Plastavfall. Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn

Transkript

1 Plastavfall Undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling, 5. 7.trinn Hvor mye plastavfall er det i egen familie sammenlignet med andre familier og i hele landet? Til lærer Solaris har utviklet et undervisningsopplegg om bærekraftig utvikling for trinn. Bærekraftig utvikling blir et viktig tverrfaglig tema i nye læreplaner fra Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i FNs bærekraftmål nr. 2: Ansvarlig forbruk og produksjon. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Ansvarlig forbruk og produksjon handler blant annet om å kaste minst mulig plast. Forslag til læringsmål Elevene skal gjøre egne målinger og sammenligne egne tall med nasjonale tall for plastavfall. Elevene skal kunne gi eksempler på usikkerheter i egne målinger. Opplegget består av sju deler:. Samle og veie plastavfall (Video) 2. Vei ditt eget plastavfall Instruksjonstekst til forsøket og veieskjema (PDF) 3. Legg inn resultatene (Excel) 4. Målinger og forskeroppdrag Hvordan bruke Excel-simuleringen? (PDF) 5. Plast overalt (PDF) 6. FNs bærekraftmål (PDF) 7. Modell for bærekraftig utvikling (PDF) Rammer Tidsbruk: minutter, 2 skoletimer i tillegg til hjemmeoppgave Nivå: trinn Utstyr: PC eller nettbrett, skjerm, projektor, utskrift av arbeidsarkene, skrivesaker Programvare: Excel

2 Informasjon om oppgaven Aktiviteter oppgaven består av:. Video 2. Hjemmearbeid 3. Legge inn data individuelt 4. Lage klassegjennomsnitt av resultatene 5. Undersøke nasjonale tall 6. Forskeroppdrag Teksten «Plast overalt» kan brukes som en del av oppgaven, den kan være frivillig som høytlesing, elevene kan lese den hjemme eller hver for seg i klassen. I dette opplegget er det ikke lagt opp til at elevene skal ha et leseoppdrag. Elevene skal se en innledende video om plastavfall i en familie. Deretter får de en hjemmeoppgave som går ut på å samle inn og veie alt plastavfall som familien kaster i løpet av et antall dager du som lærer bestemmer (for eksempel tre dager eller én uke). Tallene fører elevene inn i et skjema som ligger i PDF-en «Vei ditt eget plastavfall». Elevene tar skjemaet med tilbake til skolen, hvor resultatene skal legges inn i Excel-arket «Legg inn resultatene». Dette kan elevene for eksempel gjøre individuelt eller med en læringspartner. Excel-regnearket simulerer hvor mye plastavfall det blir for hele familien og for hver person i familien i løpet av et år. Videre simuleres det, basert på elevenes målinger, hvor mye plastavfall det er i norske husholdninger per år, og hvor stor reduksjon en kan oppnå ved sparetiltak. Du samler inn resultatet hver elev har fått i ruten som regner ut plastavfall per person per år (G6, grønn rute), og legger inn resultatene i fanen «Totalt i klassen» i Excel-arket. Regnearket beregner totalsummen, og elevene kan få i oppgave å finne gjennomsnittet i klassen. Etter at elevene har jobbet med Excel-simuleringen, kan de gruppevis eller klassevis diskutere egne resultater, vurdere om resultatene er nøyaktige, og sammenligne dette med nasjonale tall. Elevene kan eventuelt også diskutere tiltak for å redusere plastavfall. 2

3 Tips til Forskeroppdraget Om du opplever at anonymisering av tallgrunnlaget er viktig, kan elevene skrive resultatet fra sin egen husstand på en gul lapp og levere den. Tallgrunnlaget legges inn i fanen «Totalt i klassen» (Fane 2) i Excel-arket. I denne delen kan elevene arbeide med en læringspartner eller i grupper. Oppdraget kan dere avslutte med en felles diskusjon hvor elevene får formidlet hvordan de har tenkt for å løse oppdraget, og hva de kom fram til. Spørsmålstips til diskusjonen: Hvorfor varierer tallene i husstandene? Er tallene representative for husstandene? (Kan det ha vært ekstra mye eller ekstra lite plastavfall på noen av veiedagene? Bør man veie flere dager? En hel måned?) Er tallene sammenlignbare med nasjonale tall? (Hvis det er store eller små avvik, hva kan feilkildene være? Kan annet enn det som er definert som plastavfall, ha blitt veid?) Cellen «folketall» (Grå C2) kan justeres ved å gå inn på lenken i celle B2 og legge inn siste tall. Her ligger nå tall per

4 Vei ditt eget plastavfall Hjemmeoppgave plast Denne oppgaven handler om plastavfall, og du skal samle inn og veie alt plastavfallet i familien din i så mange dager som læreren din har bestemt. Hver dag skal du samle inn alt plastavfallet hjemme. Du kan enten veie avfallet hver dag og skrive ned resultatet av veiingen i skjemaet eller samle avfall over flere dager og veie det. Når den tiden er over som læreren din har bestemt, skal du legge sammen vekten av plastavfallet for alle dagene og ta med resultatet og veieskjemaet til skolen. Der skal dere bruke skjemaet videre. Foto: Nina Andersen/VG Veieskjema for plastavfall Med plastavfall mener vi dette: plastemballasje fra husholdninger som poser, plastfolie, begre, bokser og flasker av plast, f.eks. sjampoflasker, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer. Samle sammen alt plastavfall hver dag. Vei avfallet enten hver dag eller samle det over flere dager og vei det. Skriv inn resultatet av veiingen i skjemaet under. Når perioden er over, må du regne sammen hvor mange dager du har samlet, og den totale vekten på plastavfallet i perioden. Ta med skjemaet på skolen!

5 Dag (eller antall dager) Vekt (g) Vekt (kg) Hvor mange dager i alt Totalt (g) Totalt (kg) 2

6 Målinger og forskeroppdrag Dette gjør dere på skolen Alle legger målingene sine inn i Excel-arket som dere får elektronisk av læreren. Slik bruker du regnearket (Excel-arket) Du skal bare legge inn tall i de gule rutene!. Skriv inn den samlede vekten på plastavfallet du har samlet og veid hjemme i perioden, i rute B6. (Du skal bruke enheten kg, så har du brukt enheten gram når du veide hjemme, må du gjøre om til kg.) 2. Skriv inn antall dager du har samlet plastavfall hjemme, i rute C6 (gul rute). 3. Skriv inn antall personer dere er i familien din, i rute E6 (gul rute). Dere kan også lage et gjennomsnitt for hele klassen: Dere gir tallene i G6 (grønn rute) til læreren, og læreren finner summen for alle familiene i klassen. Nå kan dere regne ut gjennomsnittet for hvor mye plastavfall dere har i klassen per person per år.

7 Forskeroppdrag Tallene dere har kommet fram til hjemme, er det vi kaller data. Nå skal dere bruke dataene (tallene) dere har funnet, til å forske litt. Dere skal finne ut om dere i klassen kaster mer eller mindre plast enn det som er gjennomsnittet i Norge. Sammenlign gjennomsnittet dere har funnet for klassen, med dataene fra Grønt punkt: Årlig forbrukes det ca tonn plastemballasje i norske husholdninger. Dette betyr at hver nordmann må kvitte seg med over 8 kilo i løpet av et år. I forskning er det viktig at dataene er mest mulig nøyaktige. Diskuter dataene deres: Hva viser regnearket om plastavfall i «Min familie» og for «Hele Norges befolkning»? (Legg merke til at det for «Min familie» regnes ut i kg, mens det for alle norske husholdninger regnes ut i tonn.) Er det stor forskjell mellom hvor mye dere kaster per person (grønn rute)? Kan det være andre grunner enn at noen familier kaster mer plast enn andre? Er det noe dere kan gjøre for å få mer nøyaktige data? 2

8 Plast overalt Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto Plast ble oppfunnet for over hundre år siden, i 907. Han som laget den første plasten, het Leo Baekeland, og plasten ble kalt bakelitt. Folk så raskt at plast var et supert materiale som kunne brukes til å lage alt fra leker til kjøkkenutstyr, og det ble derfor veldig populært. I dag lages nesten all plast av olje, og vi har utrolig mange plasttyper med ulike egenskaper. Noen er myke, noen harde, noen bøyelige og noen luftige og lette. Derfor kan vi også bruke plast til svært mye forskjellig. Bare se deg rundt og tell opp alle tingene du ser, som er laget av plast. En av grunnene til at plast ble så populært, er at den holder seg så bra over lang tid. Men etter hvert har vi forstått at det også er veldig dumt at plasten er så holdbar. Plast forsvinner nemlig ikke i naturen. Derfor blir all plast som vi kaster eller mister ved et uhell, liggende der i mange hundre år. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet over hele verden. Det kan være fiskegarn eller annet fiskeutstyr som blir mistet eller glemt igjen i havet, men også plastposer, flasker eller tannbørster som folk har kastet fra seg.

9 Store og små plastbiter kan være et stort problem for levende organismer. Dyr kan sette seg fast i plasten og dø eller få store skader. Dyr kan også ta feil og tro at plastposer, korker eller plastbiter er mat. I 207 drev en gåsenebbhval på land på øya Sotra utenfor Bergen. Hvalen var så syk og svak at forskerne måtte avlive den. Da de åpnet den for å se hva som var galt, oppdaget de at den hadde magen og tarmen full av plastposer. De fant så mange som 30 plastposer i hvalen! Dette hadde gjort at den sultet i hjel. Den følte seg kanskje mett og hadde ikke plass til mat i magen. Forskere tror at vekten av all plast i havet faktisk kan bli større enn vekten av all fisk i havet innen år 2050 hvis vi ikke gjør noe. Går det veldig lang tid, kan plasten bli knust eller slipt ned til bitte små biter som blir kalt mikroplast. Selv om vi ikke ser dem lenger da, er slike ørsmå plastbiter fortsatt et problem. De kan bli spist av plankton eller fiskelarver, som igjen blir spist av større dyr. Slik kommer de inn i næringskjeden og kan også havne på middagstallerkenen vår. Forskere har også funnet mikroplast i drikkevann over hele verden. Mange land prøver nå å få en slutt på det store problemet med plast. I Frankrike er det for eksempel blitt forbudt med plastposer i butikker. Byen Aberporth i Wales har blitt Storbritannias første plastfrie by. Der har den lokale puben til og med byttet ut plastsugerør med papirsugerør. Forskere jobber også med å finne miljøvennlige alternativer til plast, som for eksempel plast laget av mais eller melk, som blir brutt ned i naturen. Hver enkelt av oss kan også bidra til mindre plastsøppel ved for eksempel å ta med vår egen handlebag når vi handler i butikken. 2

10 FNs bærekraftmål. Utrydde all fattigdom. 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. 3. Sikre og fremme god helse for alle. 4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring. 5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter. 6. Sikre bærekraftig forvaltning av og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle. 7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til. 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. 9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. 0. Redusere ulikhet i og mellom land.. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 2. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. 3. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene. 4. Bevare og bruke hav- og marineressurser på en bærekraftig måte. 5. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon. 6. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå. 7. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

11 Modell for bærekraftig utvikling For å skape bærekraftig utvikling må verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Disse tre dimensjonene i bærekraftig utvikling avgjør om noe er bærekraftig. Sosiale hensyn Miljøhensyn Økonomiske hensyn Sosiale hensyn Økonomiske hensyn Miljøhensyn Overlappene Menneskerettigheter Levevilkår Helse Kulturelt mangfold Likestilling Fattigdom Fordeling av ressurser Nasjonal og global markedsøkonomi Arbeidsvilkår Inntekter Bruk av naturressurser Bruk av landarealer Redusere forurensing av natur Unngå tap av biologisk mangfold Minske klimaendringer Forebygge natur- og miljøkatastrofer I disse overlappene oppnår vi en rettferdig, gjennomførbar og akseptabel bærekraftig utvikling. Sosiale og økonomiske hensyn: Rettferdig Miljøhensyn og økonomiske hensyn: Gjennomførbart Miljøhensyn og sosiale hensyn: Akseptabelt