpentligvis inspirere til å gå i gang med å redusere papiravfall. 3
Fra tre til papir Alle illustrasjoner Ruth Thomlevold Brak! Et tre går i bakken. Dette treet skal bli til papir. Bli med på ferden og se hvordan det går til! Etter at greinene på treet har blitt saget av, kalles treet en tømmerstokk. Tømmerstokken blir løftet om bord på en lastebil sammen med mange andre tømmerstokker. Lastebilen kjører tømmerstokkene til en papirfabrikk. På papirfabrikken blir tømmerstokkene først kuttet opp til flis. Flisa blir så kvernet sammen med vanndamp til treet deler seg opp i lange fibre. Fibrene blir deretter blandet med vann slik at fibrene kan flyte fritt omkring. Fiberblandingen blir så helt ut over en duk der vannet kan renne gjennom, slik at bare fibrene blir liggende igjen. 1
Fra tre til papir Alle illustrasjoner Ruth Thomlevold Etterpå fjerner man enda mer vann fra fibrene ved å presse dem mellom tunge sylindre av metall. Så blir fiberblandingen tørket ved å rulle den over varme sylindre. Til slutt har fiberblandingen blitt til papir som kan rulles til store ruller. Dette papiret blir kjørt ut av fabrikkene på lastebiler......og blir brukt til for eksempel avispapir. Alt papir vi bruker til for eksempel aviser, bøker og blader, har vært et tre ute i skogen. Tenk det! 2
Treet som drømte om å fly Alle illustrasjoner Ruth Thomlevold Det var en gang et furutre som drømte om å kunne fly. Treet stod fast med røttene langt ned i bakken og kunne ikke dra noe sted. Men fuglene som besøkte treet, kunne fly av gårde når de ville. Furutreet syntes det så deilig og fritt ut å sveve gjennom luften som en fugl. En dag kom en mann med motorsag og sagde ned treet. Han kuttet av greinene og lastet treet opp på en stor lastebil sammen med mange andre trær. Bilen kjørte til en stor fabrikk. Furutreet lurte på hvor det var kommet, da det plutselig ble vippet ut av lastebilen. Treet falt ned på et transportbånd, som rullet av gårde inn i fabrikken. Furutreet ble sendt inn i en maskin som kuttet det opp til flis. Flisen ble blandet med flis fra mange andre trær. Treet kjente seg veldig lett og litt rar. Det var merkelig å være blandet sammen med trær som treet før bare hadde sett på avstand. Så ble flisen blandet med vanndamp og kvernet rundt til den ble til tynne trefibre. 1
Treet som drømte om å fly Alle illustrasjoner Ruth Thomlevold Etter det ble fibrene blandet med vann til en suppe som ble helt ut over en duk. Der rant vannet av, og fibrene ble liggende igjen. Deretter ble fibrene presset for enda mer vann mellom tunge sylindre. Etterpå rullet trefibrene over varme sylindre til alt var helt tørt. Ved slutten av reisen skjønte treet at det var blitt til en lang remse med papir. Det var litt av en forandring, tenkte treet. Papiret ble rullet sammen i en svær rull og lastet på en ny lastebil sammen med mange andre ruller. Ferden gikk til et avistrykkeri der treet en morgen ble til en avis. Treet kjente seg stolt over å kunne fortelle folk nyheter og ble glad da avisen ble kjøpt av ei dame. Dama tok med seg avisen hjem, til øverste etasje i en høy blokk. 2
Treet som drømte om å fly Alle illustrasjoner Ruth Thomlevold Der leste hun avisen nøye og bladde gjennom alle sidene. Men da hun var ferdig, kastet hun bare avisen i søpla! Skal det ende her? lurte treet på. Men etter en stund kom datteren til dama og plukket opp avisen fra søppelkassen. Hun brettet et stort og flott papirfly av arket i midten av avisen, og så sendte hun det ut fra vinduet. Papirflyet ble løftet opp av vinden, høyt over hus og trær. En liten del av treet var i akkurat det papiret. Det kjente hvor herlig det var å sveve gjennom luften, akkurat som en fugl. 3
Lag ditt eget papir Du trenger: Papir som skal kastes. Papiret kan være alt fra avispapir og ukeblader til tegnepapir. Blender Varmt vann fra springen (ca. 2 liter) En form, for eksempel en dyp stekeform eller et plastkar Tresleiv eller noe annet til å røre med En gammel bilderamme med netting (strømpebukse) eller metallrist En tynn damestrømpebukse Et håndkle En svamp Du gjør: 1. Riv opp papiret i små biter. 2. Tre strømpebuksa over bilderammen om du ikke skal bruke en metallrist. 3. Fyll blenderen halvfull med papirbiter. 4. Fyll blenderen med varmt vann til maks-merket. Sett på lokket (sjekk at det sitter helt fast!), og kjør til du får en grå grøt. Det må ikke være noen store biter med papir igjen i blandingen. 5. Hell grøten over i plastkaret eller den dype stekeformen. Tilsett en full blender med vann til grøten og rør om med sleiva. 6. Før bilderammen, eller metallristen, ned i papirgrøten. Løft rammen, eller metallristen, forsiktig opp slik at du samler papirgrøt på overflaten. Hvis du har lyst til å pynte papiret ditt med noe, for eksempel tørkede blomster, kan du drysse det over papiret nå. 7. Legg rammen, eller metallristen, på håndkleet. 8. Trykk gjerne papiret så tørt som mulig med en svamp. 9. La papiret tørke på håndkleet til dagen etter. 10. Trekk papiret forsiktig av rammen, eller metallristen. 11. Du har laget ditt eget papir! Nå kan du klippe ut kort eller bokmerker av papiret. kanskje du kan bruke kortene eller bokmerkene til gaver?
FNs bærekraftmål 1. Utrydde all fattigdom. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. 3. Sikre og fremme god helse for alle. 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. 5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter. 6. Sikre bærekraftig forvaltning av og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. 7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til. 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. 10. Redusere ulikhet i og mellom land. 11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. 13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. 14. Bevare og bruke hav- og marineressurser på en bærekraftig måte. 15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå. 17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling. 1
Modell for bærekraftig utvikling For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling avgjør om noe er bærekraftig. Sosiale hensyn Miljøhensyn Økonomiske hensyn Sosiale hensyn Økonomiske hensyn Miljøhensyn Overlappene Menneskerettigheter Levevilkår Helse Kulturelt mangfold Likestilling Fattigdom Fordeling av ressurser Nasjonal og global markedsøkonomi Arbeidsvilkår Inntekter Bruk av naturressurser Bruk av landarealer Redusere forurensing av natur Unngå tap av biologisk mangfold Minske klimaendringer Forebygge natur- og miljøkatastrofer I disse overlappene oppnår vi en rettferdig, gjennomførbar og akseptabel bærekraftig utvikling. Sosiale og økonomiske hensyn: Rettferdig Miljøhensyn og økonomiske hensyn: Gjennomførbart Miljøhensyn og sosiale hensyn: Akseptabelt 1